Krigen om lavkarbo

[Eivind Eliasson]

Amles: Ift brystmelk\morsmelkerstatning så er en stor problemstilling mange steder i Afrika HIV og AIDS. Å gi et friskt barn brystmelk om man selv er smittet innebærer risiko for at barnet også kan bli smittet. I slike tilfeller anser jeg morsmelkerstatning som et langt bedre alternativ på tross av at morsmelk inneholder mye bra.HIV and Breastfeeding Vegard har gode poenger ift flere andre smittsomme sykdommer.

Eksempler på at mus\rotter ikke er mennesker er i flere studier med fett og korn hvor mus og rotter responderer helt ulikt mennesker. F.eks har mange rotter enzymer som bryter ned antistoffene i korn og er dermed bedre tilpasset enn oss. Rotter sliter derimot med å metabolisere fett og får ofte problemer ved stort fettinntak, i motsetning til oss mennesker. Det finnes mange andre forskjeller og

[BadWolf]

Hvis du hadde lest artikkelen, så hadde du sett at disse forsøkene også er gjort på aper..

Ett menneske = en ape, nei, mende metabolske prosessene ikroppen på mennesker og dyr er veldig like.

Og hva er vitsen med kilder hvis du ikke leser dem alikevel?

Beviser det noe som helst hvis jeg linker en hel haug med kilder, hvis ingen leser de alikevel.

Hadde du lest kilden min om AGE tidligere i tråden, så hadde du faktisk visst at sukker ødelegger proteiner i cellene.

Ang fett-teorien min så er det alt for vanskelig og tidskrevende å skulle forklare her og nå.

Men jeg kan si det sånn at jeg har vært så heldig å fått fulgt en ms pasient over 16 år, både gjennom medisinsk behandling og alternativ behandling. Så min teori er ikke uten vitenskapelig og erfaringsmessig tyngde. Det er en kompleks sykdom, og det forskes stadig på og de lærde strides. Time will show.

Nå brukte vel jeg ordet min teori, og ikke vitenskapelige teorier, selv om jeg garantert kunne funnet vitenskapelige teorier som støttet under min teori.

Alikevel velger jeg altså den folkelige teorien.

Kall det hva du vil.. Tanker, teorier..

Skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre? Ved å sette ( min teori ) i parentes så sier jeg vel nettopp at dette ikke en bekreftet teori.

Alikevel vet vi fra elementær skolelærdom at fett er et viktig næringsemne. Jeg tror bare ikke vi skjønner hvor viktig det er.

mente du den linken til intervjuet med en forskjer? isåfall er ikke det en kilde, det er bare å overføre bevis byrden til noen andre.

Jeg leser kilder om du kommer med linker til publisert forskning.

de metabolske prosessene hos mennesker og dyr er ikke nødvendigvis veldig like. For at en skal kunne sammenligne med mennesker må du vise til forskning som faktisk sammenligner de metabolske prosessene det er snakk om mellom arten og mennesker.

Erfaring er ikke helt ikke gjeldende, men det er fremdeles anekdotisk og ikke forskning. Personlig erfaring gir ikke rom for å eksludere forskjellige variabler og se om det er en lignende trend. Den er også i mye større grad utsatt for personlig bias.

Alikevel vet vi fra elementær skolelærdom at fett er et viktig næringsemne. Jeg tror bare ikke vi skjønner hvor viktig det er.

nok en gang et tegn på at du ikke leser det jeg skriver, ettersom jeg påpekte at de fleste med litt peiling på ernæring vet at fett er viktig.

[BadWolf]

Enig i at i noen tilfeller må mme brukes. Alikevel var ikke mor-barn-smitte årsaken til at nestle startet sin kampanje i Afrika.

Her er en haug med forskning som viser hvor like våre gener er dyrearter.

About the Human Genome Project

Litt mer konkret? Skal jeg sitte å lete etter en sammenligning av dyr og mennesker på den siden ?

