Legaliseringsdebatten

[Fing3rs]

At få svarer er en stor svakhet, men det betyr ikke at resultatene er feil. Man har dårligere plattform for å si ayæt resultatene er solide, men man har hvertfall ikke noe grunnlag for å si at resultatene egentlig er motsatt på bakgrunn av svarprosenten.

Jeg er helt enig i det, bare påpeker at det faktisk er grunn til å ta resultatene med en liten klype salt.

[Keegil]

En svarprosent på 30 på ingen måte ansett å være dårlig på generell basis når det gjelder spørreundersøkelser, though.

[x-narkis]

Det kommer jo veldig ann på hva slags knark en legaliserer også, stor forskjell på meth og cannabis. Med tanke på at over 50% unge med kriminelt rulleblad har det på grunn av cannabis syntes jeg absolutt dette burde legaliseres. Eller hvert fall ikke være så strenge, hvertfall når det er cannabis.

[Fing3rs]

En svarprosent på 30 på ingen måte ansett å være dårlig på generell basis når det gjelder spørreundersøkelser, though.

Absolutt ikke, men dette er en undersøkelse SIRUS har utført flere ganger.

Når en nedgang i svarprosent (fra rundt 70% da de startet til rundt 30%) korrelerer med en nedgang i rapportert rusbruk er det legitimt å spørre om det dreier seg om en reell nedgang eller om det har sammenheng med nedgangen i svarprosent.

[XtrM]

Måtte bare

[Keegil]

Absolutt ikke, men dette er en undersøkelse SIRUS har utført flere ganger.

Når en nedgang i svarprosent (fra rundt 70% da de startet til rundt 30%) korrelerer med en nedgang i rapportert rusbruk er det legitimt å spørre om det dreier seg om en reell nedgang eller om det har sammenheng med nedgangen i svarprosent.

Skjønner, det høres absolutt ut som en legitim grunn til å sette spørsmålstegn ved resultatene.

[Rodolfo]

Ser at det er kommet mange GODE innlegg i debatten - etter min mening. Jeg mener at veien å gå må være å sammenligne andre lignende land med Norge (kulturelt og miljømessig) der legalisering er tillatt, og hvordan dette har gått. Er det en økning i bruk, eller nedgang? Fakta må på bordet, debatten drar liten eller ingen nytte av moralister (som jeg var). Om det gjelder prostitusjon, LSD eller omskjæring, så må man bruke fakta. Dette kommer til å eksistere i mange år fremover. Horehus er absolutt positivt, der de prostituerte bør kunne beskyttes, tas vare på, og betale skatt og få lønnsforhøyelser for ansienitet som andre. Omskjæring er bestialsk om det er på gutter eller jenter, men få det inn på sykehus under narkose, og gjør det så pent og lite som mulig, så er det iallefall en forbedring. Doping og narkotiske stoffer er noe faenskap, men jeg tar sjøl en rotbløyte ca 1 gang hvert 5 år, og sier ikke nei til noen rolige drinker i godt lag, så jeg er altså en bruker av faenskapen sjøl, selv om den er rimelig moderat. Fakta på bordet - og så må de folka på stortinget gjøre seg fortjent til lønna - DET HADDE VÆRT EN SENSASJON

[Arctic]

Selv om debatten om Cannabis er en jeg finner både engasjerende å interessant, er det dessverre også store problemer med den - den er så på trynet rigget.

Motstandere av Cannabis kan si akkurat hva de vil, men skal man være intellektuelt ærlig med seg selv, og andre, så MÅ man vedkjenne det faktum at Cannabis ikke kan plasseres i samme bås som Meth, Speed, Kokain, alkohol og Heroin. Cannabis har en veldig unik stilling i denne debatten da den faller litt mellom to definisjons-stoler - den har like godt dokumenterte rekerasjonelle SÅ VEL som medisinske egenskaper. Dette gjør at man må ta debatten over to problemstillinger : legalisere for medisinsk bruk, og legalisere for rekerasjonelt bruk. For det er to VELDIG forskjellige debatter.

Dette kan man ikke ha om de tidligere nevnte stoffene, da de teknisk sett ikke lindrer annet enn symptomer fremprovosert av feil bruk av samme stoffene - Cannabis har vært anerkjent som DEN BESTE medisinen mot migrene og kvalme (du kan ikke kaste den opp etter inntak grunnet inhalering, og effekt inntrer ikke etter 45 min, men 30 sekund) for og nevne noen. Mengden informasjon om denne planten har i dag blitt så stor at finnes ingen grunner overhode til hvorfor man ikke skal ta denne debatten veldig seriøst.

Men da sklir man over i et annet problem; det er veldig lett å havarere hele debatten ved og skråsikkert proklamere at "Cannabis og Hasj er narkotika - narkotika er dårlig - ergo; det må være forbudt". Cannabis og Hasj er kanskje basert på samme planten, men likheten stopper der. Hasj kan (bør ikke) brukes i medisinsk sammeheng, rett og slett fordi det er alt for potent. Blir litt som og sammenligne årgangs-øl med hjemmebrent 96%

Jeg har et mentalt utkast til denne posten som er ca. 3 A4-ark langt, så må nesten gi meg her for nå, så kan oppsummere:

- Legalisering av Cannabis for medisinsk bruk: For. Burde skjedd allerede i går, da hva middel man bruker for og kontrollere eller helbrede en sykdom er noe som kun kan bestemmes av to mennesker - legen og pasienten.

- Legalisering av Cannabis for rekerasjonelt bruk: For, men med mange reservasjoner. Det må reguleres på samme måte som sterk alkohol for og minimere eksponering til yngre mennesker som ikke har utviklet seg nok fysisk til og kunne benytte seg av det, men for voksne og ansvarlige mennesker ser jeg ikke noe problem med det.

Fred i stua!

