IIFYM/Fleksibelt kosthold

[Vegard L]

If It Fits Your Macros And Micros ==> :thumbsup:

http://www.youtube.com/watch?v=9EKpd3oL4Hc

Han har et ekstremt godt poeng som kan overføres til andre ting:

De som kritiserer IIFYM har ikke forstått hva det handler om. Det vil alltid finnes noen som tar ting ut av sammenheng og dermed ender opp med et kosthold som ikke er gunstig i det hele tatt, fordi de misforstår intensjonene og/eller er dumme. Det var hovedsakelig dette min kritikk lenger oppe handlet om, ikke at IIFYM i seg selv er dårlig, men at det er lett å misforstå ting og havne skeivt ut. Jeg har vært borti så mange mennesker som ikke på noen måte hadde vært i stand til å gjennomføre dette på en lur måte, og dermed konkluderer jeg med at dette ikke passer for alle, men at de som får det til gjerne kan spise sånn.

Hvis vi skal overføre poenget til kostdebatten her til lands, så kan det brukes på begge sider. De som kritiserer lavkarbosiden, har i de fleste tilfeller totalt misforstått budskapet. De henger seg opp i bacon og fløte, og overser helt poenget med å spise uraffinert mat, masse grønnsaker, gode proteinkilder osv.

På den andre siden, de som kritiserer kostrådene henger seg ofte opp i at karbohydrater=sukker, og får det til å fremstå som om myndighetene anbefaler 60E% fra cola og chips...

Det finnes ekstremister i alle leirer, og når folk endelig har funnet noe som fungerer for seg selv er det lett å bli frelst. Da oppstår det myter som at "på lavkarbo kan man spise så mye man vil og gå ned i vekt", noe som for mange stemmer fordi de blir mett før de kommer opp i energibalanse. At det blir misforstått til at "det er umulig å legge på seg uten karbohydrater" osv er uunngåelig. På samme måte kan det innen IIFYM oppstå myter om at man kan fint leve på pizza, is, sjokolade og hamburger så lenge det passer med makroene, og at dette vil være kjempesunt.

Poenget mitt er at alle disse mytene oppstår fordi folk har tatt et konsept ut av sammenhengen, allikevel oppnår gode resultater, og deretter starter en blogg eller holder et foredrag.

[BadWolf]

Poenget mitt er at alle disse mytene oppstår fordi folk har tatt et konsept ut av sammenhengen, allikevel oppnår gode resultater, og deretter starter en blogg eller holder et foredrag.

truee dat

[Velvet]

Jeg er veldig uenig at det trenger å være noen som helst stressfaktor rundt det å veie og loggføre maten sin. Nå har jeg veid opp og notert kalorier ca hver dag i 2 måneder, og det har ikke vært noe problem en eneste dag. Det gir meg en fin oversikt over hvordan jeg ligger an i forhold til kaloriinntaket. Og om det er mat i sosiale sammenhenger, så gjør det ikke noe, det er jo ingen nødvendighet å loggføre hele tiden. Det er vel for å gi en pekepinn.

What he said.

Det er kjempeflott for deg at du greier å ha denne stålkontrollen på deg selv

Jeg kan ikke veie mat og telle kalorier og karbohydrater over lengre tid personlig. Jeg blir stresset og meget opphengt i at alle tall skal stemme perfekt. "Åja, ikke spist 2xkroppsvekt i proteiner i dag, hva kan jeg spise for å fikse dette uten å gå over fett og karbogrensa?"

Og sånn går dagene til jeg til slutt blir helt manisk med dette og det går ut over hele min hverdag. Sånn er det nok for mange av oss, og jeg tror spesielt det er sånn for oss jentene som gjerne vil spise minimalt.

Heldigvis har jeg gjort dette så lenge at jeg veit ca. hvor mye den spiseskjea med creme fraiche eller den skiva med ost blir, hvor mye som er i laksefileten og etc etc.

___________

Etter jul har jeg spist mer av hva jeg vil ha istede for bare det som er bra for meg. Det gjør meg både mer psykisk og fysisk fornøyd og gjenstridige fettdepoter som har sittet fast i over ett år later til å slippe litt taket, ettersom jeg nå er blitt fryktelig "deigete" der jeg har fett. Det er nok noe i det å spise litt av det du faktisk vil ha også, istede for å tvinge deg med mat bare fordi det er sunt og bra for deg uten at du blir spesielt glad av å spise det.

