Videre ned i vekt,men HVA er riktige måten??

[Dovendyret]

Å øke kcal inntak når du har ligget så lavt kan være tøft psykisk. Du vil føle deg oppblåst, du vil føle deg feit, du vil føle at kroppen din gror i feil retning og du vil føle at du mislykkes. Dette er også noe jeg har måttet gjøre. Lå ekstremt lavt på kcal før, og gikk på ei skikkelig smell. Nå, etter at jeg økte inntaket kjenner jeg at jeg er evig takknemlig over valget jeg tok. Gikk fra å gå på stusselige 1000kcal (som deg), til å hive i meg 1900-200kcal daglig. Der og da følte jeg at jeg kom til å legge på meg, fettet kom til å velte ut og buksestr. kom til å øke. Men nå, 1år senere har jeg ikke blitt annet enn strammere i hele kroppen, jeg er sterkere enn noen gang før, mentalt og fysisk, og jeg har aldri hatt med energi og overskudd til å gjennomføre gjøremål i hverdagen. Jeg ser konstant tilbake og takker meg selv for valget jeg tok. Dette er noe jeg syns du bør tenke litt over. Som nevnt over: Det tok mer enn et døgn å bygge rom, det tar tid å bygge en kropp man er komfortabel med. Om dette er noe du føler du sliter med, noe jeg har fått følelsen av(?), så syns jeg du burde oppsøke en flink ernæringsfysiolog som kan lede deg på rett vei og som du kan få oppfølging av. Med han/hun kan du snakke med, stille dumme spørsmål og få gode svar, og du kan være sikker på at du går i riktig retning.

[Twen]

Jeg hører hva dere sier... Jeg gjør virkelig det!! Men jeg klarer ikke tro det... How to convince myself???! Frykten er så altfor stor... Føles som jeg har ALT å miste om det skulle gå galt! Da lever jeg heller et ok liv med denne kroppen i stedet. jeg begynner å komme til et bra sted i livet på denne kroppen nå, men vet det er så myyyye mer å hente også. Men frykten for å mislykkes er så ekstrem her...

Er så utrolig usikker på om jeg faktisk trener riktig og hardt nok og!! How to know...? Tror jo ikke det, når det ikke skjer så mye... virker som jeg blir sterkere da! (Sikkert tryggere og bedre teknikk, og trua på at jeg KAN), men det hjelper jo ikke på vekt/fett nedgang! Perser og makser som et uhyre om dagen, så tror ikke kroppen min akkurat har det vondt på disse kaloriene heller....

Det å endre fra under 1000 kcal (lå på dette pga sykdom/depresjon!!) og opp til 1500 kcal var noe jeg greit kunne være med på, jeg visste at 1000 var lite og usunt! (Men det var også da 4-5 kg slapp...... Just sayin...) Men videre opp mot 2000 er jækla skummelt! Utgjør virkelig de 500 ekstra såååå mye?? Jeg ligger jo i underskudd nå!!!? Og det er jo det man skal når man vil ned i vekt... Ikke for å bygge muskler, I know. Men som sagt, er ikke det jeg vil. Egentlig. it really makes no sense to me

Takk for at dere prøver, virkelig altså!! Ser at jeg er skikkelig vanskelig her, og vet dere bare mener vel. Og det er nok jeg som har feil.... Kan gjerne innrømme det. Men HVIS jeg ikke har det (det er nå jeg som kjenner min kropp og min historie best, og er meg selv nærmest), så er ikke en vektOPPgang på 2-3 kg engang verdt forsøket! Det ville verdt katasrofe.... tenk om de ikke forsvinner igjen??! Vet hvor ekstremt hardt jeg må sloss mot hver eneste kilo...

Skulle ønske jeg turte å høre på/stole på dere, men denne frykten sitter for hardt akkurat nå Beklager.

[Dovendyret]

Om du har så mye frykt for å øke kcal foreslår jeg at du oppsøker noen fagkyndige som kan lede deg videre. Mye enklere det enn å hente tips fra vilt fremmede folk over nett.