[Aaandreaaa]

Medisinsk bruk av cannabis er ikke ulovlig. Om det er så fantastisk som alle sier så kan man helt sikkert få det på resept med tiden. Men alle nye legemidler som innføres må igjennom svært strenge kvalitetskontroller.

[Raptorial]

Medisinsk bruk av cannabis er ikke ulovlig. Om det er så fantastisk som alle sier så kan man helt sikkert få det på resept med tiden. Men alle nye legemidler som innføres må igjennom svært strenge kvalitetskontroller.

(ikke egentlig svar til Andrea, bare slenger med saksing fra wikipedia)

"Med Schengen-avtalen Norge har underskrevet kan man få cannabis i natura. Dette ved og dra til Nederland og få resept via lege. Hovedsaklig er de som får innvilget dette diagnosert med Posttraumatisk stress. Cannabis har også vist seg å kunne påvirke kroppens aktiviteter i immunforsvaret samt temperaturregulering"

"Statens legemiddelverk fikk sommeren 2012 markedsføringstillatelse i Norge på preparatet Sativex, og ble å finne på norske apotek mot slutten av 2012 for MS-syke med A-resept.[6][7] Sativex er en munnspray med cannabis-substanser. Legemiddelet skal brukes som tilleggsbehandling mot moderate til alvorlige spasme-smerter ved MS."

[Arctic]

(ikke egentlig svar til Andrea, bare slenger med saksing fra wikipedia)

"Med Schengen-avtalen Norge har underskrevet kan man få cannabis i natura. Dette ved og dra til Nederland og få resept via lege. Hovedsaklig er de som får innvilget dette diagnosert med Posttraumatisk stress. Cannabis har også vist seg å kunne påvirke kroppens aktiviteter i immunforsvaret samt temperaturregulering"

Problemet her er at selv om du får det på resept, og teknisk sett bryter ingen lover, så vil ikke staten finne seg i dette så politiet må være litt kreative. Mange som har fått dette har blant annet fått onkel på døra hvor de tar lappen din, siden veitrafikkloven sier at du skal være "edruelig". Hyklerisk at de ikke gjør dette med mennesker som har et kjent drikkeproblem - de ANTAR at selv om du får medisinsk cannabis, så MÅ du før eller siden kjøre i påvirket tilstand.

"Statens legemiddelverk fikk sommeren 2012 markedsføringstillatelse i Norge på preparatet Sativex, og ble å finne på norske apotek mot slutten av 2012 for MS-syke med A-resept.[6][7] Sativex er en munnspray med cannabis-substanser. Legemiddelet skal brukes som tilleggsbehandling mot moderate til alvorlige spasme-smerter ved MS."

Sativex er Cannabis-basert, men den er SINNSYKT dyr, og klasse A-medisin, som gjør at tilgangen er ekstremt begrenset. Cannabis-strains med høyt CBD-innhold kontra THC kan dyrkes frem i naturen, klar for bruk etter en tørk

[Platon]

http://www.dagbladet.no/2014/04/07/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/narkotikapolitikk/32686686/

Rett fra slaktehuset

Partydopet kokain er elefanten i rommet som norske legaliseringstilhengere åndeløst sirkler rundt.

FOR NOEN uker siden ble det i colombianske Buenaventura avdekket flere slaktehus der kokainprodusentene parterte ungdommer levende som mistenktes å tilhøre rivaliserende grupper.

Men narkokrigen har langt mer vidtrekkende konsekvenser enn at 150 000 fattige latinamerikanere myrdes årlig. Den forhindrer eller reverserer også utvikling i stadig flere land og konsoliderer dermed narkotikaindustriens stilling.

Samme uken ble 69 representanter med bånd til narkoparamilitære grupper innvalgt (ved stemmekjøp og trusler) til den colombianske kongressen. Disse utgjør nå 25 prosent av nasjonalforsamlingen. Narkomafiaen sikrer videre sin makt ved å påvirke domstoler, politi og militære ved trusler og bestikkelser. «Det er ikke mulig å drive narkotrafikk uten å ha ordensmakten med på laget» sa kartellederen «Chupeta» da han ble konfrontert med regnskapet som viste at flere dusin høytstående offiserer i politi og militære hadde mottatt jevnlige utbetalinger fra ham. Land etter land på kokainets rute mot konsumentlandene i nord opplever nå den samme grufulle utviklingen.

VI VIL kanskje tro at våre samfunn med sine robuste institusjoner er immune for en slik utvikling. Men mafiaens motivasjon er tilsvarende sterkere for å lykkes med å forme risikofrie og forutsigbare omgivelser her. Tall fra UNODC viser at 80- 85 prosent av gateverdien av eksempelvis kokain, forblir i konsumentlandene. Pengene som har brakt produksjons- og transittland på randen av kollaps, er bare en brøkdel av potten.Milliarder av narkokroner hvitvaskes i det norske samfunnet årlig - med konkurser og dårligere betingelser for de ansatte i de utsatte bransjene som konsekvens. Og uansett om Eirik Jensen-saken dreier seg om et korrupsjon eller en «setup», er det et eksempel på hvordan ordensmakten også i Norge blir manipulert av narkomafia.Det er innlysende at det trengs en ny narkotikapolitikk.

NOEN MENER at denne bør bestå i avkriminalisering eller legalisering av narkotika. Bakgrunnen for slike standpunkt er imidlertid mangslungent. Noen kjemper for at heroin skal inkluderes blant de andre opiatene i LAR-tilbudet til heroinavhengige. Denne gruppen tas også til inntekt for total legalisering av alle dem som ønsker oppheving av forbudet da de selv er brukere av andre substanser - rekreasjonsbrukerne fra middelklassen som opererer i kommentarfeltene. Dessuten har man en engere krets liberalister som agiterer for legalisering av narkotika av ideologiske og iblant altruistiske årsaker.

Elefanten i rommet som legaliseringstilhengerne åndeløst sirkler rundt er et partydop som kokain. Et stoff som troner på toppen av listen over årsaker til hjerteinfarkt og hjerneslag blant unge voksne; som hver sjette bruker blir avhengig av; som fører til massiv psykisk avhengighet og psykiske problemer. Skal staten legge til rette for at befolkningen fritt skal ruse seg på dette?

