BMI - er det så dumt?

[jento]

Det er jo, for det fleste, godt kjent at BMI ikke er tilstrekkelig for å fastsette overvekt/fedme - fordi det ikke tas hensynn til kroppens sammensetning av muskler i fht fett. Men hva med den nedre grensen? Er den like unøyaktig? Joda - noen ER naturlig slanke, og vil gjerne leve et godt og rikt liv med BMI på 17 - 18. Men hva når BMI'en faller til f.eks 15 (etter perioder med mye trening/lite mat, eller etter sykdom - altså "ikke-naturlig" "overtynnhet") ?!

BMI brukes nesten slavisk i helsevesenet ved behandling av spiseforstyrrelser. En er ikke "sunn" før BMI nærmer seg 20. En bør absolutt ikke trene før BMI er på minimum 17.

Så spørsmålet:

1. Er Det noe i disse grenseverdiene for "friskhet" og når en kan trene ? Eller er dette mer veiledende?

2. er en lav BMI "farlig" ?

(JA - Jeg har en "for lav" BMI - og er derfor ekstra interessert. Jeg kjenner meg ikke syk-syk. Overskuddet og energinivået mitt svinger noe helt sinnsykt. Jeg får til fysiske prestasjoner som ikke henger på grep med matinntak - tror det kan være adrenalin?! Men ja - jeg lurer veldig på dette. så kom gjerne med SAKLIGE innspill)

[BadWolf]

Jeg tviler sterkt på at den eneste variablen helsevesenet ser på i behandling av spiseforstyrrelse er BMI.

Body mass index - Wikipedia, the free encyclopedia

edit: linken er til limits and shortcomings

[maybe]

Det å ikke kjenne seg syk, er jo noe mange som sliter med spiseforstyrrelser opplever. Jeg synes også det er et veldig stort fokus på BMI i behandlinsapparatet rundt spiseforstyrrelser, men en veldig lav BMI fører jo ofte med seg mange andre fysiske symptomer (mensen uteblir, blodtrykket faller osv.)

[Gabrielle]

Om man bare ser på tallet uten å spørre hva som har forårsaket det blir det jo fjernt. Noen jenter har større muskelmasse enn andre uten at den nødvendigvis har blitt sultet bort. Den kan ha blitt understimulert bare eller at jenta genetisk er bygd slik. Fettprosenten bør måles samtidig. Uteblitt menstrasjon kan være et tegn på at kroppen sulter. Og man har ikke alvorlig sf om man ikke spiser nok pga depresjon og uten frykten for å legge på seg. Det er mange faktorer som bør sees på, ikke bare et BMI-tall. Jeg har kommunisert lenge med ei jente som var innlagt på pga anoreksia og jeg ble overasket over hvor ensidig opphengt de var i dette tallet. At hun ønsket å spise, ikke sulte, og at hun hadde mensen, ble ikke tatt i betraktning virket det som, når de stadig ville ha en høyere vekt på henne, opp til riktig BMI ifølge dem, et tall hun aldri hadde hatt som frisk fordi hun var naturlig slank og spedbygd. Når tidligere, naturlig vekt, ikke blir tatt i betraktning, har det gått for langt mener jeg.

[Citius]

Nå er ikke dette ett svar på ditt spm akkurat! Men poster fordet..

De fleste som har for høy BMI har ikke høy BMI pga de har mye muskler. BMI'en er høy fordi de er feit.

De eneste som klager på BMI er de som er overvektig,for de vil jo ikke være i den kategorien.

Typisk BMI-Kommentar " Jeg har en BMI på 29, men BMI stemmer ikke! Den vet jo ikke hvor mye muskler jeg har"

Jeg er alltid hyggelig og sier meg enig med dem selvsagt. Men når man drikker to ganger i uken og trener null ganger er det ikke muskelmassen som trekker opp BMI'en.

