Likestilling og omsorgsrett.

[Ojive]

Har vi "likestilt" så hardt at det gikk utover menn nå?

"Verdiløse menn.

Maktfaktorer i samfunnet har et middelaldersk syn på menn som foreldre."

http://www.dagbladet.no/2014/02/08/kultur/skillsmisse/kronikk/hovedkronikk/foreldrerett/31696238/

/discuss

[Sondre Aalbotsjord]

De som skriker LIKESTILLING høyest er som oftest de samme som bare fokuserer på ett kjønn.

Men ja, på noen områder så har vel fokuset på likestilling gått så langt at det går utover menn. F.eks. så vil de at kvinner skal få like mange lederjobber som menn, men på den andre siden så er det helt forferdelig om det blir 50/50 fordeling av samvær til foreldrene om de er skilt.

Du har jo parti som fører en politikk som så og si driter i menn og fokuserer bare på kvinner, som f.eks. Rødt.

Kompetanse burde alltid komme foran det man har mellom beina.

[ThereseHag]

Syntes artikkelen du linket til var god Ojive .

Ikke akkurat ukjent fenomen, men det burde absolutt få mer fokus!

Dog, glasstaket i arbeidslivet for kvinner er på ingen måte "knust". Artikkelen hadde etter min mening vært hakket bedre og mer presis om sammenlikningen med arbeidslivet ble droppet.

[Ojive]

Syntes artikkelen du linket til var god Ojive .

Ikke akkurat ukjent fenomen, men det burde absolutt få mer fokus!

Dog, glasstaket i arbeidslivet for kvinner er på ingen måte "knust". Artikkelen hadde etter min mening vært hakket bedre og mer presis om sammenlikningen med arbeidslivet ble droppet.

Den ser jeg, og jeg reagerte på det samme. Det er fortsatt en solid jobb igjen å gjøre for at det nevnte taket skal være knust for godt.

Det skal dog nevnes at det fyrer meg grenseløst opp, til et punkt hvor jeg blir grønn og 10 ganger større, når jeg ser realiteten for skilsmissebarn og omsorgsretten i etterkant. Jeg ønsker å en dag bli far, og skulle det verste skje at ting ikke går som de skal og det ender opp med skilsmisse, så er det faen meg uaktuelt at jeg skal bli satt til siden. Jeg kommer til å selge alt jeg har og eier for å kunne være minst like mye med barna. Det er uansett en reel marerittscenario for meg: å bli en deltidspappa, så når det først blir snakk om barn, så skal jeg være 120% sikker (og 10% til) på at "this is actually it".

Dette er altså fra en egoistisk side, når jeg tenker kun på meg selv i en slik scenario. Det skal også nevnes at jeg definitvt tenker på barna også. Det må være et helvete for kidsa å havne midt i mellom mamma og pappa som de har hele sitt liv stolt på og antatt at de kommer til å være der for evig og alltid, og må nå plutselig ta stilling til "hvilken uke/dag det er og hos hvem skal de være".

Jeg håper virkelig at den 83%en kommer til å gå betraktelig ned i nærmeste fremtid, eller i det minste får en god del mer fokus og omtale.

[Chiara]

uten at jeg har lest hverken det ene eller det andre, når det gjelder omsorgsrett så kommer det jo mye an pā hvem du får barn med da...Det er jo h*n som stikker kjepper i hjulene virker det som. Ofte ser det ut som om begge parter glemmer barnet.

[malenesofie]

Du har jo parti som fører en politikk som så og si driter i menn og fokuserer bare på kvinner, som f.eks. Rødt.

Hvilket grunnlag har du for å påstå at Rødt "fører en politikk som driter i menn og fokuserer på kvinner?" En noget flåsete påstand (jeg vet dog at du er FrPer), som jeg håper du kan bygge litt opp under?

[Sondre Aalbotsjord]

Hvilket grunnlag har du for å påstå at Rødt "fører en politikk som driter i menn og fokuserer på kvinner?"

Først og fremst så kan du ta en titt på partiprogrammet deres. Det å si "drite i menn" var for å sette det på spissen, men det er klinkende klart at de fokuserer mest på kvinners rettigheter og fordeler, og ikke menns.

