Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Leste denne interessante artikkelen på DN:

Analogt ungdomsopprør - DN.no

«Hun er lei av at vennene bruker telefonene i timen eller ikke følger ordentlig med når hun har samtaler med dem.

– Da føler jeg meg dum, sier hun.

Hun synes ofte at venner forsvinner inn i telefonen midt i samtalen. Det kjennes som om de ikke er ordentlig tilstede.

– Alt skjer i en annen verden – en virtuell verden. Ikke her og nå. Det synes jeg er veldig synd. Telefonen er alltid der, den er aldri borte.»

Kjenner meg veldig igjen i dette. Spesielt på fest og slikt ender det altfor ofte opp med at nesten samtlige rundt meg plutselig sitter med ansiktet på telefonskjermen. I enkelte tilfeller opplever jeg også at mennesker rundt meg bruker mye av kvelden på å ta bilder, legge ut statusoppdateringer og kommentere frem og tilbake på disse, til den grad at halve festen 'deres' plutselig foregår på facebook.

Har du smartphone? Bruker du den til alt, hele tiden? Er den med i senga? Eller har du litt behov for å komme deg bort fra det å være konstant tilgjengelig?

Lenke til kommentar
https://forum.fitnessbloggen.no/topic/19720-er-du-telefon-teknologiavhengig/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror ikke jeg er så ille, for jeg merker at jeg bruker telefonen mindre enn før. Er egentlig fordi jeg er blitt lei av Facebook, og oppdaterer egentlig bare med morsomme ting som jeg finner på nettet når jeg allerede sitter på dataen. Eller bruker jeg den kun når jeg sitter på bussen eller har ekstra tid til overs hvor det ikke er mye annet å finne på. Dette skjer ganske sjelden egentlig.

Jeg elsker det at jeg faktisk har evnen til å legge fra meg mobilen og bare glemme den, eller som i helga da jeg var på besøk hjemme og ikke var på nettet en eneste gang. Folk flest har godtatt at jeg ikke alltid tar med meg mobilen eller er tilgjengelig til enhver tid og det er deilig :) Jeg kan ikke fordra at alle sitter og er "sosiale" med hver sin mobil. Var på 1. juledag middag med familien til samboer i fjord og da satt han og tre søsken i sofaen og spilte wordfeud med hverandre, veldig festlig :p

Jeg bruker smartelefonen min mest om det er dødtid. Feks om jeg er på bussen eller driter. Eneste gangen jeg har behov for å bruke den aktivt om jeg skulle være i en sosial greie, er om det spilles fotballkamper samtidig.

Av og til når mobilen min er tom for strøm venter jeg kanskje en dag med og lade den igjen, fordi det er litt deilig og ikke være tilgjengelig. Ikke lenge om gangen, men litt.

Etter at HTC'en min tok kvelden i høst engang har jeg brukt min gamle trofaste Sony Ericsson K530i. Lades en til to ganger i uka og fungerer ypperlig til å skrive meldinger og ringe med.

Det er vel ikke bare jeg som synes det kan bli litt...respektløst å hele tiden sitte pålogga med telefonen samtidig som en liksom er med venner? Hva er i det hele tatt poenget at jeg skal gidde om den/de andre personen(e) bare skal være litt tilstede?

Hva skjedde med å leve i nåtiden og øyeblikket?

Om jeg gjør noe gøy så gidder jeg ikke å bruke øyeblikket til å publisere det på facebook og slikt i samme øyeblikk.

Om jeg gjør noe gøy så gidder jeg ikke å bruke øyeblikket til å publisere det på facebook og slikt i samme øyeblikk.

Om noen blir overstadig beruset på en fest man er på, så er det obligatorisk å legge ut så mange bilder av at de driter seg ut på facebook da. Det er tross alt grunnen til at vi har det

Annonse

Om noen blir overstadig beruset på en fest man er på, så er det obligatorisk å legge ut så mange bilder av at de driter seg ut på facebook da. Det er tross alt grunnen til at vi har det

vurdert redaktørjobb i VG? der er det visst krav om at man er nachspiel og skriver bok om det som skjer.

vurdert redaktørjobb i VG? der er det visst krav om at man er nachspiel og skriver bok om det som skjer.

Jeg skrev jo en del historier i russeavisa på skolen, så har jo relevant erfaring. Dessverre hadde det nok tatt en 2-3 uker før jeg hadde gått helt Brevik i kontorlokalene hadde jeg jobbet i populistisk media.

hele mitt sosiale liv fåregår på nett, og jeg er ikke særlig sosial fysisk, eller glad i å være sosial fysisk, så ja, jeg er avhengig av teknologi. Det gir meg en mulighet til å rømme virkligheten når jeg blir tvunget til å være tilstede i nåtiden, og så kan det hende at en kjekk fyr skriver til meg :p

Avhengi? Langt ifra. Bruker knapt mobiltlf, bruker ikke Facebook, Twitter, instagram og alt det der oppmerksomhetsyke-se-på-meg-greiene. Blir flau av folk som må dele ditt og datt på face, liker sitt eget bilde eller statusoppdatering. Off! Folk bytter ut sosialt samvær med nettbruk, og tror dem kan kalle seg sosiale da. Det er utrolig lenge siden jeg kunne ha en normal og intelligent samtale med noen, som ikke har ordforråd som en åtteåring.