[Johan Milfred]

Uansett hva din BMI er så er det utrolig viktig å spise riktig og nok når du trener. Du skriver at dine prestasjoner ikke står i forhold til ditt inntak mat ol og at energinivået svinger. Virker på meg at du spiser litt sånn i hytt og gevær. Det funker dårlig om du trener regelmessig og ønsker resultater.

Er enig i det som skrives at helsevesenet er veldig opptatt av måltallet BMI, men som sagt er dette veldig individuelt. Sett i perspektiv er det et utgangspunkt for kroppens tilstand, men ikke sånn at det er en fasit på alle typer kropper.

Jeg råder deg til å spise sunn mat og tilstrekkelig med mat i forhold til treninga. Ikke tenk så mye på BMI, men kjenn at du har et javnt overskudd med tanke på treningsmengde og inntak av mat :-)

[jento]

Uansett hva din BMI er så er det utrolig viktig å spise riktig og nok når du trener. Du skriver at dine prestasjoner ikke står i forhold til ditt inntak mat ol og at energinivået svinger. Virker på meg at du spiser litt sånn i hytt og gevær. Det funker dårlig om du trener regelmessig og ønsker resultater.

Er enig i det som skrives at helsevesenet er veldig opptatt av måltallet BMI, men som sagt er dette veldig individuelt. Sett i perspektiv er det et utgangspunkt for kroppens tilstand, men ikke sånn at det er en fasit på alle typer kropper.

Jeg råder deg til å spise sunn mat og tilstrekkelig med mat i forhold til treninga. Ikke tenk så mye på BMI, men kjenn at du har et javnt overskudd med tanke på treningsmengde og inntak av mat

Jeg spiser ikke i hytt og gevær - jeg spiser for lite - alltid... men det er det jeg jobber med å snu. Jeg har en BMI på såvidt over 15 - så jeg vet at jeg ikke er sunn nå. Matmessig havner jeg sjelden over 800 kalorier.. Så det jeg mente med prestasjonene er at jeg løper 12 km på en time med kun 1 eple i magen... det burde ikke gå ann... men joda. viljestyrken lenge leve :-/

(har forsåvidt roet ned fra daglig kardio til kun 1 -2 løpeøkter i uka da..)

Tingen var at det ble påastått at trening med så lav BMI er "farlig". Da blir en litt skremt..

[Zeph]

BMI kan fungere som ein viss peikepinne, men skal du ha ein god og objektiv vurdering så meiner eg ein anna person, helst ein som har litt peiling på kropp og kosthald, bør vurdere det.

Ein kan vurdere mykje ut frå vekt, høgd, alder, bilete, kosthald og treningsrutinar, men får du nokon andlet til andlet så er det gjerne det beste. Å vurdere det sjølv er ikkje alltid like greit. Du har eit svært subjektivt syn på eigen kropp og eige kosthald. Du vil nok møte både motstand og støtte på nettet, om det er det du er ute etter.

Ved både overvekt og undervekt, kanskje spesielt undervekt, er det vanskeleg for eit individ å få eit objektivt og reflektert syn over seg sjølv. Mange har behov for hjelp frå andre for å koma til ein konklusjon og om noko eventuelt bør endrast.

Å trene på tom mage er ikkje noko problem. Det er totalen over 24 timar som betyr noko.

[Vegard L]

Overvekt er ikke definert som høy BMI, det er definert som en overflødig akkumulering av kroppsfett. BMI er en index som kan brukes for å måle forholdet mellom høyde og vekt, uten at det nødvendigvis sier så mye om overvekt.

Når det gjelder anoreksi derimot, så er lav BMI en del av de diagnostiske kravene. Har man ikke lav BMI (husker ikke hvor grensen gikk her), så får man heller ikke diagnosen anorexi.

[Hefor]

Har selv slitt med spiseforstyrrelser. BMI var selvsagt et "mål" da også, men også vekta i seg selv..Jeg var 180 høy, og veide litt over 44 kilo. Jeg måtte nå opp i 50 før jeg kunne begynne og ta del i undervsining (gikk på ungdomsskole og skulle gå på skole på sykehuset) Jeg måtte opp i 55 før jeg fikk begynne og tenke på trening/bygge opp muskler igjen, og skulle egentlig ikke komme ut før jeg veide 60 kilo...

