IIFYM/Fleksibelt kosthold

[Kirill W.]

Moderation - Wikipedia, the free encyclopedia

Common sense - Wikipedia

Kjapp introduksjon:

IIFYM står for "If it fits your macros" og er en kostholdstrategi ment for å gjøre livet ditt lettere ved å la deg spise de matvarene du liker istedenfor å f eks pushe på deg en diett med kylling, ris og brokkoli 6 ganger om dagen uavhengig av dine personlige prefferanser. Dette handler om å spise den maten du liker så lenge den passer inn i dine daglige behov for kalorier og makronæringsstoffer. Og før noen spør, nei det er ikke en god ide å dekke ditt daglige fettbehov med Ben & Jerry's fordi du liker B&J's. Det er her sunn fornuft kommer inn i bildet.

Eksempel:

La oss si at vi har en 90kg's mann med 20% kroppsfett som vil ned i vekt. Etter å ha regnet ut hans energiforbruk havner jeg på 2900kcal. Hvis han vil ned i vekt så må han redusere dette tallet med ~20%. 2900kcal * 0.8 = 2320kcal. Deretter må vi regne ut hans:

Proteinbehov: 1.5-2.5g * kg kroppsvekt. Grunnen til at jeg setter dette tallet såppas uspesifikt er at proteinbehovet vil variere basert på faktorer som hvilken trening du drivet med, om du vil opp eller ned i vekt (et høyere inntak vil være nødvendig om du er i kaloriunderskudd) og hvor mye karbohydrater du spiser.

Fettbehov: 1-2g * kg kroppsvekt. Du kan redusere dette enda lavere (til ca 0.8g per kg) men det anbefales ikke å gå noe særlig lavere enn dette.

Karbohydratbehov: Karbohydrater er ikke essensielle (du vil ikke dø om du ikke spiser de), men om du trener mye så kan det være en god idè å ha et relativt høyt karbohydratinntak. Om du er en idrettsutøver som er spesielt aktiv så kan det faktisk være en god idè å regne ut ditt behov for karbohydrater før proteiner og fett og prioritere de over proteiner. Aktiv: 4.5-6.5g * kg kroppsvekt. Veldig aktiv: 6.5-9g * kg kroppsvekt. (Nei, dette gjelder ikke deg som løfter vekter 3-4 ganger i uka men heller syklister, skiløpere, osv med stor treningsmengde)

Så vår hypotetiske 90kg's overvektige venn trenger da altså følgende for å gå ned i vekt:

2320kcal

200g proteiner

90g fett

Kalorier fra proteiner og fett:

(200g * 4) + (90g * 9) = 1610kcal

2320kcal - 1610kcal = 710kcal.

Han har altså 710kcal igjen av sitt daglige "kaloribudsjett" som han kan fylle opp med hvilke som helst makronæringstoffer og han vil fortsatt gå ned i vekt siden han er i et kaloriunderskudd. Det har ingenting å si hvilket makronæringstoff disse kaloriene kommer fra. (Jeg ville personlig valgt å la disse kommer fra karbohydrater, men jeg kunne like gjerne ha valgt mer fett og proteiner og gått like mye ned i vekt) Alt han trenger å gjøre er å sette opp kostholdet sitt slik at han får i seg 200g proteiner, 90g fett og maks 2320 kalorier.That's it.

Noen praktiske tips:

* IIFYM er ikke en unskyldning for å drite helt i vitaminer og mineraler. Prøv å få mesteparten av dine kalorier fra ubehandlede og naturlige matvarer (kjøtt, fisk, grønnsaker, meieriprodukter, osv). Siden du er smart nok til å skru på Pcen din så går jeg ut ifra at du er smart nok til å tenke deg fram til at det kanskje ikke er så lurt å la mesteparten av karbohydratene dine komme fra Nesquik.

* Personlige prefferanser kommer først. Liker ikke kylling? Ikke spis kylling. Liker ikke å spise frokost? Ikke spis frokost. Liker ikke å spise før trening? Ikke spis før trening. Liker du å spise ofte men lite? Spis ofte men lite. Liker du å spise sjeldent men mye? Spis sjeldent og mye. Trener du best med mye karbohydrater i kostholdet? Spis mye karbohydrater. Syns du at lavkarbo er fantastisk? Spis mindre karbohydrater. Dere skjønner. Så lenge du klarer å stappe ned den maten du trenger for dine spesifike mål iløpet av en dag så er det mer enn godt nok.