"Kvinner har lavere lønn og inntekt enn menn"

"Kvinner låses fast i deltid og ulikelønn"

"Kvinner som lever alene, med eller uten barn, blir de fattigste"

"Menns vold mot kvinner i dagens samfunn er en følge av kvinneundertrykking og kvinneforakt"

Rødt lover i øst og vest. Her er noen eksempler bare fra kvinnepolitikken: gratis barnehager og skolefritidsordninger, en «kvinnepott» som skal sikre full likestilling (til og med full likestilling er visstnok ikke nok), 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, 52 ukers fødselspermisjon med full lønn, 8.mars som offentlig fridag, lovfestet rett til barnehage fra det tidspunktet foreldrene ønsker det og en rekke andre store løfter. Ikke la oss gå alt for off topic heller.

[malenesofie]

Først og fremst så kan du ta en titt på partiprogrammet deres. Det å si "drite i menn" var for å sette det på spissen, men det er klinkende klart at de fokuserer mest på kvinners rettigheter og fordeler, og ikke menns.

"Kvinner har lavere lønn og inntekt enn menn"

"Kvinner låses fast i deltid og ulikelønn"

"Kvinner som lever alene, med eller uten barn, blir de fattigste"

"Menns vold mot kvinner i dagens samfunn er en følge av kvinneundertrykking og kvinneforakt"

Rødt lover i øst og vest. Her er noen eksempler bare fra kvinnepolitikken: gratis barnehager og skolefritidsordninger, en «kvinnepott» som skal sikre full likestilling (til og med full likestilling er visstnok ikke nok), 6-timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, 52 ukers fødselspermisjon med full lønn, 8.mars som offentlig fridag, lovfestet rett til barnehage fra det tidspunktet foreldrene ønsker det og en rekke andre store løfter.

Jeg er fullstendig klar over Rødts partiprogram, da jeg representerte partiet i hjemkommunen min i fire år.

Vel, det er da vel ikke til å komme bort fra at alle de nevnte problemene er reelle problemer?

"Rødt ser på kvinners økonomiske selvstendighet som ei forutsetning for kvinnefrigjøring. Familien er i dag en økonomisk grunnenhet og en del av samfunnets økonomiske basis. Fortsatt har kvinnene hovedansvar for omsorgsarbeidet i familien. Dyre barnehageplasser, kontantstøtta og for høye priser på SFO er eksempler på dette. Kvinner tilpasser ofte sin tilknytning til arbeidslivet til sin rolle i familien. Samfunnets kjernefamiliefokus er redusert, men fortsatt usynliggjøres og diskrimineres eneforsørgere, homofile og lesbiske familier og de som velger å bo alene.

Kvinnedominerte yrker lønnes dårligere enn mannsdominerte yrker, både i offentlig og privat sektor. Selv innen samme yrkesgruppe tjener menn ofte mer enn kvinner. Kvinner lønnes lavere enn menn fordi de er kvinner. Dette er uttrykk for maktforholdet mellom kjønnene, og er vevd inn i det kapitalistiske økonomiske systemet, der kvinners arbeidskraft har mindre verdi."

Klart at alle har problemer, både kvinner og menn, men det er vel gjerne slik at selv om vi er kommet langt mtp. likestilling i Norge, så har vi enda noen skritt vi kan ta når det gjelder å likestille kvinnen med mannen. Når det er sagt, så har likestilling på enkelte områder nok gått for langt, som i problematikken med barnefordeling som i artikkelen Ojive viser til her. Skal vi drite i å prøve å gjøre noe med problemene som kvinner opplever, kun fordi menn også har problemer? Eller skal vi heller forsøke å gjøre noe med begge deler?

Hvordan er gratis barnehage "kvinnepolitikk"? Er det unødvendig feministvrøvl å ønske seg gratis barnehage og SFO slik at kvinnen kan jobbe fremfor å måtte være hjemme med barna? Hvordan er 6-timers arbeidsdag kvinnepolitikk? Det er da ingenting som tilsier at menn ikke skal få være med på dette? Jeg klarer ikke å se hvordan noe av det du nevner er noen slags "feministpolitikk", med unntak av punktet om 8. mars.