Men man følges opp hele veien, og generell helsetilstand og hva man normalt veide før (det er stort sett normalvektige som blir anorektikere. Så tilnærmet "før vekt" er ofte et "endelig mål") er like så viktig som og nå eksakte vektmål ,både i kilo og BMI. Enn så lenge så er din BMI så lav at sammensetnign av fett/muskler ikke har noe og si. For man vet jo (ca) hvor mye skjelletet ditt og indre organer vieer,- huden også til en viss grad,- og en BMI så lav tilsier at man ikke har stort mer enn ettopp dette. Fett og muskler er nesten ikke-ekststerende, og det skumleste er at du på en times joggetur faktisk tærer på hjeren og hjertemuskler.........Jeg kunne gå raske turer på 2 timer (gikk vel nesten 1,5 mil) rett før jeg ble innlagt........Uten problem, ble ikke spesielt sliten, men en så lett krpp og en kropp som VET og jobbe energieffektivt greier det..Tenk fangene under 2.verdenskrig. De hadde fysiske jobber mange av dagens veltrente menn hadde hatt problem med og gjennomføre, kun på en skål kålsuppe og en skalk brød..Og de kunne overleve i åresvis....(for å sette det på spissen) i så måte er en times joggetur ikke mye..Men selvsagt, livsfarlig alikevel....

Det vanskeligste når man er så langt nede som du, er nettopp det og begynne og spise mer, og desverre, ikke trene på en stund. Du trenger noe og trene på, og det og gå opp i vekt mens man fortsetter og trene når man er så nedkjørt som jeg mistenker du er, er mer eller mindre umulig. Det er ikke snakk om ÅR uten trening,- kanskje ikke måneder en gang.:Men man MÅ fylle opp energi nok til at hjerte og hjerne fungerer normalt (pr i dag tærer du på disse organenen HVER dag i mer eller mindre grad), pluss et lite "lager" slik at man ikke tømmer seg helt OG begynner og tære på muskler (da hjertet speiselt) med en gang man tar ei treningsøkt igjen... Selv om du trener mindre nå, så gjør hver treningsøkt at det du har bygd opp av nødvendig funskjon i hjertet igjen blir brukt opp, og du står på scratch igjen....

Først må du fylle opp kroppen sin med næring, så kan du begynne og tenke på og komme deg i form....Ville også vært litt skeptisk tl og "Henge for mye" her inne....Tror ikke din sinntilstand er i stand til og skille ut det som er BRA informasjon for deg, vekk fra det du IKKE bør lese....Antar du leser og er misunnelig på de som har og er igang med slankekurer og dietter, som viser fremgang i form av bilder og formkurver osv osv? Slik var iallefall jeg,- selv da jeg vide 45 kilo, og var bevisst på at jeg VAR syk, og VILLE bli frisk..Heldige var de som holdt på og slanke seg, liksom....Og enda i dag, etter 20 år som "frisk", i følge psykolog og lege.....Så har jeg syke tanker om vekt og mat noen gang..Særlig når ting ikke går helt på skinner. Da er det viktig, for MEG, og senke skuldre, trene litt mindre, bruke MER tid med barna, og kose meg litt ekstra med god mat..Bare for unngå at jeg havner "på kjøret"......Alikvel går jeg ofte ned 2-3 kilo i slike perioder.....SÅ matinntak og treningsmengde jeg FØLER er nok ikke det samme som jeg faktisk gjennomfører og får i meg......

Ble litt utenor tema dette, men du er igang med en viktig prosess i livet ditt. Jeg tror ikke HELT du har insett alvoret, og dermed er du ikke helt klar for og ta tak i problemet, men det du har gjort er (forhåpentligvis) nok til og holde deg i livet lenge nok til du SERIØST er klar for og starte på den lange veien det er og bli frisk Lykke til!