[Eivind Eliasson]

Amles: Ja, vi deler mange gener, men vi er allikevel tilpasset å spise ulik mat i mange tilfeller Noen dyr er primært planteetere og har enzymer, tenner osv deretter. Vi er altetere foruten elendig tannsett som gjør oss lite egnet til å spise ubearbeidet kjøtt, samt at vi er dårlig tilpasset korn og noen former for frø\nøtter (pga mye antibeitestoffer, gluten etc). Rotter har ikke problemer med korn, allerede der er vi fundamentalt forskjellige

[Vegard L]

At AGE kan være en belastning for kroppen er ikke et bevis for at jo lavere karbo jo bedre. Det er et argument for å strebe etter å kontrollere blodsukkeret.Å dra den konklusjonen at karbohydrater dermed ødelegger cellene blir litt vel unyansert. Det er et stort samspill, som blant annet inkluderer antioksidantstatus.

At genomet vårt er veldig likt andre dyrs betyr ikke nødvendigvis at vi kan ekstrapolere resultater mellom artene. De fleste dyr kan f.eks. danne C-vitamin selv, noe mennesket er ganske alene om å være avhengig av å få tilførsel av (oss pluss et par andre dyr). Genetisk sett er vi også rimelig lik sopp, uten at jeg ville brukt forskning på sopp for å konkludere med noe som helst

Selv om vi er nært beslektet med apene, så finnes det også store forskjeller innad i apeverden. Sjimpanser er f.eks. altetere slik som oss, mens gorillaen er planteeter.

[Vegard L]

Blodsukker/ insulinforskning som foregår på fosøksdyr er i høy grad overørbarpå mennesker.

Jeg sa vel ikke at karbohydrater ødelegger cellene? Jeg sa vel at noen karbohydrater ødelegger cellene, som bla sukker.

Uansett så er aldring ett spennende tema. Dessverre blir det ikke forsket nok på matens påvirkning på dette området, da det tydeligvis er mere penger i å forske på medisiner.

De er overførbare basert på hva? Vi har ikke det samme naturlige kostholdet. I forhold til AGE som du snakker om, så har vi heller ikke de samme antioksidantsystemene.

Karbohydratene i kroppen er spaltet opp i glukose og fruktose. Begge er reduserende sukkerarter, og kan dermed lage AGE. Det avhenger av hvilken form sukkeret opptrer i, lineær eller ringstruktur. Fruktose er mer reduserende enn glukose.

[Vegard L]

Husk at det også er flere aspekter enn fysiologisk helse som må tas med i beregningen når man velger kosthold

[Vegard L]

Jeg snakker hele veien om individuell tilnærming til kosthold. Det finnes ikke en løsning som passer for alle, og det kommer det heller aldri til å gjøre. Jeg er absolutt positiv til lavkarbo, men syns at argumentasjonen ofte ender med at "jo mindre jo bedre", og det er ikke en påstand jeg kan stille meg bak uten forbehold.

Hva baserer du utsagnet ditt om at forskning på insulin og blodsukker i høy grad er overførbare fra labdyr til mennesker? Det var det jeg spurte om. Jeg har ikke sagt at det ikke er relevant, men skjønner ikke helt hva du vil fram til, siden ingen har påstått noe annet.

Tittelen på tråden er basert på tittelen på et mediaoppslag fra i fjor sommer, det er ikke ment som en oppfordring til militant diskusjon

Ja, kroppen kan lage karbohydratene selv, men betyr det at det er den beste løsningen? Hva med å spare kroppen for den belastningen og heller dekke det lille behovet gjennom maten. Det er heller ingenting i veien for å spise mer, spesielt om man er normalvektig, har en normal insulinrespons og er aktiv.