[Peaches]

Helt ærlig etter å ha lest tråden din så mener eg du burde ta kontakt med fastlege og eventuelt få en henvisning til psykolog. Har utdannelse og arbeider innenfor dette feltet. Det virker som du har et usunt forhold til mat, kropp og trening. Lykke til vertfall:-)

[Twen]

Du har nok helt sikkert rett i at en del av utfordringene mine sitter i hodet, og tro meg, jeg jobber med de og! Skjønner din bekymring ut ifra mine innlegg her inne, ser at det ikke ser helt sunt ut... Men tror allikevel det ikke er sååå ille som det kan virke her, jeg kommer meg tilbake i "riktig" og "sunne" vaner igjen etter at jeg har skeiet ut en del. Jobber faktisk hardt aktivt for at dette ikke skal bli en sykdom, men en omlegging til en sunn livsstil, men det skorter så voldsomt på kunnskapen at man tar en del feil valg underveis, dessverre Men nærmer meg målet mer og mer for hver gang!! Takk skal du ha, er hyggelig med en tilbakemelding, selv om det ikke er akkurat det man helst vil høre Godt å føle at noen ser og bryr seg!

[Monika Hafredal]

Twen , først og fremst er det bra at du selv ser at du har et litt rart forholdt til ting.

Jeg skal være litt streng med deg, og om du ikke liker det er det ok

Jeg tror jeg forstår mye av hva du føler, og hvor skrekkelig forvirret du er, for jeg har vært der selv.

For det første: Ja, det er drittskummelt å øke fra 1500 kcal. Og ja, det vil komme masse skumle tanker og følelser.

For det andre: Ja, muskler er skummelt når man allerede føler seg "stor" og "klumpete". Men, du er ikke stor eller klumpete!! Det er dette udyret i hodet ditt som forteller deg at du er det.

Så, du kan enten bestemme deg for å prøve å følge rådene du har fått å gi det en sjans og kanskje komme nermere målet ditt, eller du kan fortsette som før og ikke få noe fremgang.

Hvis du velger det andre alternativet, slutt å les. Valgte du det første alternativet - fortsett å lese.

Du må nullstille deg selv (på en måte). Det har tuklet seg til alt sammen, og da blir alt bare vanskelig - I know. Det kan du sikkert gjøre på mange måter, men jeg foreslår at du finner et nytt treningsprogram. Velg et fra fitnessbliggen.no som passer deg, og som du ikke gar prøvd før. Gjerne ett som er litt enkelt og greit, du trenger jo ikke følge det for alltid. Tren tungt 3-4 ganger i uken - og kanskje en intervalløkt om du skulle få _lyst_. Du trenger nemmelig hviledager så kroppen ikke tror det er krig og nød og sånn.

Samtidig må du begynne å spise mer. Du trenger ikke øke til 2000kcal på én dag, men kanskje over noen få uker.

Går det et par måneder og du ikke ser, måler eller føler reultater (og du har ligget stabilt i (høyt) kcal inntak et par/tre uker) så kan du justere _litt_ på inntakt (ca 100 kcal).

(skulle egentlig ikke gi deg dette, men en tommelfingelregel er: ca 2g protein per kg kroppsvekt, 1-1,5g fett per kg kroppsvekt og resten karbohydrater (husk å regne med chips, is, øl, smågodt osv) (fungerer du dårlig i hverdagen på dette prøv deg frem med forholdet mellom fett og karbo))

Mulig du føler deg akkurat like forvirret nå, jeg har tross alt bare fortalt deg akkurat det alle de andre her inne har sagt, men siden du har lest så langt, så bestemte du deg for å gi det en sjans - så gjør det da vel Du kommer ikke til å bli stor og klumpete på så kort tid uansett! Pust med magen og gjør ting som er gøy!

ps: de har også rett i at du burde ha noen å snakke med. om det så er en forelder, bestemor, tante, legen.. Men finn en som du kan være helt ærlig med, og som kan hjelpe deg å følge planen og spise nok. Vi trenger alle en hånd å holde i iblandt

Lykke til! You can do it!

