Gå til innhold

Unge jenter, selfies, sosiale medier, narsissisme og sånt


Tronaldo

Anbefalte innlegg

Må vi virkelig til personangrep? Greit at vi er uenig, og jeg respekterer at folk har forskjellig synspunkt. Jeg uttrykker bare mitt syn fordi jeg føler debatten trenger en motvekt. Jeg er lei at at min generasjon er ofre i alle sammenhenger. Vi trenger ikke være beskymret for å bli arbeidsledige eller ikke har råd til utdannelse. Dette var problemer som unge måtte forholde seg til, som vi i dag ikke behøver. Det er andre problemstillinger jeg synes man skal fokusere på enn sosiale medier. Det er, som jeg sa tidligere, viktigere etter mitt syn å diskutere andre faktorer i unges liv. Det er vanligere å vokse opp med skilte foreldre eller foreldre med en annen religiøs og kulturell bakgrunn enn tidligere. Jeg mener dette har mye å si for hvordan ungdommen har det psykisk. Grunnen til at jeg sier at press på sosiale medier ikke er et problem, er fordi jeg mener at det er et konstruert problem som egentlig handler om noe annet. De jeg oppfatter har et problem med dette, er de som bruker sosiale medier til å speile seg selv. Gjør de det fordi sosiale medier finnes eller gjør de det fordi de har andre problemer?

Ang. Lykke. For meg så virker det som man avskriver seg ansvar for egen tilfredshet ved å skylde på ytre faktorer. Jeg synes folk skylder på ting de uansett ikke får endret på i stedet for å snakke om grunnleggende verdier som den enkelte må jobbe med. Skjønnhetspress har et alltid vært. Kamp om status og berømmelse har også alltid eksistert. Det er ikke noe som kom med sosiale medier.

Dere har ikke svart på spørsmålet mitt om hva dere mener må gjøres for å få bukt med problemer dere skisserer? Har dere forslag? Genuint interessert i å høre i såfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

At man diskuterer medias påvirkning i forhold til psykisk helse er helt i orden, men det trenger ikke å bli diskutert mer enn de fleste andre temaer. Det er i hovedsak den voldsomme oppmerksomheten rundt et konkret tema jeg kritiserer. Du har ikke sign-off knapp på andre problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vi virkelig til personangrep? Greit at vi er uenig, og jeg respekterer at folk har forskjellig synspunkt. Jeg uttrykker bare mitt syn fordi jeg føler debatten trenger en motvekt. Jeg er lei at at min generasjon er ofre i alle sammenhenger. Vi trenger ikke være beskymret for å bli arbeidsledige eller ikke har råd til utdannelse. Dette var problemer som unge måtte forholde seg til, som vi i dag ikke behøver. Det er andre problemstillinger jeg synes man skal fokusere på enn sosiale medier. Det er, som jeg sa tidligere, viktigere etter mitt syn å diskutere andre faktorer i unges liv. Det er vanligere å vokse opp med skilte foreldre eller foreldre med en annen religiøs og kulturell bakgrunn enn tidligere. Jeg mener dette har mye å si for hvordan ungdommen har det psykisk. Grunnen til at jeg sier at press på sosiale medier ikke er et problem, er fordi jeg mener at det er et konstruert problem som egentlig handler om noe annet. De jeg oppfatter har et problem med dette, er de som bruker sosiale medier til å speile seg selv. Gjør de det fordi sosiale medier finnes eller gjør de det fordi de har andre problemer?

Ang. Lykke. For meg så virker det som man avskriver seg ansvar for egen tilfredshet ved å skylde på ytre faktorer. Jeg synes folk skylder på ting de uansett ikke får endret på i stedet for å snakke om grunnleggende verdier som den enkelte må jobbe med. Skjønnhetspress har et alltid vært. Kamp om status og berømmelse har også alltid eksistert. Det er ikke noe som kom med sosiale medier.