MEN LA OSS likevel anta at staten hadde innført et regulert regime i form av et narkopol eller lignende for kokain. Da vil ifølge legaliseringstilhengerne bruken fremdeles kunne holdes nede ved mekanismene man kjenner fra alkoholreguleringen. Og mafiaen vil være utkonkurrert.

PROBLEMET ER at det fine regnestykket ikke går opp. Det er ikke mulig. Prisen på kokain i Norge i dag ligger på minst 3500 kroner/gram (gitt at renheten på grammet sluttbrukeren kjøper, så godt som aldri overstiger 25 prosent). Det samme grammet kokain i Colombia koster 10 kroner. Så hvor skulle staten satt prisen? Selv om staten skulle gått til det ekstreme skritt å kutte dagens prisnivå med 90 prosent, til kroner 350/g, ville mafiaen fremdeles hatt abnorme fortjenestemuligheter. Og nå i et enda større marked. (Som The Economist selv sier: «Det er vanskelig å argumentere for at forbruket av et produkt som blir billigere og enklere tilgjengelig, vil falle.»)

De tradisjonelle innvendingene om erfaringene fra forbudstiden, overser et banalt faktum: pulverstoffer som kokain veier ingenting og tar ingen plass. Der en alkoholsmugler må bruke en semitrailer bruker kokainsmugleren koffertbunnen. Man kan ta med det kokainet en tenker å bruke resten av livet på innerlomma på vei hjem fra ferie. (Og det dertil i et nytt regime der «forbudskostnadene» med toll og politi er eliminert, og straffene vil reflektere at det dreier seg om et fullt lovlig produkt.)

LEGALISERING av kokain er for det første utenkelig i den samfunnstypen vi kjenner, og hvis det likevel skulle gjennomføres, vil det overhodet ikke svekke mafiaens rolle. Å late som om det er en farbar vei, er en brutal og kynisk bløff som bidrar til å bryte ned den eneste forsvarsmekanismen samfunnet har: avholdenhet.

En annen bløff er at «alt annet er prøvd». Det man ikke har gjort noe seriøst forsøk på i Norge er å informere ungdom om stoffenes virkninger og narkotrafikkens konsekvenser. Passiviteten på dette området er nær total både i det offentlige, i næringslivet og i sivilsamfunnet. Selv på skolene er det verken tid eller interesse for temaet, noe som i fjor førte til at Helsedirektoratet så seg nødt til å trekke støtten til organisasjoner som tilbød forebyggingsprogrammer til skoleverket.

FOREBYGGING av narkotikaproduksjon er den andre typen forebygging som man heller ikke bryr seg med å investere i. Selv besøkte jeg for litt siden tidligere kokabønder i Amazonas. 75 prosent av innbyggerne i de små samfunnene var blitt myrdet av rivaliserende kokainprodusenter for et drøyt tiår siden, og nå prøver de desperate bøndene å overleve av å dyrke sine tradisjonelle superfrukter fra Amazonas. Men uten infrastruktur og hjelp til få avsetning på avlingene, er det til ingen nytte. Inne i jungelen har de igjen begynt å hogge regnskog for å plante koka for å overleve. Hvorfor bidrar ikke det internasjonale samfunnet?

Legaliseringstilhengerne ynder å vise til at med skattlagt narkotikasalg, kan staten finansiere forebyggingsarbeid. Hvorfor ikke bare ta seg råd til det nå?

[Rodolfo]

http://www.dagbladet.no/2014/04/07/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/narkotikapolitikk/32686686/

Rett fra slaktehuset

Partydopet kokain er elefanten i rommet som norske legaliseringstilhengere åndeløst sirkler rundt.

FOR NOEN uker siden ble det i colombianske Buenaventura avdekket flere slaktehus der kokainprodusentene parterte ungdommer levende som mistenktes å tilhøre rivaliserende grupper.

Men narkokrigen har langt mer vidtrekkende konsekvenser enn at 150 000 fattige latinamerikanere myrdes årlig. Den forhindrer eller reverserer også utvikling i stadig flere land og konsoliderer dermed narkotikaindustriens stilling.

Samme uken ble 69 representanter med bånd til narkoparamilitære grupper innvalgt (ved stemmekjøp og trusler) til den colombianske kongressen. Disse utgjør nå 25 prosent av nasjonalforsamlingen. Narkomafiaen sikrer videre sin makt ved å påvirke domstoler, politi og militære ved trusler og bestikkelser. «Det er ikke mulig å drive narkotrafikk uten å ha ordensmakten med på laget» sa kartellederen «Chupeta» da han ble konfrontert med regnskapet som viste at flere dusin høytstående offiserer i politi og militære hadde mottatt jevnlige utbetalinger fra ham. Land etter land på kokainets rute mot konsumentlandene i nord opplever nå den samme grufulle utviklingen.

VI VIL kanskje tro at våre samfunn med sine robuste institusjoner er immune for en slik utvikling. Men mafiaens motivasjon er tilsvarende sterkere for å lykkes med å forme risikofrie og forutsigbare omgivelser her. Tall fra UNODC viser at 80- 85 prosent av gateverdien av eksempelvis kokain, forblir i konsumentlandene. Pengene som har brakt produksjons- og transittland på randen av kollaps, er bare en brøkdel av potten.Milliarder av narkokroner hvitvaskes i det norske samfunnet årlig - med konkurser og dårligere betingelser for de ansatte i de utsatte bransjene som konsekvens. Og uansett om Eirik Jensen-saken dreier seg om et korrupsjon eller en «setup», er det et eksempel på hvordan ordensmakten også i Norge blir manipulert av narkomafia.Det er innlysende at det trengs en ny narkotikapolitikk.

