Metabolsk typing

Her er mine observasjoner om metabolsk typebestemmelse, kort oppsummert:

Kroppen må være i balanse for at alle prosesser skal fungere optimalt. Metabolsk typing finner ut hvilken homeostatisk kontrollmekanisme som er i ubalanse. Denne metoden viser til hvilke næringsstoffer som er best tilpasset den enkeltes biokjemi. Teorien bak metabolsk type kan bidra til å forklare hvorfor noen fungerer godt på en lavkarbo-diett, mens andre fungerer godt på dietter med mye karbohydrater.

Homeostatiske mekanismer

Autonome: Sympatisk, parasympatisk, balansert

Oksidativ: Hurtig, blandet, sakte

Nevtransmittere: Stimulerende, Hemmende

Metabolisme: Nedbrytende, oppbyggende

Elektrolyttbalanse: Overskudd, Underskudd

Syre-basebalanse: Metabolsk acidose/alkalose, Respiratorisk acidose/alkalose, Acidose/alkalose pga. for mye/lite kalium

Prostaglandiner: PG1, PG2, PG3

Kjerteltyper: Hypofyse, tyroidea, binyrer eller gonadedominant

Blodtype: A, AB, B, 0

Kroppstype: Ektomorf (vata), mesomorf (pitta), endomorf (kapha)

I metabolsk typebestemmelse har det vist seg at det er mekanismene autonome og oksidative som er sentrale. Mens det autonome sin hensikt er å vedlikeholde og regulere energi, bestemmer den oksidative mekanismen hvor raskt maten blir omgjort til energi (glykolysen, β-oksidasjon og sitronsyresyklusen).

Autonome nervesystemet – Hovedregulator for stoffskiftet

Det autonome nervesystemet (ANS, autonomic nervous system) er den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt (autonom betyr selvstyrende). ANS kontrollerer alle indre organer og blir derfor også kalt for det viscerale nervesystemet. Sagt på en annen måte styrer ANS alt utenom bevegelsesapparatet (skjellettmuskulatur og skjellettet) ved hjelp av nevrotransmittere. ANS kontrolleres igjen av hypothalamus som ligger dypt inne i hjernen, ovenfor hypofysen. ANS deles 2 inndelinger; det sympatiske (fight or flight) og det parasympatiske (rest and digest).

Det sympatiske nervesystemet tar kontroll og dominerer ved situasjoner med høyt stress som konflikter, ekstremsport, sexy-time, og ikke minst, trening. Det sympatiske nervesystemet stimulerer da for eks. hjertet til å pumpe blod raskere, binyrene til å utskille adrenalin, testiklene til å produsere testosteron, utvide pupillene, samt redusere aktiviteten i mage og tarm.

Det parasympatiske nervesystemet fungerer motsatt igjen og er mer aktivt ved rolige situasjoner som under restitusjon og spising for å gjenoppbygge kroppen, hvor fordøyelsessystemet prioriteres i stedet.

Ulike kjennetegn ved en person som har et sympatisk dominant nervesystem:

• Generelt fulle av energi
  
• Ambisiøse, ledertyper
  
• A-mennesker
  
• Kort temperament
  
• Humørsvingninger, men sjeldent depressive
  
• Sterkere muskelsystem, hjerte, tyroidea, testikler/eggstokker, binyrer
  
• Som oftest sent oksidativ med god kalsiumstoffskifte
  
• Cellene har lavere pH
  
• Trenger derfor mer frukt og grønt som er basisk
  
• Ofte mange jern i ilden og glemmer å spise
  
• Ofte slank, blek med store øyne
  

Ulike kjennetegn ved en person som har et parasympatisk dominant nervesystem:

• Sjeldent sinte
  
• Vennelige og pratsomme
  
• Avslappede og tar livet med ro
  
• Ofte stor appetitt
  
• Sterkere immunforsvar, pinealkjertel, lunger, binyrebark, milt og fordøyelsessystem
  
• Ofte hurtig oksidativ (omsetter mat raskt til energi)
  
• Cellene har høyere pH
  
• Trenger kjøtt!
  
• Ofte kraftig bygd, rødaktig med små øyne
  

Ved utbrenthet kan en person som opprinnelig er sympatisk dominant svitsje over til å bli parasympatisk dominant. Kroppen klarer ikke å kjøre ”full gass” hele tiden og må til slutt si stopp som resulterer at det parasympatiske nervesystemet tar over.

