Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg synes det er helt greit at du har den meningen du har, men at du skal utbassunere den synes jeg blir like teit som om jeg skulle dra en som liker å drikke seg full til siden og tvinge på ham meningen min om det. Trening er ikke alt - det er helt riktig, men hvor mye det er varierer fra person til person. Det gjør også grunnene til å ta de valgene man gjør. Noen sitter på mandag og gleder seg til helgen fordi de kan drikke seg fulle. Noen sitter på lørdag og planlegger trening og matinntak for neste uke. Hvorfor skal du mene at de som planlegger gjør et feil valg? Det vil alltids finnes ekstremtilfeller, og de vil du finne i alle leirene. Noen starter med dop, noen blir alkoholikere, noen får et usunt forhold til kroppen sin, noen liker å sloss osv osv.

Du var veldig frempå i tråden der folk diskuterte rare treningsklær - men nå sitter du vel egentlig og skyter med hagle i et veldig lite glasshus... ;)

Får man ikke frem følelser i folk, blir diskusjonene vanligvis veldig kjedelige. Jeg tror jeg oppnådde akkurat det jeg ønsket, sett bort ifra at litt for mange tok det litt for personlig ;)

Fortsetter under...

Får man ikke frem følelser i folk, blir diskusjonene vanligvis veldig kjedelige. Jeg tror jeg oppnådde akkurat det jeg ønsket, sett bort ifra at litt for mange tok det litt for personlig ;)

Nei, jeg tror du tar feil. Man starter en "flame war" med å fornærme og kritisere for mye. En saklig diskusjon går nok under det du kaller "kjedelig".

nei, i mange tilfeller kan det føre til død. Det er jo ikke kult lissom

nå satt jeg det veldig på spisen.

Nåja. Eg trur ikkje det fører til død i mange tilfelle. I alle fall ikkje når det er snakk om trening. Det blir sjølvsagt den eine ekstreme enden av denne diskusjonen, sannsynlegvis eit stykke unna det nivået ein ligg på her inne.

For øvrig så er ikkje FB eit forum kun for trening. Mykje av diskusjonen går jo på heilt andre ting.

Nåja. Eg trur ikkje det fører til død i mange tilfelle. I alle fall ikkje når det er snakk om trening. Det blir sjølvsagt den eine ekstreme enden av denne diskusjonen, sannsynlegvis eit stykke unna det nivået ein ligg på her inne.

For øvrig så er ikkje FB eit forum kun for trening. Mykje av diskusjonen går jo på heilt andre ting.

det skjer innen trneingen også, men dog ikke ofte. Man festing kan ta på hehe

Annonse

Nei, jeg tror du tar feil. Man starter en "flame war" med å fornærme og kritisere for mye. En saklig diskusjon går nok under det du kaller "kjedelig".

Det fører kun til <flame war>, om folk ikke klarer å artikulere seg på en god måte, men heller tyr til flaming, for å få ut aggresjon og sinne. Selv velger jeg å se det positive i tråden,som feks responsen til Brukernavn.

Dette ser ut til å bli det første innlegget mitt her gitt. Dog har jeg snoket rundt i en liten evighet. Og jeg kjenner jeg ble litt lettet da jeg leste innlegget ditt, Tage. Du pekte på den rosa elefanten i rommet jeg selv har vurdert å peke på en stund.

Skjønner godt, og antok også, at responsen kom til å være av den sort vi ser over, hvilket er fullt forståelig! Individuelle forskjeller er en fin ting å ha i mente. Noen vil brenne på 800 grader for treningsregimet sitt, andre kanskje bare på 37. Fellesnevneren her er vel en overgjennomsnittlig interesse for kropp og trening. Men grunnen til hvorfor jeg tenker innlegget er et finfint supplement til diskursen her er bl.a. av to grunner:

I) Fitnessbloggen har en stor inaktiv fanskare (inklusive undertegnede), og jeg mistenker at de fleste av diskusjonene her inne sender ut signaler om at et sunt fitnessliv innebærer "alt eller ingenting". Du bør gå inn for det med alt du har og eier og udiskuterbart anskaffe følgende: kokosoljen, glutaminen, whey hey hey etc. Har du tilfeldigvis trøkka i deg en brownie for meget er du for udisiplinert til å noensinne kunne få drømmekroppen. Altså, den mentaliteten som råder her med slagordet " Let a lapse turn into a relapse!" og derfor må man kjøre nazi hele veien, er en smule skremmende fordi det nettopp kan hindre en del n00bies å påbegynne et sunt og freshere liv, nettopp i frykt for å måtte gi avkall på "alt som er digg". Hvis en sixpack innebærer minst 3 styrkeøkter, samt 2-3 kardioøkter i uka i tillegg til hardcore fôring, så er det ikke merkverdig at det er lettere for folket å ty til "lettvinte" løsninger a la Nutrilett og krysse fingrene. Den gyldne middelvei er nok i underkant representert her inne, og det håper jeg at det er mange utenforstående innser.

II) Ser også at det er en del tråder på temaet spiseforstyrrelser her der en del har delt sine tidligere erfaringer med dette. Spiseforstyrrelser, som i bunn og grunn handler om kontroll, kan ta mange former. Det er flott at ortoreksi har blitt nevnt til tider til tross for at dette ikke er en gyldig diagnose i verken DMS- IV eller ICD-10 (diagnosesystemet vi bruker i Europa). MEN det er en grunn til hvorfor det har vært behov for å sette en merkelapp på symptomer som ikke innfaller under andre spiseforstyrrelser. Det er bekymringsverdig å se hvor kompulsivt noen forholder seg til trening og kropp og jeg synes det er flott at man blir minnet på at det eksisterer noe mer, og ikke bare det..men også at man blir oppfordret til å kanskje være litt romsligere med seg selv og utforske andre felter som kan bringe mer fyll til livet.

Det høres egentlig ut som dere beskriver typiske nybegynnere som har et helt usunt forhold til egen kropp og trening og har minimalt med kunnskap, evt. en person som nettopp har blitt treningsfrelst og tror at jo mer trening, desto bedre.

De fleste dyktige personene jeg vet om innen trening og kosthold har et ganske avslappet forhold til det hele, og det er heller de som ikke har peiling som bruker unødvendig mye tid på det. Det er vel begrenset hvor mye tid man kan bruke på å ha fremgang? Man trener, spiser i forhold til hva man vil oppnå og passer på å få nok restitusjon. Hvordan dette automatisk gjør treningsinteresserte til one-trick-pony'er som kun prioriterer en ting forstår jeg ikke, da dette er svært så forenlig med et "normalt" liv med nok av tid til andre hobbyer.

Det at man som treningsfanatiker ikke evner å snakke om annet enn trening og "hvor mye jeg tar i markløft" og "hvordan dietten min er" ser jeg absolutt ingen logikk i. Og, om det så hadde vært sånn, så vil jeg påstå at det er ganske mange andre emner som går hånd i hånd med å være interessert i trening, som f eks matlaging, idrett, medisin, helse osv. Jeg har nå aldri hatt noe problem med å kunne bidra i samtaler, uansett emne, selv om jeg er langt over gjennomsnittlig glad i trening.

Å kun spise utelukkende sunt hører vel mer til om man ønsker vektnedgang, og man har selv her minst noen dager der man kan spise det man vil. Om dere ser på personer som ønsker å vedlikeholde vekten eller gå opp i vekt, så finner man sjeldent personer som ikke har kalorier fra noen "usunne" kilder. Du velger også å overse alt det positive en slik livsstil fører med seg, om det nå hadde vært slik du forteller. Kanskje det å greie å holde seg borte fra sjokolade en uke gir oss mye mer enn den kortvarige gleden vi får av å spise den ene sjokoladen?

Jeg synes det første innlegget er såpass vridd og overdrevet for å få frem budskapet at du omtrent ber om å få usaklige svar. At du har en bedrevitende holdning og fremstår som du kommer her for å "belære oss" og dele av din kunnskap, gjør saken neppe noe bedre. Hadde det virkelig vært sånn du beskriver det, så hadde jeg vært enig med deg, men jeg synes det virker som du har et ganske feil inntrykk av personene her inne.

Jeg vet ikke med deg Roger, men når jeg leser om en jente som er lei seg, fordi hun spiste en snickers, så blir ihvertfall jeg litt skremt. Dette sammen med lavkarbo hysteriet, kropps fokuset i dagens samfunn, osv, gjør så jeg mener det er et aktuelt problem som bør tas opp til diskusjon.