[Pernillis]

Jeg har absolutt ikke lest alt her. Men sånn jeg har forstått det og føler så er BMI egentlig litt tull. Det blir så vanskelig å regne på det fordi alle er så forskjellig.

Men det jeg egentlig ville si var ang BMIs viktighet innenfor helsevesenet. Det kan virkelig være irriterende for noen. En som er veldig nær meg har spiseforstyrrelser og har hatt det i 8 år. Hun har fått beskjed om at hun MÅ være BMI 20 til enhver tid. Nå er hun så og si frisk, men må altså opprettholde denne BMI-en til enhver tid. Dette strever hun ufattelig med, fordi det ikke er naturlig for henne. Hun er genetisk tynn, og har alltid hatt en BMI på 17-18. Samme som meg. Når hun spiser som hun gjør nå, merker hun at selvtilliten blir lav, pga at hun legger på seg veldig på magen. Hun får en struttemage hun virkelig kunne vært foruten (ser litt ut som bebimage).

[Hefor]

Jeg har absolutt ikke lest alt her. Men sånn jeg har forstått det og føler så er BMI egentlig litt tull. Det blir så vanskelig å regne på det fordi alle er så forskjellig.

Men det jeg egentlig ville si var ang BMIs viktighet innenfor helsevesenet. Det kan virkelig være irriterende for noen. En som er veldig nær meg har spiseforstyrrelser og har hatt det i 8 år. Hun har fått beskjed om at hun MÅ være BMI 20 til enhver tid. Nå er hun så og si frisk, men må altså opprettholde denne BMI-en til enhver tid. Dette strever hun ufattelig med, fordi det ikke er naturlig for henne. Hun er genetisk tynn, og har alltid hatt en BMI på 17-18. Samme som meg. Når hun spiser som hun gjør nå, merker hun at selvtilliten blir lav, pga at hun legger på seg veldig på magen. Hun får en struttemage hun virkelig kunne vært foruten (ser litt ut som bebimage).

Tviler på at dette er tilfelle. Sikker på at din venninde forteller den hele og fulle sannhet...? Man er ikke frisk med en gang man er "friskmeldt" .....En gang anorektiker/bulimiker, alltid anorektiker/bulimiker..Men, et viktig men, man kan leve og være frisk. Veien tilbake til sykdommen er bare så utrolig mye kortere enn for folk som aldri har vært syk... Om din venninde snakker helt og holdent sant,- Isåfall ville jeg byttet oppfølgingsnettverk. Selv hadde jeg i praksis aldri en bestemt BMI jeg måtte oppne, eller ei minimumsvekt jeg måtte holde. Jeg skulle være 60 før jeg kom ut av sykehuset, men slapp ut da jeg var knapt 57, de så på helheten. Jeg skulle veie meg ukentlig til jeg var 65 kil...Men stoppet da jeg hadde holdt 63 i over et halvt år. (selv om det er lite for ei på 180)..SÅ at din vennines leger er så rigide, tviler jeg sterkt på.....Husk, en person med spiseforstyrrelser er den beste løgner i verden.....Eller, er det sant,-så bytter hun. SÅ enkelt er det....

[Pernillis]

Tviler på at dette er tilfelle. Sikker på at din venninde forteller den hele og fulle sannhet...? Man er ikke frisk med en gang man er "friskmeldt" .....En gang anorektiker/bulimiker, alltid anorektiker/bulimiker..Men, et viktig men, man kan leve og være frisk. Veien tilbake til sykdommen er bare så utrolig mye kortere enn for folk som aldri har vært syk... Om din venninde snakker helt og holdent sant,- Isåfall ville jeg byttet oppfølgingsnettverk. Selv hadde jeg i praksis aldri en bestemt BMI jeg måtte oppne, eller ei minimumsvekt jeg måtte holde. Jeg skulle være 60 før jeg kom ut av sykehuset, men slapp ut da jeg var knapt 57, de så på helheten. Jeg skulle veie meg ukentlig til jeg var 65 kil...Men stoppet da jeg hadde holdt 63 i over et halvt år. (selv om det er lite for ei på 180)..SÅ at din vennines leger er så rigide, tviler jeg sterkt på.....Husk, en person med spiseforstyrrelser er den beste løgner i verden.....Eller, er det sant,-så bytter hun. SÅ enkelt er det....

