Sykdom som gjør at du blir tjukk?

[VegarL]

det gjør bikkja mi også! Han han har gått opp 7-8 kg men om det er pga kortisonen i seg selv eller om det bare er matlysten vet jeg ikke! hehe

Det jeg ikke skjønner..Det kan da ikke gå an å gå opp i fett uten å ete mer enn du trenger?! Ligninga går ikke opp i hue mitt..Hvis kroppen er så fucka pga div ting så må det jo gå på bekostning av det organene og musklene trenger for å ha det bra?!

[BROrilla]

Det jeg ikke skjønner..Det kan da ikke gå an å gå opp i fett uten å ete mer enn du trenger?! Ligninga går ikke opp i hue mitt..Hvis kroppen er så fucka pga div ting så må det jo gå på bekostning av det organene og musklene trenger for å ha det bra?!

Floyd som dyret mitt heter, har fått en jævla matlyst av kortison sprøyte og piller så det er nok en stor kombinajson. Kortisonet som øker matlysten, mens maten som gjøre resten hehe

Nå kan jeg bare snakke på han sine veier da! haha

[SophieTromso]

Enda en grunn til ikke å klemme i seg det svineriet.

Nå er vel ikke antipsykotika den typen medisin som mange tar uten egentlig å ha behov for det. De som "klemmer i seg det svineriet" har i de aller, aller fleste tilfeller ikke noe valg.

[Powerpuff]

Store doser Kortison gjør også mye moro med vekta. Ikke bare får man en sykt høy appetitt, men man får i tillegg nedsatt forbrenning og økt vannoppsamling. For min del førte det til en vektøkning på 20 kg på en måned. Nå gikk jeg riktignok på veldig store doser.

Føler med deg! Hvor store doser var det du var på når dette skjedde, hvis det er ok at jeg spør? Er på de samme medisinene selv, så er litt nervøs for å miste kontrollen over apetitten helt, så er greit å være oppmerksom på hvilke doser som er regnet som veldig høye. Nå har jeg hatt stålkontroll på kostholdet i 14 måneder, men de eneste dagene jeg er i vedlikehold og ikke i underskudd på kaloribudsjettet er de dagene jeg er på høyere doser. Sammenheng? Så absolutt.

Tror det er lett for folk som ikke har opplevd hvordan medisiner kan messe med apetitten å redusere hele greia ned til selvkontroll, og samtidig glemme at atferd faktisk har en sterk biologisk basis også.

[BROrilla]

kortison er katabolt. tenk på det hehe

[isadres]

Tror det er lett for folk som ikke har opplevd hvordan medisiner kan messe med apetitten å redusere hele greia ned til selvkontroll, og samtidig glemme at atferd faktisk har en sterk biologisk basis også.

Ikke sykdommen i seg selv her heller som gjorde meg feit, men vil bare utheve denne. For min del var det ikke snakk om økt apetitt av medisiner, det var rett og slett ulvehunger ganger lillelarvenaldrimett.

Ikke at det var spørsmålet, det eneste jeg har hørt om der er stoffskifte som er nevt allerede.

[wombat]

Tror polycistisk ovariesyndrom (i fare for å skrive det feil) kan gi vektøkning.

Og kortison blåser vel opp overkroppen ved langvarig bruk (ihvertfall så min mor ut som en blåsefisk en periode, men man går vel ned igjen når man stopper?)

[VegarL]

Av alt staten bruker forskningspenger på burde vell strengt talt dette være en av de mer interessante?

[MMA-Stian]

Føler med deg! Hvor store doser var det du var på når dette skjedde, hvis det er ok at jeg spør?

Bare å spørre. Jeg gikk på 60 mg om dagen i en drøy måned. Normalt ligger man på doser rundt 5-10 mg.

[PlastBox]

Tror polycistisk ovariesyndrom (i fare for å skrive det feil) kan gi vektøkning.

Og kortison blåser vel opp overkroppen ved langvarig bruk (ihvertfall så min mor ut som en blåsefisk en periode, men man går vel ned igjen når man stopper?)