[Eivind Eliasson]

Synes det var mye fjas fra Cyntia Kenyon, vi gjerne til studier hun har publisert i annerkjente tidsskrifter som viser at f.eks potet ikke er forenelig med optimal livslengde, søt frukt og for den del. Okinawafolket som i stor utstrekning lever på frukt og søstpotet\yams har verdens lengste kjente levealder og betydelig bedre helse enn de aller fleste andre land. De inntar betydelig mindre sukker, meieriprodukter, kjøtt og kornprodukter enn de fleste andre befolkninger. BMI ligger rundt 20, fasteblodsukker er bra, svært få har fedme\db2 osv. Taubes hadde en dialog med Lineberg om Okinawafolket da han hadde hørt at de spiste mye fisk og kokos, men da han hørte at de spiste opptil 80% karbohydrater ble det tilfeldigvis utelatt i bøkene hans. God helse og et langt liv handler nok mye mer om ulike kilder til mat, matkvalitet og ikke minst at man inntar uraffinert mat, enn om lavkarbo eller lavfett. Vegards poeng om å se på matvarer og ikke energifordeling synes jeg er bra. Både de nye norske ernæringsretningslinjene og de nordiske som snart kommer har gått bort fra energifordeling. Selv om de ennå er redde for mettet fett og lovpriser fullkorn så begynner mye bra å komme på plass.

Litt mer om okinavafolket: Okinawans – Japanese Longevity – Healthy Aging og Okinawa diet - Wikipedia, the free encyclopedia

[BadWolf]

Vær så god badwolf!

The first long-lived muta... [Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci. 2011] - PubMed - NCBI

Nice alle rundormene jeg kjenner blir nok kjempefornøyde

[BadWolf]

Jepp for når forskningen ikke passer med det du har bestemt deg for er sant, så må det jo være noe annet. Kan ikke være du som har feil vertfall.

[Vegard L]

At folk blir gamle i dag handler om flere ting enn kosthold. De eldre som overlever lengst har gjerne en høyere BMI enn de som faller fra, hvertfall om vi skal tro på observasjoner som f.eks. fra HUNT-undersøkelsen. Det er også standard at fettprosenten øker etterhvert som vi blir gamle, pga muskeltap.

Frukt har forøvrig et veldig godt rykte

[StiligeCecilie]

Hver gang jeg ser en artikkel om en som har blitt over hundre år gammel, om hva hemmeligheten er, så er det alltid: "Jeg har arbeidet hardt hele livet!". Tror det er noe i det også, jeg.

[BadWolf]

Hver gang jeg ser en artikkel om en som har blitt over hundre år gammel, om hva hemmeligheten er, så er det alltid: "Jeg har arbeidet hardt hele livet!". Tror det er noe i det også, jeg.

Så har du de seige jævlene som aldri vill dø, røyker, har elendig kosthold generelt, lite fysisk aktivitet, men overvinner samtlige typer kreft og nekter å dø

[Krembolle]

Hva gjør man om man har insulinresistens og leptinresistens?

Og hva vil det si å være leptinresistent?

[BadWolf]

Hvor sier jeg at forskningen tar feil?

Det var en kommentar til holdningen din generelt. Jeg har så langt ikke sett deg klare å svare på innlegg de siste sidene hvor det virker som du faktisk har lest det som står eller tatt det til deg. Det virker som du har pumpehagle tilnærming til å diskutere, du svarer på det du TROR folk mener.

[StiligeCecilie]

Så har du de seige jævlene som aldri vill dø, røyker, har elendig kosthold generelt, lite fysisk aktivitet, men overvinner samtlige typer kreft og nekter å dø

Kjenner til èn i skrivende stund, ja!

[Vegard L]

Hva gjør man om man har insulinresistens og leptinresistens?

Og hva vil det si å være leptinresistent?

Insulinresistens er en tilstand som er nært knyttet til livsstilen, så om man har utviklet det så er det første man bør gjøre å finne årsakene til hvorfor det har oppstått. Lavt aktivitetsnivå kombinert med et kosthold med høy glykemisk belastning er hovedårsakene. Deretter er det å gjøre noe med disse som hovedsakelig vil hjelpe. Det finnes også medikamenter som hjelper, men etter min mening bør livsstilsintervensjoner komme først.

