Er livet virkelig bare sosiale medier?

[ronniba]

Jeg vil si at denne videoen fikk meg til å tenke hardt over hva jeg egentlig gjør med livet mitt...

Hva tenker dere?

[Ole Andreas]

Finner video om hvor teit det er å bruke så mye tid på sosiale medier. Går på internett for å dele den. Velkommen til det moderne samfunnet.

[ronniba]

Finner video om hvor teit det er å bruke så mye tid på sosiale medier. Går på internett for å dele den. Velkommen til det moderne samfunnet.

Det er vel kanskje ironisk å dele den på internett, men hvor ellers skal jeg dele den? Budskapet er vel viktig uansett?

[JanErikFitness]

Sosiale medier tar mye tid - Alt for mye tid. Er det første jeg sjekker om morgenen og det siste før jeg legger meg. Avhengig..Ja, tror jeg begynner å bli det. På tide å gjøre noe med.....

[DukeNukem]

Har aktivt motarbeidet sosiale medier etter jeg fikk beskjed av ei venninne om at jeg "ødela alt", fordi jeg begynte å spise før hun fikk tatt et instagram bilde av maten i urørt tilstand.

[ronniba]

Har aktivt motarbeidet sosiale medier etter jeg fikk beskjed av ei venninne om at jeg "ødela alt", fordi jeg begynte å spise før hun fikk tatt et instagram bilde av maten i urørt tilstand.

Lost for words

[JanErikFitness]

Har aktivt motarbeidet sosiale medier etter jeg fikk beskjed av ei venninne om at jeg "ødela alt", fordi jeg begynte å spise før hun fikk tatt et instagram bilde av maten i urørt tilstand.

Tilgjorte bilder av mat med Ray Ban-brillene etc. strategisk plassert ved siden av, er bare helt på tryne. Kjenner jeg blir kvalm!

[Gjest]

Det kommer jo veldig an på hva man gjør det til. De som bruker sosiale medier som sin hovedkilde til sosialisering er jo på en dårlig sti (imo). For min del beriker sosiale medier mitt ellers ganske så veldige sosiale liv. Jeg møter fantastiske mennesker jeg ellers trolig ikke hadde møtt (Hei Dag, Daniel, Nils, Fredrik, Bjørn Sverre, Kim, LivTina, Ulrik, Stine, Jane og AC! - skyt meg hvis jeg har glemt noen), deltar på ting irl jeg ellers ikke hadde deltatt på (tough mudder), får innsikt i andres interesseområder som jeg trolig ikke hadde fått hvis ikke (deling av artikler, dokumentarer) osvosv.

Jeg føler langt på vei at jeg får kjennskap til flere "typer" mennesker pga sosiale medier (selv om jeg hater endel av de/dere).

Så jadajada, videoen får meg til å tenke. MEN, så lenge sosiale medier bidrar til flere positive ting enn negative, fortsetter jeg med både facebook og fitnessbloggen.

[ronniba]

didi er veldig enig i det du sier, men selve videoen handler jo om det motsatte. Når medier blir livet og verden utenfor blir et fremmed sted, og det å snakke med mennesker gjøres kun med tastetrykk. Jeg har hatt fantastiske opplevelser ved å kaste meg ut i det ukjente, gjerne via sosiale medier som du forklarer. Mange av dem er jeg sjeleglad jeg turte å være med på. Så ja, man kan gjøre det beste ut av det, men det er faktisk et problem mange har, på lik linje med online gaming der det gjerne går flere dager før man sover og spiser. Og vi er pliktige til å lære barna våre at det finnes MYE opplevelser man ikke kan trykke seg til.

[Gjest]

Og vi er pliktige til å lære barna våre at det finnes MYE opplevelser man ikke kan trykke seg til.

Ehm. Din tekst:

Jeg vil si at denne videoen fikk meg til å tenke hardt over hva jeg egentlig gjør med livet mitt...

Hva tenker dere?

Jeg skrev hva jeg tenkte. Sosiale medier beriker livet mitt (enn så lenge).

Hvis vi skal over på barneoppdragelse, nettvett og avhengighet, så må du stille spørsmål på en annen måte.