Den er jeg usikker på om stemmer. Altså, det er vel en klar sammenheng mellom PCOS og overvekt, men en hører stadig om kvinner (på lavkarbo.no) som ikke kan bli gravide grunnet PCOS men som etter kostomlegging og medfølgende vektnedgang blir gravide.

Ellers er jeg enig med trådstarter. Om en har f.eks. hypotyreoidisme (lavt stoffskifte) vil en ha lavere energiforbruk (lavere temperatur, mindre spontanaktivitet, osv.) og man vil legge på seg av samme mengden mat som en kunne spist om helsa var bra. Det endrer fortsatt ikke det absolutte faktum at vektoppgang forutsetter over-inntak av kalorier, og at det å søke hjelp av kompetent behandler når man ser vekta stige tilsynelatende uforklarlig er noe en må ta ansvar for selv.

Bare å spørre. Jeg gikk på 60 mg om dagen i en drøy måned. Normalt ligger man på doser rundt 5-10 mg.

Bruker deg bare som eksempel altså, er ikke ute etter å mobbe. Det meste du kan gå opp av medisinene er i dette tilfellet 60mg * 30 dager, altså 1,8g. Resten av vekta kommer i form av mye budet vann takket være kortisonet, og ekstra kroppsmasse takket være kalorioverskudd. Greit, medisiner kan tulle med apetittreguleringen, men det betyr alikevel ikke at vektøkning ikke forutsetter kalorioverskudd, en variabel som i høyeste grad kan styres.

[Powerpuff]

Bruker deg bare som eksempel altså, er ikke ute etter å mobbe. Det meste du kan gå opp av medisinene er i dette tilfellet 60mg * 30 dager, altså 1,8g. Resten av vekta kommer i form av mye budet vann takket være kortisonet, og ekstra kroppsmasse takket være kalorioverskudd. Greit, medisiner kan tulle med apetittreguleringen, men det betyr alikevel ikke at vektøkning ikke forutsetter kalorioverskudd, en variabel som i høyeste grad kan styres.

Vektøkningen forutsetter kalorioverskudd, men det er 1) mye lettere å komme i kalorioverskudd enn før pga økt fettlagring, og 2) du tenker på mat hele mother fuckings tiden. 3) Nevnte jeg hele tiden? 4) Du blir også mer SULTEN. Ikke sånn behagelig mild sulten som før, men gnagende smertefull sulten. 5) Jeg tror ikke jeg har følt meg mett siden jeg begynte på kortisol. Til tross for 800 gram brokolli, på et tidspunkt. Just sayin'.

Jeg tror det er lett å overvurdere i hvor stor grad man faktisk kan styre spisingen på høyere doser. Et sted på veien på høye doser kan du ikke lenger bruke kroppens naturlige signaler for å bestemme hva du skal spise eller ikke spise. Dersom du er vant til å spise når du er sulten og stoppe når du er mett blir går du lynraskt opp i vekt når du nå aldri blir mett, f.eks. Det er ikke det spor overraskende for meg at folk sliter med å regulere vekten på disse dosene. Å spise etter de strategiene de har brukt før vil ikke lenger fungere. Jeg tror det er her det gjerne går galt for folk. Man har rett og slett nødt til å lage seg nye strategier for å holde spisingen under kontroll. Å lytte til kroppen som før vil ikke fungere. Takk og lov at jeg fikk profesjonell hjelp til dette, sier jeg bare.

Jeg har gått ned på kortisol (8 kg siden september) når jeg har vært opp til 10 mg per dag, fordi jeg har laget meg nye strategier for hvordan jeg skal spise (og hva, karbs er utelukket, blant annet). På denne dosen har jeg moderat økt matsug, slik at jeg tenker langt mer på mat på enn før. På 7,5 mg er jeg ganske blid og fornøyd, derimot, uten matsug.

På 15 mg begynner jeg å slite noe jævlig, med alle symptomene ovenfor. Jeg har ikke sjans til å klare mitt vanlige 300-500 kcal underskudd lenger, og ender med nød og neppe i vedlikehold. Her om dagen snek jeg meg inn i personalkantina på et sted jeg ikke engang jobber for å kjøpe en hel salatskål med bare kål (som jeg har ekstremt sug på for tiden nå som jeg er på 15 mg). Jeg fikk kjeft, but I didn't care. Jeg fikk jo kålen min. Og dette er jenta som ikke har spist sjokolade (tidligere favoritt) på 14 måneder - jeg har fint med kontroll til vanlig!