Leptinresistens er en tilstand der cellene ikke reagerer på leptinsignalet, og hormonet mister derfor sin effekt. Dette fører til at sultsignalene ikke blir dempet slik som de skal, og dette er med å bidra til at man overspiser. Insulinresistens og leptinresistens henger sammen, så om man først blir insulinresistent så følger ofte leptinresistens med i dragsuget.

Ved leptinresistens og insulinresistens samtidig ville jeg først og fremst fokusert på å gjøre noe med insulinresistensen.

[Velvet]

På 1600 kalorier hadde jeg gått SULTEN! Spesielt hvis kostn hadde bestått av karbohydrater.

Man må jo selvsagt spise den mengden mat som passer for sin kropp, for min kropp er 1600 kalorier nok til at jeg dropper 0,5-2,5 kg pr uke, alt etter aktivitetsnivå. Jeg innbiller meg at for å holde stabil vekt om jeg hadde hatt liten fettprosent så kunne jeg ikke spist noe særlig mer enn dette. Jeg spiser heller ikke masse karbo, jeg spiser mye grønnsaker, frukt, bær en del proteiner og tilstrekkelig nok fett. Dvs at jeg tar ikke en smørklatt, jeg tar en skje fett, en skje olje, en skje nøtter etc etc. En skje vita artic oil (som man burde ta hver dag) er faktisk 100 kalorier. En skje (merk at jeg snakker om spiseskjeer her) udo's er 130 kalorier. En skje olivenolje er nesten 100 kalorier. .100 gram bacon er nært opp til 400 kalorier, 100 gram smør er bortimot 900 kalorier på det verste. It all adds up.

Det hender seg at jeg spiser både poteter og ris, og litt pasta om jeg er hos andre. Det eneste jeg ikke kan si at jeg mumser er brød.

Man har selvsagt de termiske verdiene på maten, som f.eks at protein koster mer å omsette og dermed kan man spise litt mer. Det er dessverre ikke snakk om veldig mange kaloriene i den store sammenheng. Man kan si det samme om f.eks ketosedietter hvor kroppen skaper glukoneogenese og at prosessen er mer krevende for kroppen. Det er dessverre her heller ikke snakk om veldig mange kalorier. Dette er også å kompleksisere vektreduksjon mer enn man strengt tatt trenger å gjøre ettersom kroppen tar den energien den trenger for å fungere, og resten lagrer den til dårligere tider.

Videre har vi noe som heter ASP, som på en måte kan virke som insulin i kroppen. ASP kan fungere sånn at dersom kroppen får tilført for mye fett kan det medføre fettlagring. Merk at man skal IKKE ligge unna fett, da det er bra for kroppen vår.

Er man desperat nok så går det, men jeg var sulten..

Jeg tenker på et kosthold jeg skal leve med hver dag. Nå er ikke vektnedgang viktig for meg, men å holde en stabil vekt. Når jeg spiser karbohydrater istedet for fett får jeg blodsukkersvigninger som gjør at jeg føler mangel på energi/sult etter kort stund.

Selvsagt bra for velvet at hun har funnet ett kosthold hun kan leve med.

Men jeg assioserer 1600 kalorier med slanking og synes det høres rart ut at det skal være et kosthold man kan leve med resten av livet.

Jeg synes også det er rart og sært at det er vanskelig å leve på LCHF i hverdagen. Jeg spiser akkurat det samme som alle andre, bortsett fra at jeg tilfører mere fett og grønnsaker i stedet for pasta ris og poteter. Frokostene og matpakkene mine er enkle og består ofte av rester, pålegg, egg, nøtter og grønnsaker.

Er jeg borte spiser jeg det jeg får servert. Jeg lager sukkerfrie drinker og drikker vin hvis jeg skal ut, og på restauranter velger jeg grønnsaker i stedet for poteter.

Jeg synes det er mere slitsomt å skulle holde øye med kaloriene hver dag... Og begrense inntaket.