[Lame Nordstrom]

Tok meg en tur innom Rema etter trening og kjøpte meg pizza til 33 kr/kg som nå stekes i ovnen :thumbsup:. Det er ikke noe jeg planlegger å gjøre veldig ofte, men jeg har full kontroll på både makroer og mikroer (+2,6 g/kg protein, 15 g omega-3 fra tran og kapsler, og dobbel dose multivitaminer daglig) so I'm gonna eat that shit. Jeg spiste forresten også pizza for en måned siden ifølge matloggen (måtte prøve den nye Grandiosa nacho) så jeg har ikke vært helt nazi før heller.

[Gjest aaa]

Jeg har loggført mat før. Jeg trives ikke med det, så da blir det ikke bra. Om man skal ned i fettprosenten du er på, så tror jeg man må. Om man vil, som meg, cruise mellom 8 og 12, så tror jeg ikke det er så farlig så lenge man har en viss følelse.

[Vegard L]

Poenget mitt er, absolutt alle kan loggføre maten sin uten problemer. De må bare lære seg det, som alt annet. En med spiseforstyrrelser kan også bli "frisk", man trenger kun de riktige referansene. Det er forståelig at noen kan ha "problemer" med å loggføre maten, fordi tankemønsteret og referansesystemet dems er "feil", lettere sagt, det er mange som ikke har kontroll over hjernen sin, dessverre. Men igjen, selvdisiplin og det å minimere forvrengte tankeganger kan læres av alle, unntaket er de med biologiske mentale lidelser selvsagt. Det at du "ikke kan telle kalorier" fordi det er et "stressmoment" for deg, er fordi du ikke har lært deg å gjøre det. Du må lære å gjennomføre en øvelse, og du må lære det å telle kalorier uten at det skal være et problem for deg.

Majoriteten av oss mennesker er fulle av forvrengt og irrasjonell tankegang/mønster/referansesystemer. Vi gjør ting som går imot hva vi ønsker, vi skader oss selv både bevisst og ubevisst, vi slenger dritt til oss selv dersom ting ikke er som det skal, hvorfor i alle dager ville du snakket negativt til deg selv? Det er kanskje det mest latterlige jeg ser, alt folk snakker negativt til seg selv. Vi tror vi vet så mye om hvorfor ting skjer, og at vi kjenner oss selv, vi har egentlig ikke peiling i det hele tatt. Og hvis du tror annet er det veldig synd.

Veldig uenig, absolutt alle kan ikke telle kalorier uten problemer. Kanskje blant de du omgås, som har en oppriktig interesse av å lære det, men dette gjelder ikke alle, langt ifra.

Jeg er enig i at alle i utgangspunktet kan lære seg det, men det forutsetter at man er interessert. Alle kan lære seg måtematikk også, men likevel er det mange som ikke klarer å forstå det.

Et annet poeng, som little engine er litt inne på, er hvorvidt det er nødvendig å telle noe som helst når det kommer til kosthold, og om dette er riktig innfallsvinkel for å hjelpe noen med kosthold. I noen tilfeller kan det være fornuftig, men i de fleste tilfeller tror jeg personlig at det er å starte i feil ende.

[Vegard L]

Isteden for å forvirre nykommere om at de må spise litt mindre karbohydrater, få i seg mye proteiner og litt sunt fett, er det lettere å forklare hvordan kalorier fungerer. Uansett er det ikke slik at det er en enten-eller-greie.

Jeg er enig i at også karbohydrater, protein og fett kan være vanskelig å forholde seg til for mange, i lik grad som kalorier. Det er derfor jeg mener at kostråd må være matvarebaserte. Det er f.eks. bedre å be noen spise mer kjøtt/fisk/egg, mindre brød/pasta/ris og mer grønnsaker enn å be dem spise mindre karbo og mer protein.

Men det er ikke så enkelt som at en kalori oppfører seg likt i kroppen uavhengig av hva den kommer fra, da de ulike næringsstoffene har ulik effekt på alt fra hormonbalansen til energiforbruket, noe som gjøre at man ikke direkte kan sammenligne en kcal fra hhv. fett, protein og karbohydrat, selv om den absolutte energimengden er lik.

[Kirill W.]

If It Fits Your Macros And Micros ==> :thumbsup:

*vid*

Ian <3

http://www.youtube.com/watch?v=e4HlEyPTLUA

[Velvet]

Poenget mitt er, absolutt alle kan loggføre maten sin uten problemer. De må bare lære seg det, som alt annet. En med spiseforstyrrelser kan også bli "frisk", man trenger kun de riktige referansene. Det er forståelig at noen kan ha "problemer" med å loggføre maten, fordi tankemønsteret og referansesystemet dems er "feil", lettere sagt, det er mange som ikke har kontroll over hjernen sin, dessverre. Men igjen, selvdisiplin og det å minimere forvrengte tankeganger kan læres av alle, unntaket er de med biologiske mentale lidelser selvsagt. Det at du "ikke kan telle kalorier" fordi det er et "stressmoment" for deg, er fordi du ikke har lært deg å gjøre det. Du må lære å gjennomføre en øvelse, og du må lære det å telle kalorier uten at det skal være et problem for deg.

