Tråden om spiseforstyrrelser

[Vegard L]

Nei, men jobber selv med å kvitte meg med den indre sabotøren min og positiv tankegang.

Jeg vil i aller høyeste grad råde deg til å oppsøke hjelp med dette, for du kommer med stor sannsynlighet ikke ut av det på egenhånd. Ikke ta dette personlig, det er godt ment!

[IdaEriksen]

Det er fint med åpenhet og noen å prate med, men dette er nok ikke helt riktig arena, som nevnt tidligere i tråden vet vi ingenting om hverandre, og mye galt kan bli sagt. Hvis dere virkelig mener at det er ett fett om vekta går ned pga tap av muskelmasse, vann eller fett, og at det er status å veie minst mulig, burde dere snakke med en profesjonell (være seg ernæringsfysiolog eller psykolog), eller i det minste prøve å ta noen steg på egenhånd for å rette opp i forholdet til mat og egen kropp! Dere vil få det så mye bedre, jeg snakker av erfaring

[Gjest]

Jeg har levd på mellom 400-600 kcal daglig. Jeg levde på det i flere uker(dog jeg vil ikke kalle det et liv), og økte litt til kanskje 800kcal daglig og lå på det enda lengre. Jeg sprakk aldri. Det som skjedde var at jeg hadde konstant vondt i hodet, skulle jeg reise meg fra en stol måtte jeg bruke flere minutter fordi hele verden snurret, jeg frøs til alle døgnets tider og fikk aldri sove. Når du i tillegg ligger så lavt på kaloriinntaket er det ekstremt lett å falle inn i dype depresjoner.

Jeg klarte selvfølgelig ikke å leve sånn, så i nesten hele desember og jula hadde jeg så godt som treningsfri, telte ingen kalorier og la på meg mellom tre og fire kilo.

Nå går jeg ned i vekt på en sunn måte, og jeg vil til og med gå så langt som å kalle meg en oppegående person. Jeg veier 64kg og forteller det gladelig til alle som måtte lure. Jeg har et mål på å ligge på mellom 57-60kg men jeg gir egentlig faen om det skjer innen jeg reiser på sydenferie, eller innen jul eller om det tar enda lengre tid enn det. Ingen har vel dødd av å ha litt mage. Synes det er koselig jeg.

[løvetann]

Det er veldig lett å havne i den spiseforstyrrede "fella" når man skal ned i vekt. Man ser at mindre mat fungerer, så man fortsetter og kutter ned enda mer. Man tror at man er super(wo)man og kan leve på mindre enn 1000 kalorier daglig, og helst kondisjonstrening 10 timer i uka. Skummelt det der!

Selv jobber jeg meg ut av en spiseforstyrrelse. Begynte å gå ned i vekt i desember, og ting gikk litt ut av kontroll. Jeg overtrente veldig mye, og ble helt fryktelig redd for mat. Holdt meg borte fra sosiale sammenkomster pga. maten som ville bli servert, og måtte vite nøyaktig næringsinnhold i alt jeg puttet i munnen. Jeg trodde selvsagt at jeg hadde kontroll - selv om jeg ser nå at kontrollen hadde tatt kontroll over meg igjen. Heldigvis ble det tatt tak i veldig fort, og jeg er nå på riktig vei ut av sykdommen.

For meg er psykologen min gull verdt! Hun hjelper meg alltid å sette ting i perspektiv, og hun slenger sannheten i trynet mitt når jeg må høre det. Anbefaler virkelig alle som sliter å oppsøke profesjonell hjelp!! Det er utrolig viktig å komme seg ut av den vonde sirkelen og få skikkelig hjelp. Det er ikke nok å bare sitte å lese på et internettforum - sykdommen sitter i hodet og handlingene dine, og det bare du som kan gjøre noe med det

Dette bildet motiverer meg hver eneste dag til å bli frisk!

[Hyuna]

Det er veldig lett å havne i den spiseforstyrrede "fella" når man skal ned i vekt. Man ser at mindre mat fungerer, så man fortsetter og kutter ned enda mer. Man tror at man er super(wo)man og kan leve på mindre enn 1000 kalorier daglig, og helst kondisjonstrening 10 timer i uka. Skummelt det der!