NOEN MENER at denne bør bestå i avkriminalisering eller legalisering av narkotika. Bakgrunnen for slike standpunkt er imidlertid mangslungent. Noen kjemper for at heroin skal inkluderes blant de andre opiatene i LAR-tilbudet til heroinavhengige. Denne gruppen tas også til inntekt for total legalisering av alle dem som ønsker oppheving av forbudet da de selv er brukere av andre substanser - rekreasjonsbrukerne fra middelklassen som opererer i kommentarfeltene. Dessuten har man en engere krets liberalister som agiterer for legalisering av narkotika av ideologiske og iblant altruistiske årsaker.

Elefanten i rommet som legaliseringstilhengerne åndeløst sirkler rundt er et partydop som kokain. Et stoff som troner på toppen av listen over årsaker til hjerteinfarkt og hjerneslag blant unge voksne; som hver sjette bruker blir avhengig av; som fører til massiv psykisk avhengighet og psykiske problemer. Skal staten legge til rette for at befolkningen fritt skal ruse seg på dette?

MEN LA OSS likevel anta at staten hadde innført et regulert regime i form av et narkopol eller lignende for kokain. Da vil ifølge legaliseringstilhengerne bruken fremdeles kunne holdes nede ved mekanismene man kjenner fra alkoholreguleringen. Og mafiaen vil være utkonkurrert.

PROBLEMET ER at det fine regnestykket ikke går opp. Det er ikke mulig. Prisen på kokain i Norge i dag ligger på minst 3500 kroner/gram (gitt at renheten på grammet sluttbrukeren kjøper, så godt som aldri overstiger 25 prosent). Det samme grammet kokain i Colombia koster 10 kroner. Så hvor skulle staten satt prisen? Selv om staten skulle gått til det ekstreme skritt å kutte dagens prisnivå med 90 prosent, til kroner 350/g, ville mafiaen fremdeles hatt abnorme fortjenestemuligheter. Og nå i et enda større marked. (Som The Economist selv sier: «Det er vanskelig å argumentere for at forbruket av et produkt som blir billigere og enklere tilgjengelig, vil falle.»)

De tradisjonelle innvendingene om erfaringene fra forbudstiden, overser et banalt faktum: pulverstoffer som kokain veier ingenting og tar ingen plass. Der en alkoholsmugler må bruke en semitrailer bruker kokainsmugleren koffertbunnen. Man kan ta med det kokainet en tenker å bruke resten av livet på innerlomma på vei hjem fra ferie. (Og det dertil i et nytt regime der «forbudskostnadene» med toll og politi er eliminert, og straffene vil reflektere at det dreier seg om et fullt lovlig produkt.)

LEGALISERING av kokain er for det første utenkelig i den samfunnstypen vi kjenner, og hvis det likevel skulle gjennomføres, vil det overhodet ikke svekke mafiaens rolle. Å late som om det er en farbar vei, er en brutal og kynisk bløff som bidrar til å bryte ned den eneste forsvarsmekanismen samfunnet har: avholdenhet.

En annen bløff er at «alt annet er prøvd». Det man ikke har gjort noe seriøst forsøk på i Norge er å informere ungdom om stoffenes virkninger og narkotrafikkens konsekvenser. Passiviteten på dette området er nær total både i det offentlige, i næringslivet og i sivilsamfunnet. Selv på skolene er det verken tid eller interesse for temaet, noe som i fjor førte til at Helsedirektoratet så seg nødt til å trekke støtten til organisasjoner som tilbød forebyggingsprogrammer til skoleverket.

FOREBYGGING av narkotikaproduksjon er den andre typen forebygging som man heller ikke bryr seg med å investere i. Selv besøkte jeg for litt siden tidligere kokabønder i Amazonas. 75 prosent av innbyggerne i de små samfunnene var blitt myrdet av rivaliserende kokainprodusenter for et drøyt tiår siden, og nå prøver de desperate bøndene å overleve av å dyrke sine tradisjonelle superfrukter fra Amazonas. Men uten infrastruktur og hjelp til få avsetning på avlingene, er det til ingen nytte. Inne i jungelen har de igjen begynt å hogge regnskog for å plante koka for å overleve. Hvorfor bidrar ikke det internasjonale samfunnet?

Legaliseringstilhengerne ynder å vise til at med skattlagt narkotikasalg, kan staten finansiere forebyggingsarbeid. Hvorfor ikke bare ta seg råd til det nå?

Forebyggingsarbeid funker rett og slett ikke. Ungdommen er av natur utforskende. Det som de "voksne" sier er noe de selv ikke har opplevd, og de vil kreve å skaffe sine egne erfaringer, uansett om det går på livet løs. Om noe er ulovlig og/eller tabu, trigger det ungdommer til å teste ut. Det som er lovlig er ikke spennende. Altså, å si at det blir fler konsumenter fordi noe blir lovlig er håpløst. Jeg bruker ikke kokain fordi det er dyrt, jeg bruker det ikke fordi jeg ikke vil skade meg selv, hverken psykisk eller fysisk, samme hvor billig det blir. Det er ikke informeringen som skal stanses, den bør økes i omfang, samtidig som legaliseringen innføres.

Det at det ikke er gjort forsøk på å advare er tull. Når jeg gikk på skolen reiste det grupper med tidligere narkotikamisbrukere rundt i landet og snakket om sine opplevelser. En av de hadde slått ihjel sin bestevenn med stekepanne for et "skudd". Men de sa også det samme jeg sier: Å advare vil neppe hjelpe. Det vil kanskje gi noen det siste dyttet til ikke å prøve, men det ville kanskje bety 1 av 100. De andre vil likevel tenke "jeg klarer å styre dette, jeg vil bare prøve". De som reiste rundt og snakket, hadde også i sin tid blitt opplyst og advart av tunge brukere. Dette skremte ikke det minste. Det er mange elefanter, og det er ikke bare å legalisere i vei. Jeg tror på legalisering, på den riktige måten. Uansett vil det fortsatt drepes mange latinamerikanere i årene som følger.