Teknologien kan brenne, for min del.

hele mitt sosiale liv fåregår på nett, og jeg er ikke særlig sosial fysisk, eller glad i å være sosial fysisk, så ja, jeg er avhengig av teknologi. Det gir meg en mulighet til å rømme virkligheten når jeg blir tvunget til å være tilstede i nåtiden, og så kan det hende at en kjekk fyr skriver til meg :p

Om en kjekk fyr har skrevet til deg, så forsvinner det da ikke om du ikke er konstant pålogga og får sjekka meldingen ;)

Det som irriterer meg mest er at enkelte spiller enn helt annen karakter enn seg selv på sosiale medier. Plutselig ble den tause a4-personen verdens mest intellektuelle, eplekjekke og vittigste person. Og at gjerne samme personene skal fremstille det middelmådige livet sitt som perfeksjon gjennom en virtuell verden.

Jeg har hatt SIII-en på reparasjon og brukt en gammel Nokia de siste tre ukene. En virkelig forløsende/befriende/lettende opplevelse. I "kjedelige" situasjoner hvor man ellers ville surfet 9gag eller spilt noe meningsløst har jeg nå tid til å tenke og planlegge. Kanskje selger jeg den, for jeg trenger ikke mobil til annet enn en sjelden SMS og en telefonsamtale om dagen i snitt. Sosiale medier frekventerer jeg, men ikke telefonisk.

Annonse

På jobben liggern for det meste i skapet, kommer helt ann på situasjon. I jobb sammenheng har jeg ikke bruk for den, vi bruker sikringsradio med kranførere og mellom oss uansett.. I pausa går det i vg, dagblad+ 4-5 andre nyhetssider og vær.. Face er sånn inn og se greie, poster et bilde eller en status i ny og ne, sjelden ting jeg gjør, Mere ting jeg finner morsomt.. MAT, natur, litt jobb. da gjerne i bildeform... MEN, jeg abonnerer på sinnsykt mye ting på facebook, lokallag, foreninger, bil forum/klubber, diverse idrettsutøvere, osv, Det blir i grunn din egen lille lokal avis med akkurat hva DU vil se.. Syntes det er svært lite intresant og lese når kidsa til folk har stått opp, bitching om alt og ingen tingen. Spesielt ting i livet til folk som de styrer selv(hva er greia..) Det er ok med ultralyd bilder og bolle i ovnen status, men at du skal dusje eller sitter på dass er fint lite intresant.. Men joa, sitter mere og trøkker på dataen hjemme, enn jeg ser på tv.. Ser ikke helt den store forskjellen.. Sitt på ræva uansett:p

Jepp, avhengig. Bruker mobilen lite på jobb, men ja, er ganske avhengig.. Spiller wordfeud, candy crush, sjekker facebook, snapchat og for ikke å snakke om jobbmailen... Og avhengig av laptopen min, tableten min og hjemmepcen.. Ringer lite og skriver veldig lite sms, det er nok mest datatrafikken det går i...

Litt kjedelig å "alltid" være tilgjengelig med tanke på jobb, men sånn er det bare.. :) Klarer heldigvis å være sosial blant folk, og taster ikke noe på mobilen da, har jo folkeskikk :D

Avhengig av telefonen? Så absolutt. Men snakker jeg med noen så ser jeg ikke på den. Og er jeg på vors/ute på byen så skal det være temmelig tamt for at jeg skal glo på telefonen (og det bruker det ikke å være).

Er nok veldig individuelt mellom grupper det der og alder.

Om en kjekk fyr har skrevet til deg, så forsvinner det da ikke om du ikke er konstant pålogga og får sjekka meldingen ;)

Men jeg må jo få svart fortest mulig, og om jeg er heldig, så har han et behov for å være sosial, og så finner jeg muligens han mer intressert en det selskapet jeg befinner meg i :) Da blir det to usosiale personer som er usosiale sammen, mye mer morsomt!:D

Jeg va ganske avhengig før, men fikk et lite stikk i hjerterota når jeg leste denne:

Hun fortjente applaus, men må ta til takke med trøst -fvn.no

Er nå blitt mye flinkere til å legge den bort når jeg er sammen med kidsa. Så etter middagene og helgene er det lite. Men har eget firma med kunder som krever tilgjengelighet, så er (dessverre) nødt til å være ganske tilgjengelig. Bruker den også til treningsmusikk.

Jeg kan trøste deg med at det er akkurat sånn med store deler av vennegjengen som er 25-30, så vet ikke hvor aldersbestemt det nødvendigvis er (n)

Mange aldersgrupper som hvor dette opptrer i. Men det kommer litt i rykk og napp. Telefon for min aldersgruppe var mer en greie for 1-2 år siden (i alle fall er det min erfaring). Nå legger folk den bort i sosiale lag. Men når man er man er alene så kommer jo telefonen ofte opp....

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...