Bandea

Er det noen som kan gi meg en innføring i hva kvalme er? Fysiologisk sett. Man kan bli kvalm av medisiner, av mat, av å reise, av å se ekle ting, etc. Hva er det som skjer helt konkret i kroppen? Typ nevrologisk...

Sunnere alternativer enn hva?

Det jeg gjør i knebøy er å skvise hardt rundt stangen (med tommel over) - presser albuene så og si vertikalt under stangen og presser skulderbladene sammen og lager en slags 'hylle' til highbar squat. Er det fryktelig gal måte å gjøre knebøy på? Etter ørten alternativer å gjøre squat på, er det liksom slik det naturlig har blitt.

Jeg er vel ikke helt rookie i knebøy, men det er en ting som har opptatt meg litt under de siste øktene; Etter liftoff har jeg en tendens til å presse/trykke stangen 'inn' i nakken. Det føles ikke helt riktig ut, men får ikke helt til å ha et 'nøytralt' press. Lurer rett på om det er normalt å gjøre som jeg gjør, eller om man skal være mest mulig nøytral? Eller om man på en annen side faktisk skal 'lette litt på presset'. Håper noen forstår?

Hovedproblemet er jo det store spriket mellom inntak av næring og fysisk aktivitet. Jeg velger heller å lage vafler med brunost og rørte bær på til poden, enn å konsekvent nekte hun noe som smaker godt. Å nekte det er fullstendig meningsløst, og noe jeg heller ikke kan argumentere godt for verken for min egen del eller for hun lille på 3 år. Husker godt når jeg gikk i barnehagen. Hvor godt det var å komme inn etter en lang dag i skogen med klatring i trær og balansere på steinene. De som var igjen i barnehagen hadde laget vafler, kakao og skjært opp frukt og grønnsaker. Synes det er helt latterlig å skulle nekte noen en så god følelse jeg husker at det var. Det betyr selvsagt ikke at det skal være sånn hver dag, men en gang i blant. Nå har jeg noen års utdannelse og erfaring om generelt kosthold og helse. Jeg ser jo selv tendensene til at fysisk aktivitet har blitt en sånn 'pliktoppgave' foreldre føler de gjør fordi de må. Både for seg selv og barna. Enten så er man trendy og sporty og trener 1 time på et fancy treningssenter, eller så er man hjemme og slapper av. Fordi man må slappe av etter en lang dag på skolen, barnehagen, jobb, etc. HER føler jeg at det er mange som har et ekstremt vrangsyn. Jeg tror ikke alle foreldre ser hvilke signaler de gir barna sine, signal om at aktivitet har blitt en tidsbegrenset oppgave som skal passe inn. 1 time på treningssenter - 45 min i svømmehallen - 1 time på turn, etc. Alle hverdagsaktivitetene har jo forsvunnet.

Jeg skjønner heller ikke skillet mellom sunt og usunt. Det er helt fullstendig poengløst å isolert sett skylde på sukker som den store synderen - for det er ikke selve sukkeret som er problemet, det er mengden av det. 'Logikken' blir litt som å skyte noen med gevær og så skylde på geværet.... Sukker er et fint tilsetningsstoff i mat så lenge man er bevisst bruken av det.

Du har vel fått all hjelpen du trenger her. Men en tanke slo meg når jeg så den andre videoen din; når du får tyngre vekter på stangen, så ville jeg anbefalt deg å gjøre en dypere liftoff fra racken. Altså ha stangen på et lavere trinn når du skal innunder og løfte av. Ser at du nærmest må stå på tå for å få den av. Det kan bli trøblete etterhvert! :-)

Jeg klarer ikke helt se at man skal lage så stor sak ut av det. Jeg kan selvsagt bare snakke ut i fra min egen treåring, men hun får stort sett det hun har lyst på, så lenge det over tid er et variert kosthold. Hun vet klinkende klart hva både syltetøy, yoghurt, brunost, prim, etc. er, men det er opp til meg som forelder å legge føringer for hvor ofte det er greit å spise det. Hun spiser som regel leverpostei, kaviar, makrell i tomat og egg. Hvis hun spør om hun kan få syltetøy på skiven, så får hun det, men da får hun ikke det neste gang. Typ. Jeg svarer aldri 'Nei!' hvis hun spør om hun kan få ditt og datt på butikken, jeg setter meg alltid ned på 'hennes nivå' og forklarer eventuelt hvorfor hun ikke får, og gir henne eventuelt alternativer som gagner både henne selv eller husholdningen som helhet. Per dags dato aldri opplevd et eneste problem. Jeg har, for å teste, bevisst svart vagt på hennes ønsker, eller lovet noe jeg ikke holder, epic fail hver gang. Så jeg føler at min datter helt brillefint har lært seg at hun gjerne må komme med ønsker om hva hun ønsker til mat (og andre ting selvsagt), men så lenge man tar barnets ønsker på alvor og svarer ordentlig, så går ting seg til. Jeg har, kors på halsen, per dags dato aldri gitt etter når jeg først har gitt et svar. Bl.a reagerte jeg på min samboer her om dagen. Vår datter sa 'mamma, jeg vil ha mango'. Hvorpå min samboer svarte 'Nei, vi har ikke'. I min verden er ikke det et ordentlig svar på ønsket/spørsmålet til vår datter. Men vi er egentlig veldig enige om hvordan man håndterer det:-) Over til bhg: Jeg har problemer med at noe skal bli 'forbudt'. På samme måte som jobben min i helsevesenet er jeg veldig for et individuelt tilpasset kosthold. Så lenge barnehagen har en grei oversikt over hva de enkelte barna spiser, så er det ikke noe galt at barna noen ganger får f.eks brunost. Jeg tror det er viktig å lære barn at selv om 'Jonas' og 'Trine' fikk brunost på skiven, så MÅ ikke alle kunne få det. Så lenge man ikke kun avfeier ønsket med et ubegrunnet 'nei!'.

Struktur/kompakthet. Den er ikke den enkelte polysakkariden som bestemmer høy/lav GI. Tenk deg en rå potet og en kokt potet, de har forskjellig struktur, og dermed også ulik nedbrytningshastighet i fordøyelseskanalen.

Sykepleierstudent. Driver privat helseforetak ved siden av. Lønn: Altfor mye.

Driver da med anatomi, osv. Har 2 oppgaver, den første går ut på å forklare helt basic hva som må til for at en infeksjonssykdom kan oppstå; check, ikke så vanskelig. Den andre oppgaven er å beskrive en akutt infeksjonstilstand...litt verre... Er det noen som har en god beskrivelse?

Det aller, aller viktigste er kostholdet ditt som helhet. Så lenge du får i deg nok næringsstoffer, mineraler og vitaminer i løpet av dagen, så er den signifikante/merkbare effekten av tidspunkt for inntak av maten heller noe man kan komme tilbake til. Målbar er ikke nødvendigvis merkbar.. Kommer dog an på om du er vektløfter på hobbynivå, eller elitenivå. Men hadde du vært på elitenivå, hadde du vel ikke kommet med spørsmålet her:-)

Hvor har du tatt disse mengdene fra?

På et psykiatrisk sykehus der jeg deler samme nettverk som pasientene når jeg bruker nettbrett, har det sine fordeler.

Internett på jobb forbyr meg Google pga sikkerhet, så takk.