[Lotta]

Frykten er så altfor stor... Føles som jeg har ALT å miste om det skulle gå galt! Perser og makser som et uhyre om dagen, så tror ikke kroppen min akkurat har det vondt på disse kaloriene heller....

Det å endre fra under 1000 kcal (lå på dette pga sykdom/depresjon!!) og opp til 1500 kcal var noe jeg greit kunne være med på, jeg visste at 1000 var lite og usunt! (Men det var også da 4-5 kg slapp...... Just sayin...) Men videre opp mot 2000 er jækla skummelt! Utgjør virkelig de 500 ekstra såååå mye?? Jeg ligger jo i underskudd nå!!!? Og det er jo det man skal når man vil ned i vekt... Ikke for å bygge muskler, I know. Men som sagt, er ikke det jeg vil. Egentlig. it really makes no sense to me

en vektOPPgang på 2-3 kg ...Det ville verdt katasrofe.... tenk om de ikke forsvinner igjen??! Vet hvor ekstremt hardt jeg må sloss mot hver eneste kilo...

Jobber faktisk hardt aktivt for at dette ikke skal bli en sykdom, men en omlegging til en sunn livsstil

Beklager, men det er du for sent ute til.

En slik frykt du beskriver for å spise mer mat og risikere å gå opp 2-3 kilo er en spiseforstyrrelse. Hvorfor moderatorene ikke har stengt tråden kan jeg ikke forstå, gitt fitnessbloggens strenge policy på dette.

Når det er sagt; jeg har vært der. Jeg veide meg 5 ganger om dagen, veide mengden brokkoli og løp 2 timer lange kardioturer. Alt for å få bort de siste kiloene for å nå vektmålet. Jeg nådde det, men mitt forhold til mat var helt bak mål da jeg gjorde det. Jeg fikk heldigvis hjelp før spiralen ble altoppslukende, men på veien ut av dette møtte jeg mange som ble svelget hele.

Hva hadde du gjort om en venninne av deg hadde gjort det samme? Rovkjør på kroppen, hard trening, lite mat og et problematisk forhold til kalorier. Du ser at dette er galt. Det er nå engang sånn at du bare får utdelt en kropp her i livet. Det du gjør nå preger kroppen din resten av livet. Reality check: Du er relativt normalvektig, liker aktivitet og er for glad i sunn mat til at du noen sinne risikerer livsstilssykdommer på grunn av vekt. Du står nå ved et veivalg. Enten kan du oppsøke hjelp nå, finne noen som kan hjelpe deg med hodet og tankene dine, og forsøke å normalisere forholdet til mat og trening. Eller du kan vente. Til løpeturer på 2 timer blir en hverdagsgreie. Eller du bare må kutte 200 kalorier til for å få bort den siste kiloen. Til tanken om fingern i halsen for å kutte litt kalorier til virker logisk. Jeg har sittet i selvhjelpsgrupper for spiseforstyrrede jenter og hørt normalvektige jenter legge ut om hvordan de har brukt hårbørsten for å kaste opp mat, fordi halsen ikke lenger reagerer på fingeren. De begynte med de 2 siste kiloene, og mistet seg selv til spiseforstyrrelsene på veien. Det lureste jeg kan si til deg er at du nå må snu mens du enda har sjansen. Livet er så mye mer enn mat og kropp, og den spiralen du er på vei inn i fører aldri til himmelen.

[Twen]

Takk for bekymringsmeldingene, jeg tar de veldig seriøst. Føler ikke selv at jeg blir drevet av en sykdom, men hele tiden av ønsket om å gjøre dette på den riktige og sunne måten, men mangel på kunnskap har gjort at jeg har hørt på "alle" og på den måten tatt flere dumme valg. De 20 kg jeg allerede har gjort har skjedd i etapper i livet, og ved hver gang har jo utgangspunkt og rammer vært forskjellige, så har måttet finne "min" metode for hver gang Utrolig slitsomt! Og når man ikke VET om valgene man gjør er riktig så stresser man en del ekstra med bekymringene rundt dette også. Jeg ser at et fullstendig sunt syn på kropp og mat har jeg jo ikke, det ser jeg, men er jo det jeg prøver å gjøre noe med he, ønsker jo å oppnå det!

