Fitness?

[Kristin Charm]

Hvordan få sixpack?

Passer PSMF for meg?

Spiser jeg riktig?

Må ned i fettprosent, HJELP!

Er svinefilet usunt?

Speltlompekrise!

Eggehvitefluff <3

Hjelp, hva gjør jeg galt?

#Fitness.

Hva er egentlig fitness?

Fitness er tilpasning. Å være «fit» er dermed å være tilpasset noe eller noen. Det medfører at å oppnå fitness er ensbetydende med å oppnå tilpasning. Ruller man ballen videre kan man trekke slutningen om at dersom du ikke er fit, er du ikke tilpasset samfunnet. Du er ikke bra nok for samfunnets normer, for samfunnet krever at du skal tilpasse deg. Fit = Bra nok.

Fitness sett i lys av evolusjonen handler om i hvilken grad ens gener videreføres til neste generasjon. Høy fitness tilsvarer dermed at en stor andel av et individs gener selekteres for. Du med dine gener er bedre tilpasset miljøet du lever i. Dette gjør deg verdifull. Fit = Bra nok = Verdifull.

Når genene dine da videreføres har du oppnådd det du ønsket. Du har bidratt til evolusjonen. Fit = Bra nok = Verdifull = Fornøyd.

Fitness i dagens samfunn handler om trening. Om kosthold. Om bulking og deffing. Om mageruter og brunkrem. Om morgencardio og proteinfluff. Det handler om den evige jakten. Den ultimate fitnesskroppen. Når du har oppnådd den, da kan du kalle deg selv fornøyd. Når du når mål.

«Fitness is a journey, not a destination». Fitness er en reise, ikke en destinasjon. Ikke et mål. Nettopp. Du når aldri mål. Det er en evig reise. Mot noe bedre. Mot x antall kilo, x antall centimeter, x antall vekstskiver på stanga, x antall mil tilbakelagt. Du er ikke fornøyd før du har oppnådd det uoppnåelige. Men det uoppnåelige kan som kjent åpenbart ikke nås. Fit = Bra nok = Verdifull = Fornøyd.

Du begrunner din verdi i hvor mye du klarer å pushe kroppen. Hvor hardt du kan kjøre den. Hvor mye du kan prestere. Hele livet handler om hvordan bli sånn og sånn, hvordan klare det og det. Hvordan bli annerledes. Når målene ikke nås og kroppen ikke vil, føler du deg verdiløs. Fit = Bra nok = Verdifull = Fornøyd.

Du feller noen modige tårer over vekta som ikke rikker seg, benkpressen du feilet på, pulsen som stiger høyere enn du ønsker. Klarer du å tenke at nåvel, du har tross alt gått ned så og så mye, og du løfter jo tross alt ganske mye i benk fra før, og du klarer jo faktisk å løpe mange, mange, mange kilometer, uavhengig av hvor høy pulsen måtte være? Nei? Fit = Bra nok = Verdifull = Fornøyd.

Fitness er ikke en destinasjon. Det er heller ingen reise.

Fitness er en definisjonssak. Det er individuelt. Fit = Tilpasset. Tilpasset dine drømmer, dine mål, dine behov, ditt utgangspunkt.

Ikke tro at å være fysisk "fit" er det samme som å være fornøyd. Fornøyd kan du bli av å spise en plate melkesjokolade. Å være "fit" er ikke å være verdifull. Verdifull er du fordi du er den du er, fordi det kun finnes en eneste en av deg på hele kloden. Den du er nå er mer enn bra nok. Alle andre ser det. Du må bare se det selv.

Det betyr ikke at det er noe galt med å ønske å oppnå noe. Det er lov å jobbe mot et maraton. Mot tresifret knebøy. Mot «sommerformen». Mot din versjon av fitness.

Men før du gjør det – sett deg ned i to sekunder, med en penn og et ark, og spør deg selv:

Hvorfor?