[Gjest ref]

http://www.dagbladet.no/2014/04/07/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/narkotikapolitikk/32686686/

Rett fra slaktehuset

Fjerner teksten for å slippe uendelig lang quote. Uansett, artikkelen er vitner om store hull i kunnskapene og ren logikk. Jeg har ikke tenkt til å utforme et svar da en kommentar under gjør dette spot on:

Kommentar fra Tom Christensen:

Ovenstående viser at det finnes mange gode argumenter for å ikke legalisere rusmidler. I alle fall hvis man tror på de selv.

Kanskje burde artikkelforfatteren tenke mer over hvordan man har kunnet tillate at kriminelle har blitt gitt muligheten til og bli så rike?

USA slet,og sliter fortsatt med maffian etter alkoholforbuds-tiden, men i det minste er det ikke de som fortsatt tjener mest på alkoholen.

Kokain blir ikke noe mindre farlig eller anderledes ved en avkriminalisering, en tar bare kontrollen i langt større grad over både produksjonsbøndene, distribusjonskanalene og markedet.

Hvis man i resten av verden f.eks. tillot tygging av kokablader, ville bare det åpne opp ett kjempemarked for disse fattige bøndene som ville være langt mere tjent med å selge kokablader til den "frie verden" enn å slave for kartell eierne.

To fluer i ett smekk.

Dessuten er kokablader noe helt annet enn kokain og har få kjente og alvorlige bivirkninger. Den kunne f.eks. hvert ett ypperlig slankemiddel.

Kokain ville nok blitt for de få og kan derfor allikevel selges fra kontrollerte utsalg på egen risiko, men i konkurranse med langt tryggere, men allikevel alternative rusmidler.

Som for alle rusmidler, inklusive alkohol, finnes det faremomenter og skadevirkninger i mer eller mindre grad.

Mesteparten av de opprinnelige, illegale rusmidlene, har færre skadevirkninger enn lovlige rusmidler, tatt under kontrollerte rammebetingelser, f.eks. oppgitt strykegrad og

Dessverre har forbudspolitikken ført til massiv utvikling av syntetiske rusmidler med både avklarte og uavklarte skadevirkninger.

Sterke nok til å ha ett livs forbruk i ett kaffeglass og billige nok til og ut-konkurrere mer naturlige produkter.

Folk flest er ikke dumme og kan utmerket godt som voksne ansvarlige mennesker, vurdere egne farer og forutsetninger for å sette seg selv i fare

De liker svært dårlig "barnepiker" som i form av avholdsbevegelser og folk som er tjent med forbudet, til å fortelle en hva en skal og ikke skal, særlig når mesteparten av fortellingene er rent oppspinn og usannheter.

Ikke siden heksebrenningens tider, har fordommene og "svovelpredikantene" hatt bedre tider enn de siste 45 årene i Norge.

Det er på tide at vi utvikler oss og tar ansvar for et problem,

som i alle fall de kriminelle ikke er de rette til og løse.

Vi må fjerne hykleriet fra "de andre", de som "bare drikker alkohol fordi det er lovlig" og som, komfortabelt nok, ikke kommer så mye i fokus grunnet at alkoholsaken anses som en tapt sak for avholds- bevegelsene.

De fleste rusmidler kommer ikke i tillegg til, som avholdsbevegelsene stadig messer om, men i stedet for alkohol eller i et blandingsforhold hvor alkoholinntaket reduseres betraktelig for de fleste.

95% av Norges befolkning "ruser seg",

(også et yndet utsagn fra avholdsbevegelsen),

i stedet for som vi sier, nå tar vi oss en øl og koser oss litt. Eller som andre sier, nå røyker vi oss en joint og koser oss litt.

Det er forskningsmaterialet på dette allerede, men det er igangsatt større forskningprosjekter i bl.a. Colorado, som legaliserte nå i år, men som har hatt medisinsk cannabis i flere år.

Det er registrert nedgang i alkoholbruken, nedgang i alvorlige bilulykker, grunnet fyllekjøring og nedgang i alkoholrelaterte skader generelt. Dette begynte samtidig som medisinsk cannabis ble lovlig og en skal ikke se bort fra at bl.a. alvorlige ulykker på veiene har sunket med 19% allerede i år i Colorado.

Kriminelle tror jeg ikke vi vil fjerne med ett pennestrøk.

Men det er ikke nødvendig å fore de med penger på grunn av fordommer, "moral" og personlige interesser av ett eksisterende forbud.

Vi har ett rusmiddelproblem i Norge. ETT og ikke to.

Og problemet er folk som misbruker rus, eller ikke takler rusen normalt, uansett rusmiddel, grunnet en rekke ytre omstendigheter som ikke har med selve rusmiddelet og gjøre.

En kan nesten med sikkerhet si, at de fleste rusmisbrukere har et underliggende problem, men langt fra alle som har ett problem, blir rusmisbrukere.

Faktisk er antallet rusmisbrukere i prosent av befolkningen, stort sett det samme i dag som for 150 år siden, mens antallet rusmidler er mangedoblet i samme periode.

Medienes stereotype meldinger om "eksplosiv økning i narkotikabruk" betyr derfor ikke at flere folk ruser seg, bare at de ruser seg på noe annet enn alkohol.

Det er kanskje på tide og få diskusjonen over til de det gjelder og ikke la den bli preget av annet enn evidensbaserte beslutninger og mer pragmatiske holdninger til et "problem" som alltid har rammet en del av befolkningen direkte, og det mangedobbelte av indirekte skader og sorger.

Dette er en utfordring som staten kan takle på en langt bedre måte i forhold til skadebegrensinger, samfunnskostnader, relevant informasjon, kvalitets-kontrollerte og "sikrere produkter",

Svært mye penger blir brukt til kriminaliseringen, som stort sett ikke rammer andre enn vanlige folk og misbrukerne aller mest..

