Hvordan takle folk som ikke vil forstå?

[Helene Drage]

Jeg har nå trenet styrke og endret kosthold over en periode på 5-6 måneder og jeg føler meg helt på topp. Samboeren har de samme treningsinteressene som meg, og det er vel og bra, vi støtter og motiverer hverandre. Jeg møter imidlertid stor motstand og generelt lite forståelse hos familie, venner og kollegaer... De forstår ikke interessen for trening, de mener proteinpulver er noe tull og at jeg dytter i meg masse som kroppen egentlig trenger. Det verste er egentlig når de sier ting som "men du er jo flott som du er/du trenger jo ikke å gå ned i vekt", når det er ganske så tydelig at jeg ikke vil se syk ut om jeg mister noen kilo.

Når jeg har med meg mat på jobben ser kollegaer rart på meg, det er vist unaturlig å ha med mat når man har kantine (som forøvrig har få sunne alternativer), og venner forstår ikke hvordan jeg kan droppe fylla med dem hver helg for å trene og spise sunt... Så har man selvsagt alle bedreviterne som mener at de vet best hvordan man skal trene og selvsagt må belære en om det, enda de sitter der med mage mellom knærne...

Hvordan i all verden skal man takle slike mennesker? Det begynner å bli vanvittig slitsomt å måtte forsvare at man ønsker å trene og spise sunt! Hvorfor er det så merkelig, hvorfor tror folk man blir feit at proteinpulver? Jeg fatter det bare ikke... Noen andre som opplever dette og har noen gode råd? Prøver å gi F... men det er ikke lett!

[textsurfer]

Jeg hadde litt den samme opplevelsen da jeg gikk på en toukers psmf mens jeg var hjemme hos foreldrene mine på sommerferie. Min løsning ble å forklare dem i klartekst hva jeg drev på med og hvorfor jeg gjorde det og at jeg vennligst ikke ville ha noen kommentarer eller lignende. Noe ala "Jeg er klar over at dette kanskje virker rart for dere, men jeg gjør det for min egen del. Dette er ikke farlig osv." Begge aksepterte det, selv om pappa fant glede i å utfordre viljestyrken min med nylagde vafler både en og to ganger...

[IdaL007]

Jeg kjører bare på med "Vi får være enige om å være uenige da", eller, "vi ser hvem som har best resultat etter 6 mnd;)"

Evt lasser jeg på de all den awsome faktaen fra fitnessbloggen, da blir det som regel stille (for den gangen hvertfall..)

[Lz'Pv Bruh]

"Disregard family/friends, acquire aesthetics"

Tror alle opplever det her når man er med venner/familie som ikke trener seriøst. Er bare å drite langt i det, og godta at de aldri vil skjønne. DU har valgt din livsstil utifra mål du har satt for DEGSELV, det er det ingen andre som har noe med. Så kan de tenke hva de vil når du spiser Kyllingsalat til lunsj I ditt livs form, mens de spiser varmmat fra kantinen og er feite. Haters gonna hate, knowwhatamsayaaain??

[Tor]

jeg har gjort det til en hobby, tro det eller ei. Å bevise slike feil er jo en uhyrlig deilig prestasjon, men det tar tid. Jeg anbefaler at du gjør som Ida Marie sier til sist. Gjør det du gjør, så kan andre sitte å måpe når du når resultater i påfølgende uker.

Ikke gi faen i dem, mange av dem skjønner ikke konteksten så noen ganger fungerer det å gå helt ned til bunnen og forklare oppover. Du kan også snu det, stille liknende spørsmål tilbake om et av deres favoritt hobbyer eller livstil.

For bedreviterene har jeg et våpen på lager. Jeg bruker å la dem belære meg (noen ganger har de faktisk noe fornufitg å si, så ikke kimse av alt de sier), jeg er som regel ydmyk mot disse. Da de er ferdig og belære, modifiserer jeg det jeg finner av ting som overhodet ikke passer inn og spør om ikke dette er en bedre løsning. Litt småsjokket syns de som oftest det, og da slipper jeg noen gang å bli belært av samme personen igjen. Istedenfor blir jeg invitert til interresange samtaler og spørmål istedenfor belæring der jeg som oftest ender med å løre noe selv. Sunneste hobbyen jeg noen gang har tatt til meg.