Den oksidative mekanismen

Energi kommer fra adenotrifosfat (ATP) som dannes i fra glykolysen (nedbrytning av glukose) og sitronsyresyklusen. I sitronsyresyklusen trengs det oksalacetat fra glykolysen og acetyl CoA fra nedbrytning av fett (β-oksidasjon). Disse prosessene skjer inne i cellene og kalles for cellulær oksidasjon.

Personer som er hurtig oksidative vil forbrenne og danne energi for raskt fra karbohydrater. Dette resulterer i overskudd av oksalacetat. I stedet trenger de mer proteiner og fett som er "rike med" acetyl CoA og bidrar til en bedre og mer stabil energiproduksjon.

Hvilken type er jeg?

Så hva er din metabolske type? Test her: http://www.helhetsforum.no/Helhetsforum_deltager/kostholdstest_metabolsk.htm

En sympatisk dominant fungerer best med et kosthold med mye karbohydrater og lite fett. For parasympatisk dominante er det et kosthold med mye proteiner og lite karbohydrater som gjelder. Finn ut hva som passer for deg, hold deg til dette kostholdet i noen uker og se hvordan det går.

Vil du vite mer om dette emnet?

- Se forøvrig en oversiktlig forelesning om metabolsk typebestemmelse, kjerteltyper, kroppstyper og pH-balanse bl.a.:

http://runereiersen.com/ALTERNATIV/05 Metabolsk typebestemmelse.pdf

• Advanced Concept http://fitnessbloggen.no/myrevolution-advanced-concept/
  
• Kelly Bagget, Metabolic typing, tilgjenlig fra: http://www.higher-faster-sports.com/metabolictyping.html
  
• http://www.helhetsforum.no/Helhetsforum_deltager/kosthold_etter_ditt_eget_metabolske_behov.htm
  
• The parasympathetic secret @ EliteFTS
  
• http://www.naprapatlandslaget.no/artikler/metabolictyping2.html
  

Kommentarer: Det ryktes om at Fagerli, McDonald & co skal undersøke eller holder på å undersøke mer rundt dette emnet.

Bra post. Jeg synes dette er veldig interessant.

Jeg klarer dog ikke å innfinne meg som hverken sympatisk eller parasympatisk dominant, og har trekk fra begge ytterpunktene. På testen din scoret jeg nesten akkurat like mange A, B og C.

Ga opp testen når jeg så den var 65 spørsmål og mange var vanskelig å plassere seg i.

Syntes imidlertid at det er vanvittig spennende tema, og hører gjerne mer om det. Såvidt jeg har fått med meg kan det brukes til å bestemme treningstype og?

Bra post. Jeg synes dette er veldig interessant.

Jeg klarer dog ikke å innfinne meg som hverken sympatisk eller parasympatisk dominant, og har trekk fra begge ytterpunktene. På testen din scoret jeg nesten akkurat like mange A, B og C.

Ditto...

Ditto...

+1

Enkelte av tingene her høres ut som cold reading, og samtlige ting fra begge kategorier kan fint passe. Interessant, selv om jeg er skeptisk.

Mange av de spørsmålene har jeg ikke tenkt over. Resultatet ble uansett A=14, B=30, C=13. Er en blandet type visstnok. Stemmer greit med at jeg føler jeg passer inn i flere aspekter i begge kategoriene som Børge har skrevet opp i arikkelen sin.

Takk for at dere likte denne.

Ja, blandet type betyr vel stort sett et balansert forhold av alle næringsemnene.

Det ble kanksje litt mye lesing for en trøtt liten sjel, men absolutt spennende! Fra testen hadde jeg flest B'er, resten var A'er og noen C'er.

Jeg må jaggu si at Børge og hans artikler slår spikeren på hode gang på gang! Det er helt vilt! ...Det er i hvert fall sånn for meg:)

Sakset fra Børges artikkel:

Karaktertrekk hos en sympatisk dominant:

Høy insulinfølsomhet kombinert med langsom oksidasjon av glukose gjør at man blir varm og har stabilt høy energi etter et måltid med mye karbohydrater og/eller sukker.

Høyere utholdenhet og tåler mye trening, men kan bli utbrent med kombinasjonen høy intensitet og høy treningsmengde.