Her er forøvrig hele teksten:

I have four-hundred-and-twenty-two friends, yet I'm lonely

I speak to all of them everyday, yet none of them really know me

The problem I have sits in the spaces between

Looking into their eyes or at a name on a screen

I took a step back and opened my eyes

I looked around and realize

That this media we call social is anything but

When we open our computers, and it's our doors we shut

All this technology we have is just an illusion

Community companionship a sense of inclusion

Yet when you step away from this device of delusion

You awaken to see a world of confusion

A world where we're slaves to the technology we mastered

Where information gets sold by some rich greedy bastard

A world of self-interest, self-image, self-promotion

Where we all share our best bits, but, leave out the emotion

We're at our most happy with an experience we share

But is it the same if no one is there?

Be there for your friends and they'll be there too

But no one will be if a group message will do

We edit and exaggerate, crave adulation

We pretend not to notice the social isolation

We put our words into order and turn our lives a-glistening

We don't even know if anyone is listening

Being alone isn't a problem let me just emphasize;

If you read a book, paint a picture, or do some exercise

You're being productive at present not reserved to recluse

You're being awake and attentive and putting your time to good use

So when you're in public, and you start to feel alone

Put your hands behind your head, step away from the phone!

You don't need to stare at your menu, or at your contact list

Just talk to one another, learn to coexist

I can't stand to hear the silence of a busy commuter train

Where no one to talk for the fear of looking insane

We're becoming unsocial, it no longer satisfies

To engage with one another, and look into someone's eyes

We're surrounded by children, who since they were born

Have watched us living like robots, who now think it's the norm

It's not very likely you'll make worlds greatest dad

If you can't entertain a child without using an iPad

When I was a child, I'd never be home

Be out with my friends on our bikes we'd roam

I'd wear holes on my trainers, and graze up my knees

We'd build our own clubhouse, high up in the trees

Now the parks so quiet, it gives me a chill

See no children outside and the swings hanging still

There's no skipping, no hopscotch, no church and no steeple

We're a generation of idiots, smart phones and dumb people

So look up from your phone, shut down the display

Take in your surroundings, make the most of today

Just one real connection is all it can take

To show you the difference that being there can make

Be there in the moment when she gives you the look

That you remember forever as 'when love overtook'

The time she first hold your hand, or first kiss your lips

The time you first disagree and you still love her to bits

The time you don't have to tell hundreds of what you've just done

Because you want to share this moment with just this one

The time you sell your computer, so you can buy a ring

For the girl of your dreams, who is now the real thing

The time you want to start a family, and the moment when

You first hold your little girl and get to fall in love again

The time she keeps you up at night, and all you want is rest

And the time you wipe away the tears as your baby flees the nest

The time your baby girl returns, with a boy for you to hold

And the time he calls you granddad and makes you feel real old The time you've taken all you've made, just by giving life attention

And how you're glad you didn't waste it, by looking down at some invention

The time you hold your wife's hand, sit down beside her bed

You tell her that you love her and lay a kiss upon her head

She then whispers to you quietly as her heart gives a final beat

That she's lucky she got stopped by that lost boy in the street

But none of these times ever happened, you never had any of this

When you're too busy looking down, you don't see the chances you miss

So look up from your phone, shut down those displays

We have a final act existence a set number of days

Don't waste your life getting caught in the net

'Cause when the end comes nothing's worse than regrets

I'm guilty too of being part of this machine

This digital world, we are heard but not seen

Where we type as we talk, and we read as we chat

Where we spend hours together without making eye-contact

So don't give into a life where you follow the hype

Give people your love, don't give them your 'like'

Disconnect from the need to be heard and defined

Go out into the world, leave distractions behind.

Look up from your phone

Shut down that display

Stop watching this video

Live life the real way

[ronniba]

didi jeg var også helt enig i det du sier, og siktet heller ikke til deg personlig

[Chrsyre]

Jeg kjenner meg egentlig ikke helt igjen i denne videoen. Ja, sosiale medier er en stor del av livet mitt, men det er ikke livet mitt og definerer ikke livet mitt på den måten videoen viser. Jeg bruker facebook til å kontakte venner når jeg ikke har sjans til å være sammen med dem. Jeg bruker instagram til å ta vare på gode minner. Den forstyrrer meg ikke når jeg er sammen med venner eller familie, og jeg klarer å legge den bort.