Selv jobber jeg meg ut av en spiseforstyrrelse. Begynte å gå ned i vekt i desember, og ting gikk litt ut av kontroll. Jeg overtrente veldig mye, og ble helt fryktelig redd for mat. Holdt meg borte fra sosiale sammenkomster pga. maten som ville bli servert, og måtte vite nøyaktig næringsinnhold i alt jeg puttet i munnen. Jeg trodde selvsagt at jeg hadde kontroll - selv om jeg ser nå at kontrollen hadde tatt kontroll over meg igjen. Heldigvis ble det tatt tak i veldig fort, og jeg er nå på riktig vei ut av sykdommen.

For meg er psykologen min gull verdt! Hun hjelper meg alltid å sette ting i perspektiv, og hun slenger sannheten i trynet mitt når jeg må høre det. Anbefaler virkelig alle som sliter å oppsøke profesjonell hjelp!! Det er utrolig viktig å komme seg ut av den vonde sirkelen og få skikkelig hjelp. Det er ikke nok å bare sitte å lese på et internettforum - sykdommen sitter i hodet og handlingene dine, og det bare du som kan gjøre noe med det

[ATTACH=full]37746[/ATTACH]

Dette bildet motiverer meg hver eneste dag til å bli frisk!

FYFADER! Det bildet... har ikke ord. Gjorde ekstremt sterkt inntrykk iallfall. Sitter her og måper...

[Gjest]

Jeg har tendenser til overspising, men ikke like seriøst som mange andre. Skjer periodevis, etterfulgt av stor skam og mye trening.

Hm, ja her kunne jeg skrevet mye.. Kan overspise opp til 7000kcal, noe som ikke er noe gøy når man har spiseforstyrrelser. Tror ikke det hadde vært noe gøy uansett egentlig:unsure:

[IdaEriksen]

Hm, ja her kunne jeg skrevet mye.. Kan overspise opp til 7000kcal, noe som ikke er noe gøy når man har spiseforstyrrelser. Tror ikke det hadde vært noe gøy uansett egentlig:unsure:

For å bevare min egen psykiske helse teller jeg ikke kalorier de dagene det skjer, stopper den tankerekken med én gang Men, nå har det ikke skjedd siden 17. mai, og da var det jo på en måte planlagt, å kutte ut godteri fungerer veldig fint for meg, i alle fall

[Gjest]

For å bevare min egen psykiske helse teller jeg ikke kalorier de dagene det skjer, stopper den tankerekken med én gang Men, nå har det ikke skjedd siden 17. mai, og da var det jo på en måte planlagt, å kutte ut godteri fungerer veldig fint for meg, i alle fall

Prøver ikke telle jeg også, men det blir mye "automatisk" lesing på pakkninger og hoderegning..

Spiser ikke godteri el. og har ikke gjort det på mange år nå, så overspising går i mat, og det gjør vondt for å si det sånn.. Kan godt snakke litt om slike ting her, men vil helst ikke gå altfor detaljert inn i spiseforstyrrelsen åpent for alle, men i så fall på pm

[IdaEriksen]

Prøver ikke telle jeg også, men det blir mye "automatisk" lesing på pakkninger og hoderegning..

Spiser ikke godteri el. og har ikke gjort det på mange år nå, så overspising går i mat, og det gjør vondt for å si det sånn.. Kan godt snakke litt om slike ting her, men vil helst ikke gå altfor detaljert inn i spiseforstyrrelsen åpent for alle, men i så fall på pm

Skjønner For meg er det i alle fall godteri som trigger det, og derfor vil jeg egentlig ikke si jeg er en overspiser, men heller tar av de gangene jeg spiser godteri Kan godt skjønne at mat i de mengdene gjør vondt, godteri er jo langt mer energitett, og likevel får jeg vondt i magen av det

[Gjest]

Skjønner For meg er det i alle fall godteri som trigger det, og derfor vil jeg egentlig ikke si jeg er en overspiser, men heller tar av de gangene jeg spiser godteri Kan godt skjønne at mat i de mengdene gjør vondt, godteri er jo langt mer energitett, og likevel får jeg vondt i magen av det

Skjønner

[løvetann]

Jeg vil bare si dere en liten ting: Det blir bedre. Jeg lover dere det, det er så absolutt verdt å kjempe mot monstre og trosse dumme tanker om både mat og trening. Men det er bare en eneste ting som nytter: og det er nettopp å kjempe og å trosse. Det er faktisk du som må gjøre jobben. Så klart er det viktig med støtte og utenfra, både profesjonelt (som jeg absolutt anbefaler) og fra familie og venner, men det er til syvende og sist du som er syk og du som kan gjøre noe med det. Er det skummelt med akkurat den og den matvaren, ja da må du faktisk spise den og den matvaren. Mange ganger, helt til den er ufarliggjort. Kanskje er det nødvendig å tvangstrene litt de første ganger, men det må også trosses. Har du overspist, ikke kaste opp. Stå i det, det går faktisk bra. Finn distraksjoner hvis det nytter for deg, men ikke for å flykte helt fra følelsene.

