Hvor fort brytes karbohydrater ned i kroppen?

[qwerty123]

Hei, lurer på hvor fort karbohydratene brytes ned i kroppen?

[Indiska]

Det er tilnærmet komplett umulig å svare på.

[Gulrotkake]

Hei, lurer på hvor fort karbohydratene brytes ned i kroppen?

Veldig spennende spørsmål som egentlig er vensentlig for oss som trener. Men det finnes så mange kombinasjoner av mat at det er vanskelig å svare konkret på. Om du blander karbohydrater med fett eller protein får det en annen opptaksrate og det blir svært vanskelig å si.

Two-Pay ; Hvorfor er det et dumt spørsmål? Det er brukt masse tid på å forske på temaet da det er vesentlig for diabetikere og sportsutøvere.

[Two-Pay]

Hva er svaret da?

Det er individuelt. Godt nok svar, stokkeland?

Two-Pay ; Hvorfor er det et dumt spørsmål? Det er brukt masse tid på å forske på temaet da det er vesentlig for diabetikere og sportsutøvere.

Svar over her.

[Gjest]

Det er individuelt. Godt nok svar, stokkeland?

Hvilke individuelle forskjeller påvirker hastigheten?

[Two-Pay]

Hvilke individuelle forskjeller påvirker hastigheten?

Hvilken mat du stapper i deg blandt annet. Er du ute etter å henge meg ut eller noe?

[Gjest]

Hvilken mat du stapper i deg blandt annet. Er du ute etter å henge meg ut eller noe?

Ok, nei på ingen måte. Men svaret du ga var vel ikke akkurat til hjelp for trådstarter, er du ikke enig?

[qwerty123]

Takk til dere andre!

[Two-Pay]

Ok, nei på ingen måte. Men svaret du ga var vel ikke akkurat til hjelp for trådstarter, er du ikke enig?

Det er ikke noen av de andre svarene heller, er de?

Hvis det er så dumt, hvorfor bruker du tiden din på å svare?

Godt poeng! Point taken! *Kapoff, i'm gone*

[El_protein]

Må virkelig si meg jævlig lei på folk som kommenterer dritt til andre som faktisk spørr om noe de lurer på,så hvorfor i F*** brydde du deg å bruke dine karbohydrater til å svare da two-pay?

Du var kanskje en gang like fersk og grønn som en brokkoli, og viste heller ikke så mye om alt. Så hvorfor ser du ned på andre da? Om du ikke har bedre ting å gjøre, enn å faktisk yte ditt beste og gi et så godt svar som du kan, uten å må kommentere dritt og nedlatende, så kan du liksågodt for min del slette din bruker, for noe vi virkelig ikke har bruk for her er sånne som du som slenger nedlatende setninger fra deg.

Ja det er kanskje mange rare spørsmål her på fb, men alle må lære, og ved å gi et svar slik som du fikk på SKOLEN, så lærer man.

til Jenta:)

hvor fort kabs brytes ned i kroppen din er veldig inviduelt som nevnt her. Karbs som du inntar blir omdannet til glukose, dette kjenner du som blodsukker. Dette blir da transportert til cellene der det blir gjort til energi, som du bruker når du trener.

Vi har det vi kaller raske og trege karbs, trege karb før trening for å holde ut lenger, det slippes sakte ut i blodet og gir deg jevn energi, og raske karbs som gir deg rask energi etter for å få opp energinivået fort ettersom glukoselagrene er tappet etter treningen.

Karb som ikke blir brukt som energi, blir omdannet til fett og lagres hvis lagrene i kroppen allerede er full. Derfor legger man på seg om man spiser for mye karb også.

Så hvor mye karb som brytes ned er alt, men hva som blir brukt kommer helt ann på dine gener og ditt aktivtetsnivå, hvilket som sagt er vanskelig å svare på.

Dette var en kort liten innføring i emnet karbohydrater.

[qwerty123]

Må virkelig si meg jævlig lei på folk som kommenterer dritt til andre som faktisk spørr om noe de lurer på,så hvorfor i F*** brydde du deg å bruke dine karbohydrater til å svare da two-pay?

Du var kanskje en gang like fersk og grønn som en brokkoli, og viste heller ikke så mye om alt. Så hvorfor ser du ned på andre da? Om du ikke har bedre ting å gjøre, enn å faktisk yte ditt beste og gi et så godt svar som du kan, uten å må kommentere dritt og nedlatende, så kan du liksågodt for min del slette din bruker, for noe vi virkelig ikke har bruk for her er sånne som du som slenger nedlatende setninger fra deg.

Ja det er kanskje mange rare spørsmål her på fb, men alle må lære, og ved å gi et svar slik som du fikk på SKOLEN, så lærer man.

til Jenta:)

hvor fort kabs brytes ned i kroppen din er veldig inviduelt som nevnt her. Karbs som du inntar blir omdannet til glukose, dette kjenner du som blodsukker. Dette blir da transportert til cellene der det blir gjort til energi, som du bruker når du trener.