Jeg vil faktisk heller takke sosiale medier enn å "klandre" dem for å ha ødelagt sosiallivet mitt, for jeg hadde sannsynligvis ikke vært den jeg er uten twitter, facebook. På sosiale medier finner jeg arrangementer jeg finner interessante, jeg tror ikke jeg hadde inkludert meg selv på kulturarrangementer som skrivekurs uten. Gjennom bruk av sosiale medier fant jeg ut at jeg har egenskaper som jeg trolig ikke ville visst om uten. Jeg har fått venner gjennom sosiale medier som Twitter, og det er venner jeg kanskje til og med har mer til felles med enn alle mine beste venner.

Denne videoen er, etter min mening, definisjonen på det vi kaller "mediepanikk". Vi er redde for at mediene ødelegger oss, og dette er et fenomen som også oppstod da tegneserier, radio, kino, rockemusikken, videospill, og i det hele tatt det meste som er nytt og revolusjonerende har komt ut og forandret vårt syn på ting. Sosiale medier har forandret, og vil fortsette og forandre verden, men jeg tror ikke det er farlig.

[Afterall]

Denne videoen er, etter min mening, definisjonen på det vi kaller "mediepanikk". Vi er redde for at mediene ødelegger oss, og dette er et fenomen som også oppstod da tegneserier, radio, kino, rockemusikken, videospill, og i det hele tatt det meste som er nytt og revolusjonerende har komt ut og forandret vårt syn på ting. Sosiale medier har forandret, og vil fortsette og forandre verden, men jeg tror ikke det er farlig.

Jeg vet ikke om grunnlaget nødvendigvis er det du kaller mediepanikk.

Selv kjenner jeg til flere som tilbringer mye tid på telefonen når de allerede befinner seg i sosiale settinger:

- Et av de mer morsomme tilfellene er to kamerater som live-postet statuser, kommentarer, bilder og video fra en hel kveld med fest. Skjønner ikke at de har hatt tid til å være tilstede på festen engang. Generelt er de "like"-fiksert.

- Storebror sitter fort med telefonen når familien er samlet. Om han sitter på med meg i bil sitter han med telefonen fra start til stopp.

Jeg synes det virker til å være en del som nesten er livredde for å ikke være opptatt, eller distrahert, et eneste øyeblikk. De klarer ikke å bare sitte. Se. Snakke. Observere verden.

Om den første tanken du får når du gjør noe gøy eller spennende er at du må dele det på facebook så snart som mulig vil jeg påstå du har et problem. Og det å kladde på smartphone i sosiale settinger synes jeg rett og slett er respektløst.

[Chrsyre]

Ser poenget ditt, Afterall, og jeg ser også mennesker rundt meg som helt alvorlig bør prøve å legge fra seg iPhonen litt oftere og heller prøve å oppleve ting og tilbringe tid sammen med andre uten å måtte dokumentere det for enhver pris.

Skrev det jeg skrev, mest fordi jeg føler man blir litt generalisert og at det plutselig blir slik at alle som bruker sosiale medier aktivt stemples som avhengige. Jeg bruker stort sett alle de største sosiale mediene hver eneste dag men mener likevel at jeg er ganske moderat og klarer å åpne øynene for det som befinner seg rundt skjermene.

Jeg tror egentlig at det er en fase som etterhvert kommer til å gå over for mange, og at folk flest etterhvert kommer til å kunne tilpasse hvor aktivt sosiale medier blir brukt og hvor mye av livene våre vi skal legge i å være online. Men å dele spennende opplevelser som du beskriver ser jeg ikke som et problem. Det er kanskje bare meg.

[Swålruz]

Og det å kladde på smartphone i sosiale settinger synes jeg rett og slett er respektløst.

Er helt enig!

Når jeg treffer venner / familie vil jeg være til stede med dem, og ikke ha telefonen i hånda hele tiden. Det irriterer meg grenseløst når folk er mer interessert i å tekste / chatte med folk på telefonen enn å prate med meg.

Var på en date i fjor hvor fyren trykket som besatt på mobilen og nesten ikke unnet meg et blikk. Vi hadde såvidt en samtale. Det var to forferdelige timer!

[Afterall]

Men å dele spennende opplevelser som du beskriver ser jeg ikke som et problem. Det er kanskje bare meg.

Ikke uenig men jeg mener det er forskjell på det å dele noe moderat i etterkant, og det at delingen går utover øyeblikket du opplever. Hvem i allverden har tid til å tenke på telefon og facebook når de gjør noe gøy?