Hvor/hvem tar man kontakt med da? Og hva kan de hjelpe med?

Til info kan jeg si at jeg har tatt kontakt med Therese her inne nå, så får vi se om jeg kommer litt videre på min vei

[Minni M]

http://eatmore2weighless.com/

[HildeJ]

Jeg hører hva dere sier... Jeg gjør virkelig det!! Men jeg klarer ikke tro det... How to convince myself???! Frykten er så altfor stor... Føles som jeg har ALT å miste om det skulle gå galt! Da lever jeg heller et ok liv med denne kroppen i stedet. jeg begynner å komme til et bra sted i livet på denne kroppen nå, men vet det er så myyyye mer å hente også. Men frykten for å mislykkes er så ekstrem her...

Er så utrolig usikker på om jeg faktisk trener riktig og hardt nok og!! How to know...? Tror jo ikke det, når det ikke skjer så mye... virker som jeg blir sterkere da! (Sikkert tryggere og bedre teknikk, og trua på at jeg KAN), men det hjelper jo ikke på vekt/fett nedgang! Perser og makser som et uhyre om dagen, så tror ikke kroppen min akkurat har det vondt på disse kaloriene heller....

Det å endre fra under 1000 kcal (lå på dette pga sykdom/depresjon!!) og opp til 1500 kcal var noe jeg greit kunne være med på, jeg visste at 1000 var lite og usunt! (Men det var også da 4-5 kg slapp...... Just sayin...) Men videre opp mot 2000 er jækla skummelt! Utgjør virkelig de 500 ekstra såååå mye?? Jeg ligger jo i underskudd nå!!!? Og det er jo det man skal når man vil ned i vekt... Ikke for å bygge muskler, I know. Men som sagt, er ikke det jeg vil. Egentlig. it really makes no sense to me

Takk for at dere prøver, virkelig altså!! Ser at jeg er skikkelig vanskelig her, og vet dere bare mener vel. Og det er nok jeg som har feil.... Kan gjerne innrømme det. Men HVIS jeg ikke har det (det er nå jeg som kjenner min kropp og min historie best, og er meg selv nærmest), så er ikke en vektOPPgang på 2-3 kg engang verdt forsøket! Det ville verdt katasrofe.... tenk om de ikke forsvinner igjen??! Vet hvor ekstremt hardt jeg må sloss mot hver eneste kilo...

Skulle ønske jeg turte å høre på/stole på dere, men denne frykten sitter for hardt akkurat nå Beklager.

Har skummet denne tråden og skjønner deg veldig godt Twen. Har det på den samme måten selv om dagen.

Jeg har ikke spiseforstyrrelse, men sykom har fucket opp alt inkludert matlyst. Og jeg la masse på meg.

Jeg lå på når jeg sjekket mellom 7 og 900 om dagen og sliter med å få i meg nok.Og spiste jeg mer la jeg på meg.

Jeg jobber med saken og spiser så jeg føler det tyter av ørene, når jeg greier å få i meg nok inkludert masse grønt da har vekten gått litt ned, men masse i cm.

Nå går det motsatt vei ,men det tror jeg er fordi jeg ikke har orket og trøkke i meg alle grønnsakene som jeg gjorde i starten fordi jeg ikke orket å være så stappmett.

Men hjernen min reagerer da som din ved vektoppgang, jeg må spise mindre.Det har vi lært.

Men når jeg leser at tynne/slanke jenter som trener kan spise over 2000 kcal om dagen så tenker jeg at det er forbrenningen min som er i ulage og jeg skal da heller øke på med mat med mye kallori innhold for å få igang denne. Og ikke føle meg så stappet. Lykke til med deg.