[Afterall]

Tja... kan selv si at når mine foreldre ble skilt på 90-tallet virket det som om det var en komplett selvfølge at mor skulle få omsorg for de to av oss som var for unge til å velge selv. Far satt med huset vi var vokst opp i, far tjente best, og vi måtte flytte med mor. I alle årene etter var det krangel om barnebidrag og omsorg.

[Sondre Aalbotsjord]

Jeg er fullstendig klar over Rødts partiprogram, da jeg representerte partiet i hjemkommunen min i fire år.

Vel, det er da vel ikke til å komme bort fra at alle de nevnte problemene er reelle problemer?

"Rødt ser på kvinners økonomiske selvstendighet som ei forutsetning for kvinnefrigjøring. Familien er i dag en økonomisk grunnenhet og en del av samfunnets økonomiske basis. Fortsatt har kvinnene hovedansvar for omsorgsarbeidet i familien. Dyre barnehageplasser, kontantstøtta og for høye priser på SFO er eksempler på dette. Kvinner tilpasser ofte sin tilknytning til arbeidslivet til sin rolle i familien. Samfunnets kjernefamiliefokus er redusert, men fortsatt usynliggjøres og diskrimineres eneforsørgere, homofile og lesbiske familier og de som velger å bo alene.

Kvinnedominerte yrker lønnes dårligere enn mannsdominerte yrker, både i offentlig og privat sektor. Selv innen samme yrkesgruppe tjener menn ofte mer enn kvinner. Kvinner lønnes lavere enn menn fordi de er kvinner. Dette er uttrykk for maktforholdet mellom kjønnene, og er vevd inn i det kapitalistiske økonomiske systemet, der kvinners arbeidskraft har mindre verdi."

Klart at alle har problemer, både kvinner og menn, men det er vel gjerne slik at selv om vi er kommet langt mtp. likestilling i Norge, så har vi enda noen skritt vi kan ta når det gjelder å likestille kvinnen med mannen. Når det er sagt, så har likestilling på enkelte områder nok gått for langt, som i problematikken med barnefordeling som i artikkelen Ojive viser til her. Skal vi drite i å prøve å gjøre noe med problemene som kvinner opplever, kun fordi menn også har problemer? Eller skal vi heller forsøke å gjøre noe med begge deler?

Hvordan er gratis barnehage "kvinnepolitikk"? Er det unødvendig feministvrøvl å ønske seg gratis barnehage og SFO slik at kvinnen kan jobbe fremfor å måtte være hjemme med barna? Hvordan er 6-timers arbeidsdag kvinnepolitikk? Det er da ingenting som tilsier at menn ikke skal få være med på dette? Jeg klarer ikke å se hvordan noe av det du nevner er noen slags "feministpolitikk", med unntak av punktet om 8. mars.

For det første så må du se på hvilken posisjon kvinner og menn har i samme yrke, og hvor mye verdiskapning det er i de forskjellige yrkene mtp lønn. Det er soleklart at en som jobber på oljeplattform vil tjene mer enn ei som vasker på f.eks. rema.

Det handler ikke om at man skal glemme kvinners problemer fordi menn også har problemer. Det handler om at man også skal se på at menn og har problemer, at men blir undertrykket, at menn blir diskriminert og legge bort feministbrillene sine og se at for å faktisk skape likestilling i et samfunn, så må man gi samme fordeler til kvinner og menn.

Jeg synes det bare er bra at det er kvoter i forskjellige yrker for kvinner og menn. Hvorfor er det diskriminering når det er større sjanse for menn å få jobb på et sykehjem, men når europris heller vil ha kvinner istedet for menn siden de vil ha det bedre fordelt mellom kjønnene på jobb så er det helt greit?

Regner med du har sett statusoppdateringene til Rødt? Hvor mange av de statusoppdateringene rundt diskriminering har vært om menn? Jeg bladde nå nylig nedover veggen på Rødt sin side, og jeg så såvidt noe om menn men bare om hvordan kvinner blir diskriminert.

[malenesofie]

Det handler ikke om at man skal glemme kvinners problemer fordi menn også har problemer. Det handler om at man også skal se på at menn og har problemer, at men blir undertrykket, at menn blir diskriminert og legge bort feministbrillene sine og se at for å faktisk skape likestilling i et samfunn, så må man gi samme fordeler til kvinner og menn.