Her er en bra video som forklarer konseptet:

Layne Norton prater litt om konseptet:

Asle sin artikkel: IIFYM – Fleksibelt kosthold | MyRevolution

En artikkel av Alan Aragon oversatt til norsk: Hvor viktig er det å spise ren og sunn mat for å se bra ut? - Fitnessbloggen

[Vegard L]

Mye fornuftig her, men samtidig krever det at man har en del kunnskaper om kosthold.

Kostråd bør i mine øyne være mer matvarebaserte, og i mindre grad basert på mengder næringsstoffer. Det er mye enklere å forholde seg til for de som ikke ønsker å slå opp i matvaretabellen eller veie alt de spiser.

En ting jeg vil kommentere er det du skriver om kaloriunderskudd. Det er ikke sånn at man kan regne ut et eventuelt kaloriunderskudd på forhånd (type at hvis du spiser så og så mye, blir underskuddet så og så stort). Dette handler om at inntak og forbruk ikke er uavhengige variabler, og at endringer i den ene vil føre til endringer i den andre. Et godt eksempel på dette er Vermont-studien, der en gjeng innsatte ble overforet med store mengder kalorier, hvorpå endringene i kroppsvekt var svært forskjellige. Det samme gjaldt når de skulle ned igjen i vekt. Ulikheter i adapteringen til endringer i energiinntak kan forklare hvorfor noen har lett for å gå ned i vekt mens andre har lett for å gå opp i vekt.

[Kirill W.]

Mye fornuftig her, men samtidig krever det at man har en del kunnskaper om kosthold.

Ja, og derfor har man sider som Fitnessbloggen som skal hjelpe folk med dette

Når det er sagt så er ikke dette spesielt komplisert, noe som kommer tydelig fram i videoen ovenfor.

Kostråd bør i mine øyne være mer matvarebaserte, og i mindre grad basert på mengder næringsstoffer. Det er mye enklere å forholde seg til for de som ikke ønsker å slå opp i matvaretabellen eller veie alt de spiser.

Dette er igjen et spørsmål om personlige preferanser. Vektøkning eller nedgang vil uansett handle om mengder av makronæringsstoffer, så man kan like gjerne holde en oversikt over disse. Hvis folk ikke vil slå opp i matvaretabeller, så kan de benytte seg av en lettere men mindre presis strategi for å oppnå kaloriunderskudd som lavkarbo, ikke spise sent på dagen, eller å ta periodisk faste til et nytt nivå.

En ting jeg vil kommentere er det du skriver om kaloriunderskudd. Det er ikke sånn at man kan regne ut et eventuelt kaloriunderskudd på forhånd (type at hvis du spiser så og så mye, blir underskuddet så og så stort). Dette handler om at inntak og forbruk ikke er uavhengige variabler, og at endringer i den ene vil føre til endringer i den andre. Et godt eksempel på dette er Vermont-studien, der en gjeng innsatte ble overforet med store mengder kalorier, hvorpå endringene i kroppsvekt var svært forskjellige. Det samme gjaldt når de skulle ned igjen i vekt. Ulikheter i adapteringen til endringer i energiinntak kan forklare hvorfor noen har lett for å gå ned i vekt mens andre har lett for å gå opp i vekt.

Som vi fant ut igår så står det ingenting om hvor mye de fem (!) personene i Vermont studien faktisk spiste, så den studien blir ikke relevant her.

Når det gjelder det å regne ut et kaloriunderskudd; hvor mye har nå dette å si? Du sa selv igår at en 20% reduksjon i kaloriinntak til føre til vektnedgang, har det da spesielt mye å si om dette tallet vil variere noe? Om en person mener at han/hun går ned for fort/sakte så er det jo bare å justere inntaket opp eller ned basert på behov.

[Daniel Sol]

Bra skrevet : ) Jeg lever etter IIFYM, og funker helt perfekt.. Ikke no vits og spise 100% sunt, bare det ligger innenfor macroene dine.-

[Vegard L]

Selv om makronæringsstoffene er det viktigste for selve vektutviklingen, så spiller mikronæringsstoffene også i stor grad inn på hvordan kroppen behandler makroene. Derfor blir det litt feil å si at "så lenge det passer med makroene...".

Med en reduksjon på 20% fra vedlikeholdsnivå vil de fleste gå ned i vekt ja (med mindre de har en svært adaptiv metabolisme, noe de aller færreste vil ha). Spørsmålet er om dette er en varig løsning, eller hva det vil føre til. Jeg ser for meg at et slikt kutt, der man spiser de samme tingene som før bare i mindre mengder vil føre med seg en del sult (for mange), og vil være en dårlig kombinasjon med mye trening. En mer moderat tilnærming vil i mine øyne være mer fornuftig.