Majoriteten av oss mennesker er fulle av forvrengt og irrasjonell tankegang/mønster/referansesystemer. Vi gjør ting som går imot hva vi ønsker, vi skader oss selv både bevisst og ubevisst, vi slenger dritt til oss selv dersom ting ikke er som det skal, hvorfor i alle dager ville du snakket negativt til deg selv? Det er kanskje det mest latterlige jeg ser, alt folk snakker negativt til seg selv. Vi tror vi vet så mye om hvorfor ting skjer, og at vi kjenner oss selv, vi har egentlig ikke peiling i det hele tatt. Og hvis du tror annet er det veldig synd.

Jeg forstår tankegangen din, men i en fase hvor man skal oppnå noe og er veldig fokusert på målet, tror du ikke at kaloritelling for mange vil fungere negativt og mot sin hensikt dersom fokuset blir for stort?

De aller færreste av oss greier å endre ett tankemønster som er programmert på manisk til noe som blir positivt over tid. Å telle kalorier kan bli ett mentalt problem og lidelse på lik linje med mye annet og dersom man i utgangspunktet ikke trives med å telle og veie kalorier, hvorfor burde man da gjøre det?

Personlig går jeg med kronisk forhøyet kortisol rett og slett fordi jeg stresser veldig mye med veldig mange ting. Jeg velger da naturlig nok bort ett av de parametrene som forringer min livskvalitet betraktelig. Å telle kalorier er ett problem for meg fordi det medfører en ulempe i hverdagen i samhandling med noe jeg ikke liker å gjøre, nemlig å lage mat. Jeg må ikke telle kalorier. Jeg spiser etter metthetsfølelse, noe som forenkler prosessen betydelig.

[Gjest aaa]

Jeg tror alle er inne på noe, men jeg tror det er en glidende skala. Noen trenger, og liker, å være mer strukturerte enn andre på et tidligere tidspunkt. Andre synes det blir stress og gjør det faktisk dårligere med for mye planlegging. Andre igjen blir for fokuserte og ender opp med spiseforstyrrelser. Som brukernavn er inne på, så vil enkelte med spiseforstyrrelser kunne gjøre det bedre fordi de ser hvor lite de spiser - men de må i såfall ha innsett og innrømmet problemet sitt og innsett at det de gjør nå ikke fungerer.

Slik jeg ser det har vi mosjonister i ene enden av skalaen og profesjonelle bodybuildere som jobber mot et show i andre. For mosjonisten er det absolutt ingen grunn til å gjøre mer enn å innføre litt måtehold - i begge retninger. Ikke spise for mye av ting, og ikke spise for lite av det. For kroppsbyggeren er det selvsagt viktig å vite nøyaktig hva som går inn i kroppen for å kunne gjøre nødvendige modifikasjoner. Ok, så matvare X medfører mer vannretensjon enn matvare Y. Matvare Z ligger et sted i mellom, men gir bedre trykk på treningene. Helt fint.

For "oss andre" tror jeg det viktigste er å passe på enkelte av makroene. Selv ser jeg kun på protein for tiden. Resten spiser jeg som jeg føler for den dagen, og det fungerer fint for meg akkurat nå. Om jeg vil ned til brukernavns fettprosent må jeg nok bli mer metodisk, men siden det ikke er et mål for meg og jeg synes logging av alt mulig er et lite helvete, så kommer jeg neppe til å gjøre det. Under neste bulk kommer jeg nok til å følge mer med, men ikke logge alt. Mine modifikasjoner kommer til å ligge på hva jeg spiser på fridagene mine for å ligge nærmere en rekomp enn en bulk.

Jeg ser ikke at noen som har skrevet her har direkte feil. Det kommer helt an på personlighet og mål. Som jeg har skrevet i andre tråder tror jeg vi alle har en tendens til å tenke slik at "dette fungerte for meg, så det vet jeg fungerer - derfor anbefaler jeg det for andre". Saken er at vi er såpass forskjellige at det som fungerer for en person kan være en katastrofe for andre. Gi meg for mye av feil type karbo til lunch, så sovner jeg på jobben. Andre blir totalt energiløse av å ikke spise nok karbo. Tving meg til å logge, så ender det med at jeg slutter å trene og faller tilbake på ren junk. For andre er det motsatt og ekstremt motiverende å se på grafene osv osv.