Jeg vet ikke med deg Roger, men når jeg leser om en jente som er lei seg, fordi hun spiste en snickers, så blir ihvertfall jeg litt skremt.

Det blir jeg også, men jeg synes ikke slike tilfeller er representative for hvordan de fleste er.

Så det du sikter til, er at jeg grer alle 100 000 brukerne her, over en kam?

Om jeg så kan få en person til å endre et sykelig forhold til kosthold og trening, så skal jeg se meg fornøyd. Jeg vil også si at en diskusjon rundt emnet er sunt for de fleste, selv om det her endte opp med å bli en relativt usaklige tråd, med et par strålende innlegg.

Så det du sikter til, er at jeg grer alle 100 000 brukerne her, over en kam?

Om jeg så kan få en person til å endre et sykelig forhold til kosthold og trening, så skal jeg se meg fornøyd. Jeg vil også si at en diskusjon rundt emnet er sunt for de fleste, selv om det her endte opp med å bli en relativt usaklige tråd, med et par strålende innlegg.

Du får ikke vedkommende til å skifte mening ved å stille "relgionen til vedkommende" i et dårlig lys. Se på Scientologene - de er der enda. Du får dem på bedre spor på samme måten som i hvert fall den tråden jeg så i dag gjorde det - vi gikk inn og fortale at det ikke var enden på verden. Ikke engang enden på dietten eller på dagen.

Mange nybegynnere er veeeeeldig fokusert på kostholdet, og jeg kjenner meg selv igjen på mange ting. Jeg husker hvordan jeg bladde i treningsbladene jeg abonnerte på (nei, vi hadde ikke internett på den tiden) og jeg skrev ned alle de kule tingene som kom ut og som boleklumpene anbefalte. Etter hvert slapper man av. Man lærer det at noen ganger tryner man, noen ganger gjør man eller sier man teite ting - men så lenge man lærer seg å ikke repeterere det alt for ofte, så går det greit. Noen ganger gjør man strålende ting, som å endelig forstå teknikken i en øvelse eller hjelpe en blind, gammel dame med syk hamster over gata - og det prøver man også å lære av. Summen blir at man blir et bedre menneske på de områdene man prøver å bli bedre på. Og når man har gjort det nok ganger, så kommer det lettere og lettere.

Sjekk bloggen min. Ikke er jeg hysterisk om mat, selv om jeg syklisk kjører en "ekstremdiett". I morgen etter trening skal jeg faktisk kjøpe meg en grandis, slenge fire karbonader på toppen og en del ost. Det skal jeg trykke i ansiktet mens jeg drikker cola og ser på TV og tar livet med ro. På lørdag, siden jeg skal sitte hjemme og jobbe, kommer jeg til å spise en av mine quadrouple cheeseburgere. 500g kjøtt, litt salat og dressing og ost og godsaker. Men jeg beveger meg i den retningen jeg ønsker. Ikke like fort som jeg kunne gjort om jeg hadde vært like opptatt av det som for fem år siden, men fort nok. Fort nok til at jeg fungerer på jobben, fungerer sosialt og gjør greie fremskritt både i styrke og fettprosent på trening og diett. Det er slik man lærer.

Like vel aner du ikke hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør. Hvorfor det er viktig for meg å ta tid til trening og ny kunnskap. Hadde jeg fortalt deg hvorfor hadde du høyst sannsynlig ikke forstått det, for innbittheten min (og mange andres) stammer fra kamper du ikke kjenner. Slag du aldri har hørt om, og fiender du ikke trodde var mulig. Så tenk litt på det før du leker blåjakke og later som om du rir gjennom en indianerleir og hugger vilt rundt på et område du selv sier du visste var både ømt og sårt for mange. Hadde du turt å gjøre noe lignende på Vålerenga-pubben? Eller synes du det er helt greit fordi du faktisk fortsetter å slippe å se dem du angriper?

Selv gir jeg totalt beng i hva andre mener om meg og mine valg. Jeg har ikke plass i livet mitt til folk som ikke aksepterer dem. Rett og slett. Det er dog mange andre som absolutt tar seg nær av det. Folk som sliter med både fysiske og psykiske demoner som kommer hit for å få støtte. Jeg tror ikke du har fått med deg hvor mange som får beskjeden de ikke har lyst på, men pent pakket inn. Beskjeden om at nå er det på tide å roe ned. Beskjeden at dette neppe er forumet for dem for HER ER DET EKSTREMISTER.