Vi har det vi kaller raske og trege karbs, trege karb før trening for å holde ut lenger, det slippes sakte ut i blodet og gir deg jevn energi, og raske karbs som gir deg rask energi etter for å få opp energinivået fort ettersom glukoselagrene er tappet etter treningen.

Karb som ikke blir brukt som energi, blir omdannet til fett og lagres hvis lagrene i kroppen allerede er full. Derfor legger man på seg om man spiser for mye karb også.

Så hvor mye karb som brytes ned er alt, men hva som blir brukt kommer helt ann på dine gener og ditt aktivtetsnivå, hvilket som sagt er vanskelig å svare på.

Dette var en kort liten innføring i emnet karbohydrater.

Nå ble alt mye klarere! Takk for at du tok deg tid til å skrive dette!

[Danisan]

Verdt å ta med at det er mengde karbohydrater som er av mest betydning og så hvilken "type" karbohydrat når det kommer til postprandialt blodsukker-stigning, andre faktorer som vil forsinke magesekk tømming er mengde fett og proteiner.

"Sjokket" var stort hos de fleste det andre året på skolen når vi ble delt opp i tre grupper med noenlunde lik kalorimengde og en frokost bestående av brunost, smør og loff gav en signifikant lavere bs-stigning enn brød med 100% grovhet og skinke/paprika.

[El_protein]

Verdt å ta med at det er mengde karbohydrater som er av mest betydning og så hvilken "type" karbohydrat når det kommer til postprandialt blodsukker-stigning, andre faktorer som vil forsinke magesekk tømming er mengde fett og proteiner.

"Sjokket" var stort hos de fleste det andre året på skolen når vi ble delt opp i tre grupper med noenlunde lik kalorimengde og en frokost bestående av brunost, smør og loff gav en signifikant lavere bs-stigning enn brød med 100% grovhet og skinke/paprika.

Ja klart Mengden har jo naturlig nok noe å si åsså.

jeg er nok ikke på høgskolenivå i erfaring eller kunnskap, så postprandialt var et fremmedord for meg.

Men jeg kan godt skjønne sjokket som du sier dere fikk om bs-stigningen var lavere ved inntak av brunost, smør og loff enn ved grovt brød, skinke og paprika.

Etter hva jeg har lært og kjenner på kroppen selv, så er det vanskelig å forstå for min del da

[Vegard L]

Postprandialt = etter måltid.

Men dette er individuelt og avhenger av mange faktorer. Som dere har vært inne på så er det forskjeller i hvor raskt ulike karbohydrater absorberes i tarmen, og hvor fort de i det hele tatt kommer ut av magesekken avhenger blant annet av hva annet du spiser ved siden av. Deretter vil størrelsen på glykogenlagrene være med å avgjøre hva som skjer, samt energibehov der og da. Karbohydrater som spises under aktivitet (eksempelvis under lange økter/konkurranser) vil forbrennes veldig raskt, mens karbohydratene du sitter hjemme i sofaen og spiser på kvelden fortrinnsvis heller vil lagres og forbrennes ved behov.

[El_protein]

Postprandialt = etter måltid.

Men dette er individuelt og avhenger av mange faktorer. Som dere har vært inne på så er det forskjeller i hvor raskt ulike karbohydrater absorberes i tarmen, og hvor fort de i det hele tatt kommer ut av magesekken avhenger blant annet av hva annet du spiser ved siden av. Deretter vil størrelsen på glykogenlagrene være med å avgjøre hva som skjer, samt energibehov der og da. Karbohydrater som spises under aktivitet (eksempelvis under lange økter/konkurranser) vil forbrennes veldig raskt, mens karbohydratene du sitter hjemme i sofaen og spiser på kvelden fortrinnsvis heller vil lagres og forbrennes ved behov.

Ble bare med og mer avansert det her Jeg sa vel den enkleste versjonen, men her kommer en mere detaljert prosessbeskrivelse fra deg.

Lærte noe mer jeg å da

[New Life]

Nedbrytingen av karbohydrater er avhengig av flere faktorer, blant annet GI verdi, hvilken type karbohydrat det er, hva du har og hvor mye energi du har ikroppen fra før av og hvilken andre kombinasjon av energikilder du inntar sammen med arbohydrater. Selvsagt vil dt også være avh av form, kropsvekt, aktivitetsnivå, alder og basalsekroppshvle indeksen til den enkelte. Med andre ord, det er mange ulike faktorer åra hensyn til. Helt "enkelt" kan man svare at når 4kcal pr gram karbs er forbrent/brukt så er karbohydrater nedbroten, sett at det er den eneste energikilder man har. Men dt er ENKELT sett på sp. Ditt

[JMJ]

Dette var litt interessant. Danisan: Bare et spørsmål angående eksperimentet med loff vs grovbrød - Hvordan var drøftingen rundt resultatet? Regner med dere holdt alt annet så likt som mulig?