Og hvis du ikke lengre har noe forhold til hva som er "normalt", både av mengde og type mat: tenk tilbake til da du var mindre og før du ble syk. Hva spiste du da, og hvor mye trente du? Jeg har i alle fall vokst opp med et normalt norsk kosthold og endel aktivitet, og det er greit å ta utgangspunkt i hvis all mat virker mye eller usunt og all stillestting er "farlig". Selv om mange her inne tilsynelatende kan leve på proteinbakst, frukt og grønnsaker og samtidig trene mangemange timer i uka, er det ingenting å strebe etter på vei ut av en spiseforstyrrelse. Det går bare ikke. Ikke la matvaretyper være "ulovlige", og ikke ha en treningsmengde som en toppidrettsutøver.

Helt til slutt: DU er flott, og du fortjener å bli kvitt spiseforstyrrelsen, uansett hva slags, hvor alvorlig og hvor lenge du har vært syk. Selv om det er skummelt å oppsøke hjelp, er det et veldig lurt steg. Om det så er IKS, helsesøster eller fastlege og henvisning videre, så er det en veldig god start. Og du er i alle fall ikke for stor til å være syk, husk at de fleste spiseforstyrrede ikke er undervektige! Jeg er helt sikker på at du vil bli tatt på alvor.

"Liten" edit: jeg kan forresten legge til at jeg siden jul omtrent har spist, vel, i alle fall dobbelt så mye mat og trent veldig mye mindre, men ikke lagt på meg mer enn mellom én og to kilo. Jeg var riktignok ikke undervektig i utgangspunktet, men hadde et alt for lavt matinntak i kombinasjon med bulimiske episdoer (riktignok ikke de aller største overspisingsepisodene). Det jeg derimot har opplevd, er utrolig mye mer overskudd og energi og langt bedre konsentrasjon. Både i det daglige og på trening. Som det er mulig å legge merke til i loggboka, har jeg også egentlig hatt endel styrkeøkninger, så det er vel ikke utenkelig at kroppen består av noe mer muskler også

Made. My. Day.

[Asta]

Også må jeg bare si en liten ting til, sånn angående overspisinger. Det er jo selvfølgelig veldigveldig mange årsaker til at man overspiser, uansett om det er gjentakende eller sporadisk, men uansett så tror jeg ikke det er mulig å unngå overspisingsepisoder med mindre man klarer å unngå å underspise

[katarina89]

Asta, du virker som en veldig kunnskapsrik person på dette området! Venninna mi har slitt med et slanke/overspise-forhold til mat etter at hun hadde anoreksia. Hun har nå fått en kostplan med 6 skiver brød, middag med potet/pasta, go-morgen yoghurt og "småsulten"-nøttepose som inntak pr dag. I hennes og mine øyne virker det som veldig dårlig mat næringsmessig? Vet du hvorfor denne er standarden og om man kan endre på innholdet selv?

[OhMickey]

Asta, du virker som en veldig kunnskapsrik person på dette området! Venninna mi har slitt med et slanke/overspise-forhold til mat etter at hun hadde anoreksia. Hun har nå fått en kostplan med 6 skiver brød, middag med potet/pasta, go-morgen yoghurt og "småsulten"-nøttepose som inntak pr dag. I hennes og mine øyne virker det som veldig dårlig mat næringsmessig? Vet du hvorfor denne er standarden og om man kan endre på innholdet selv?

Tipper det der er standarden fordi det er tilnærmet hva en normal norsk ung jente spiser, for å gi deg ett innblikk i hva som faktisk er normalt. Men nei, det er ikke optimalt etter min mening heller Mye karbs og sukker, istede for mer proteiner som ville mettet mer, og lite frukt/grønnsaker.