Bare tenk litt før du kaster denne typen fakler...

Annonse

Du virker som en oppegående mann i de fleste trådene jeg har lest noe fra deg, men det innlegget der syntes jeg er helt bak mål.

"Du får ikke vedkommende til å skifte mening ved å stille "relgionen til vedkommende" i et dårlig lys"

Mener du virkelig dette? Jeg vil si det er den absolutt beste måten å få mennesker til å revurdere sin "religion" Om du fortsatt påstår at dette ikke virker, så foreslår jeg at du tar en titt på aksjonene mot S.O.P.A, DLD, ja you name it, ved å aktualisere problemer i verden, så vil de bli tatt opp til diskusjon og vanligvis vil det også hagle med gode argumenter for hvorfor nevnt religion/mål/prosjekt/livsstil er søppel.

Ikke kjenner du meg (Samtidig klarer du å slenge på den ene påstanden etter den andre)

Ikke forstår jeg hvorfor personer som deg skriver her, mtp at det absolutt ikke var tilsiktet deg?

Ikke forstår jeg helt hvordan du kan påstå at et pent innpaket spark bak, skal være betydelig bedre enn å få det presset opp i trynet. Enten så lærer man, eller så lærer man ikke.

Slipper å se dem jeg angriper, enda mer vås? Du bør virkelig tenke litt over hva du skriver, før du hugger løs på meg som person, istedenfor å diskutere hva jeg skrev i første posten. Ja den er lett å rakke ned på, ja den er lett å forsvare seg mot, og ja utrolig mange her kommer til å påstå at de har et sunt og bra forhold til kosthold og trening, så de vinner jo diskusjonen her de også. Jeg skrev ikke dette for å vinne en populæritets konkurranse, og i motsetning til deg, så skrev jeg faktisk ikke et ord om mine egne kostholds og trenings vaner, fordi jeg virkelig ikke ønsker å gå på enkeltpersoner, ettersom det er helt ubrukelig og skaper en lite fruktbar og konstruktiv diskusjon. Poker digresjonen skrev jeg for å vise til at jeg også forstår hvor alt opp slukende en hobby/livsstil kan bli.

Dog syntes jeg heller at det er viktigt å få frem denne problemstillingen på et forum som det her (Som åpenlyst tiltrekker seg en haug med nybegynnere) Så man kan vise dem til gode vaner tidlig, istedenfor å bli helt revet med fra første sekund.

Du virker som en oppegående mann i de fleste trådene jeg har lest noe fra deg, men det innlegget der syntes jeg er helt bak mål.

Ikke kjenner du meg (Samtidig klarer du å slenge på den ene påstanden etter den andre)

Ikke forstår jeg hvorfor personer som deg skriver her, mtp at det absolutt ikke var tilsiktet deg?

Ikke forstår jeg helt hvordan du kan påstå at et pent innpaket spark bak, skal være betydelig bedre enn å få det presset opp i trynet. Enten så lærer man, eller så lærer man ikke.

Slipper å se dem jeg angriper, enda mer vås? Du bør virkelig tenke litt over hva du skriver, før du hugger løs på meg som person, istedenfor å diskutere hva jeg skrev i første posten. Ja den er lett å rakke ned på, ja den er lett å forsvare seg mot, og ja utrolig mange her kommer til å påstå at de har et sunt og bra forhold til kosthold og trening, så de vinner jo diskusjonen her de også. Jeg skrev ikke dette for å vinne en populæritets konkurranse, og i motsetning til deg, så skrev jeg faktisk ikke et ord om mine egne kostholds og trenings vaner, fordi jeg virkelig ikke ønsker å gå på enkeltpersoner, ettersom det er helt ubrukelig og skaper en lite fruktbar og konstruktiv diskusjon. Poker digresjonen skrev jeg for å vise til at jeg også forstår hvor alt opp slukende en hobby/livsstil kan bli.

Dog syntes jeg heller at det er viktigt å få frem denne problemstillingen på et forum som det her (Som åpenlyst tiltrekker seg en haug med nybegynnere) Så man kan vise dem til gode vaner tidlig, istedenfor å bli helt revet med fra første sekund.