Så du du gruppen som nekter å høre, er enten frekke eller nedlatende. Og bevisst mener de har rett uten og argumentere for det. Her sier jeg skjeldent et eneste ord og forlater vedkommende før de får påbegynt svadaet sitt. Det er helt greit at de kan ha noe fornuftig og si, men jeg viser ikke ydmykhet og forståelse over for noen som har bestemt seg for en realitet der kryssjekking av fakta og egenmeninger ikker har plass ,eller at akkurat det samme skal vises respekt for. Bortkastet tid, da sitter jeg heller fast i NSB kø på tur inn til oslo en varm sommerdag ifør termosdress med fire 3 meter brede kofferter med vekt som er opphøyd i dems egen bredde..

Jeg må lære meg å bruke smileys!

[Lily]

Det er derfor du har Fitnessbloggen! Her vil du møte støtte, og motta gode tips og råd på veien mot en "ny" kropp :thumbsup:

Men fra litt små tull til alvor; jeg forstår veldig godt hva du mener! Det er litt sånn, om det er trening eller annet, at man må forsvare og begrunne hvorfor man gjør en ting - særlig om man gjør noe nytt/utradisjonelt. Ekstra "ille" er det om man gjør noe familie, venner og bekjente ikke er så kjent med. Mange ser faktisk på styrketrening som noe bare bolere og treningsnarkomanene gjør - det er jo ikke for vanlig folk!

Jeg er helt enig i Tor - overbevis dem at de tar feil! Du har jo allerede merket den positive effekten trening har på kroppen, så kanskje de etterhvert også ser hvor bra styrketrening kan være. Mange mennesker er redd for nye ting - sånn ærre bare og sånn vil det alltid være...

[Keegil]

Jeg benytter anledningen til å linke denne igjen: http://stronglifts.com/do-you-have-a-life/

Når det gjelder å krangle med trangsynte folk, begynner jeg etterhvert å få ganske liten tålmodighet. Jeg er aldri dømmende ovenfor folk som ikke ber om det, men hvis noen går i trynet på meg for å belære meg om hvordan jeg bør leve og setter spørsmålstegn ved de valgene jeg gjør, skal jeg love deg at de får så hatten passer. Du kan jo forestille deg at dette er en ganske vanlig situasjon for en person som spiser etter periodisk faste...

Som Lz Pave så fint sier det: haters gonna hate. Den livsstilen jeg har valgt gir meg mye mer enn det å være en dvask sofasliter, og jeg lar resultatene tale for seg.

[Gjest Gjest]

Jeg har godtatt at det ikke finnes særlig mange i vennekretsen min som skjønner greia jeg har for mat og trening. De har sine interesser og jeg har mine, og velger de å spise sjokolade og jeg tunfisk, så er det greit og så snakker vi ikke mer om det.

Det jeg ikke takler er mamma. Mamma som sitter inne med ETT argument (uten begrunnelse) som hun holder fast ved til tross for at jeg drar opp minst ti bedre. Det klassiske eksempelet er proteinpulver: Hun mener at det er like ille som å bole seg og jeg forklarer at det er et tilskudd, at det er billigere enn å for eksempel spise en hel kyllingfilet etter trening, at det er viktig med tilførsel av proteiner og karbohydrater etter trening og at det passer ypperlig for meg å helle i meg en shake og f.eks en boks rosiner fordi jeg stort sett har mangel på matlyst etter hard fysisk aktivitet, jeg har vist henne innholdsfortegnelsen på pulveret mitt og forklart at det kan minne om melk i pulverform , referert mye til Fitnessbloggen, vist gode artikler og så videre. Så hva svarer hun med?

''Du kan du heller ta deg en banan''.

[Lily]

Å gi faen er aldri en god løsning.