For å overleve 15 mg og 20 mg kortisol uten å gå opp i fettvekt har jeg nødt til å:

1) både logge absolutt alt jeg inntar,

2) sjekke på forhånd hva jeg kan spise for å være helt sikker på at det er ok innenfor dagens kaloribudsjett (hjernen prøver desperat å finne grunner etter hvorfor det er ok uansett), og

3) spise etter klokka. Spiser jeg et måltid på 400 kcal kan jeg spise igjen om 4 timer, 200 kcal kan jeg spise igjen om 2 timer osv.

4) Jeg kan ikke ha mat i huset til mer enn det jeg skal spise den dagen. Heldigvis har jeg snill kjæreste som tillater helt tomt kjøleskap og som handler det jeg trenger hver dag.

5) Han tar også med seg lommeboka mi på jobb (jeg har hjemmejobb) slik at det er umulig for meg å kjøpe noe i løpet av dagen hvis jeg er hjemme.

Jeg går fortsatt opp 3-5 kg ish i vannvekt slik at folk tror jeg har lagt på meg og kommenterer det, noe som er møkk provoserende, men det kommer ut igjen når dosen reduseres. Noen dager er det kun treningskaloriene som har reddet meg fra å være over vedlikeholdsnivå, så enkelte dager på 20 mg handler kun om spising og trening. Det er ganske umulig å opprettholde i lengden.

Så ja, det er mulig å regulere matinntak på moderate kortisoldoser, men det er pokker meg noe av det hardeste jeg har gjort på lenge. Hardere enn å ikke spise sukker på et år, hardere enn heftig traumebehandling, hardere enn å fikse spiseforstyrrelser, til sammenligning. Det er som den verste cravingen du noen gang har hatt, bare hele pokkers tiden. Takk og lov at det er det er kål jeg har sug på og ikke andre ting sier jeg bare. Litt fordi jeg alt har spist kål to ganger til nå i dag (og klokka er ikke halv elleve engang..)

Jeg er veldig usikker på om jeg hadde klart å være i vedlikehold hvis jeg måttet på høyere doser enn 20 mg, som er det høyeste jeg har prøvd til nå, eller om jeg hadde måttet være på den dosen i lengre enn en uke. Jeg tror faktisk ikke det, også fordi det gjerne er en grunn til at man trenger så høye doser og mange av de grunnene innebærer treningsforbud. 60 mg? Hvis det er tre ganger så ille som nå... herregud. Da hadde jeg blitt suicidal for å bli låst inne og vekk fra mat til jeg kunne ned i dose, eller no'.

Tror konklusjonen min er at 1) mye av vektøkningen kan reguleres, men 2) et sted på veien må man bare innse at atferd også har en sterk biologisk basis. Hormoner osv styrer veldig mye av det vi gjør, og det å hele tiden skulle overkjøre kroppens signaler er ekstremt krevende i lengden. Jeg skjønner hvertfall veldig godt at folk sliter med å regulere matinntak på kortisol (og da sikkert også på antispsykotika og antidepressiva, hvis det funker på samme måten), noe jeg ikke gjorde før jeg fikk førstehåndserfaring med det selv.

[Linjemannen]

Jeg føler med deg, Powerpuff.

Keep up the good spirits!!!

[Indiska]

PCOS kan gjøre en insulinresistent, et problem som ofte er forbundet med overvekt. Lavkarbo og vektnedgang er en god løsning for flere av disse

[FreshBlix]

For et års tid siden begynte jeg på Remeron (no antidepressiva, men jeg tok det hovedsaklig for søvn + cipralex for å våkne )

Og da fikk jeg beskjed av psykologen at økt appetitt/vektøkning var en stor bivirkning, så jeg måtte følge med på vekta. Vel, gikk opp 10kg på en mnd, jeg er sikker på at det var hull i magesekken på det tidspunktet, så sulten har jeg aldri vært før i hele mitt liv. Jeg kunne godt spise 3 menyer fra kebabsjappe, 2 store pizza fra pizzabakeren ect ect for å vise hvor mye jeg spiste i ett måltid.