Har jo alltid hørt og lest at større karbohydratmolekyler (fra f.eks grovbrød) tar lengre tid å bryte ned og derfor sørger for en mer sakte og jevn stigning i blodsukker. Noe som virker logisk.

Men grovbrød ga altså raskere blodsukkerstigning enn loff, i en situasjon der dere kontrollerte andre variabler?

[Danisan]

Dette var litt interessant. Danisan: Bare et spørsmål angående eksperimentet med loff vs grovbrød - Hvordan var drøftingen rundt resultatet? Regner med dere holdt alt annet så likt som mulig?

Har jo alltid hørt og lest at større karbohydratmolekyler (fra f.eks grovbrød) tar lengre tid å bryte ned og derfor sørger for en mer sakte og jevn stigning i blodsukker. Noe som virker logisk.

Men grovbrød ga altså raskere blodsukkerstigning enn loff, i en situasjon der dere kontrollerte andre variabler?

Jo, matens struktur, partikkelstørrelse og grad av behandling vil også påvirke, men dette er ikke en av de største faktorene. Om vi tar havre så vil jo graden av behandling påvirke og lettkokte har da en høyere "GB-belastning enn hele korn i og med at førstnevnte er valset. Havre igjen er en av de "løselige" fibertypen "beta-glukaner" som gir en slags "geldannelse effekt" som igjen fører til en diffusjonsbarriere i tynntarmen og gir et tregere opptak. Nå går man dog stadig bort ifra begrepene løselig og uløselig fiber men vil uansett bruke anledningen her slå et slag i retning for fiber, yay! : D

Som nevnt ovenfor så er det utrolig mange faktorer som påvirker dette og det ble jo også diskutert i vårt eget forsøk. F.eks vil en fordeling av karbohydrater i flere måltider gi en potensielt gunstigere bs-stigning enn å spise alt på en gang. Eller å tygge & spise langsomere i motsetning til å innta samme mengde fra appelsinjuice vil også gi en langsommere stigning. Mange medikamenter som f.eks kortikosteroider, enzymtilgjengelighet, insulinfølsomhet, fysisk aktivitet før/etter, psykologiske faktorer og andre sykdommer vil påvirke.

I forhold til vårt eget forsøk hadde vi hadde en outliner - en ekstremverdi som skilte seg ut og dette ble jo tatt hensyn til i forhold til at vi brukte ANOVA for å beregne P-verdiene og om jeg husker riktig ble hun ene eksludert i og med at vi var en liten gruppe.

Jeg børstet for øvrig støvet vekk fra denne rapporten nå og siterer under (moro å lese rapporter fra starten av studiet:

Så det uventede resultatet kan trolig ha en årsaksammenheng i at gruppen som spiste meny2 spiste sitt måltid en god del raskere enn meny1 - meny2 inneholdt loff som går veldig fort å fortære mens det ble observert i meny1-gruppen at blant annet 125g gulerøtter tok en god del lengre tid å bli ferdig med og det viste seg at mens meny1-gruppen brukte mellom 15-20 minutter brukte meny2-gruppen rundt 1 til 5 minutt i snitt for å bli ferdig, så mengden mat vil kunne spille inn.

Dette kan da være en potensiell feilkilde i forsøket da inntaktstiden har noe å si for resultatet og andre mulige faktorer kan være enkeltpersoner som har store avvik i forhold til resten, i og med at gruppen bare var på rundt 40 personer så kan én avvik alene gi et falsk bilde resultatmessig.

Det er flere faktorer som kan påvirke blodsukker-målingene og gi et ikke-reelt bilde og gruppene bør vaske og tørke hendene godt før man starter, samt bør man unngå å presse ut blod på blodsukker-apperatene, grunnen til dette er at det kan lekke ut ekstracellulær blodplasma som da kan gi feil nivåer. Man kan rotere armene fram og tilbake etter stikkingen for å få en varmere og bedre blodsirkulasjon og gruppene fikk dette greit til.

Det er mulig å forskyve resultatet til meny1-gruppen med 15 minutter for å få et mest mulig sammenlignbart resultat - da hadde måltidene for begge gruppene blitt avsluttet samtidig, dette ville da gitt et noe annerledes resultatbilde i form at kurven til meny1 ville bli litt strekt ut og man vil da mest sannsynlig observere en senere økning i blodsukkernivå i forhold til meny2.

[Oddis]

Men grovbrød ga altså raskere blodsukkerstigning enn loff, i en situasjon der dere kontrollerte andre variabler?

Tipper smøret og fettet i brunosten gjorde en meget viktig forskjell her Fett i måltidene gjør at maten tas noe senere opp og dermed får man mer langsom blodsukkerstigning.

Hadde man testet grovbrød med smør og brunost på mot loff med smør og brunost på ville man nok sett noe annet.

[selters]

Det er individuelt. Godt nok svar, stokkeland?

Svar over her.

Ja, er det virkelig stor forskjell på hvor raskt sukker taes opp i kroppen til to friske, fastende mennesker som er omtrent like store og har omtrent samme kroppskomposisjon?