Hvordan vil det føles når «målet» er nådd?

Hva finnes på andre siden av målstreken?

Kommer det til å bli som du tror?

Er det virkelig verdt det?

Eller kan "bra nok" for en gangs skyld faktisk være bra nok, selv om det kunne vært bedre og selv om du kunne vært best?

[Indiska]

Ja, det var akkurat det Kristin Charm mente. At man skal stappe i seg sukker, kuke rundt på gymmet og sånn ellers bare nyte livet fra sofaen med en diabetessnurre i hånden. Fortell meg, IAmaBro, misforstår du med vilje, er du uenig i budskapet, eller har du bare svårt att förstå? Uansett er fitness noe jævla fjås. Kill it before it lays eggs.

[Indiska]

Det er en overdramatisering. Et evigvarende og forutsigbart motvektsmas mot fitness 4 life-folka. Posten er en oppsummering av noe man kan lese i en hver tråd hvor en jente vil komme litt i form. Det er nesten mer kreft enn bikinifitness.

Når du skriver slik, litt mer utdypende that is, så er det også mulig å forstå hva budskapet ditt er. Jeg forstår hva du mener, og er til dels enig, men det er fortsatt et helt underforum av kreft her (vektnedgang og matplaner) som kunne trengt litt realitetsbehandling.

[Kristin Charm]

Det er ikke noe stort offer å ikke spise sukker hele dagen, hver dag, og dra litt på gymmet noen ganger i uken og være litt småseriøs der. Det er ikke sånn at man ofrer familien sin for å få se litt mer atletisk ut.

Du forstår vel også at det heller ikke er de personene med den innstillingen jeg sikter til Hvor skrev jeg at det er et offer å trene et par ganger i uka og spise noe over gjennomsnittet "sunt"? Hadde jeg henvist til dem er jeg helt enig i at dette ville vært overdramatisering til de grader, men så er ikke det tilfelle. Det er en ganske markant forskjell på de som ønsker å "være litt småseriøs" og ta for eksempel en femten år gammel jente som som ikke blir lykkelig før hun har en fettprosent på 10 og kan stille i bodyfitness. Om det var lett å misforstå beklager jeg det.

[Nicolai Hildre]

For en gangs skyld kan jeg si meg enig med IAmaBro. Om jeg har oppfattet essensen riktig (det er sent og har vært en lang dag), ser jeg dette stadig vekk og denne tråden oppsummerer egentlig hele greia. Jenter som har sett styrketrening-og-mat-lyset vifter med spiseforstyrrelseflagget hver gang noen vil telle kcal eller gå litt andre veier enn det som er normen på FB. Jeg har sett meg lei på hele greia, og det blir en ovenfra og ned holdning på hele opplegget - jeg gjør ting riktig, ikke du, gjør som jeg.

La oss starte en aksjon mot aksjonen mot fitnessbølgen.

[isadres]

Slik jeg har skjønt det så kan ikke vi "vanlige" som trener omtale oss som fitnessutøvere. Den er for de som konkurrerer.

Og dermed har ordet fitness blitt nettopp det: Sponsing, trening, sunnifisering, diett og konkurranse. Hashtag.

Tar du vekk ordet fitness og erstatter med helårskroppen derimot; der er vi flere. Og ordet har en mindre klaustrofobisk betydning i tillegg. Men... Gode tanker, Kristin Charm! Jeg måtte nikke gjenkjennende.

[Nicolai Hildre]

For en gangs skyld!? Kan du utdype?

Hehe, ikke noe annet utover at du generelt er en større liberalist enn meg. Var ikke noe negativt ment, uenigheter er bare positivt. Lar det stå ved det, så tråden ikke går utenfor tema.