”Stayer”type som kan følge et opplegg i månedsvis uten å bli lei. Er ofte analytisk, logisk, detaljoritentert og perfeksjonist som elsker å planlegge og være forberedt på alle eventualiteter – “for tenk om noe går galt”. Dette kan gi seg utslag i såkalt ”paralysis by analysis” – det fokuseres så mye på detaljene at man mister helhetsperspektivet.

A-menneske som våkner tidlig om morgenen, fryser lett, foretrekker å småspise ofte heller enn store tunge måltider.

Har mer søtsug og ikke så mye lyst på salt og fett. Hvis en sympatisk dominant spiser salt og fett (som for eksempel nøtter) er det en såkalt ”trigger” og de har vanskelig for å slutte å spise.

Det er påvist sammenhenger mellom sympatisk dominans og spiseforstyrrelser.

Alt stemmer! Litt usikker på første setning, men jeg trives best med karbsene jeg altså!

En viktig faktor å ta hensyn til er at sympatisk dominante har lavere serotoninnivåer og høy kortisolproduksjon. Karbohydrater er det næringsemnet som øker serotonin og reduserer kortisol. Hvis en sympatisk dominant følger en lavkarbdiett vil serotoninnivåene bli enda lavere og stressresponsen øker enda mer. Høy treningsmengde, spesielt kardio, vil også gi økte kortisolnivåer. Høye kortisolnivåer gir høyere vannretensjon, så den sympatisk dominante som følger en lavkarbdiett vil både bli deprimert fordi serotoninnivåene synker, og fordi det ser ut som man legger på seg fett selv om det trenes mye og spises (for) lite. Paradoksalt nok er det de som har mest nytte av karbohydrater som har den største tendensen til å kutte dem fordi de tror det er noe magisk med lavkarbdietter.

Hahaha! Da jeg prøvde lavkarbodietten (som jeg selvfølgelig MÅTTE prøve ut) gikk det rett vest!

Jeg foretrekker som regel styrke fremfor kardio, og jeg var alltid en ganske sterk da jeg var liten:) Liker godt å sykle, men er ikke spesielt fan av å løpe/jogge. Kanskje det faktisk er sånn at kroppen min heller ikke setter pris på det i for store mengder heller!

En sympatisk dominant bør altså spise mer karbohydrater og mindre fett for å trives. Dietter med moderate kaloriunderskudd over lengre tid er bedre enn harde dietter og mye trening. Stivelse, hvete og melkeprodukter tåles bedre av denne metabolske typen.

Skulle jeg valgt mellom sukker og fett hadde jeg helt klart valgt sukker. Liker litt fett, men jeg er ikke avhengig...

Skal jaggu sette meg mer inn i dette i morgen - ypperlig lesestoff for en liten NERD!

Ble vel putta som parasympatisk dominant hurtig oksidativ for noen år siden. Føles mer balansert ut nå

Hvis noen sitter på noe informasjon rundt dette emnet, må de gjerne dele dette med oss andre

Jeg ble (fra Helhetsforums test) en "karbotype", altså sympatisk dominant. Passer ganske godt på meg, bådfe karakterbeskrivelser og følelsen av at kroppen ikke funker om dietten består av mer protein/fett enn lav GI-karbs. Ikke at jeg tenker så veldig mye på hva jeg spiser, men man prøver jo ut ulike variasjoner av kosthold over noen år...

PTen min har også sagt noe om at folk med såkalte "raske" muskelfibre har det best med mye karbs, men han var ikke helt sikker på hvor og når han hadde lest det. Og det er jo sant, på en måte: dette er vel bare en måte å fortelle folk at man skal spise det man føler seg best med, ikke nødvendigvis det som "alle" sier er best for "alle". Aka individuelt tilpasset kosthold?

Jeg har veldig tro på at man er inne på noe med metabolsk typing! Det finnes fete og tynne mennesker i alle samfunn, og kosten kan ikke alltid være hovedgrunen. Noen reagerer på enkelte matvarer, andre kan spise "alt". At lavkarbo nå er i vinden er jeg overbevist om er fordi det endelig fungerer for de som i alle år har prøvd å slanke seg etter retningslinjene som helsemyndigheten har satt opp. Disse retningslinjene har en overvekt av karbohydrater, noe som ikke passer for en parasympatisk dominant person. Desverre er disse personen så overbevisst om at de har funnet den ultimate nøkkelen til å være slank, og de mener det kun er det eneste riktige. Jeg har alltid ment at det er en grunn for alt. Det er en grunn til at karbohydrater finnes, og de er til for å spises. Noen tåler imidlertidig mer av dem, andre mindre...