Dere har ikke svart på spørsmålet mitt om hva dere mener må gjøres for å få bukt med problemer dere skisserer? Har dere forslag? Genuint interessert i å høre i såfall.

Grunnen til at folk blir lei er fordi du konsekvent kjører på videre i samme stil med å neglisjere all forskning på emnet. Da er det vanskelig å føre en saklig diskusjon. Derav veggen. Har du lest noe av oppgaven jeg linket til før i tråden? Om ikke, ta en titt. Håper du vil forstå hvor reelt dette problemet faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som mener det er "press" på sosiale medier: kan dere fortelle meg nøyaktig hva dette presset går ut på? JA jeg veit man blir påvirket av andre mennesker, men kjøpepress, kroppspress og press i forhold til rusmidler finnes allerede. De er ikke skapt av sosiale medier.

Ser også at det skrives at man ikke kan be folk roe seg ned. Neivel? Hva skal man gjøre da?

Måten du stiller dette spørsmålet på viser hvordan du tenker. Det ligger et premiss i spørsmålet ditt om at press i sosial medier kun er en mening. Sånn for future reference så kalles dette begging the question, en logisk tankefeil. Litt som om jeg skulle stille spørsmålet "Dere som mener at evolusjonsteorien er sann, kan dere forklare meg helt nøyaktig hva greia er?" Eller "Dere som mener at global oppvarming faktisk skjer, kan dere forklare meg hva som er greia?" Svaret ligger i premisset i spørsmålet som er stilt.

Her har du (sannsynligvis ubevisst) redusert spørsmålet til en subjektiv mening og ikke noe mer. Din mening er like mye verdt som andres meninger, men din mening er bare din mening og har liten relevans hvis fakta taler imot meningen din.

Ja, nå svarer du ikke på spørsmålet mitt da. Jeg ser en diskusjon om press på sosiale medier sikkert et par ganger i uka (og jeg oppsøker ikke temaet for å si det sånn). Grunnen til at jeg mener det er en meningsløs diskusjon er at den enkeltes håndtering av mestring, skuffelse og utvikling av eget selvbilde handler mer om individet enn Facebook. Man må lære barn og unge hvordan man skal utvikle et sunt selvbilde og evne til realistisk tenkning. Det er ingen som har det dritfett hele tiden, og det er greit å være lei seg. Når det er snakk om psykisk helse er det bare sosiale medier som blir omtalt. Ingen snakker om utrygge familieforhold, forvirring i forhold til identitet, religion,seksualitet osv. Det er disse temaene som bør bli snakket om fremfor "åh jeg blir så lei meg fordi x la ut bilde av ferie i syden, mens jeg dro til Danmark".

Det er frivillig å ha og bruke sosiale medier. Hvis man blir påvirket i negativ retning, må man faktisk ta ansvar selv eller ha foreldre som tar ansvar. Internett og sosiale medier er kommet for å bli. Det nytter ikke at elevrådsrepresentanten på videregående står å sier at det er så mye press, for så å klippe til en eller annen ekspert som sier nøyaktig det samme. Ungdommer må lære hva man skal fokusere på og ja, ROE ned app, snap, tumblr, fjas og twittz.

Å redusere dette til en meningsløs diskusjon er ditt syn. Alt det du nevner om sosiale forhold er selvfølgelig relevant. Som nevnt tidligere i tråden så er det flere faktorer som spiller inn når det gjelder unge jenters press. Før det har noe for seg å gå inn på detaljer så bør vi anerkjenne de faktiske forhold. Det skjer jo ikke her i tråden, og jeg mistenker at det er derfor Keegil, Ojive og Loco trekker seg unna. Det er begrenset hvor mye tid og energi man vil bruke på noen som ikke er åpne for ny informasjon eller argumentere rasjonelt.