Jeg ville ikke si at dette var min søster, sånn i tilfelle hun eller noen andre skulle se det. Men for å gjøre situasjonen litt klarer så får jeg heller bare si det. Hun er min lillesøster, og jeg har følgt opp hennes sykdom i 8 år. Hun har ikke bare vært anorketisk (på den måten som folk ser på som anorektisk) men har hatt OCD med følge av anorexi/bulimi. At hun snakker sant har jeg ikke noen som helst tvil om. Vi har samme gener, hvor både mormor, mamma og meg alle er naturlig veldig tynn og alle har BMI på 17-18.

Jeg vet alt for masse om sykdommen, og jeg vet at de kan lyge. For det har hun absolutt gjort oppgjennom. Men hun har blitt såpass frisk (hun har bare litt av tvangen igjen), at hun ikke er på et "spiseforstyrret" stadie lenger. I hennes tilfelle så handlet det egentlig aldri om kropp uansett.

[Hefor]

Jeg ville ikke si at dette var min søster, sånn i tilfelle hun eller noen andre skulle se det. Men for å gjøre situasjonen litt klarer så får jeg heller bare si det. Hun er min lillesøster, og jeg har følgt opp hennes sykdom i 8 år. Hun har ikke bare vært anorketisk (på den måten som folk ser på som anorektisk) men har hatt OCD med følge av anorexi/bulimi. At hun snakker sant har jeg ikke noen som helst tvil om. Vi har samme gener, hvor både mormor, mamma og meg alle er naturlig veldig tynn og alle har BMI på 17-18.

Jeg vet alt for masse om sykdommen, og jeg vet at de kan lyge. For det har hun absolutt gjort oppgjennom. Men hun har blitt såpass frisk (hun har bare litt av tvangen igjen), at hun ikke er på et "spiseforstyrret" stadie lenger. I hennes tilfelle så handlet det egentlig aldri om kropp uansett.

Men da er det så enkelt og bytte lege ! ASAP!

[McBain]

TLTR, men: BMI er ment for populasjoner, ikke individer.

[Vegard L]

TLTR, men: BMI er ment for populasjoner, ikke individer.

For enkelte populasjoner er BMI også en god indikator på individnivå. Det brukes også som diagnostisk kriterium for anoreksi. Selvfølgelig ikke som eneste indikator, men sammen med andre, f.eks. fettprosentmåling

[McBain]

For enkelte populasjoner er BMI også en god indikator på individnivå. Det brukes også som diagnostisk kriterium for anoreksi. Selvfølgelig ikke som eneste indikator, men sammen med andre, f.eks. fettprosentmåling

Kroppskomposisjon er jo alfa-omega her. BMI er egentlig irrelevant. Ganske stor forskjell i rammeverket til folk. BMI er latmannsmetodikk: Det er veldig enkelt å få frem en variabel på. Koster bare 99,- for en kalkulator.

[Vegard L]

Kroppskomposisjon er jo alfa-omega her. BMI er egentlig irrelevant. Ganske stor forskjell i rammeverket til folk.

Derav enkelte populasjoner. For normalpopulasjonen vil BMI på individnivå være ganske verdiløst før man kommer langt utenfor normalområdet.

[McBain]

Derav enkelte populasjoner. For normalpopulasjonen vil BMI på individnivå være ganske verdiløst før man kommer langt utenfor normalområdet.

Helt enig. Jeg har BMI på tredve. Og jeg er ekstremt fysisk attraktiv som naken. Hvem ville trodd!