Kosthold er individuelt, så det gjelder å finne et kosthold og spisemønster som tillater deg å være i kaloriunderskudd samtidig som du spiser deg mett/det passer med din livsstil forøvrig. Når du finner dette så er du faktisk i mål, og det vil ikke være en standardoppskrift som fungerer for alle.

Siterer meg selv fra i går:

Skylder ikke på karbohydrater, industrielt bearbeidet fett har nok gjort sitt for å forverre folkehelsen også. Men det endrer ikke på det at når man sammenligner lavkarbo/høyfett med lavfett/tradisjonelle anbefalinger, så spiser lavkarbogruppen mindre og går ned mer i vekt, selv uten kalorirestriksjon. Derav er det mer nærliggende å tro at en stor andel karbohydrater ødelegger mer for sult/metthet enn det store mengder fett gjør.

Alle tilstander i forbindelse med metabolsk syndrom handler i bunn og grunn om problemer med karbohydratmetabolismen, så alle observasjoner skulle tilsi at det er her mesteparten av problemet ligger, selv om man selvfølgelig kan argumentere for at det til syvende og sist er energiinntak og manglende forbruk som gir vektoppgangen. Det syns jeg fremdeles er ganske intetsigende, siden det som sagt ikke sier noe om årsak.

[Kirill W.]

Selv om makronæringsstoffene er det viktigste for selve vektutviklingen, så spiller mikronæringsstoffene også i stor grad inn på hvordan kroppen behandler makroene. Derfor blir det litt feil å si at "så lenge det passer med makroene...".

Skal vi begynne å ta hverandres påstander ut av sammenheng nå? Se her:

"Og før noen spør, nei det er ikke en god ide å dekke ditt daglige fettbehov med Ben & Jerry's fordi du liker B&J's. Det er her sunn fornuft kommer inn i bildet."

"IIFYM er ikke en unskyldning for å drite helt i vitaminer og mineraler. Prøv å få mesteparten av dine kalorier fra ubehandlede og naturlige matvarer (kjøtt, fisk, grønnsaker, meieriprodukter, osv). Siden du er smart nok til å skru på Pcen din så går jeg ut ifra at du er smart nok til å tenke deg fram til at det kanskje ikke er så lurt å la mesteparten av karbohydratene dine komme fra Nesquik."

Med en reduksjon på 20% fra vedlikeholdsnivå vil de fleste gå ned i vekt ja (med mindre de har en svært adaptiv metabolisme, noe de aller færreste vil ha). Spørsmålet er om dette er en varig løsning, eller hva det vil føre til. Jeg ser for meg at et slikt kutt, der man spiser de samme tingene som før bare i mindre mengder vil føre med seg en del sult (for mange), og vil være en dårlig kombinasjon med mye trening. En mer moderat tilnærming vil i mine øyne være mer fornuftig.

Igjen, dette tallet er ikke satt i stein. Om noen føler at de går for fort ned i vekt og eller mister mye styrke så er det bare å justere kaloriinntaket. Hvis de føler at de er for sultne, så kan de enten skru opp kaloriinntaket litt eller spise flere av de matvarene som gjør de mette.

Jeg tror at du undervurderer hvor mange mennesker følger denne kostholdstrategien og hvor mange det funker for. Jeg personlig har INGEN problemer med sult og er for øyeblikket i kaloriunderskudd. Ca 200g karbo, under 100g fett om dagen og is til kvelds omtrent hver dag. And I ain't even mad. ca 2 kg ned på ca 3 uker. Og jeg veier ikke engang maten jeg spiser.

Kosthold er individuelt, så det gjelder å finne et kosthold og spisemønster som tillater deg å være i kaloriunderskudd samtidig som du spiser deg mett/det passer med din livsstil forøvrig. Når du finner dette så er du faktisk i mål, og det vil ikke være en standardoppskrift som fungerer for alle.

100% enig.

Siterer meg selv fra i går:

Skylder ikke på karbohydrater, industrielt bearbeidet fett har nok gjort sitt for å forverre folkehelsen også. Men det endrer ikke på det at når man sammenligner lavkarbo/høyfett med lavfett/tradisjonelle anbefalinger, så spiser lavkarbogruppen mindre og går ned mer i vekt, selv uten kalorirestriksjon. Derav er det mer nærliggende å tro at en stor andel karbohydrater ødelegger mer for sult/metthet enn det store mengder fett gjør.