Er helt enig!

Var på en date i fjor hvor fyren trykket som besatt på mobilen og nesten ikke unnet meg et blikk. Vi hadde såvidt en samtale. Det var to forferdelige timer!

Jeg skjønner det ikke engang. Det virker jo helt totalt poengløst, og skikkelig, skikkelig kjipt gjort mot daten.

[TEW]

Om folk blar i en avis, eller på telefonen er et fett for meg, same shit, different wraping. Folk gjorde det der for 50 år siden også.

Men, ble litt lettere sint på lørdag, da jeg sammen med andre gjester i et konfirmasjonsselskap måtte vente i nesten 2,5 timer i en foajé, fordi "ting ikke var klart", samtidig som vertskapet la ut bilder av mat og borddekorasjoner på f@cking instagram:huh:

Å herre som jeg hadde lyst til å skrive en syrlig kommentar da...

[isadres]

Jeg har ingen apper på mobilen og har tatt meg selv i å late som jeg sjekke mobilen (som jeg kaller den) under møte med medstudenter. Likevel klarer de fleste å holde en samtale med folk rundt seg - dog med smarttelefonen der. 24/7. Noen i gruppa/vennegjengen er er ALLTID med nesa ned i telefonen. Det er litt fascinerende! For to uker siden fikk jeg beskjed av en taxisjåfør om å bruke "smarttelefonen" for å finne ut hvor destinasjonen min var, for han ANTE ikke. Hvordan løste taxisjåfører dette før?

Det ER ironisk at så mange deler Look up. Livet er ikke bare sosiale medier, men dæven som interessant det visstnok er til enhver tid.

[Ole Andreas]

Det er vel kanskje ironisk å dele den på internett, men hvor ellers skal jeg dele den? Budskapet er vel viktig uansett?

Joa. Det var forsåvidt ikke så veldig rettet mot deg, men mer min generelle reaksjon når jeg så den ble delt på facebook alt for mange ganger i går.

Og jeg er forsåvidt enig med det andre sier. Jeg tror vi generelt har blitt et samfunn hvor nesten alle er helt avhengig av konstant stimuli, og ikke tåler å leve med sine egne tanker eller observasjoner.

Samtidig, så innser jeg at jeg er en hykler. Jeg sitter ofte og trykker på mobilen uten noe mål og mening, spesielt på trikken o.l. og ser på katter på reddit. Jeg prøver å unngå det i sosiale settinger, og ville aldri gjort det når jeg gjør noe spesielt med andre. Men fy faen, jeg er en introvert og noen ganger er jeg så jævla lei av å være rundt folk at jeg bare vil leve litt inne i mitt eget hode. Og da er det ganske behagelig å ha noe å rømme til, mens alle andre sitter og preiker. Det er ikke nødvendigvis sosiale medier, men jeg tror ikke det er det viktige her.

[HenrikWL]

Hver gang jeg ser denne typen bekymringer over sosiale og kulturelle trender og tendenser tenker jeg på denne tegneserien:

Jeg stiller meg mer uforstående til alt fokuset - synsingen, meningen og analyseringen - enn jeg gjør til selve fenomenet. Det er jo ikke sånn at vi har blitt mindre sosiale (om noe så har vi jo blitt mer sosiale ettersom vi involverer oss med flere individer og større grupper enn tidligere), det som har endret seg er arenaene. For den ensomme ulven så er det jo tross alt langt mer sosialt å sitte på FB, Instagram, Snapchat eller hva det nå enn er enn det er å sitte med nesen i ei bok eller et strikketøy eller hva det nå enn var man bedrev tiden sin med tidligere. Og hvis, i sosiale settinger, telefonen er mer interessant enn menneskene man fysisk oppholder seg med så tyder det heller på at man kanskje tross alt ikke har så mye til felles med folkene man omgås snarere enn at det er noe i veien med en selv.

Og, som med alt annet her i verden er det jo slik at det finnes en balanse. Hva som helst er usunt hvis det påvirker ens livskvalitet i negativ forstand, og hvis statusoppdateringer på FB blir en "fix" man er avhengig av og ofrer alt for mye for å få så er det jo så klart et problem. Men er vi der at dette er et generelt problem for et signifikant antall mennesker?