Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hehe, jeg sa faktisk at jeg regnet med at jeg hadde fått mindre pepper om jeg fortalte at det var Nutrilett istedetfor proteinpulver i shakeren i en småfestlig setting for en stund siden.

Og du har nok, dessverre, helt rett i det.

Fortsetter under...

Hehe, jeg sa faktisk at jeg regnet med at jeg hadde fått mindre pepper om jeg fortalte at det var Nutrilett istedetfor proteinpulver i shakeren i en småfestlig setting for en stund siden.

Eller herbalife! Herbalifeshakes er jo skikkelig i nuet for tiden.

Gjest Byttnavn

Greia er at for meg så er den typen folk faktisk grunnen til jeg trener. Det er supermotiverende å jobbe sammen med diabetes type 2 storrøykende miserable damer med ræv som en låvedør. Jeg vil gjøre alt for å ikke bli sånn.

Annonse

"Men det er mye kake, godis, snacks etc. Et par kolleger, inkl sjefen, kunne trengt å gå ned en del. Men sjefn jobber med saken. De andre gjør det ikke. Det er de som snakker mest om godis og snop og gudene veit hva. Ja, bortsett fra når de har vært "sunne" og handlet inn til å lage knekkebrød, noe de gjerne diskuterer mens de gnafser Twist."

Så utrolig irriterende!

Har inntrykk av at nesten alle arbeidsplasser for såkalte voksne folk MÅ ha det slik. Det finnes jo så mye som er bedre både for kropp og på smak.

Veldig enig i det meste som skrives her og FrkHoel oppsummerer det godt.

(Kardemommeloven:) )

Jeg har holdt på med ulike fysiske utskeielser i mange år, og først det siste året funnet veien til vekt rommet også.

Der kommer jeg til å bli.

I min bekjentskapskrets begynner det nå å bli veldig tydelig å se hvem som gjennom årene har brukt tid på trening og litt bevissthet på livsførsel, og hvem som ikke har gjort det. En ting er det visuelle, og ganske riktig som det påpekes at den fysiske kapasiteten blir vesentlig dårligere uten trening. Verre er det at de er hyppigere utsatt for sykdom og ikke minst begynner å bli i overkant satte i toppetasjen…

Tror Descartes tok grundig feil...;)

Jeg er også snart 40, i mitt livs beste form. Får en del kommentarer hvordan jeg rekker jobb, familie osv men jeg trener morgenen og det går aldri ut over familien eller jobb. er nesten aldri syk. Elsker å trene og min kjære spiller fortsatt aktivt innen en ballidrett. Så vi er to som er enig at så vi er glade, sunne og har masse energi til ungene våre. Vi er rett og slett lykkelige. Personlig bryr jeg meg ikke så mye hva andre synes. Merker at mange synes trening er slitsomt. Mens jeg elsker styrketrening, sunn mat, og det er alltid en glede å trene og jobbe mot mine mål.

Jeg sier som Ole Brum, ja takk begge deler....:) og noterer meg at hvis jeg må stryke noe, så er det som oftest sykling og løping som går ut...Og jada, kommentarer ala "nå er det vel nok styrketrening", har også jeg fått...Men som den indrestyrte og svært enkle personen jeg er, så forstår jeg ikke spørsmålet..

Det er nok veldig individuelt, og kan godt hende min omgangskrets, både privat og gjennom jobb, er ved en eller annen ytterfløy. Det inntrykket jeg har er at folk ser opp til folk utenfor omgangskretsen som forsøke å komme seg i form. Noen viser også interesse for å lære når de finner en med kunnskap i sin omgangskrets, men så skriker de til i smerte når de finner ut at de må droppe en del vin og annen "kos". For meg virker det mer som om det har gått sport i å se lengtende på dem i glansede blader, ta to uker med KK sin nye diett som skal gi sommerkroppen på fire timer, og så gi opp.

Du fremstiller det som om man må ofre alt mulig for å komme seg i form, og da blir det gjerne for ekstremt for mange. Man kan fint drikke både vin og øl, og fortsatt komme seg i form. Det er ikke nødvendig å gå totalt bananas for å få fram sixpacken og trykke cottage cheese i trynet i rein demonstrasjon når kollegaer tar seg et kakestykke. Da blir man jo fort stigmatisert.

Annonse

Du fremstiller det som om man må ofre alt mulig for å komme seg i form, og da blir det gjerne for ekstremt for mange. Man kan fint drikke både vin og øl, og fortsatt komme seg i form. Det er ikke nødvendig å gå totalt bananas for å få fram sixpacken og trykke cottage cheese i trynet i rein demonstrasjon når kollegaer tar seg et kakestykke. Da blir man jo fort stigmatisert.

Gjør jeg? At jeg drikker svært sjelden har da ingen ting med treningen min å gjøre - men det passer godt sammen. Og hvorfor skal man godta slik selv om man velger å ikke drikke? Og at man har rom for å gjøre unntak på dietten sin betyr da vitterlig ikke at man trenger å gi beng i spiseplanen sin hver gang noen på jobben synes det er på plass med kake?