Alle tilstander i forbindelse med metabolsk syndrom handler i bunn og grunn om problemer med karbohydratmetabolismen, så alle observasjoner skulle tilsi at det er her mesteparten av problemet ligger, selv om man selvfølgelig kan argumentere for at det til syvende og sist er energiinntak og manglende forbruk som gir vektoppgangen. Det syns jeg fremdeles er ganske intetsigende, siden det som sagt ikke sier noe om årsak.

Kan vi være så snill og ikke gjøre dette om til en IIFYM vs lavkarbo diskusjon? Jeg vil helst bruke denne tråden til å snakke om de mer praktiske aspektene ved IIFYM istedenfor å ha en (meningsløs) diskusjon om hva som fungerer best for hvem. Som jeg tidligere har sagt: Hvis folk ikke vil slå opp i matvaretabeller, så kan de benytte seg av en lettere men mindre presis strategi for å oppnå kaloriunderskudd som f eks lavkarbo. Men husk at det vil finnes enkelte mennesker som kommer til å overspise selv på lavkarbo hvis de ikke følger med på inntaket sitt.

[Vegard L]

Jeg vet du skrev det om mikronæringsstoffene, og det var ikke en direkte kritikk mot ditt innlegg, mer holdningen om at makronæringsstoffene er det eneste som teller. Det kan misforstås av veldig mange.

[Kirill W.]

Jeg vet du skrev det om mikronæringsstoffene, og det var ikke en direkte kritikk mot ditt innlegg, mer holdningen om at makronæringsstoffene er det eneste som teller. Det kan misforstås av veldig mange.

Ja, det er derfor jeg presiserer det to ganger i tråden. Men når det er sagt så er det MAAAAANGE folk over på forum.bodybuilding.com som har en "disregard macros, aquire tasty foods" holdning og det er mange av de som får gode treningsresultater.

[HHHH]

Tror du er inn på noe vedrørende bodybuilding.com. Dette er en fin og grei måte å sette opp en diett for de som har god kunnskap om matvarer og hva slags fordeling av makronæringsstoff som fungerer for dem. Dette er vel ganske nært hvordan seriøse trenende folk ville lagt opp en diett dersom de føler for å stramme seg litt inn. Jeg tror utfordringen med denne tilnærmingen er at de fleste ikke er såpass modne i dette faget, ei heller har gode rutiner og generelt ikke har god nok forståelse til å kunne lykkes godt med dette. Selvsagt så fungerer det sikkert godt for mange, men jeg tror at de kunne klart seg godt likevel!

Så for godt erfarne og trygge individer: kjør på, enkelt og greit konsept.

For de som ikke er helt der: vi trenger en mer utfyllende kostholds-FAQ, som lærer mer om matvarekvalitet og evnen til å gjøre gode valg, enn å ta utgangspunkt i kcal-kalkulator og fordele makroene.

Dette er ikke et personangrep på deg, Kirill, men konstruktiv kritikk av konseptet. Jeg forstår at du legger litt prestisje i å forsvare dette, men det kan kun hjelpe å distansere seg fra sine egne valg og meninger (selv om den psykiske driften for å ikke gjøre det er sterk)..

[Kirill W.]

Tror du er inn på noe vedrørende bodybuilding.com. Dette er en fin og grei måte å sette opp en diett for de som har god kunnskap om matvarer og hva slags fordeling av makronæringsstoff som fungerer for dem. Dette er vel ganske nært hvordan seriøse trenende folk ville lagt opp en diett dersom de føler for å stramme seg litt inn. Jeg tror utfordringen med denne tilnærmingen er at de fleste ikke er såpass modne i dette faget, ei heller har gode rutiner og generelt ikke har god nok forståelse til å kunne lykkes godt med dette. Selvsagt så fungerer det sikkert godt for mange, men jeg tror at de kunne klart seg godt likevel!

Så for godt erfarne og trygge individer: kjør på, enkelt og greit konsept.

For de som ikke er helt der: vi trenger en mer utfyllende kostholds-FAQ, som lærer mer om matvarekvalitet og evnen til å gjøre gode valg, enn å ta utgangspunkt i kcal-kalkulator og fordele makroene.

Vi er nok for det meste enige her. Jeg ville heller ikke anbefalt dette til en person som er helt grønn når det gjelder trening og kosthold, men kaloritelling er ikke akkurat raketforskning. Dette her + et bra kostholds-FAQ = gull.