Din skepsis til forskning med kommentarer som "en eller annen ekspert" viser at du er mer opptatt av å bekrefte ditt eget syn enn å se rasjonelt på de faktiske forhold og vurdere informasjon fra mennesker som har som jobb å undersøke temaet og så gjøre en vurdering ut fra det. Det er krevende å revurdere sin mening i møte med nye opplysninger, men det er vel verdt å prøve. Det skjer sjeldent at noen endrer mening i offentlige diskusjoner, og det blir fort til at man argumenterer videre med argumentasjonsteknikker som moving the goalposts.

Som i ditt forsøk på å få noen her til komme med løsninger på problemstillingen. Før vi kommer så langt så bør vi anerkjenne at problemstillingen er réell og at den har til dels alvorlige konsekvenser. Det er en kompleks problemstilling som det ikke finnes enkle løsninger på, og jeg tviler på at noen her inne er kvalifisert til å si noe vettugt om mulige løsninger som ikke i stor grad blir synsing. Ingen her inne har Løsningen på klimaendringer heller, men det betyr ikke at det har noe for seg å avvise at klimaendringer faktisk finner sted. Ser du likheten?

Du avviser i praksis forskningen og kommer med din egen mening. Alle har krav på sin egen mening, men ingen har krav på sine egne fakta. At du mener hele problemstillingen er et oppkonstruert problem sier mer om deg og ditt synspunkt enn de faktisk forhold. Det blir lett å argumentere når man kan se bort fra relevant forskning og heller synse. Hadde vi diskutert klimaendringer på samme måte så ville du avvist forskningen som viser at klimaendringer faktisk finner sted fordi du ikke har opplevd det eller anerkjenner at andre opplever konsekvenser av det, og heller hatt din egen mening basert på egne erfaringer.

Det er lett for deg å si at en selv eller foreldre bør ta ansvar om problemer oppstår. Hva om en ung jente ikke klarer dette selv? Hva om hun er av de mindre pene? Hva om hun har overvektige foreldre og er overvektig selv? Hva om hun har foreldre som ikke klarer å hjelpe dattera? Kanskje de er ressurssvake? Kanskje foreldrene er skilt, og den ene er psykisk syk? Kanskje jenta har vokst med rusmisbrukere som foreldre og har hatt en traumatisk oppvekst? Ytre faktorer som dette kan vi ikke bare se bort fra. Alle blir preget av arv og miljø.

Så du mener man ikke har ansvaret for egen lykke?

Edit: når man ikke kan sette fingeren på en spesifikk problemstilling, da har man ikke tenkt nøye over hvordan man reager og hva man reagerer på. Det er ingen som tvinges til å bruke sosiale medier, det er et valg man tar selv. Konsekvensene må man da også være klar over og lære seg å takle selv. Det er viktig å informere om hva slags virkninger reklame, Photoshop osv kan ha.

Når jeg leser dette og flere av innleggene dine så får jeg inntrykk av at du kommer fra en relativt priviligert bakgrunn. Det er helt standard at unge mennesker som kommer fra ressurssterke hjem har lettere for å se på sitt liv som resultat av deres egen innsats (enhver er sin egen lykkes smed) enn de som kommer fra trangere kår. De skjønner ikke eller har forståelse for at mennesker som vokser opp under helt andre kår ikke bare kan jobbe hardere for å skape sin egen lykke. Jeg mener ikke å bruke dette som et personangrep mot deg, men heller som et forsøk på å forstå konteksten rundt det du skriver.

Siden du personlig ikke opplever noen problemer med sosiale medier så skjønner du tilsynelatende at ingen andre kan ha det heller. De som blir lei seg eller misunnelige på at andre legger ut bilder fra utenlandsferier eller selfies tatt med iPhone kan bare logge av sosiale medier. Det er altså deres eget problem. Skjønner du ikke at alle de andre faktorene du listet opp (familieforhold, identitet osv.) forsterkes pga. sosiale medier? Det er for så vidt frivillig å være med sosiale medier, men å ikke være der kan føre til at du står utenfor en arena der de fleste andre er og bruker mye tid og lager sosiale grupperinger. Altså kan det føre til isolering om man unngår arenaene. Er det en fullgod løsning på problemet?