Jeg kan ikke se å ha skrevet annet om det enn å kalle deg en blåjakke - hvilket jeg syntes var en litt morsom analogi ;) Bortsett fra det ville jeg trekke frem tanker du kanskje burde ha gjort deg - og det kommer fra en annen som også gjerne trekker frem begge pistolene mens han sparker over møbler og roper ufinheter til deg. Jeg skal ikke et sekund påstå at jeg selv ikke skriver lite gjennomtenkte innlegg - eller sier de samme tingene direkte til personer.

Men...siden vi nå snakker om usunt forhold til mat og usunt forhold til trening så er det veldig mange som går i forsvarsmodus med en gang om de får direkte kritikk. Jeg vet jeg gjør det. For å fortsette å holde oss til trening og livsstil, så tror jeg vi alle ville reagert negativt om det kom en kar bort og bare sa "Du gjør det feil!". Jeg hadde i hvert fall svart noe ala "men du er både feit og dum, så desså!" ;) Om noen hadde sagt til meg at jeg hadde en spiseforstyrrelse, så hadde jeg fornektet det.

Jeg synes ikke at det er feil av deg å ha de meningene du har eller å fortelle om dem. Jeg mener at du burde tenke på innpakningen din. Jeg synes du er for direkte, og spesielt når det gjelder dem som faktisk har en forstyrrelse. Men det som er viktig å tenke på er at vi eller ledelsen for fitnessbloggen ikke sitter i en posisjon der vi kan tvinge noen til noe som helst. Vi sitter i en posisjon der vi kan prøve å gi enkelte noen lette dytt for å forsøke å endre retningen de beveger seg i. Om de ikke selv vil det, så får vi ikke gjort noe med det.

Det er uansett en viktig ting du ikke tenker på i argumentasjonen din, og det er sikkerhetsaspektet. Når det gjelder altoppslukende hobbier, så er dette en av de sunneste man kan ha. For det første blir folk oppfordret til å ha et sunt, balansert og variert kosthold. For det andre er folk interessert i muskler. Alikevel er det, på grunn av det jeg bare kan anta er målrettet arbeid fra "ledelsen" sin side, veldig få av de ekstreme muskelbyggerne. Vi vil se sunne ut, og da har vi et fortrinn når det gjelder å lære opp og informere. Vi kan si de magiske ordene om at de ikke vil få drømmekroppen om de fortsetter slik de gjør, og dermed gi et incentiv for å endre retning. Vi kan hjelpe dem med å få viljen til å gjøre det selv. Og det mener jeg vi må gjøre i størst mulig grad i de ytterst få tilfellene hvor det er nødvendig.

Men nå skal jeg slutte å skrive. Jeg føler uansett at jeg skriver litt i sirkler - noe som helt sikkert kommer av at jeg allerede har sovet i 2 timer før jeg våknet opp av en lettere psyk drøm. Hjernen sover nok ganske godt enda, og jeg er ikke sikker på om det er den eller labradoren som ligger på ryggen med alle bena i været som lager snorkelydene.

Om jeg har sagt noe dumt eller teit får du ta det for det det er - verken forsøk på skyllebøtte eller belæring. Jeg er heller verken ansatt, betalt av eller affiliert med de som eier forumet. Det er rett og slett bare et forsøk på å dytte deg litt i retning av å ikke sette folk i forsvarmodus vi ikke kan få dem ut fra. Populariteten din her inne betyr sånn ca like mye som min egen. Altså null - jeg er ikke her for å få venner eller bli kårete til "forumets kuleste bruker" (dog det toget gikk for lenge siden så kan man fremdeles jobbe aktivt for å slippe å bli dyttet inn på det). Popularitet er ikke viktig. Kunnskap kommer med tiden, og med mer kunnskap slapper man mer av. Hadde jeg hatt barn hadde jeg vært overlykkelig om treningsgleden tok dem før spriten gjorde det. Det beste jeg kan gjøre er å prøve å hjelpe med min egen erfaring og begrensede kunnskap. Både innen drikking, trening, håndtering av skader og andre viktige ting her i livet. Og så må vi bare akseptere at det vil alltid finnes mennesker med forskjellige meninger og interesser, og det finnes folk som ikke vil bli reddet - og etter å ha stanget hodet i veggen med noen som bare ikke vil eller klarer å forstå hadde jeg nok også gått ruten du går i første innlegget ditt.