Dette er ikke et personangrep på deg, Kirill, men konstruktiv kritikk av konseptet. Jeg forstår at du legger litt prestisje i å forsvare dette, men det kan kun hjelpe å distansere seg fra sine egne valg og meninger (selv om den psykiske driften for å ikke gjøre det er sterk)..

Ingen personangrep ble oppfattet

EDIT: Igjen, jeg sier ikke at IIFYM er det beste for alle uansett kunnskap og preferanser. Det finnes andre måter å oppnå et kalori over- eller under-skudd på og hvis folk ikke vil/kan telle kalorier så finnes det andre måter å øke eller begrense energiinntak.

[Daniel Sol]

IIFYM, er vel den letteste måten og leve på... Hvis man teller kcal+, anbefalt for alle som trener. Greit og vite hvor mye man kan ligge på for og gå opp og ned i vekt : )

Jeg spiser variert hver eneste dag, og havner nesten alltid 100% på macroene mine

[Vegard L]

Hvordan kan du si at det er den letteste måten å leve på samtidig som man må telle kcal? Hva er anbefalt for alle som trener?

[Daniel Sol]

Fordi det og telle kcal er noe alle som trener burde gjøre? Og det er veldig enkelt...

[Vegard L]

Fordi det og telle kcal er noe alle som trener burde gjøre? Og det er veldig enkelt...

Uenig. Å telle kalorier fratar deg veldig mange friheter når det gjelder kosthold. Greit at det har en funksjon på diett, men at det er nødvendig til daglig? Ikke i det hele tatt... Mye viktigere å tenke på hvilken mat du spiser.

[Kirill W.]

Uenig. Å telle kalorier fratar deg veldig mange friheter når det gjelder kosthold. Greit at det har en funksjon på diett, men at det er nødvendig til daglig? Ikke i det hele tatt... Mye viktigere å tenke på hvilken mat du spiser.

Kom gjerne med eksempler.

[Vegard L]

Kom gjerne med eksempler.

Sosiale sammenhenger, ikke alltid like lett å holde styr på mengder. Du kan selvfølgelig notere ned hva du spiser til enhver tid, men jeg tror de fleste vil være enig med meg i at man ikke kan ta seg like store friheter om man gjør seg avhengig av å føre regnskap. Kan også si dette utifra egenerfaring når jeg drev med kostregistrering i forbindelse med en oppgave. Plutselig ble det veldig stress å f.eks. spise ute, kjøpe mat på veien osv fordi alt skulle veies og registreres. Det er ubestridelig at det å føre kostdagbok påvirker hva du velger å spise.

[Kirill W.]

Sosiale sammenhenger, ikke alltid like lett å holde styr på mengder. Du kan selvfølgelig notere ned hva du spiser til enhver tid, men jeg tror de fleste vil være enig med meg i at man ikke kan ta seg like store friheter om man gjør seg avhengig av å føre regnskap. Kan også si dette utifra egenerfaring når jeg drev med kostregistrering i forbindelse med en oppgave. Plutselig ble det veldig stress å f.eks. spise ute, kjøpe mat på veien osv fordi alt skulle veies og registreres. Det er ubestridelig at det å føre kostdagbok påvirker hva du velger å spise.

Yeah bro, fordi mesteparten av måltidene blir spist i omgivelser som gjør det helt umulig å beregne mengder. Og når man skal notere ned hva man spiser så må man notere det ned med 100% presisjon ellers så funker det bare ikke. Og folk spiser ute så ofte at dette vil helt klart påvirke resultatene deres.

Hvis det å ha kostdagbok påfører deg så mye stress så gjør du det feil. Du bestemmer helt selv hvor nøyaktig du vil gjøre dette.

[Oddis]

Begge deler fungerer og logging av mat er heller ikke nødvendig å gjøre med 100% nøyaktighet. Det er jo fort 10-20% uvisshet om makroinnholdet i matet vi spiser også så helt nøyaktig kan det ikke bli med mindre man tar labanalyser av all maten man spiser. Når man har veid maten en liten stund så kan man etterhvert ta det meste på øyemål og komme greit innenfor akseptabel nøyaktighet.

[Vegard L]

Yeah bro, fordi mesteparten av måltidene blir spist i omgivelser som gjør det helt umulig å beregne mengder. Og når man skal notere ned hva man spiser så må man notere det ned med 100% presisjon ellers så funker det bare ikke. Og folk spiser ute så ofte at dette vil helt klart påvirke resultatene deres.