Skal følge tråden her å se hvordan det går med deg. Knekker jeg koden for egen del skal jeg dele :-)

[Twen]

Takk HildeJ!! Så "godt" å høre at fler har det på samme måten her inne. Selv om det jo egentlig er en helt forferdelig situasjon, fordi man ikke klarer å gjøre det som man kanskje innerst inne VET er best for kroppen sin. Setter veldig pris på alle svarene jeg har fått her, de har åpnet øynene mine en god del, men virker også som (heldigvis) at de fleste her inne har full kontroll på den situasjonen som du og jeg sliter med, og uten å være der hvos vi er er det vanskelig å forstå at det er ikke _bare_ å følge det som man blir fortalt! Det er mekanismer i hjernen og hjertet som gjør at man automatisk kjemper så hardt imot at det virker umulig, uansett hvor mye man vil Jeg synes også det er merkelig å skulle gjøre det helt motsatte av det man "alltid" har hørt ved vektnedgang, altså å spise mindre.... Men som du sier, virker som det fungerer på mange!

Jeg tvinger meg selv til å prøve å øke hver dag nå, men det krever en ufattelig disiplin (og noen tårer innimellom) å overkomme frykten min, og jeg venter på en sprekk anytime Har jo ingen ide (eller egentlig trua på) om jeg gjør det som er riktig nå! Men jeg skal i allefall ikke gi meg denne gangen uten å ha prøvd mitt aller, aller beste!

Lykke til til deg også! Vil gjerne høre hvordan det går

[Minni M]

Denne nettsiden har bra retningslinjer for å bli frisk fra spiseforstyrrelser les denne artikkelen først, og les gjerne flere på siden etterpå! har hjulpet meg veldig!

http://www.youreatopia.com/blog/2013/3/31/minniemaud-guidelines-for-recovery-from-a-restrictive-eating.html

[HildeJ]

Jeg gikk opp nesten fire kilo i løpet av fire uke, men dette er nesten bare vannvekt, som rett og slett kommer av at man spiser mer- det renner fort av når ting stabiliserer seg. Jeg begynte med å øke litt hver uke, men tok nok litt vel hardt i da det løsna for meg, og det var nok derfor jeg gikk opp såpass

Men jo mer du stresser med vekta jo verre blir det, egentlig.. Vil anbefalle deg å ikke veie deg før du har funnet et nivå, f.eks 1600 kcal som ThereseHag nevner, og har ligget der en uke eller to..

Hvor mye økte du ca, og tok det 4 uker før det begynte å løsne?

[Aequitas]

Hvor mye økte du ca, og tok det 4 uker før det begynte å løsne?

det ble omtrent en kilo i uka, siden jeg økte kalorinivået mer pr uke. Det gikk mye opp og ned den perioden, men jeg fikk nærmest en svosj-efefkt etter fire ukers tid, da jeg havnet på et stabilt kcal-nivå.

[Twen]

Hilde, jeg har ligget på 800-1000 noen få måneder før jul, gikk ned 4-5kg. Ved jule/nyttårstider økte jeg til ca 1500, og vektnedgangen stoppet opp... De siste ukene har jeg forsøkt å øke til nærmere 2000 kcal pr dag, men har hverken målt eller veid meg siden tiiidlig januar, så er veldig usikker på hva som egentlig skjer med kroppen nå... Men helt ærlig så ser jeg faktisk ikke noen oppgang rundt omkring.... Det er nesten helt ufattelig, men om dette fungerer så er jeg bare sjeleglad! har jo ikke holdt på så mange ukene, så kan vel få reaksjoner senere også tenker jeg, eneste jeg merker nå er at jeg er ganske oppblåst ofte

[HildeJ]

Hilde, jeg har ligget på 800-1000 noen få måneder før jul, gikk ned 4-5kg. Ved jule/nyttårstider økte jeg til ca 1500, og vektnedgangen stoppet opp... De siste ukene har jeg forsøkt å øke til nærmere 2000 kcal pr dag, men har hverken målt eller veid meg siden tiiidlig januar, så er veldig usikker på hva som egentlig skjer med kroppen nå... Men helt ærlig så ser jeg faktisk ikke noen oppgang rundt omkring.... Det er nesten helt ufattelig, men om dette fungerer så er jeg bare sjeleglad! har jo ikke holdt på så mange ukene, så kan vel få reaksjoner senere også tenker jeg, eneste jeg merker nå er at jeg er ganske oppblåst ofte

Så bra og jeg vil igjen si at jeg ikke tror du har en spiseforstyrrelse i seg selv, men rett og slett en kropp på sparebluss. Og da kan jo det i seg selv føre til at man handler feil i forhold til mat. For ikke å glemme at man blir dødsfrustrert.