Sosiale medier er nok en arena der forskjeller blir framtredende, og i og med at den er allstedsværende hele tiden og til og med søkbar tilbake i tid så er det en stor og viktig faktor. Og den er ny, ja. Kroppspress og alt det der er ikke nytt, men sosiale medier har gjort at de kommer tydeligere fram enn tidligere. Det blir derfor for lettvint å bare avvise problemstillingen fordi ulike former for press fantes tidligere. Det blir for lett å si at de som opplever problemer bare må holde seg unna.

Dette blir egentlig på siden av temaet i denne diskusjonen men jeg anbefaler å lese om et eksperimentet av en lærer om unge menneskers mulighet til å lykkes i livet. Sånn apropos egen lykkes smed: http://www.boredpanda.com/lesson-about-privilege-awareness/

Jeg kan ikke helt forstå hvorfor du tar sånn på vei. At Loco og Ojive faktisk synes at det du skriver er helt på sin plass og fortjener en "like", er enda mer ubegripelig. Jeg regner ikke med å få noen forklaring og trenger det vel heller ikke. Jeg bare synes det er litt trist.

Jeg vet ikke om du engang har lest mine innlegg i tråden,Keegil, men de er da ganske så balanserte og etter ditt første bidrag i tråden, presiserer jeg enda tydeligere at det er viktig å ta disse spørsmålene på alvor. At jeg gir støtte til vildee og hennes innlegg, handler om at jeg synes hun skriver knakende bra, har valide poeng og utgjør en motvekt til alle dem som på død og liv skal gjøre unge jenter på nett til en gjeng med stakkarslige ofre.

Og det synes jeg at jeg må få lov til å mene, uten å få spydigheter slengt etter meg av den grunn.

Problemet med postene til vildee er at hun synser og mener uten å ta hensyn eller anerkjenne forskningen om emnet. Hun avviser det hele som et konstruert problem. Du mener mye det samme og sier deg enig. Confirmation bias much? La oss se bort fra all forskning, argumentere mot stråmenn og heller si oss enige med noen lettvinte argumenter med en rekke tankefeil fra én person som selv innrømmer ikke kan noe særlig om emnet annet enn egne erfaringer og meninger.

Å si at unge jenter på nett er en gjeng med stakkarslige ofre er svart/hvit framstilling. Det blir et stråmannsargument, for ingen her sier at samtlige jenter har problemer med dette. Når forskningen vi har viser at 1 av 4 unge jenter har problemer, og at sosiale medier pekes ut som en hovedårsak så blir det feil å ignorere dette. Og det er snakk om alvorlige konsekvenser for noen. Jeg siterer fra masteroppgaven igjen:

"Som konsekvenser fremhever informantene blant annet spiseforstyrrelser, depresjon, stress, så vel som et forvrengt og ødelagt selvbilde, søvnmangel, konsentrasjonsvansker og problemer med faglig fokus og læring. Fokuset og verdiene blir av elevinformantene fremstilt som primært knyttet til de sosiale mediene og de påvirkninger og digitale responser, spesielt på bilder som gis der. Både elev- og lærerinformantene beskriver også bekymringsfulle oppfatninger om at plastisk kirurgi i dag er vanlig helt ned i ungdomsskolealder."

Ifølge vildee kan vi se bort i fra alt dette, fordi problemene skyldes "bare" ytre faktorer som man selv kan velge bort om man opplever problemer. Litt som å si til en alkoholiker at det bare er å slutte å drikke om han har problemer med alkohol. Eller at en person som er deprimert bare må ta seg sammen og skjerpe seg. Det viser liten forståelse for problemstillingen, og fører til en lite konstruktiv diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, trodde dette var et diskusjonsforum hvor egne erfaringer og meninger kan deles uten å bli slått ihjel som ei irriterende flue?