Og jeg tror vi to er veldig like i uttrykksmåte - jeg tror bare jeg har gått på noen flere smeller enn deg, og derfor i det minste *prøver* å holde meg selv i skinnet noen ganger. Ikke alltid :D

Ha en fin natt :)

Gjest Brukernavn

"Du får ikke vedkommende til å skifte mening ved å stille "relgionen til vedkommende" i et dårlig lys"

Mener du virkelig dette? Jeg vil si det er den absolutt beste måten å få mennesker til å revurdere sin "religion" Om du fortsatt påstår at dette ikke virker, så foreslår jeg at du tar en titt på aksjonene mot S.O.P.A, DLD, ja you name it, ved å aktualisere problemer i verden, så vil de bli tatt opp til diskusjon og vanligvis vil det også hagle med gode argumenter for hvorfor nevnt religion/mål/prosjekt/livsstil er søppel.

Trosystemer svarer ikke godt på direkte kritikk. Og det blir ikke riktig å blande inn SOPA, PIPA og DLD som eksempel på at kritikk i mot en tro er effektivt. Når det gjelder SOPA og PIPA er det hovedsaklig snakk om at flere mennesker føler seg truet av et lovforslag som kunne endre infrastrukturen på internett, og dermed fjerne kilder av underholdning, karrièremuligheter og ting man har tatt litt for gitt. Bevisstgjøringen av disse lovendringsforslagene av de store "internett-gutta" skapte en type "movement" som det var veldig lett å slenge seg på, litt skremselspropaganda i samme slengen gjør bare dette enda mer effektivt. Datalagringsdirektivet ble også på samme linje sett på som en personkrenkelse. SOPA, PIPA og DLD er alle en type trussel i mot et allerede ganske åpent internett. Det blir litt som om du fikk beskjed om å gå med en GPS på deg hele tiden slik at politiet alltid vet hvor alle er, selvsagt ville folk reagert - fordi vi svarer dårlig på "gestapo-autoritet".

De "reaksjonene" i denne tråden er helt normalt. Du mottar kritikk fordi du er krass og direkte i uttalelsene og påstandene dine, det å påstå at å ha en lidenskap for trening er "feil" på noen måte, vil selvsagt få de som har en lidenskap for trening å reagere, avhengig av hvor truet man føler seg. En sterk reaksjon er et bevis på at man på et eller annet nivå føler seg truet. Ser du hvordan dette fungerer, trussel = reaksjon. Mennesker har i evigheter prøvd å overbevise andre mennesker om at troen dem har er "riktig", vi tror alle at det vi tror er riktig. "Jeg har rett du har feil, og jeg ser bare det som er relevant for meg". Sannheten er ikke lagt fra det siste utsagnet. Det er mye som spiller inn, vi har hauevis av "forvrengte tankeganger", det er bare å studere litt psykologi så finner du mye interessant. La meg for eksempel nevne Confirmation bias - det er hvordan vi mennesker har en tendense til å fokusere og samle informasjon på ting vi allerede tror, så vi leter alltid etter informasjon som støtter det vi allerede tror er sant. Hvis du tror at det er "greit" å spise usunt en gang i blant, så vil du alltid lete etter bekreftelse på at det stemmer. Vi har hundrevis av slike "forvrengte tankeganger" som leder til ulogisk informasjonsinnhenting, snevert perspektiv og gjør oss fort "blind" til ny informasjon. På samme måte har vi også en tendens til å høre på autoriteter og ta blindt til oss informasjon uten å være kritisk til kilden.

Problemet med å komme med slike utsagn er selvsagt for vedkommende som allerede har litt problemer med å rettferdiggjøre handlingene sine, personer som har et svakt bilde av sin egen realitet og liten tro i seg selv. Du formulerer ting som om det skulle være "galt" å være bevisst på hva man spiser og foretar seg. Så brukes "sunt" og "usunt" veldig mye i denne tråden, men for å diskutere trenger vi en felles enighet om hva som defineres som "sunt" og "usunt".

Er en tvangstanke usunt?

Først må man se på den offesielle definisjonen på en tvangstanke og -lidelse.

"Tvangstanker er forestillinger som pasienten opplever er produsert i ham eller henne selv. Disse impulsene eller ideene forårsaker angst."