Å forstå hva som skjer derimot, er det. De fleste du kjenner vil ikke at du skal forbedre deg - de vil at du skal være akkurat der du er i den sosiale rangstigen. De vil at du ikke skal forandre deg, slik at det fremhever deres egne utilstrekkeligheter. Derfor, om du får en slankere, mer attraktiv kropp og spiser bra vil du a) heve deg over dine medsøstre(i deres øyne, selv om du ikke mener det) gjøre at de føler et visst ubehag ved at du spiser en salat med masse good shit oppi mens de drikker cola og spiser en skolebolle. Du legger ubevisst et sosialt press på dem, og utfordrer deres plass i hierarkiet. Folk liker ikke forandring, alt er fint som det er, og de som er tjukk er tjukk om ti år, helst tjukkere.

De velmenende rådene folk tror de kommer med er som regel godt innpakkede strategier for å få deg til å bare fortsette som før, være deg selv og ikke forandre deg - for det er fali, det!

Det er vel strengt talt ikke fail å være seg selv - det er tvert imot veldig riktig. Og det er vel kanskje også det mange gjøre feil, nemlig at de prøver å være noe de ikke er...Men når det er sagt, trenger man ikke være den samme personen gjennom hele livet. Vi er mennesker, og som mennesker i et samfunn som stadig er i endring, ville det vært rart om ikke vi også endret oss...

Nå hørtes det kanskje i overkant pessimistisk ut, men i mitt syn er det befriende. For å si det slik - uansett hva du gjør venner folk seg til det. Så om jeg er 110 kg og smellfeit er jeg helt fin. Er jeg 75 kg og ikke har fett i hjernen engang er jeg også fin. JEg er alltid fin som jeg er, hvorfor kan jeg ikke bare være slik?

Helt riktig Asle! Alle mennesker SKAL verdsettes uansett om de veier 45 eller 205 kg.

Du lever ikke for å ikke forandre deg, selve grunnlaget for livet er forandring, og det er synd for de som ikke klarer å omfavne den og forandre det de vil med livene sine. De vil alltid prøve å holde andre der de er - så de ikke står igjen alene.

Evolusjon! Lenge leve Darwin

Jeg har godtatt at det ikke finnes særlig mange i vennekretsen min som skjønner greia jeg har for mat og trening. De har sine interesser og jeg har mine, og velger de å spise sjokolade og jeg tunfisk, så er det greit og så snakker vi ikke mer om det.

Det jeg ikke takler er mamma. Mamma som sitter inne med ETT argument (uten begrunnelse) som hun holder fast ved til tross for at jeg drar opp minst ti bedre. Det klassiske eksempelet er proteinpulver: Hun mener at det er like ille som å bole seg og jeg forklarer at det er et tilskudd, at det er billigere enn å for eksempel spise en hel kyllingfilet etter trening, at det er viktig med tilførsel av proteiner og karbohydrater etter trening og at det passer ypperlig for meg å helle i meg en shake og f.eks en boks rosiner fordi jeg stort sett har mangel på matlyst etter hard fysisk aktivitet, jeg har vist henne innholdsfortegnelsen på pulveret mitt og forklart at det kan minne om melk i pulverform , referert mye til Fitnessbloggen, vist gode artikler og så videre. Så hva svarer hun med?

''Du kan du heller ta deg en banan''.

Mødre er noen rare dyr. Og som ordtaket sier: "Kun en mor kan elske et monster" forteller hvor høyt en mor elsker sitt barn.

Kanskje moren din bare rett og slett er bekymret Frida? ...For uvitenhet er ofte lik bekymring...

Jeg følger litt med i svingene, og kan din "bakgrunn" kanskje være grunnen til at din mor er bekymret for dine valg rundt mat og trening? Jeg har nemlig også en slik mor og en slik bakgrunn, og hun er akkurat likedan:)

[Gjest Gjest]

Mødre er noen rare dyr. Og som ordtaket sier: "Kun en mor kan elske et monster" forteller hvor høyt en mor elsker sitt barn.

Kanskje moren din bare rett og slett er bekymret Frida? ...For uvitenhet er ofte lik bekymring...