Needless to say, jeg slutta rimelig kjapt på dem. Og fikk etterhvert stabilisert matinntaket igjen, men tok sin tid.

Nå aner jeg ikke hvor lang tid man bruker på å utvide magesekken, men føltes iallfall som en evighet før den ble normal igjen...

Men, tror det er sjeldent det er selve sykdommen som gjør det overvektig, heller det at man ligger i overskudd/får mer appetitt/mindre aktiv ect. Selv om det er fryktelig lett å skylde på alle andre ting

[PlastBox]

*SNIP*

Du argumenterer for at matinntak er mye styrt av biologi og biokjemi, samtidig som du beviser at det alikevel er håp. Jeg påstår ikke, som nevnt mange ganger før her på forumet, at det er lett å kjempe mot hverken overvekt eller bieffektene av medisiner. Du er alikevel vandrende bevis på at det går, og at rasjonaliteten kan seire over skjeve biologiske signaler.

Det trådstarter lurte på var om ikke vektoppgang skyldes for høyt kaloriinntak, uavhengig av sykdom eller medikamenter. Du kunne fint droppet den flotte innsatsen du gjør og rast opp i vekt for så å si "Jeg ble feit av medisinene jeg tar". Kanskje det hadde vært sant, indirekte, men hvordan i alle dager hjelper det deg, eller noen av de mange andre som sliter med vekt?

[MMA-Stian]

Bruker deg bare som eksempel altså, er ikke ute etter å mobbe. Det meste du kan gå opp av medisinene er i dette tilfellet 60mg * 30 dager, altså 1,8g. Resten av vekta kommer i form av mye budet vann takket være kortisonet, og ekstra kroppsmasse takket være kalorioverskudd. Greit, medisiner kan tulle med apetittreguleringen, men det betyr alikevel ikke at vektøkning ikke forutsetter kalorioverskudd, en variabel som i høyeste grad kan styres.

Jeg sier da ikke at det var de faktiske pillene som gjorde at jeg la på meg, gjorde jeg vel? Er du virkelig så tett?

Det jeg sier er at medisineringen gjorde dette. Bivirkninger er en del av medisineringen.

Størstedelen av min vektøkning gikk på vannretensjon. Ca 12 liter vann ekstra ble bundet opp i kroppen min på kort tid. Dette er det i praksis umulig å unngå på så store doser, da man bør drikke veldig mye vann for å hjelpe kroppen med å rense seg når det står på. Drakk jeg mindre enn 3 liter vann om dagen fikk jeg alle symptomer på dehydrering.

Når det gjelder kalorioverskudd så har det selvfølgelig noe å si. Men det er ikke noe man med enkelthet kan regulere under tung medisinering.

Har du noensinne prøvd å gå en uke uten mat? Den sultfølelsen du har da, hadde jeg konsant i fler måneder. I tillegg så går forbrenningen ned på et minimum, slik at der man tidligere lå på et perfekt kaloriinntak, ligger man nå langt over det man bør.

Dette er noe man må prøve seg frem til, da det er individuelt hvor mye forbrenningen går ned. Jeg spiste også veldig sunt og all mat ble laget fra bunnen av.

Når man i tillegg legger til at min lungesykdom gjorde at jeg var fysisk sliten, anpusten og svett etter å ha gått opp én etasje med trapper, så skjønner du kanskje at å trene ikke var så enkelt. Men jeg trente det jeg orket. Til å begynne med var min maks ti minutter på ergometersykkel. Da var jeg på nippet til å svime av.

Så nei. Det er ikke alltid så jævlig enkelt som man skal ha det til. Jeg unnskylder på ingen måte alle. Men medisinering har en utrolig innvirkning på vekt og forbrenning.

[PlastBox]

Jeg sier da ikke at det var de faktiske pillene som gjorde at jeg la på meg, gjorde jeg vel? Er du virkelig så tett?

Det jeg sier er at medisineringen gjorde dette. Bivirkninger er en del av medisineringen.