[malenesofie]

For en gangs skyld kan jeg si meg enig med IAmaBro. Om jeg har oppfattet essensen riktig (det er sent og har vært en lang dag), ser jeg dette stadig vekk og denne tråden oppsummerer egentlig hele greia. Jenter som har sett styrketrening-og-mat-lyset vifter med spiseforstyrrelseflagget hver gang noen vil telle kcal eller gå litt andre veier enn det som er normen på FB. Jeg har sett meg lei på hele greia, og det blir en ovenfra og ned holdning på hele opplegget - jeg gjør ting riktig, ikke du, gjør som jeg.

La oss starte en aksjon mot aksjonen mot fitnessbølgen.

Av det jeg har sett på forumet i løpet av min tid her er Kristin Charm en av de som svarer mest fornuftig og diplomatisk på alle disse spørsmålene om speltlomper, fettprosent, PSMF og whatnot. Creds til henne som klarer dette, mens jeg får mest lyst å brøle folk i ansiktet at det sannsynligvis ikke spiller noen rolle om du får i deg 100 kcal mer eller mindre, og at det at du går en buksestørrelse opp er bra, ikke dårlig, når du er en anorektiker som holder på å bli frisk. Jeg for min del er jævlig lei av slike poster.

Hvorfor skal ikke hun og andre fornuftige mennesker på forumet få lov å forsøke å hjelpe mennesker ut av en fastkjørt tankegang? Hvor mange blir egentlig lykkelig av å nilese næringsinnhold og karbohydratprosent, hvor mange blir lykkelig av å sitte med svart samvittighet etter en lørdags kveld med familien fordi man ikke klarte å motstå og fikk i seg mat som passer hverken makroer eller kaloriantall. Det florerer av mennesker her inne med et sykelig forhold til mat og trening, og mennesker som står på grensa til å få et sykelig forhold. Jeg opplever at de fleste som kommenterer på "HJELP JEG MÅ BLI KVITT DEN LILLE FETTANSAMLINGEN UNDER NAVLEN OG FÅ SIXPACK" svarer på en hyggelig og behjelpelig måte, ikke på noen ovenfra-og-ned type holdning.

I dagens samfunn er det slik at mange ikke anser seg selv som vellykket med mindre de har kroppen til en gresk gud/gudinne. Samfunnets kroppsidealer, og nå den nye fitnessbølgen der gud og hvermann skal stå på scenen med sixpack og glitterbikini, skaper faktisk et jævlig stort press på mange, særlig unge jenter. Det er kanskje ikke like lett for menn i tjueårene å sette seg inn i tankegangen til en 16 år gammel usikker jente, men det kan faktisk til tider være helt jævlig. Det er ufattelig mange der ute som har et sinnsykt anstrengt forhold til egen kropp. Hva er mest sannsynlig at fører til et godt selvbilde hos en usikker jente på 160 cm og 50 kg? Råd om å detaljstyre kostholdet sitt og kutte ut alt som er godt, slik at hun kan bli enda slankere og sannsynligvis enda mer fastkjørt i tankegangen, eller råd og tips om at hun ikke trenger å slanke seg, at hun er normalvektig, og at hun kan spise normalt og trene styrke for å forme kroppen slik hun vil ha den. Så at Kristin Charm og andre skal hetses for å forsøke å hjelpe mennesker til å forbedre sin tankegang blir bare for dumt.

Og at det er mange på forumet med en ovenfra-og-ned-holdning kan jeg være enig i, men det ser ut som at vi er uenig om hvem som passer inn i denne kategorien.

[xxxxx]

Se på den positive siden. Med alle som driver med fitness så får man mange høykvalifiserte jentecoacher med 1års erfaring som er villig til å hjelpe deg til helårskroppen for kun 3900,- :) :)

[Nicolai Hildre]

Hvor du finner hets av noen som helst i min post er meg en gåte. En fin post, men hvorfor du siterer meg skjønner jeg ikke, kan ikke huske å ha skrevet noe som skal resultere i et slikt svar.

[malenesofie]

Hvor du finner hets av noen som helst i min post er meg en gåte. En fin post, men hvorfor du siterer meg skjønner jeg ikke, kan ikke huske å ha skrevet noe som skal resultere i et slikt svar.