Men feminisme handler jo nettopp om å gi kvinner de fordelene som tradisjonelt har vært forbeholdt menn. Feminisme er ikke noen form ekstrem kvinneforherligelse, men handler om at kvinner skal ha de samme fordeler som menn har - for det er da ikke til å stikke under en stol at det gjennom tidene stort sett har vært slik at menn har hatt fordeler som kvinner ikke har hatt. I dag er vi heldigvis kommet såpass langt at kvinnen stort sett er likestilt med mannen. På enkelte områder har vi gått for langt, og gir kvinner fordeler på bekostning av menn. På andre områder har vi enda ikke oppnådd likestilling.

Regner med du har sett statusoppdateringene til Rødt? Hvor mange av de statusoppdateringene rundt diskriminering har vært om menn? Jeg bladde nå nylig nedover veggen på Rødt sin side, og jeg så såvidt noe om menn men bare om hvordan kvinner blir diskriminert.

Jeg følger dessverre ikke Rødt på facebook, da jeg ikke lengre er medlem av partiet eller aktiv i politikken.

Men jeg ønsker ikke å starte noen lang diskusjon her angående feminisme, likestilling, kvinners problemer vs. menns problemer osv. da slike diskusjoner svært skjeldent fører noe sted. Jeg ønsket bare å få frem at "Rødt", "sosialisme" og "feminisme" som regel ikke er så ekstremt og skummelt som mange tror det er.

[Delta32]

Fra et historisk perspektiv har det nesten uten unntak vært slik at mor har vært barnets nærmeste omsorgsperson, eller, det har væt mor som har gått hjemme med barnet. De fleste kan vel slutte seg til den antagelsen. Dette innebærer, logisk nok, at mor er den primære tilknyttingspersonen hos barnet. Tilknyttningen dannes ved 7 måneders alder, men veldig forenklet kan man si at dette er selve fundamentet for en god utvikling, men her normalitets begrepet ganske bredt. Her har kvinnene hatt en kjempefordel, og har som oftest hatt/har en "bedre" tilknytting til sitt barn enn far.

Ser man dette fra et biologisk perspektiv er det heller ikke vanskelig å forstå hvorfor. Kvinnens kropp har en åpenbar funksjon, i likhet med de fleste pattedyr som er hunnkjønn. Selvsagt også hannkjønnet, men de spiller som oftest en mindre rolle. Mens mannen med sine små sædsceller er opptatt av, eller trenger ikke å være så kritisk i sitt valg. Han kan jo bare stikke av, og kan forplante sine gener videre i nesten det uendelige. Rekorden er vel 888 barn. Det er tross alt hunkjønnet som gjør den store investeringen her, med sin gigantiske eggcelle, og hun bør være ganske kresen ovenfor fremtidig sædceller. Her har man jo prevensjon, og det har jo hjulpet mange kvinner i situasjoner hvor de har vært påvirket av diverse rusmidler, og mistet sin kritiske sans. Uansett, kvinnen gjør en enorm investering, og må ikke bare bære fram/føde barnet, noe som faktisk kan være livsfarlig uten riktig medisinsk hjelp, men hun må også bruke store deler av sin tid etter fødsel med å mate og gi barnet tilstrekkelig omsorg. Dette er ordnet slik fra naturens side, og for eksempel følelsen av en velykket amming gir mange av de samme signalene som kvinnen får av en orgasme.

Det kan også nevnes at hunkjønnet gjør en klok investering om hun velger menn som kan avgi litt tid til deres fremtidig barn. Uansett, hvorfor menn er opprørt fordi de ikke er likestilt på dette området er vanskelig å begripe. Ofte er dette, nå generaliserer jeg, men min oppfatnig er at dette er mange av de samme mennene som som vil reversere familiepolitikken, eller gi økt valgfrihet som de sier. Dette innebærer, gjennomsnittelig, at det er kvinnnen som tilbringer mest tid hjemme. Dette er et faktum. Når da kvinnen har investert sin tid i barnet, mens mannen har investert sin tid på andre områder. Jada, man trenger mat på bordet, men det er uvesentlig for barnet sin tilknytting til far. Det er dette man tar hensyn til i familiesaker, og en 50/50 fordeling er sjeldent det beste for barnet.