Det er da altså en tanke eller impuls en person har, som kan skape angst. Men hvorfor skaper denne tanken eller impulsen angst? Gjerne fordi tanken eller impulsen har blitt definert som en "negativ" ting, er det personen selv som har definert denne tanken eller impulsen som negativ? Eller er det noen som har fortalt personen at tanken eller impulsen ikke er bra? La meg sette dette på spissen, er det å ha en impuls om å lukke bil-døren etter seg når man går ut av bilen en tvangstanke? Hva med å gå fra huset ulåst? Per definisjon er dette en tvangstanke. Kan du gå fra huset ditt ulåst når du bor midt i sentrum? "Nei, men da tror jeg nok du har en tvangstanke og tvangslidelse." Så svarer du "Jammen, det er jo helt idiotisk, fordi jeg kan bli frastjålet det jeg eier".

Så kan du spise en kake på 2000kcal på kvelden og legge deg med god samvittighet? "Jammen, det er jo helt idiotisk, fordi jeg kan jo legge på det fettet jeg har brukt så lang tid på å fjerne." Svarer du ja til det, vel - da er det bare ikke så viktig for deg. Hva med å pusse tennene før du legger deg?

Tvangstanker og -lidelser er regler satt av personen. I forhold til trening er det lett å anta at dette er "usunne" trekk, når realiteten er at vi har alle "tvangstanker" - vi har bare tatt dem for gitt fordi det er "normalt". På samme måte vil det selvsagt være kontroversielt å være veldig bevisst over hva man spiser når det er en liten del av samfunnet som gjør dette. Man vil få spørsmålstegn fra de som ikke bryr seg om hva man spiser.

Det er uansett ikke noe vits å forvirre nykommere og fortelle dem; "Nå må du ikke være så seriøs i å oppnå målet ditt da, ikke la det gå til hodet ditt". Gjett hva, vil du ha kroppen til 1% av samfunnet, så må du tenke som 1% av samfunnet. Du må sette regler for deg selv, som blir til vaner. Og til slutt blir det "normalt" for deg å ikke spise godteri. Har man vært overvektig en god stund, så er man nødt til å endre vanene sine, de vanene hvor man inntar for mye kalorier, du må endre hva du synes er normalt. Lage en ny grunnmur.

Okey, dette blir litt for mye for en stakkars student å lese gjennom og komme med relativt objektive svar. Jeg er enig i mye av det du skriver Brukernavn, derimot, så er det nok du som skal passe på hva du sier angående 1%. Om folk først blir klar over hvor mye som faktisk skal til for å nå denne 1% klubben, så ville de fleste gitt seg meget tidlig. Dette er en elite gruppe som ikke bare er født med utrolig gode gener, de har også utrolig mye tid til å jobbe mot målene sine, og en beinhard psyke. Dette gjelder i alle hobbyer/jobber/spill/sport. Jeg ville vært veldig forsiktig med å anbefale noen her inne å sikte SÅ høyt.

Jeg har da aldri sagt at man ikke skal spise sunt osv heller, jeg prøvde med første posten min, å sette ting i perspektiv, og gi en liten advarsel vedrørende det å la en sunn hobby, plutselig gå ut over psyken, kroppen og resten av livet. For det er en fin linje mellom det å spise sunt og jobbe mot en lavere fettprosent, og depresjoner, spiseforstyrrelser osv.

Gjest Brukernavn
Jeg er enig i mye av det du skriver Brukernavn, derimot, så er det nok du som skal passe på hva du sier angående 1%. Om folk først blir klar over hvor mye som faktisk skal til for å nå denne 1% klubben, så ville de fleste gitt seg meget tidlig. Dette er en elite gruppe som ikke bare er født med utrolig gode gener, de har også utrolig mye tid til å jobbe mot målene sine, og en beinhard psyke. Dette gjelder i alle hobbyer/jobber/spill/sport. Jeg ville vært veldig forsiktig med å anbefale noen her inne å sikte SÅ høyt.

For det er en fin linje mellom det å spise sunt og jobbe mot en lavere fettprosent, og depresjoner, spiseforstyrrelser osv.