Så jeg håper virkelig tråden her ikke blir stengt. Jeg har selv funnet mange gode råd her og å få igang min egen forbrenning. Det er også lettere å godta nå at jeg trolig må tåle å gå opp igjen før det løsner. Noe som naturlignok er det siste jeg vil ( å gå opp i vekt igjen altså )

[Twen]

Da er kroppen blitt veid og målt etter 2 måneder i uvisshet. Var veldig skeptisk til om jeg skulle gjøre det, har jo levd ganske ok i uvisshet, men starter nytt "regime" på mandag, så ville gjerne gjøre opp status... (Morgen)Vekta viste seg veldig stabil på 71 kg (syyyyykt fornøyd med det, egentlig!! ), mens på målebåndet var det OPP 1 cm på samtlige områder :eek: Hvordan er dette mulig da?? Skal ikke stresse med dette, for jeg ser jo selv at det har skjedd endringer i kroppen min, og den har blitt mindre/smalere på flere områder, og får også kommentarer på dette fra folk som ikke har sett meg på en stund De sier også at jeg ser mer trent ut enn noensinne Men hvordan kan dette ikke vises på målebåndet da, trodde det var så at muskler tok mindre plass enn fett? Eller er det kanskje ikke den utbyttingen som har skjedd med kroppen min? Hva har i så fall skjedd?

[Dovendyret]

Om jeg har spist er det jo naturlig at midjemålet blir litt større enn på tom mage.. Men hvor er det du har økt?

[Therese]

Da er kroppen blitt veid og målt etter 2 måneder i uvisshet. Var veldig skeptisk til om jeg skulle gjøre det, har jo levd ganske ok i uvisshet, men starter nytt "regime" på mandag, så ville gjerne gjøre opp status... (Morgen)Vekta viste seg veldig stabil på 71 kg (syyyyykt fornøyd med det, egentlig!! ), mens på målebåndet var det OPP 1 cm på samtlige områder :eek: Hvordan er dette mulig da?? Skal ikke stresse med dette, for jeg ser jo selv at det har skjedd endringer i kroppen min, og den har blitt mindre/smalere på flere områder, og får også kommentarer på dette fra folk som ikke har sett meg på en stund De sier også at jeg ser mer trent ut enn noensinne Men hvordan kan dette ikke vises på målebåndet da, trodde det var så at muskler tok mindre plass enn fett? Eller er det kanskje ikke den utbyttingen som har skjedd med kroppen min? Hva har i så fall skjedd?

Ikke stress ! Ikke analyser, bare gjør som du skal

[HildeJ]

Da er kroppen blitt veid og målt etter 2 måneder i uvisshet. Var veldig skeptisk til om jeg skulle gjøre det, har jo levd ganske ok i uvisshet, men starter nytt "regime" på mandag, så ville gjerne gjøre opp status... (Morgen)Vekta viste seg veldig stabil på 71 kg (syyyyykt fornøyd med det, egentlig!! ), mens på målebåndet var det OPP 1 cm på samtlige områder :eek: Hvordan er dette mulig da?? Skal ikke stresse med dette, for jeg ser jo selv at det har skjedd endringer i kroppen min, og den har blitt mindre/smalere på flere områder, og får også kommentarer på dette fra folk som ikke har sett meg på en stund De sier også at jeg ser mer trent ut enn noensinne Men hvordan kan dette ikke vises på målebåndet da, trodde det var så at muskler tok mindre plass enn fett? Eller er det kanskje ikke den utbyttingen som har skjedd med kroppen min? Hva har i så fall skjedd?

Kan det være at du er fastere? bygget mer muskler og derfor ser mer fit ut? Skjønner ikke hvorfor jeg svarer som er like ute og sykler som du he he