Hehe, snakk om å bomme på blinken. Jeg startet innlegget med å si at det ikke var mytet på deg. Beklager om jeg ikke utbroderte godt nok, jeg tok det du skrev ene og alene fordi du oppgav konkrete doser, som gjorde det enkelt å illustrere det poenget at man ikke kan gå opp i vekt av medisiner. Man kan gå opp i vekt som følge av økt apetitt eller redusert forbrenning som følge av medisinene, men dette er ting man kan utøve en viss kontroll på (selv om det helt sikkert er umenneskelig vanskelig til tider). Økning i kroppsmasse forutsetter kalorioverskudd.

Størstedelen av min vektøkning gikk på vannretensjon. Ca 12 liter vann ekstra ble bundet opp i kroppen min på kort tid. Dette er det i praksis umulig å unngå på så store doser, da man bør drikke veldig mye vann for å hjelpe kroppen med å rense seg når det står på. Drakk jeg mindre enn 3 liter vann om dagen fikk jeg alle symptomer på dehydrering.

Når det gjelder kalorioverskudd så har det selvfølgelig noe å si. Men det er ikke noe man med enkelthet kan regulere under tung medisinering.

Har du noensinne prøvd å gå en uke uten mat? Den sultfølelsen du har da, hadde jeg konsant i fler måneder. I tillegg så går forbrenningen ned på et minimum, slik at der man tidligere lå på et perfekt kaloriinntak, ligger man nå langt over det man bør.

Dette er noe man må prøve seg frem til, da det er individuelt hvor mye forbrenningen går ned. Jeg spiste også veldig sunt og all mat ble laget fra bunnen av.

Når man i tillegg legger til at min lungesykdom gjorde at jeg var fysisk sliten, anpusten og svett etter å ha gått opp én etasje med trapper, så skjønner du kanskje at å trene ikke var så enkelt. Men jeg trente det jeg orket. Til å begynne med var min maks ti minutter på ergometersykkel. Da var jeg på nippet til å svime av.

Så nei. Det er ikke alltid så jævlig enkelt som man skal ha det til. Jeg unnskylder på ingen måte alle. Men medisinering har en utrolig innvirkning på vekt og forbrenning.

Mener du at jeg har sagt det er enkelt? Folk er så forbannet hårsåre og politisk korrekte når det er snakk om vekt at jeg i bortimot hvert eneste svar på slike tråder som dette spesifiserer grundig at jeg ikke mener å si at vekta er lett å styre for alle. Du kommer alikevel ikke unna at kroppsmasse er et resultat av kaloribalanse, og poenget med det jeg skrev over var at det er kaloriene (og vannretensjonen) som gjorde at du gikk opp i vekt, ikke pillene i seg selv.

Jeg forstår ikke hvorfor folk skal reagere så voldsomt på slike utsang. Om pillene -uavhengig av kaloriinntak- gjorde at man ukontrollert gikk opp i vekt, så hadde man jo hatt null kontroll den dagen man ble syk og trengte medisinering. Det må da være bedre å kunne påpeke det at vekta er et resultat av kaloriinntaket, som til syvende og sist er noe man har i allefall en viss grad av kontroll over?

[MMA-Stian]

Selvfølgelig har kaloriinntak alt å si. Problemet er at å vite hvor mye kalorier du trenger er bortimot umulig på denne mengden Kortison. For det første er forbrenningen helt ute av kontroll,så man må prøve seg frem. For det andre så mister man metthetsfølelsen. Man går altså og er konstant sulten til en hver tid. Selv rett etter man har spist. Derfor kan man ikke spise ut fra hvor sulten man føler seg heller.

Så man kan altså vite hvor mye man får i seg, men man aner ikke hvor mye man forbrenner og trenger.

Ble det enklere forklart?

Jeg er ikke hårsår på det (jeg har jo tross alt ikke hår. ), men føler at det er viktig å presisere hvordan dette faktisk oppleves.

[Powerpuff]

Du argumenterer for at matinntak er mye styrt av biologi og biokjemi, samtidig som du beviser at det alikevel er håp. Jeg påstår ikke, som nevnt mange ganger før her på forumet, at det er lett å kjempe mot hverken overvekt eller bieffektene av medisiner. Du er alikevel vandrende bevis på at det går, og at rasjonaliteten kan seire over skjeve biologiske signaler.