Om "metabolsk typing" er det riktige, eller om det andre måter man kan finne ut hvordan man skal spise f.eks DNA diett, vet jeg ikke. Men vi er alle forskjellige og UNIKE - også i matveien!

Takk til den som har lagt ut link til helhetsforum sin test for å finne ut hvilken metabolsk type du er. Den var svært nyttig:thumbsup:

Flott at du gir tilbakemeldinger til de som bidrar! Jeg foreslår riktignok at du gjør dette ved å svare direkte på tråden fremover, i stedet for å lage en ny tråd. På den måten kan vi holde forumet ryddig.

Takk til den som har lagt ut link til helhetsforum sin test for å finne ut hvilken metabolsk type du er. Den var svært nyttig:thumbsup:

No problemo, tutta! Fint å kunne være til hjelp.

Kom til å tenke på en ting når jeg leste artikkelen om det her.

Angående folk som er hurtig oksidative og forbrenner karbs veldig raskt, er det ofte disse som er typiske "hardgainers" eller "Har høy forbrenning"? Tenker da på folk som sliter med å gå opp i vekt, men som putter i seg masse mat.

Hvis det da er hovedsaklig masse karbohydratrik mat de putter i seg, er det derfor de ikke går opp i vekt? Ville de f.eks. gått lettere opp i vekt om det var mere fett de putta i seg?

Blei litt knotete forklart, så håper dere skjønner hva jeg mener.

SHOW ME THE SCIENCE. Brah.

Hvis noen sitter på noe informasjon rundt dette emnet, må de gjerne dele dette med oss andre

Stress/stimuli

All aktivitet i det autonome NS avhenger av stimuli, bevist og ubevist.

To typer stress reaksjon

Sympatisk

Parasympatisk

Det autonome NS deles i to

Det Sympatiske NS

Det Parasympatiske NS

Sampspill

Sympatikus og parasympatikus har vekselvirkning og virker sammen

Stress er en følelsesmessig tilstand

Påvirke direkte:

Hjerte

Lunger

Lever

Muskler

Stress oppstår som et resultat av kognisjon/tenking

Tolking

Konsekvens av stimuli

Betydning for deg

Sympatikus:

Aktiv og igangsetter

Sympatikus:

Setter i gang sine prosesser ved hjelp av

Hormonen Adrenalin

Adrenalin stimulere

Hjertefrekvens

Laktat produksjon

Pustedybde og så frekvens

Kamp beredskap

Aktiv flukt

Anabolt hormon

Sympatikus/kampberedskap:

Raskere og kraftigere hjerte slag som føre mer blod til muskler og hjerne

Kraftigere og dypere pust som føre mer O2 til blod, muskler og hjerne.

Kraftigere og mer svette som nedsetter kroppstemperatur

Sukker og fett frigjøres til blodbanen

Over tid uten fysisk aktivitet: Blodpropp og åreforkalking

Parasympatikus

Setter i gang sine prosseser ved hjelp av hormonene:

Kortisol og Nor adrenalin

Disse fører til:

Nedstemthet

Redusert selvtillit

Tømming av tarmen og blæra

Senke hjertefrekvens

Øker svetting (redusere kropps temperatur)

Passivitet/kraftløshet

Nervøsitet

Jesping

Flukt

Irrasjonelle handlinger

Nedsatt immunforsvar

Langtidsstimulering

Svært nedbrytende

Sykdom

Kroniske plager

Katabolt hormon

Biofeedback

Dette er fysiologiske reaksjoner som redusere evne til prestasjon

Dette må forebygges:

Istedenfor å reagere når du har kommet i fluktreaksjon/du er blitt stresset.

Konsentrasjon om de riktige «ting».

Plan

Strategier som får deg over på riktig mental tankevirksomhet og riktig hormon fyring

Jeg stiller meg i utgangspunktet skeptisk til dette, og det meste som inkluderer automagisk innklassifisering av mennesket inn i typer. Ihverfall til jeg får se noe mere enn løse påstander uten backup/kontekst.