Hvis man vil nærme seg barnet, ja da er det en klok investering å bruke tid hjemme med barnet det første leveåret. Men, far vil aldri få en orgasmisk følelse når han gir barnet flaske. Mest sannsynlig vil han heller aldri utvikle næringsrik brystsvette med årenes løp.

[AuroraMarie]

Jeg er fullstendig klar over Rødts partiprogram, da jeg representerte partiet i hjemkommunen min i fire år.

Vel, det er da vel ikke til å komme bort fra at alle de nevnte problemene er reelle problemer?

"Rødt ser på kvinners økonomiske selvstendighet som ei forutsetning for kvinnefrigjøring. Familien er i dag en økonomisk grunnenhet og en del av samfunnets økonomiske basis. Fortsatt har kvinnene hovedansvar for omsorgsarbeidet i familien. Dyre barnehageplasser, kontantstøtta og for høye priser på SFO er eksempler på dette. Kvinner tilpasser ofte sin tilknytning til arbeidslivet til sin rolle i familien. Samfunnets kjernefamiliefokus er redusert, men fortsatt usynliggjøres og diskrimineres eneforsørgere, homofile og lesbiske familier og de som velger å bo alene.

Kvinnedominerte yrker lønnes dårligere enn mannsdominerte yrker, både i offentlig og privat sektor. Selv innen samme yrkesgruppe tjener menn ofte mer enn kvinner. Kvinner lønnes lavere enn menn fordi de er kvinner. Dette er uttrykk for maktforholdet mellom kjønnene, og er vevd inn i det kapitalistiske økonomiske systemet, der kvinners arbeidskraft har mindre verdi."

Klart at alle har problemer, både kvinner og menn, men det er vel gjerne slik at selv om vi er kommet langt mtp. likestilling i Norge, så har vi enda noen skritt vi kan ta når det gjelder å likestille kvinnen med mannen. Når det er sagt, så har likestilling på enkelte områder nok gått for langt, som i problematikken med barnefordeling som i artikkelen Ojive viser til her. Skal vi drite i å prøve å gjøre noe med problemene som kvinner opplever, kun fordi menn også har problemer? Eller skal vi heller forsøke å gjøre noe med begge deler?

Hvordan er gratis barnehage "kvinnepolitikk"? Er det unødvendig feministvrøvl å ønske seg gratis barnehage og SFO slik at kvinnen kan jobbe fremfor å måtte være hjemme med barna? Hvordan er 6-timers arbeidsdag kvinnepolitikk? Det er da ingenting som tilsier at menn ikke skal få være med på dette? Jeg klarer ikke å se hvordan noe av det du nevner er noen slags "feministpolitikk", med unntak av punktet om 8. mars.

Gammel post, men må bare si: Word!

Edit: (Var visst ikke så gammel, trodde dette var en gammel tråd..)

[Maraud]

Helt ærlig, som et skilsmissebarn som har bodd hos far, og så vært hos mor en dag i uken og annenhver helg, ser jeg ikke at det er noen grunn til at en far ikke kan ta like godt vare på barna som mor kan. Og mener personlig at de begge burde starte i prossessen likt. Siden innlegget tar opp barnas beste, mener jeg en ting er utelatt når det kommer til omsorgsrett:

Mine foreldre kom til enighet ved skilsmissen fordi min mamma måtte ta utdannelse. Saken skulle revurderes etter 3 år, etter skriftlig avtale med personen som overså dette. Saken ble aldri tatt opp, pappa fikk ny kone som viste seg å være en slem stemor som fra et eventyr, og jeg og min søster satt fast der, når vi helst ville bo hos mamma. Mamma visste alt, men hun fikk beskjed av veileder om at hvis hun søkte om omsorgsretten ville alt bli ord mot ord, og barnevernet ville bli koblet inn. (vi var da godt under 16 år). Et par instanser ble koblet inn men jeg vet ikke hva som skjedde for jeg var ikke med på noen av møtene.

Det jeg stusser over er at INGEN utenforstående med myndighet til å gjøre noe spurte meg og min søster. Ingen spurte om noen ting. Hvordan skal man kunne utrette barnas beste hvis ingen tar med deres ønsker i saken?

Det hele endte med at jeg ringte pappa fra mamma sitt hus da jeg var 11 år og sa jeg ikke kom hjem igjen. Helt ærlig mener jeg at ingen barn skal måtte gjøre sånt selv....