Det nok litt mer enn bare mål som spiller inn på om en person får psykologiske problemer. Et enormt fokus på kosthold og trening i seg selv vil ikke nødvendigvis være årsaken til at en person får spiseforstyrrelser eller blir deprimert. Det er mange flere underliggende problemer som bidrar til noe slikt og det betyr gjerne at personen i all hovedsak er lettere utsatt for psykologiske problemer, det blir det samme som om en karriere-fokusert person ikke skal studere og jobbe så mye, fordi det kan gi psykologiske problemer, noe det i flere tilfeller også gjør. Hvor ofte hører du ikke om mennesker som er "utbrent" etter å ha jobbet for hard og mye? Trening og kosthold-fokus kan gi psykologiske problemer på lik linje med absolutt alle andre (sterke) mål man setter seg i livet.

Det blir da litt for diffust å fremlegge det på måten du gjør, for all del, jeg ser poenget ditt i første posten din. Men jeg er nok redd det kan skape mer bekymring og forvirrelse. Det å fortelle noen at det dem gjør er usunt er nok grunn til at det blir usunt, avhenig av hvor sikker personen er i sin handlingsmåte.

La meg gi deg et eksempel på nettopp dette:

Lisa er 19 år, hun har vært overvektig frem til hun var 18år hvor hun gikk ned 30kg etter å ha skaffet seg masse kunnskap om kropp, ernæring og trening. Hun startet på ny skole og ingen av vennene hennes visste om hennes fortid hvor hun var overvektig. Hun var nå en slank jente med en bevisst holdning til mat og trening. Vennene hennes sier hun har spiseforstyrrelser fordi hun ikke vil være med på mcdonalds. Hun får mye pes fra venner på vanene sine og begynner å tvile på sine egne metoder som gjør til at hun ikke vil være så mye sammen med de nye venninnene sine, hun holder litt for seg selv. All pågangen fra "bekymret" venninner gjør at hun begynner å bli smålig deprimert over at ingen forstår henne og tror at det er noe galt med henne. Når realiteten er at det ikke er noe galt med henne i det hele tatt, men det blir noe galt fordi så mange tror det.

Det er selvsagt at dette ikke gjelder alle, og det er mange som har holdninger til kropp og trening som gjør at det er helsefarlig. Og som jeg nevnte tidligere er det her kunnskap kommer inn i bildet. Kunnskap overgår skremselspropaganda og advarsler om at, som du så veldig diffust sier det; "en liten advarsel vedrørende det å la en sunn hobby, plutselig gå ut over psyken, kroppen og resten av livet."

Det som virkelig ville vært hjelpsomt ville vært å gi noen retningslinjer for hvordan man skal drive målsetting;

  • Sett deg delmål slik at du har de små gledene ved å oppnå fremgang og ikke blir frustrert over at "det ikke går fort nok".
  • Husk å sette ting i realistiske perspektiv og vær kritisk til dine egne mål og tanker.
  • Dokumenter fremgang med bilder og andre loggføring slik at du har et realistisk bilde av fremgang.
  • Hold forventningene dine relativt lave i forhold til utvikling, gi deg selv lengre tid på å oppnå mål.
  • Ta deg gjerne pauser fra å nå målet ditt og unn deg selv gode ting når du går i retningen av det du vil oppnå.
  • Ikke vær opphengt i de samme perspektivene, se ting fra forskjellige sider, hvis du skal måle deg opp mot noen andre mennesker, så ikke bare se deg selv mot en idealkroppen din, men også den verste kroppen du kan tenke deg, på denne måten holder du en realistisk holdning.
  • Vær takknemlig for all fremgang du har og sett pris på de aller minste resultater du har.
  • Aldri snakk negativt til deg selv, heller ikke straff deg selv for at du har gjort noe som strider i mot målet ditt. Har du gjort noe er det i fortiden og det er veldig lite du får gjort ved å bekymre deg.
  • Vær også klar over at det å bekymre seg er i all hovedsak en ubrukelig ting å gjøre, da du verken gjør noe med "problemet" ved å bekymre deg eller oppnår noe godt med det.
  • Ikke vær redd for å justere eller endre mål underveis, når kroppen er i konstant forandring må man justere seg etter det.
  • Og kanskje det viktigste, en kaloriunderskudd diett er ikke permanent - men midlertidig. Det må justeres etter hvordan kroppen er.

Folk velger selv hvor mye de vil trene og hvilke mål de har lyst til å sette seg, det er absolutt ingen grunn å fortelle noen at dem ikke kan strekke seg etter den beste formen de har mulighet til å være i.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...