[Kirill W.]

Siste videoen til Ian:

http://www.youtube.com/watch?v=8QOmLj5yRyI

[Vegard L]

Han understreker litt av det poenget jeg har nevnt noen ganger, at IIFYM krever en god del forhåndskunnskap.

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer, og det å tenke på mat som næringsstoffer vil komplisere bildet unødvendig mye for folk flest, uansett hvor riktig eller galt det er.

Med den logikken Ian fremviser i denne videoen så skulle man tro at man helt fint kunne livnært seg på kosttilskudd, så lenge man fikk riktige mengder av alle makro- og mikronæringsstoffene (ja, jeg vet at han ikke mener dette). Det er hvertfall dette som kan tolkes utifra dette med at det er det samme hvor karbohydratene kommer fra osv, siden kroppen ikke kan se matvarene.

Det som ikke tas i betraktning da er interaksjoner i opptak og funksjon mellom ulike næringsstoffer, f.eks. c-vitamin og uorganisk jern, kalsium og fosfor osv.

Og dette med å spise for å oppfylle sine egne behov for makro- og mikronæringsstoffer, hvem vet hvor mye de trenger av de ulike stoffene? Disse behovene vil være veldig ulike fra person til person, så det som er tilstrekkelig for noen er alt for lite for andre av et enkelt næringsstoff.

[Kirill W.]

Nå er det DU som unødvendig overkompliserer ting Vegard...

[Vegard L]

Bare refleksjoner over videoen Matvarer eller matvaregrupper blir i alle tilfeller mindre komplisert å forholde seg til enn næringsstoffer.

[Kirill W.]

Smak og behag

[Gjest aaa]

IIFIYM - If It Fits In Your Mouth

[xxxxx]

Når en person kommer med et konsept han mener er genialt og må dele det med omverden, og han ikke ser ut til å akkurat ha stålkontroll på fitnesskroppen selv, så kan jeg ikke si jeg blir superinteressert hvertfall.. neida (joda..)

Men for real, skjønner ikke helt hva som skal være så revolusjonerende med dette. Skjønner at det er fint for noen å ha en "bok" å følge, men for min del spiser jeg vanligvis akkurat det jeg vil hver eneste dag.. men det går jo veldig an på hva man synes er godt akkurat der og da. Jeg synes faktisk stekte poteter er bedre enn en boks iskrem.. men smak og behag Hadde jeg likt iskremen bedre så hadde jeg sikkert spist det istedenfor.

Følte dette var litt som å ta Berkhan sine enkle og fine prinsipper, og få det til å høres kjempeavansert og revolusjonerende ut. Hele måten dette "konseptet" er bygget opp på bunner jo egentlig ut i den artikkelen Berkhan skrev om forberedelser til fyllaturen. Kutte karbo igjennom dagen får å kunne trøkke noe annet istedenfor.. smågodt, iskrem eller alkohol..

[Gjest aaa]

Når en person kommer med et konsept han mener er genialt og må dele det med omverden

Jeg tror du må bli en av dronene mine og forkynne IIFIYM sammen med meg

[BadWolf]

, og han ikke ser ut til å akkurat ha stålkontroll på fitnesskroppen selv,.

Martin Berkhan har også en artikkel om hvordan det ofte er lettere å gi råd enn å følge dem selv Når det en snakker om basseres på vitenskap, skal det ikke være nødvendig å måtte skrive biceps og fettprosent under referanser

[xxxxx]

Martin Berkhan har også en artikkel om hvordan det ofte er lettere å gi råd enn å følge dem selv Når det en snakker om basseres på vitenskap, skal det ikke være nødvendig å måtte skrive biceps og fettprosent under referanser

Nei, for all del.. Berkhan skal jo selge et konsept, og han bruker seg selv som utstillingsmodell. Det fanga min oppmerksomhet hvertfall!

Men selvfølgelig, jeg driter i om han som er bak dette er tjukk eller ikke. Jeg klarer bare ikke se hva som er så genialt her. For min del sier alt dette selv selv, og jeg føler jeg ikke har noe mer en helt basic forståelse og kunnskap om kosthold. På fredager trøkker jeg vafler som faen i kantina på jobben.. da spiser jeg mindre pasta og brødmat i samme lunsjen.. jeg skriver ikke hjem til mamma om det av den grunn