Det trådstarter lurte på var om ikke vektoppgang skyldes for høyt kaloriinntak, uavhengig av sykdom eller medikamenter. Du kunne fint droppet den flotte innsatsen du gjør og rast opp i vekt for så å si "Jeg ble feit av medisinene jeg tar". Kanskje det hadde vært sant, indirekte, men hvordan i alle dager hjelper det deg, eller noen av de mange andre som sliter med vekt?

Absolutt sant alt du skriver. Det er så absolutt håp, men håpet blir for min del stadig svakere jo høyere doser jeg er på. Men at jeg skal kunne gjøre skadekontroll selv om jeg blir satt på ekstreme doser? You bet! Gir meg ikke med det første!

Jeg mente ikke å svare til deg spesifikt nødvendigvis, jeg ville bare nyansere litt ved å påpeke at det langt i fra er lett med atferdsbiten. Selv om sykdom og medisiner i seg selv ikke gir vektoppgang så er det av og til ekstremt vanskelig å styre atferdsdelen av ligningen som en konsekvens. Ja, det blir en indirekte årsak, men for mange føles den nok langt mer direkte når man vet at dosen man putter i seg den dagen avgjør hva kaloritallet faktisk blir på. Da er det nok lett at det blir en hvilepute. Heldigvis er det mulig å ha to tanker i hodet samtidig og ta ansvar for situasjonen samtidig som man annerkjenner utfordringene som faktisk er der og at det er grisevanskelig.

Nå er jeg veldig heldig som faktisk KAN legge onde planer for hvordan jeg skal holde vekten nede samtidig. Ikke alle har de personlige eller situasjonelle ressursene til å gjøre det. Hadde jeg vært deprimert (noe mange også blir som bivirkning), fortsatt hatt påtrengende traumer, blitt apatisk/likegyldig som bivirkning, slitt med en vanskelig livssituasjon generelt eller visst mindre om kosthold enn det jeg gjør tror jeg at jeg hadde slitt veldig mye mer. Jeg har også fått flere runder med stadig økende kortisoldoser slik at jeg har hatt muligheter til å lære av mine "feil" fra gang til gang og også legge planer for hvordan jeg kan håndtere det bedre neste gang. Hadde jeg blitt satt rett på en gigadose tror jeg at utfordringen hadde vært betydelig større!

Jeg tenker på generelt grunnlag at det er viktig å vise forståelse for at det er ikke så lett for alle oppi det her også, slik at de som ikke får det til eller har funnet ut hvordan de skal få det til enda ikke trenger å føle seg ekstra kjipe i tillegg (ikke rettet mot deg PlastBox!). Vektøkning er sjeldent gøy i seg selv, og i hvertfall ikke når man vet at det bare er vann men likevel føler folk mistenker deg for å ha spist kusina di

[PlastBox]

Nå går jeg litt "out on a limb" her, men Powerpuff og MMA-Stian, hvorfor går/gikk dere på så høye doser kortison over lengre tid (selvsagt lov å ikke svare, men er vel lov å spørre..)? Det virker for meg helt hinsides med tanke på hvilke bivirkninger dette har. Siden vi er på fitnessbloggen.. Har noen av dere prøvd paleo, ikke som noen påstått mirakelkur, men som et ledd i behandlingen av hva enn som plager dere? Ble veldig imponert da jeg så videoen (i artikkelen under) av Dr. Terry Wahls som kurerte/reverserte sine alvorlige MS-symptomer ved hjelp av diett, en egendesignet tilpassning av "paleo"-begrepet. Hun holder også på med kliniske studier på andre MS-pasienter med fremskredne og alvorlige symptomer, og presenterte i 2011 svært lovende resultater (hun nevner dette i videoen).

Reversing MS Through Dietary Changes | Food Renegade

Nå var ikke poenget at jeg tror dere har MS, men kortison brukes ofte i sammenheng med betennelser og lignende, som er ting der diett kan være med å gjøre stort utslag i både positiv og negativ rettning. Følte bare jeg måtte spørre.