Når 99% av alle opprettede narkotikasaker i 2012 var av "bagatelmessig art", så la oss holde det på det nivået da.

Man kriminaliserer ikke "bagatelmessige ting" og man kriminaliserer heller ikke fåtallet av folk med problemer. Man hjelper de.

[Pinglo]

Finner ingen info når man googler vedkommende annet enn: "eks member of the social society, boatrefuge and life artist"? Og en anekdote om at han han hadde en kamerat som fikk en ruspsykose av hasj men det gikk bra for han satt og passet på ham hele tiden? Virker ærlig talt ikke som verdens mest troverdige kilde.

[Gjest ref]

Finner ingen info når man googler vedkommende annet enn: "eks member of the social society, boatrefuge and life artist"? Og en anekdote om at han han hadde en kamerat som fikk en ruspsykose av hasj men det gikk bra for han satt og passet på ham hele tiden? Virker ærlig talt ikke som verdens mest troverdige kilde.

Du må ta i betraktning at dette bare er en kommentar på en meningsartikkel Øystein Schjetne

Styreleder, Stiftelsen Golden Colombia skrev. Øystein Schjetne er like ubrukelig som kilde som kommentaren, men jeg syns kommentaren får frem noen gode poenger. Det var ikke poenget å referere til en kilde.

[Tronaldo]

Jeg får prøve å avslutte denne diskusjonen fra min side. Jeg begynte å skrive et svar flere ganger, så ble det jævlig langt og jeg ble lei. Et siste hederlig forsøk:

Synes det blir litt vel dumt å si at imot-siden kun baserer seg på gammeldags og moralistisk argumentasjon. Jeg mener ihvertfall selv at jeg har holdt meg til saklige og faktabaserte argumenter igjennom denne tråden. Det som derimot går igjen er at jeg har ønsket individuelle vurderinger av hvert enkelt rusmiddel samt vurdering basert på tilstand i hvert enkelt land. Ulik tilnærming til problemet rett og slett.

Jeg har lest gjennom det meste av tråden, og du har helt klart hatt saklige, gode argumenter. Jeg mener likevel de faller litt på siden av selve diskusjonen om narkotikapolitikk. Informasjon om fysiske og psykiske skadevirkninger av ulike rusmidler er interessant (og for så vidt deres positive effekter som f.eks. terapeutisk bruk av MDMA og psykdelika). Det som likevel er saken er at disse rusmidlene kommer til å brukes uansett om de er lovlig tilgjengelig eller ikke. Da er det i min mening bedre at vi hjelper brukere enn at vi sier at rusmiddel X er forbudt fordi det er skadelig. Så ja, en vurdering av stoffene er på sin plass. Det er allerede gjort god forskning på dette publisert i The Lancet. Skal vi vurdere rasjonelt på dette grunnlaget så er det opplagt at dagens narkotikapolitikk ikke har særlig godt holdt i evidensbasert forskning.

Jeg var upresis i formuleringen i forrige innlegg, og jeg ser at det framstår som at hele forbudssiden kommer med gamle, slitne argument. Det er selvfølgelig feil, det er sjeldent riktig å skjære alle over én kam. Jeg henviste egentlig til medlemsorganisasjonene i Actis, som dessverre er toneangivende i diskusjoner om narkotikapolitikk. Det er interessant å se at når NRK i mars i år forespør fagfolk for å stille i debatt mot Willy Pedersen om cannabis så er ingen villige til å stille opp. De ender med lederen i Forbundet Mot Rusgift, Knut Reinås. Han er selve definisjonen på "gamle, slitne argumenter".

Jeg fatter ikke hvorfor han hele tiden blir bedt om å kommentere saker i media om narkotikapolitikk. Dette er dét jeg mener om de samme, gamle argumentene som kommer fra mot-siden. Det er rett og slett uverdig en rasjonell debatt. Det blir som å invitere fundamentalistpresten Børre Knudsen i en debatt om abort.

Willy Pedersens ferske kronikk i Aftenposten er relevant: Århundrets feilinvestering i straff.

Om jeg skal prøve å kutte ned til essensen av det hele så ender jeg opp med dette:

- Hovedmålet med narkotikapolitikk bør være minst mulig skade, helt fra individ til samfunnsnivå.

- Virkemidlene vi bruker for å oppnå dette bør være evidensbasert. La oss forkaste gamle argumenter som viser seg å ikke holde mål i møte med ny kunnskap. Hvis vi ser på hvordan prosessen med forbud mot narkotika foregikk så er det opplagt det ble begått alvorlige feil som vi i dag fortsatt sliter med konsekvensene av. Ut med det, revurdér på nytt.

- Straffenivå gir lite utslag i bruksmønster. Vi har erfaring med dette fra flere land gjennom flere år. Hvis nedkriminalisering/avkriminalisering hadde ført til mer bruk så ville vi visst det nå.

- 90% av rusbruk er ikke-problematisk. La oss skille mellom rusbruk og rusmisbruk, istedenfor at absolutt all rusbruk automatisk er negativt. Bruk av rusmidler kan ha en positiv effekt på mennesker, la oss anerkjenne det. Det betyr ikke at rusmidler også har en skyggeside, det vet vi altfor godt.

- Følgelig bør vi konsentrere arbeidet med de 10 prosentene som av ulike årsaker får problemer med rusbruk. Årsakene kan være mange, og vi vet at barn med vanskelig oppvekst er overrepresentert blant rusmisbrukere. La det være et helseproblem, ikke et rettsproblem. La oss hjelpe de som har kommet skeivt ut istedenfor å trakassere dem med straff og nedverdigende liv.

- Kontroll på rusbruk bør foregå med andre midler enn politi og rettsvesen. Se på alkohol og holdningskampanjer der. Selv om alkohol er tillatt i Norge så er det ikke "fri sprit" til alle overalt. Slik blir det ikke med andre rusmidler heller. Her kan Norge være et foregangsland, da vi allerede har Vinmonopol-ordningen. I USA er det i mye større grad markedskrefter som styrer.