"det blir en ovenfra og ned holdning på hele opplegget - jeg gjør ting riktig, ikke du, gjør som jeg." Tolker jeg som at du kritiserer Kristin og andre aktive medlemmer. Hets var kanskje feil ord - kritikk er nok mere passende for ordbruken i ditt innlegg, beklager det.

Posten var forsåvidt rettet mot både deg og IAmaBro, men valgte å sitere ditt innlegg da det var noe mer saklig og forklarende enn @IAmaBro's første innlegg, og et svar til dere begge i så måte.

[Nicolai Hildre]

Kritikk - absolutt, og det står jeg inne for.

[Gjest]

Se på den positive siden. Med alle som driver med fitness så får man mange høykvalifiserte jentecoacher med 1års erfaring som er villig til å hjelpe deg til helårskroppen for kun 3900,- :) :)

Made my day !

[Linjemannen]

Det er ett eller annet her...

Er det noen ganger riktig å være "ovenfra og ned" i møtet med 16 årige jenter (eller gutter for den del) som vil på scenen i løpet av kortest mulig tid? Eller er det alltid best å realitetsorientere dem på en omsluttende og vennlig måte?

Det er veldig politisk korrekt å være forståelsesfull.

Noen ganger støter en på folk som trenger et spark i rævva. Det kan synes som om det gjerne er de forhatte "chips og cola spisende sofasliterne", som trenger slik behandling. Rene ord for pengene. En spade er en spade. "Nå må du våkne opp" - type spark i rævva.

Hva så med de som er i andre enden av skalaen - de som er i ferd med å selge sjela si til fitnessbbølgen før de i det hele tatt har vurdert hva det vil si å være skev på Roskilde, høy på Geilo eller å rave drita gjennom bykjernen? Folk som aldri har stått i kebabkø på lørdagsnatten, folk som ikke har gått amokk i sjokoracket på Rema 1000, folk som ikke engang har vært såpass utsvevende at de har sett 4 filmer på rad og ikke våknet før lenge etter middagstid på søndager - trenger ikke de også et spark i rævva?

En kan være ovenfra og ned eller gi folk et spark i rævva - det kan representere to ubehagelige måter å kommunisere sannhet på. Noen ganger kan det være riktig, men som oftest kommer en lenger ved å være vennlig og imøtekommende.

Noen ytterst få av de helt unge går hele veien og står ved sine valg. De tåler både nedlatenhet og jantelov. De forsaker, mer eller mindre bevisst, villig vekk både fest, moro og andre muligheter. De når toppen i det de brenner for. Flott og veldig inspirerende for alle oss andre. De aller fleste unge er likevel ikke slik. De er på jakt etter noe å brenne for, noe å gi seg hen til, noe å bli god i. I forhold til fitness så gir forumet her dem en plass å lete, et sted å spørre, et sted å få oppmuntring og et sted å møte motstand og korreksjon. Heldigvis er det såpass mange aktive at en som ung søkende er sikret å møte både grinebitere, besserwissere, inspiratorer og kunnskapsrike skribenter.

Sånn ser ihvertfall jeg på det.

[SlayerDad]

Meget bra innlegg, Kristin Charm, meget bra.

Som den nerden jeg er, har jeg bare en liten kommentar til begrepet "fit".

"Fit" er egentlig ikke tilpasset som du skriver, men egnet.

Og det kommer av "fit for duty", altså "egnet til tjeneste" og ble først brukt av den britiske hæren i Victoria-tiden. Det var også den britiske hæren som fikk innført gym i skolen i moderne tid for å gjøre datidens menn "fit for duty in the Empire" ettersom de så at nye rekrutter ikke var i stand til å gjennomføre militær opplæring før de skulle ut og skyte på mørke mennesker rundt om i verden.

(I henhold til et BBC-program om Victoria-tiden)