Jeg følger litt med i svingene, og kan din "bakgrunn" kanskje være grunnen til at din mor er bekymret for dine valg rundt mat og trening? Jeg har nemlig også en slik mor og en slik bakgrunn, og hun er akkurat likedan:)

Det stemmer nok at hun er bekymret, ja. Jeg, eller for å si det mer riktig: Vi som familie har gått gjennom mye vondt de siste årene, så jeg skjønner da at hun er redd for at jeg skal bikke helt over og enten falle tilbake til gamle vaner, eller bevege meg mer inn i et ortorektisk mønster. Jeg har gang på gang forklart henne at jeg etter så mange år med sykdom nå har nok selvinnsikt til å forstå når interessen min for trening og kosthold blir sykelig, og at selv om jeg spiser tunfisk og annen ''sær mat'' i ukedagene, har jeg null problemer med verken sjokolade, kake eller godis på lørdager Det har hun delvis godtatt, men kommer likevel med mange spydige kommentarer til mye av det jeg gjør og spiser . Det ser virkelig ut til at hun tror at brødskiver med gulost og salami (aka typisk norsk kosthold) er noe som må inngå i en hverdag for at noen kan kalles ''frisk'' og ''normal''.

Nå falt jeg litt fra tråden her, men det som er verst er at til tross for at jeg setter meg ned og forklarer så godt jeg kan for å utrydde denne uvitenheten, vil hun ikke ta til seg noen ting. Min oppgave blir vel da å bevise at jeg kan leve et godt liv med slik jeg holder på nå. Ellers noen tips til meg angående min kjære mor?

[Cheesecake]

Haters gonna hate!

[Lily]

Jeg tror mitt råd, både til Frida og til Helene er å "overbevise" deres nærmeste om at dere har tatt selvstendige, voksne valg på hva dere ønsker å gjøre med deres liv - Ikke med ord, men med handling.

Etterhvert vil (forhåpentligvis) både familie og venner se og kanskje også forstå at dere har tatt riktige valg. Dere ønsker å fokusere på et sunt kosthold og trening fordi dere liker og har glede av det...

"Behind every successfull woman is herself"

[Helene Drage]

Jeg kjører bare på med "Vi får være enige om å være uenige da", eller, "vi ser hvem som har best resultat etter 6 mnd;)"

Evt lasser jeg på de all den awsome faktaen fra fitnessbloggen, da blir det som regel stille (for den gangen hvertfall..)

Hehe, veldig godt alternativ forsåvidt

[Helene Drage]

Det er derfor du har Fitnessbloggen! Her vil du møte støtte, og motta gode tips og råd på veien mot en "ny" kropp :thumbsup:

Men fra litt små tull til alvor; jeg forstår veldig godt hva du mener! Det er litt sånn, om det er trening eller annet, at man må forsvare og begrunne hvorfor man gjør en ting - særlig om man gjør noe nytt/utradisjonelt. Ekstra "ille" er det om man gjør noe familie, venner og bekjente ikke er så kjent med. Mange ser faktisk på styrketrening som noe bare bolere og treningsnarkomanene gjør - det er jo ikke for vanlig folk!

Jeg er helt enig i Tor - overbevis dem at de tar feil! Du har jo allerede merket den positive effekten trening har på kroppen, så kanskje de etterhvert også ser hvor bra styrketrening kan være. Mange mennesker er redd for nye ting - sånn ærre bare og sånn vil det alltid være...

Så det er derfor vi leser Fitnessbloggen altså Det er veldig god hjelp i treningsforum o.l men så er det jo familie og venner man må omgås med hver dag...

[Helene Drage]

Jeg tror mitt råd, både til Frida og til Helene er å "overbevise" deres nærmeste om at dere har tatt selvstendige, voksne valg på hva dere ønsker å gjøre med deres liv - Ikke med ord, men med handling.

Etterhvert vil (forhåpentligvis) både familie og venner se og kanskje også forstå at dere har tatt riktige valg. Dere ønsker å fokusere på et sunt kosthold og trening fordi dere liker og har glede av det...

"Behind every successfull woman is herself"

Jeg er forsåvidt enig med deg, om at vi må vise dem at vi tar riktige valg. Det er ofte tingen med familie, med venner blir det mer slik "Jo, dropp treningen og bli med ut å drikk da!". "Kan du ikke bli med på Fridays da, det skader jo ikke med en Mudcake!" og lignende, det virker som om de mener at det er umulig å være sosial når man trener og spiser sunt...