Til slutt en link til Global Commision on Drugs' rapport. Den er på ca. 20 sider, og oppsummerer det meste på en oversiktlig og grei måte. FN skal revurdere narkotikapolitikk i 2016, forhåpentligvis (og sannsynligvis, IMHO) kommer det til å skje endringer.

[Aaandreaaa]

- Hovedmålet med narkotikapolitikk bør være minst mulig skade, helt fra individ til samfunnsnivå.

E9!

- Virkemidlene vi bruker for å oppnå dette bør være evidensbasert. La oss forkaste gamle argumenter som viser seg å ikke holde mål i møte med ny kunnskap. Hvis vi ser på hvordan prosessen med forbud mot narkotika foregikk så er det opplagt det ble begått alvorlige feil som vi i dag fortsatt sliter med konsekvensene av. Ut med det, revurdér på nytt.

Enig igjen, men påstanden om at dagens narkotikapolitikk er hovedårsaken til rusproblematikken vi ser i dag er ikke gitt. Et problem med evidensbasert politikk i dette tilfellet er også at det er litt spredte meninger om hva som teller som "evidens". Kan Portugal sammenliknes med Norge? Jeg mener det ikke nødvendigvis kan det, siden narkotikaproblematikken har vært og er helt forskjellig. Da må det i det minste utføres noen grundige rapporter som prøver å estimere i hvilken grad Norge kan sammenliknes med andre land. Jeg driver faktisk og skriver en artikkel om utfordringer ved anvendelse av evidensbasert politikk at the moment.

- Straffenivå gir lite utslag i bruksmønster. Vi har erfaring med dette fra flere land gjennom flere år. Hvis nedkriminalisering/avkriminalisering hadde ført til mer bruk så ville vi visst det nå.

Jeg er i det minste for avkriminalisering. Hovedgrunnen til at jeg er skeptisk til legalisering er fordi jeg tror dette vil øke forbruket. Men samtidig tror jeg ikke avkriminalisering vil senke forbruket.

- 90% av rusbruk er ikke-problematisk. La oss skille mellom rusbruk og rusmisbruk, istedenfor at absolutt all rusbruk automatisk er negativt. Bruk av rusmidler kan ha en positiv effekt på mennesker, la oss anerkjenne det. Det betyr ikke at rusmidler også har en skyggeside, det vet vi altfor godt.

Det 90%-tallet er garantert feil. For at påstanden skal ha mening må man i det minste definere hva man mener med bruk, hva man mener med misbruk, og hvilke rusmidler det er snakk om. Det er store forskjeller mellom rusmidler.

- Følgelig bør vi konsentrere arbeidet med de 10 prosentene som av ulike årsaker får problemer med rusbruk. Årsakene kan være mange, og vi vet at barn med vanskelig oppvekst er overrepresentert blant rusmisbrukere. La det være et helseproblem, ikke et rettsproblem. La oss hjelpe de som har kommet skeivt ut istedenfor å trakassere dem med straff og nedverdigende liv.

Selvfølgelig er det et helseproblem. Og en av de aller viktigste jobbene man kan gjøre er forebygging. Ja, en vanskelig barndom bidrar til en hel haug med negative effekter (har skrevet om det her). Men det betyr ikke at forebygging spesifikt rettet mot rus ikke er viktig. Og et forebyggende tiltak er utvilsomt å begrense tilgang (i tillegg til masse annet selvfølgelig).

[Tronaldo]

Jeg er i det minste for avkriminalisering. Hovedgrunnen til at jeg er skeptisk til legalisering er fordi jeg tror dette vil øke forbruket. Men samtidig tror jeg ikke avkriminalisering vil senke forbruket.

Det 90%-tallet er garantert feil. For at påstanden skal ha mening må man i det minste definere hva man mener med bruk, hva man mener med misbruk, og hvilke rusmidler det er snakk om. Det er store forskjeller mellom rusmidler.

Jeg har ingen kilde på det 90%-tallet nå, refererer til f.eks. Pål Ørjan Johansens tall (http://morgenbladet.no/leder/2014/feil_medisin) og paneldebatter jeg har sett. Jeg skulle gjerne sett kildene selv, og ikke minst hvilke kriterier som ligger til grunn.

Jeg er også positiv til avkriminalisering, selv om jeg også er positiv til legalisering. Avkriminalisering er kanskje det mest realistiske, i alle fall her på berget, i og med at det er lettere å gjennomføre enn legalisering. Avkriminalisering ser jeg på som et mulig første skritt i en lengre prosess. Jeg skjønner ikke helt hvorfor hele kjeden fra produksjon til salg og bruk skal være ulovlig, men kun det siste steget med bruk. Slik jeg ser det så er et poeng at det bør være kvalitetskontroll på rusmidlene som selges. Mye skadevirkninger på tunge narkomane skyldes i tillegg til selve rusmiddelet i seg selv forurensing og uhygiensk bruk.

Se på skrekkeksemplet med krokodil som har dukket opp i Oslo nå. Et morfinpreparat fullt av dritt som bensin, malingstynner, fosfor som bokstavelig talt spiser opp kroppen (søker du opp krokodil så forvent sterke bilder, type huske-resten-av-livet-bilder-cuz-godamn). Ingen narkomane ville brukt noe sånt om de hadde tilgang på ren, billig heroin. Lovlig produksjon av heroin er billig, det er forbudet som gjør at prisene er så høye og verdien stiger med tusenvis av prosent.

Som du sier er dette et helseproblem, men politi og rettsvesen er i stor grad involvert. Hvis du leser kronikken til Willy Pedersen i forrige innlegg så er det opplagt at dette er en lite heldig situasjon som skyldes den gjeldende narkotikapolitikken og det høye straffenivået.