[Gjest]

Asta, du virker som en veldig kunnskapsrik person på dette området! Venninna mi har slitt med et slanke/overspise-forhold til mat etter at hun hadde anoreksia. Hun har nå fått en kostplan med 6 skiver brød, middag med potet/pasta, go-morgen yoghurt og "småsulten"-nøttepose som inntak pr dag. I hennes og mine øyne virker det som veldig dårlig mat næringsmessig? Vet du hvorfor denne er standarden og om man kan endre på innholdet selv?

Fikk også en slik rar kostholdsliste med masse brød, poteter ol. og til og med iskrem som mellommåltid:mellow: Det var ikke helt ideelt for meg. Fikk endret det, og nå trenger jeg heller ikke følge det slavisk, men også kunne lage jeg min egen mat som smaker mye bedre enn en tørr brødskive og som gir kroppen min mer også Fikk hun den matlista fra ernæringsfysiolog? Hvis det burde det jo tilpasse hun som skal gå gjennom den.. Synes hun skal ta kontakt med ernæringsfysiolog, legen, noen profesjonelle jeg

[Asta]

Asta, du virker som en veldig kunnskapsrik person på dette området! Venninna mi har slitt med et slanke/overspise-forhold til mat etter at hun hadde anoreksia. Hun har nå fått en kostplan med 6 skiver brød, middag med potet/pasta, go-morgen yoghurt og "småsulten"-nøttepose som inntak pr dag. I hennes og mine øyne virker det som veldig dårlig mat næringsmessig? Vet du hvorfor denne er standarden og om man kan endre på innholdet selv?

Jeg sender deg en PM, jeg

[Angeliqa]

Fikk også en slik rar kostholdsliste med masse brød, poteter ol. og til og med iskrem som mellommåltid:mellow: Det var ikke helt ideelt for meg. Fikk endret det, og nå trenger jeg heller ikke følge det slavisk, men også kunne lage jeg min egen mat som smaker mye bedre enn en tørr brødskive og som gir kroppen min mer også Fikk hun den matlista fra ernæringsfysiolog? Hvis det burde det jo tilpasse hun som skal gå gjennom den.. Synes hun skal ta kontakt med ernæringsfysiolog, legen, noen profesjonelle jeg

Jeg også. Kostholdslisten bestor av masse brød, poteter, ris, pasta, raske karbs og ikke minst sjokolade til lunsj. Heeelt uaktuelt for min del. Kroppen min fungerer mye bedre på proteiner, sunt fett og karbs fra grønnsaker.

Nesten litt hårreisende at ernæringsfysiologer kan sette opp en slik kostliste.

[Vegard L]

Målet med en slik kostliste er nok ikke at dette kostholdet skal være det sunneste i hele verden, heller å flytte fokuset vekk fra nettopp det.

[Asta]

Målet med en slik kostliste er nok ikke at dette kostholdet skal være det sunneste i hele verden, heller å flytte fokuset vekk fra nettopp det.

Du har helt rett i det! Men spesielt med tanke på overspisere/bulimikere, er det jo også viktig at det ikke er matvarer som trigger for mye, at kostlisten faktisk er overkommerlig. For min del var det ikke mye skummelt på menyen til å begynne med, men etterhvert har jeg introdusert mer "farlig" mat, og det har gått veldig fint. Har etterhvert skjønt at jeg funker bra på karbohydrater, men tidligere kunne nok mye av det jeg spiser nå satt i gang en alt/ingenting-tankegang.

[Vegard L]

Du har helt rett i det! Men spesielt med tanke på overspisere/bulimikere, er det jo også viktig at det ikke er matvarer som trigger for mye, at kostlisten faktisk er overkommerlig. For min del var det ikke mye skummelt på menyen til å begynne med, men etterhvert har jeg introdusert mer "farlig" mat, og det har gått veldig fint. Har etterhvert skjønt at jeg funker bra på karbohydrater, men tidligere kunne nok mye av det jeg spiser nå satt i gang en alt/ingenting-tankegang.

Litt av poenget er jo å krysse grenser for hva som er greit å spise, og da må man også ha med mat som man i utgangspunktet ikke er villig til å smake på. Men en slik liste burde tilpasses individet, jeg trodde strengt tatt at det ble gjort også. Men nå jobber ikke jeg med spiseforstyrrelser akkurat, så skal ikke uttale meg for sikkert