Men er kostholdet ditt noe du kan leve med hver dag? Føler du at du forsaker noe eller får du dårlig samvittighet eller store kravings som ender i en stor pose potetgull noen ganger? Hva er målsetningen med ditt kosthold? Holde vekt, gå ned i vekt eller bygge muskler etc?

Jeg kan leve med mitt kosthold, glatt, uten betenkingstid. Jeg føler egentlig aldri behovet (foruten når jeg har mensen) for å spise godis og søtt, men gjør det noen ganger allikevel. En kyllingfilet og en big ass salat med fetaost holder meg mett ganske lenge. Ubehagelig lenge.

1. Nei, men alikevel kan du ikke la være å telle. Tenker at det blir feil fokus. Hvor mange kalorier man får i seg blir viktigere en hvor næringsrik maten er. Dessuten kan kaloritelling trigge til spiseforstyrrelser.

2. Spiser mye proteiner på LCHF. Meieriprodukter fisk og kjøtt Jeg får i mer enn nok proteiner, så jeg trenger ikke tenke på proteininntaket.

3. Alikevel blir fokuset feil. Man skal ikke trene for at man skal forbrenne kalorier. Man trener fordi det gir økt energi og velvære og forebygger mot mange livstilssykdommer senere i livet.

4. Hvis å jobbe med vekten = det samme som å telle kalorier, så tenker jeg at det er slitsomt, tung, vanskelig og kjedelig. Det er vel en grunn til at det finnes så mange overvektige.

Hvorfor ikke bare spise mat som gir lengre og bedre metthetsfølelse, som ikke gir svingninger i blodsukker, insulin og andre hormoner. Samtidig som man får i seg alle næringstoffer, inkludert fett. Det er ikke mye næring i hvit ris, som ble anbefalt over her.

tror fåtallet av oss kan frotse på mc'rn.

5. Jeg vet ikke hvordan Vegard spiser, men jeg tenker at det finnes mange varianter å spise lavkarbo på. Det må man nesten kjenne på kroppen sin. Min kropp trives bedre jo lavere karboinntak jeg har. For meg finnes ingenting bedre enn å løpe med fett som energikilde og nesten 0 i karbo. Noe som det kan virke som flere og flere idrettsutøvere erfarer.

6. Hehe... Her skjønner jeg ikke helt sammenligningen. Er det fordi det er kjipt å telle kalorier at du sammenligner. Litt sånn.." jaja, det er andre som har det værre enn meg" Eller er det fordi vi har tilgang til raffinerte bearbeidete produkter, som stakkars de ikke har.

Nettopp derfor bør man spise seg god og mett, fordi det finnes mange barn og mennesker i verden som ikke er så heldige som oss. " sette pris på maten". Næringsmiddelindustrien er skyld i at mange mennesker har dødd rundt omkring i verden fordi de heller ønsker at vi skal spise bearbeidet næringsfattig mat i stedet for naturlig mat. Nestle feks anbefalte afrikanske kvinner å bruke morsmelkerstatning i stedet for brystmelk..

Jeg skjønner hva du mener, og jeg er selvsagt glad for at du har funnet noe som passer for deg. Det er det viktigste!

Bare lurer på en ting.. Har du forsøkt lavkarbo?

1. For noen er kalorier viktigere enn hvor næringsrik maten er. For mange av oss andre er det også viktig hvilken kvalitet maten vår holder rett og slett fordi vi merker på kroppen hvordan den responderer på å få næringsrik og god mat kontra noe annet. Det er ikke sånn at ved kaloritelling så driter man beng i hvor maten kommer fra.

2. Visste du at om du spiste mager kesam istede for vanlig kesam kunne du spist to bokser istede for en, og dobbelt så mye proteiner?

3. Det er ikke til å stikke under en stol at mange av oss i utgangspunktet driter i økt energi og velvære for å trene. Vi trener for å se bra ut. Det er feil fokus men sånn er det hos mange.