[Lily]

Jeg ser den, men går det an å finne en middelvei?

- Jeg er litt fan av den tankegangen om at man er bevisst på kostholdet 80 % av tiden, men de resterende 20 % kan man gjøre hva man vil med. Det finnes så mange muligheter, særlig hvis man bruker internett som inspirasjon. Dersom din opprinnelige plan er å trene den fredagen som alle jentene skal ut - hva med å trene litt tidligere på dagen eller tidlig på morgenen den aktuelle dagen? Evt. trene dagen før/etter...

Alkoholholdige drikker kan inneholde mange kalorier, men bare med f.eks. funlightsaft kan disse tallene reduseres betydelig.

Jeg vet, jeg vet - jeg er så flink på photoshop:whistling:

Og tar dere turen på Fridays, så er det vel sikkert noe som ikke er så ille som "mudcake" høres ut. Evt bare ta noe å drikke om du føler du må ta noe? Dersom venninnene dine ikke aksepterer det - vel, da sier det mer om venninnene dine enn deg!

Men bare for å presisere det - du blir ikke feit av et kakestykke i en gang i blant!

[Helene Drage]

Lily, jeg ser helt klart poenget ditt, og ja, man kan selvsagt finne gode mellomveier. Imorgen skal vi spise ost og kjeks og jg skal ta med mine egne kjeks nesten uten karbohydrater, så det er selvsagt mulig. Nå skal det sies at jeg har en god del kg til overs og ved å avvike fra kostholdet mitt så ødelegger jeg for meg selv. Hadde jeg vært normalvektig ville det vært mye mer aktuelt.

[Sofie]

Kan ikke bare alle ta seg en banan?

Haha, fantastiskt! :rofl:

[IdaL007]

Å gi faen er aldri en god løsning.

Å forstå hva som skjer derimot, er det. De fleste du kjenner vil ikke at du skal forbedre deg - de vil at du skal være akkurat der du er i den sosiale rangstigen. De vil at du ikke skal forandre deg, slik at det fremhever deres egne utilstrekkeligheter. Derfor, om du får en slankere, mer attraktiv kropp og spiser bra vil du a) heve deg over dine medsøstre(i deres øyne, selv om du ikke mener det) gjøre at de føler et visst ubehag ved at du spiser en salat med masse good shit oppi mens de drikker cola og spiser en skolebolle. Du legger ubevisst et sosialt press på dem, og utfordrer deres plass i hierarkiet. Folk liker ikke forandring, alt er fint som det er, og de som er tjukk er tjukk om ti år, helst tjukkere.

De velmenende rådene folk tror de kommer med er som regel godt innpakkede strategier for å få deg til å bare fortsette som før, være deg selv og ikke forandre deg - for det er fali, det!

Nå hørtes det kanskje i overkant pessimistisk ut, men i mitt syn er det befriende. For å si det slik - uansett hva du gjør venner folk seg til det. Så om jeg er 110 kg og smellfeit er jeg helt fin. Er jeg 75 kg og ikke har fett i hjernen engang er jeg også fin. JEg er alltid fin som jeg er, hvorfor kan jeg ikke bare være slik?

Du lever ikke for å ikke forandre deg, selve grunnlaget for livet er forandring, og det er synd for de som ikke klarer å omfavne den og forandre det de vil med livene sine. De vil alltid prøve å holde andre der de er - så de ikke står igjen alene.

Jeg tror kanskje Asle er et orakel!

[Espen]

Det er derfor du har Fitnessbloggen! Her vil du møte støtte, og motta gode tips og råd på veien mot en "ny" kropp

Seriøst, slanking, vektkontroll trening og fysisk form er fortsatt endel belagt med tabuer. Synd, skyld og skam er framtredende elementer. Ved å innrømme at DIN tilnærming ( spise sundt, fokusere på trening osv ) er bra, så innrømmer man samtidig at det man gjør selv, ikke er bra. Da ringer synd, skyld og skam varselbjellene for fullt. Den enkle utveien blir da å fornekte at det finnes forbedringspotensiale i seg selv, ved å fornekte de som har gjort endringer.