Gjør jeg? At jeg drikker svært sjelden har da ingen ting med treningen min å gjøre - men det passer godt sammen. Og hvorfor skal man godta slik selv om man velger å ikke drikke? Og at man har rom for å gjøre unntak på dietten sin betyr da vitterlig ikke at man trenger å gi beng i spiseplanen sin hver gang noen på jobben synes det er på plass med kake?

Får bare litt makk i ræven av ord som spiseplan og cottage cheese.

Det viktigste er at man gjør dt som er riktig for en selv. Merket ganske stort alkohol press på ferie i sommer, litt rart med tanke på at man er småbarnsforeldre. Selvsagt kan man kose seg både med mat og alkohol og være i form, men man må også akseptere at ikke alle vil drikke alkohol eller spise Om jeg har med kake osv, på jobb sier jeg alltid at de som vil får spise, men at folk må bestemme selv. Jeg legger meg ikke i hva andre gjør, det er uansett bare å fryse ned om ingen ville ha..ingen skal føle seg presset til mat. En positiv ting på min jobb er att alle er veldig interessert i mine lunsjen da jeg alltid har sunne flotte lunsjen. Heldigvis er det en positiv oppmerksomhet. Flere har tatt etter. Det er gøy.

Om jeg har med kake osv, på jobb

Jeg hadde med sjokoladekake fra funksjonell mat på jobben - modifisert med lavere fett og høyere protein. Alle likte den - helt til de fikk høre hva det var. Da var det visst plutselig noe som hadde vært rart med smaken hele tiden osv osv.

Ellers var det fantastisk gøy da vi var på Hemsedal i vår og jeg hadde spisedag. Første porsjonen min var rundt dobbelt så stor som hele frokosten til de andre ved bordet. Så tok jeg fire til...da kom selvsagt kommentarene om at jeg spiste for mye osv osv :p

Nå får jeg sikkert en shitstorm uten like etter meg, men det får gå. Jeg får bare bytte adresse om jeg finner døde dyr i postkassa eller får bilen min tapetsert med dasspapir og egg (men bare hviter, selvfølgelig)... :p

Det sies at man skal være seg selv nok. Uten at jeg skal gre alle over én kam så kommer jeg ikke unna at jeg observerer at svært mange av de som er veldig opptatte av trening og kosthold er seg selv en god del mer enn nok. Det er treningsbilder som profilbilde og cover photo på Facebook, det er deling av artikler om knebøy og benkpress og Gud vet hva på Twitter, det er liking og deling av bilder med fitnessmodeller, det er kommentering på et utall treningsblogger, det er innsjekking på gymmen på hver eneste økt og det er prat om trening og kosthold i lunsjen, rundt vannkjøleren og i kaffepausen. Dette trenger ikke være bevisst engang.

For all del; jeg har all verdens respekt og forståelse for at man har lyst til å gi uttrykk for hvem man er og hva man interesserer seg for på sosiale medier og i hverdagen. Jeg gjør det selv! Men når man er mer ekstrem enn flertallet og gir svært tydelig uttrykk for det, enten det er bevisst eller ubevisst, så BLIR man stigmatisert. Jeg er i hvert fall bevisst på dette, og om noe misliker at jeg legger ut matbilder på Facebook så skal de få lov til å ta meg bort fra nyhetsfeeden sin eller fjerne meg som venn, uten at jeg gjør noe som helst ut av det.

Du ser rett og slett ikke på langt nær så ofte at fritidsseilere, kunstanalytikere, hobbysommelierer eller andre som bedriver alternative fritidsaktiviteter gir seg selv i det hele og det fulle til hobbyen sin og lar alle andre få vite det hele tiden.

Jeg skal selvfølgelig ikke nekte for at det garantert er en god del jantelov og misunnelse inne i bildet også. Men hvis man tenker grundig over hvordan man fremstår ovenfor andre når det gjelder treningen/kostholdet og kanskje modererer det svært mange vil oppfatte som selvforherligelse – uavhengig av om den skinner frem med eller uten overlegg – en smule, så tror jeg man vil få en større aksept for sin lidenskap.

johnnyd2723-albums-other-stuff-picture150998-flame-suit.jpg

Keegil: Jeg ser poenget ditt. For min del dreier det seg om folk jeg jobber sammen med og andre jeg ikke har på facebook. Utenom facebook og treningsfora har jeg vitterlig ingen interesse av å dytte på noen min mening - hverken om hengemager eller dårlig kondis. Det er derfor jeg reagerer på at så mange skal fortelle meg, og tydelig vis andre ut fra reaksjonene jeg har fått på diverse steder, at det jeg gjør er feil. Selv heller jeg mot dem som har sagt at de tror det går på misunnelse og dårlig samvittighet hos "de skyldige".

Men...vi er alle forskjellige, så hvorfor skal folk ta det på seg å kritisere andre for deres livsstil og interesser? Jeg har til dags dato hverken tvunget muslimer til å spise pølser eller brent bibler ;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...