4. Det å jobbe med vekten er ikke ensbetydende med å telle kalorier. Det er det samme som å ta litt smartere valg i hverdagen og velge å gå utenfor sin egen komfortsone. Det er å bytte ut hamburger med en kyllingsalat eller å ta trappen istede for å ta heisen opp to etasjer. Det er å venne seg av med det man er vant til, som har gjort en selv overvektig og velge å gjøre noe annet som vil hjelpe vekta ned. Vektreduksjon er slitsomt, demotiverende og vanskelig og resultatene kommer ikke slik man ønsker det. Det er mange hinder på veien og mange valg man selv er nødt til å ta for at ting skal bli bedre. Det er her mange feiler og slankekuren varer enten mellom frokost på mandag og tirsdag til lunsj eller de ser på dietten sin som en kur og går tilbake til gamle vaner. Da blir man feit igjen, spesielt om man har vært feit før, for kroppen vil alltid hige etter å komme tilbake med alt fettet.

5. Hvit ris er overlegen brun ris fordi den tapper ikke kroppen for vitaminer og mineraler.. Det er også en ypperlig karbokilde man trenger om man trener flere harde økter etter hverandre.Er du sedat, overvektig og kanskje litt lat får pipa en annen lyd, men for mennesker som beveger seg er litt karbo undervurdert, og 30 gram ris er ikke all verden. Det er ikke snakk om å spise en halv pose basmati på en gang.

Sitat Børge Fagerli:

"Brunris har riktignok mer fiber og når man analyserer det er det høyere innhold av ulike vitaminer og mineraler, men i likhet med kornprodukter generelt ser man faktisk et TAP av mineraler i kroppen når man inntar det. Ved inntak av vanlig hvit ris (jasmin, basmati) så har man netto ØKNING i vitamin- og mineralstatus i kroppen, selv om innholdet i selve matvaren er lavere. Mat er altså mer enn sin analyserte verdi, det er som et “dataprogram” for kroppen og programmerer den til å bli sunnere og friskere (eller det motsatte alt etter hva du spiser). "

[Vegard L]

5. Hvit ris er overlegen brun ris fordi den tapper ikke kroppen for vitaminer og mineraler.. Det er også en ypperlig karbokilde man trenger om man trener flere harde økter etter hverandre.Er du sedat, overvektig og kanskje litt lat får pipa en annen lyd, men for mennesker som beveger seg er litt karbo undervurdert, og 30 gram ris er ikke all verden. Det er ikke snakk om å spise en halv pose basmati på en gang.

Sitat Børge Fagerli:

"Brunris har riktignok mer fiber og når man analyserer det er det høyere innhold av ulike vitaminer og mineraler, men i likhet med kornprodukter generelt ser man faktisk et TAP av mineraler i kroppen når man inntar det. Ved inntak av vanlig hvit ris (jasmin, basmati) så har man netto ØKNING i vitamin- og mineralstatus i kroppen, selv om innholdet i selve matvaren er lavere. Mat er altså mer enn sin analyserte verdi, det er som et “dataprogram” for kroppen og programmerer den til å bli sunnere og friskere (eller det motsatte alt etter hva du spiser). "

Et stort tja! Det er mer vitaminer og mineraler i brun ris kontra hvit ris. Biotilgjengeligheten er dårligere pga fiberet, så andelsvis mindre blir tatt opp. Biotilgjengeligheten for mineraler i hvit ris er høyere, men det er til gjengjeld mindre mineraler totalt sett.

Man ser et høyere tap av mineraler når man spiser brun ris, men det er sannsynligvis utelukkende fordi det tilføres mer, ikke fordi man taper mineraler som er lagret i kroppen.

I tillegg har man den glykemiske påkjenningen som er større for hvit ris, noe man også bør ta hensyn til.

Den praktiske betydningen av dette er nok veldig marginal, om den finnes i det hele tatt. Men at hvit ris er overlegen brun ris er å ta veldig hardt i