Hvis det å ha kostdagbok påfører deg så mye stress så gjør du det feil. Du bestemmer helt selv hvor nøyaktig du vil gjøre dette.

Jeg sa ikke at det var umulig å beregne mengder, jeg sa at det vil vanskeliggjøre registrering. Og om man har gjort seg avhengig av å registrere matinntak, så kan dette for mange oppfattes som stress. Hvor mye folk spiser ute er svært individuelt (da er det såklart inkludert kantinemat på skole/jobb, lunsj man kjøper på Rema osv, ikke bare restaurantmat). Resultater er heller ikke et absolutt begrep, og alle har ulike målsetninger.

Jeg formulerte meg gjerne litt uklart, men for min del er det ikke et problem å registrere hva jeg spiser, men det vil være det for mange. Du trenger heller ikke å fortelle meg at det finnes ulike nøyaktighetsgrader av kostregistrering, for jeg er fullt klar over alle de ulike registreringsverktøyene som fins, og har også benyttet meg av de både på meg selv og andre.

I forbindelse med oppgaven jeg nevnte, så var det forøvrig den strengeste versjonen, med påfølgende utregning og analyse av alle næringsstoffene, så det er ikke helt representativt. Så å si at jeg har "gjort det feil" blir bare usaklig.

Det er ganske tydelig at vi snakker forbi hverandre. Du snakker om folk som fra før har gode kunnskaper om kosthold, som kan sette seg inn i denne måten å spise/leve på uten problemer. Tingen er at dette ikke gjelder alle, det gjelder ikke de fleste engang. Hvis du ser på ting i et litt større perspektiv, så vet folk mindre om kosthold enn det skulle være mulig å se for seg. Du har kanskje ikke noe med denne typen folk å gjøre, men de finnes, og jeg har selv erfaring med akkurat det.

IIFYM vil fungere for de som fra før har en del innsikt i kosthold. For de som ikke har det, eller ikke har interesse av det, vil en slik tilnærming ikke ha noe for seg. Om du skal hjelpe en som er grønn på kosthold, så er kaloritelling og fokus på næringsstoffer i mine øyne feil utgangspunkt. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så vil ikke IIFYM være noe som passer for andre enn de som allerede innehar kunnskaper om kosthold, det er ikke en løsning for alle.

Jeg er veldig uenig at det trenger å være noen som helst stressfaktor rundt det å veie og loggføre maten sin. Nå har jeg veid opp og notert kalorier ca hver dag i 2 måneder, og det har ikke vært noe problem en eneste dag. Det gir meg en fin oversikt over hvordan jeg ligger an i forhold til kaloriinntaket. Og om det er mat i sosiale sammenhenger, så gjør det ikke noe, det er jo ingen nødvendighet å loggføre hele tiden. Det er vel for å gi en pekepinn.

Det trenger ikke å være en stressfaktor, men dette gjelder for de som klarer å ha et avslappet forhold til det og ikke henger seg unødvendig opp i nøyaktighet osv. At du ikke opplever det som et problem eller vanskelig betyr ikke at det gjelder for andre. Det vil her, som med alle andre ting, være individuelle forskjeller.

Du havner også i den kategorien som har en del basiskunnskaper om mat og næringsstoffer, så det er ikke deg jeg snakker om. Å registrere hva man spiser i perioder ser jeg på som et kjempeverktøy for å bli bevisst på hva man spiser og mengder, men at man deretter skal fortsette å registrere hele tiden blir som du sier unødvendig.

Dette handler også om målgruppen. Snakker vi om folk som er seriøse med trening og jobber mot et mål, eller snakker vi om Ola Nordmann og den generelle folkehelsen?

------------------------------

Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette denne diskusjonen, så jeg trekker meg ut nå.

[Kirill W.]

Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette denne diskusjonen, så jeg trekker meg ut nå.

Siden du diskuterer på ting jeg ikke har sagt og tar opp problemer som kun gjelder et fåtal på dette forumet så kan dette være en god tanke ja. Se her, jeg mener at det er 3. gang jeg må gjenta dette her:

Som jeg tidligere har sagt: Hvis folk ikke vil slå opp i matvaretabeller, så kan de benytte seg av en lettere men mindre presis strategi for å oppnå kaloriunderskudd som f eks lavkarbo. Men husk at det vil finnes enkelte mennesker som kommer til å overspise selv på lavkarbo hvis de ikke følger med på inntaket sitt.