Når det gjelder kvalitetskontroll og renhet: Hvis jeg fikk valget mellom en cognac fra Vinmonpolet eller noe hjemmelaget destillat laget i en kjeller så ville jeg valgt cognacen. Sånn hypotetisk sett: Hvis jeg var idrettsutøver som ville ta PEDs og fikk valget mellom steroider kjøpt på svartemarkedet (som for alt jeg vet kokt/presset i en garasje) eller av farmasøytisk kvalitet vil så ville jeg valgt det siste. Det samme kan vi si om alle rusmidler. Fikk jeg valget mellom whatever rusmiddel produsert i Amazonas under kummerlige forhold, både for bonde og natur, eller samme rusmiddel produsert og solgt som Fairtrade som ville jeg valgt det siste.

Narkotikahandel er en stor industri på verdensbasis. Dette er penger som går rett til organiserte kriminelle. Vi får ikke til å endre dette med et pennestrøk sånn uten videre, men "regulation and taxation" som var mottoet i Colorado gir mening når vi ser på pengene som brukes på å narkotika i dag. 100 milliarder dollar til bekjempelse av narkotika i et marked estimert til 300 milliarder dollar årlig. Det er mye penger til noe som etter alle landemerker er en ineffektiv politikk.

Et annet poeng er at det ved legalisering sannynligvis vil ble ulike arenaer for salg/bruk slik at det blir et skille mellom stoffer basert på skadepotensiale. En kafé/bar kan f.eks. selge cannabisprodukter, mens heroinavhengige kan få oppsyn av kvalifisert medisinsk personell i et sprøyterom eller noe slikt (LSD selges på Narvesen). Ved avkriminalisering vil fortsatt svartemarkedet stå for produksjon, distribusjon og salg. Der mister vi også en mulig god inntektskilde i form av skatt/avgifter ved salg og lovlig produksjon.

Vi ser også at bruk av alkohol går ned når andre rusmidler som cannabis avkriminaliseres, noe som igjen kan føre til mindre voldelig kriminalitet. Mer forskning trengs. Dette vil være positivt for folkehelsen i og med at alkohol er et av de mest skadelige rusmidlene, og at vold går ned. Det er også tegn på at fyllekjøring går ned når cannabisbruk går opp.

Å begrense tilgang til rusmidler er en form for forebygging. Det er viktig å huske på at illegale rusmidler ikke er utilgjengelige selv om de er ulovlige. Tvert imot, enhver med penger kan kjøpe det meste om vedkommende virkelig vil. I dag kommer det stadig nye rusmidler (research chemicals / designer drugs) inn til landet som følge av vår narkotikapolitikk. De nye stoffene er ikke definert som narkotika, og man slipper straff hvis forsendelsen stoppes. Jeg tror dette er en konsekvens av narkotikapolitikken der uinformerte brukere tror at stoffer som er lovlige ikke kan være så verst. De er jo lovlige! Se på bruken av syntetiske cannabinoider. Folk dævver av slikt, i motsetning til naturlig cannabis. Den eneste grunnen til at noe slikt finnes er at cannabis er ulovlig.

Det er viktig å huske at ved en eventuell legalisering så blir det ikke nødvendigvis slik at alle rusmidler blir lett tilgjengelige for hvem som helst. Det er ikke slik at myndighetene oppfordrer borgerne til å drikke alkohol og røyke tobakk selv om de er lovlige, regulerte handelsvarer. Tvert imot. Det blir ikke "Fri hasj" med bønne på Rema og 7/11. Sannsynligvis blir det egne utsalg med aldersgrense og forhåpentligvis nyansert informasjon om virkningene til rusmidler. Skremselspropagandaen som fortsatt foregår her til lands må det bli en slutt på.

Det er en utfordring hvordan distribusjon og salg kan foregå, det finnes ulike modeller basert på de ulike rusmidlenes skadepotensiale. Holdningskampanjer som på samme måte som med tobakk og alkohol vil være et annet virkemiddel for å redusere bruk. Jeg vil mye heller at folk som skal bruke rusmidler skal være godt informert uansett hva de måtte bruke enn ukritisk hive innpå enten alkohol eller andre rusmidler.

Hvis vi kommer oss bort fra tankengangen om ALKOHOL vs. NARKOTIKA, og heller bare tenker RUSMIDLER så blir det mye lettere å se mer rasjonelt på det hele. Distinksjonen mellom alkohol og narkotika er basert på en rekke merkelige avgjørelser i siste halvdel av forrige århundre som var basert på alt annet enn et rasjonelt grunnlag. "Narkotika" er en rent juridisk betegnelse.

Fra kronikken til Willy Pedersen: Nestor i norsk jus, Johs Andenæs sa for over 20 år siden: "På narkotikafeltet har vi hatt århundrets største feilinvestering i straff". Det samme har den kanskje mest innflytelsesrike krimonologen i Norge, Nils Christie, sagt etter han. Det faller på politisk døve ører. Ser vi på forskning fra samfunns- og rusforskere så er det liten tvil om at en endring i narkotikapolitikk er forestående på et eller annet vis. Om det blir avkriminalisering eller legalisering vil vise seg. Uansett vil det bli til det bedre.

Dayum, dette ble langt. Jeg tror jeg har sagt det meste jeg ville få fram i denne diskusjonen. Tror jeg gir meg mens leken er god, og før jeg blir dritlei igjen. Til slutt, en god oppsummering av organisasjonen Count The Costs. Ingenting som Youtube-videoer i en diskusjon

[Gjest ref]

Det som kommer til å være den største pådriveren for legalisering er uten tvil skattekronene staten kan håve inn på dette. Når politikerne endelig innser at "war on drugs" er tapt, at vi kan få mange positive effekter ved å legalisere så vil de også få STORE øyne når de ser pengene dette kan generere.

http://www.forbes.com/sites/kellyphillipserb/2014/03/11/its-no-toke-colorado-pulls-in-millions-in-marijuana-tax-revenue/

Colorado state i USA alene estimerer å dra inn 40 millioner dollar (ca 241 millioner kroner) i 2014 som eksempel.