Heldigvis har jeg et liv utenom fitnessbloggen, ellers hadde jeg følt meg ganske liten etter at veltalende selverklærte eksperter med skills innen googling og forskningssøk kommer med sine argumenter.

Blei ganske irritert her nå, så dette ble siste post i denne tråden fra meg. God Jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanskelig å forstå at egne erfaringer og meninger som ikke er basert på noe annet enn subjektive oppfatninger har liten betydning når fakta taler imot disse erfaringene og meningene?

Det er helt greit med egne meninger om vi diskuterer hvilken farge som er finest eller hvilken treningstights som er diggest og slike subjektive greier. Straks det er snakk om tema der analyse er mulig og det foreligger grundig forskning så er subjektive meninger mye mindre viktige. Da kommer vi opp i diskusjoner der noen f.eks. kan avvise global oppvarming (til tross for overveldende vitenskaplig konsensus) fordi at det snør ute nå (egen erfaring/mening).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jøss, trodde dette var et diskusjonsforum hvor egne erfaringer og meninger kan deles uten å bli slått ihjel som ei irriterende flue?

Om det bare var så ille, ja, så var det kanskje ikke så fælt likevel. Det er imidlertid mye verre, om ikke for alle, så ihvertfall for noen av oss. Når en blir tillagt meninger, for så å bli nedsablet for dem - selv om en har vært ganske så eksplisitt i forhold til å anerkjenne problemstillingen - da begynner det virkelig å bli strevsomt for en stakkars flue...

Men, det er absolutt til å leve med, for det er heldigvis ytterst sjelden at det skjer.

:)

Dessuten, når slike mekanismer slår til for fullt, som i denne tråden, så er det egentlig ganske interessant å lese igjennom på nytt og prøve å forstå hva som egentlig skjer! Men om en gjør nettopp det, så kan det kanskje være et godt råd å holde konklusjonen for seg selv.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det bare var så ille, ja, så var det kanskje ikke så fælt likevel. Det er imidlertid mye verre, om ikke for alle, så ihvertfall for noen av oss. Når en blir tillagt meninger, for så å bli nedsablet for dem - selv om en har vært ganske så eksplisitt i forhold til å anerkjenne problemstillingen - da begynner det virkelig å bli strevsomt for en stakkars flue...

Men, det er absolutt til å leve med, for det er heldigvis ytterst sjelden at det skjer.

:)

Dessuten, når slike mekanismer slår til for fullt, som i denne tråden, så er det egentlig ganske interessant å lese igjennom på nytt og prøve å forstå hva som egentlig skjer! Men om en gjør nettopp det, så kan det kanskje være et godt råd å holde konklusjonen for seg selv.

:)

Det jeg ikke helt skjønner er at du anerkjenner (til dels) problemstillingen om unge jenter og problemer pga. sosiale medier samtidig som du berømmer vildee for hennes tanker og poenger. Jeg anser de to som uforenelige i og med at vildee i bunn og grunn avviser problemstillingen som et oppkonstruert problem. Om jeg har tillagt deg noen meninger du ikke har så tar jeg det på min kappe.

Men for all del, jeg tror vi begynner å nærme oss ferdig snakka her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt skjønner er at du anerkjenner (til dels) problemstillingen om unge jenter og problemer pga. sosiale medier samtidig som du berømmer vildee for hennes tanker og poenger.

(til dels)???

Les innleggene mine og du vil se at det er mer enn som så.

Jeg er bastant og bruker et veldig tydelig språk på akkurat det med å anerkjenne problemstillingen.

Likevel bruker du (tildels) om graden av anerkjennelse jeg ytrer.

Hva er grunnen til det?

;)

At jeg samtidig berømmer vildee, er riktig og jeg har sågar i et innlegg ovenfor her presisert hvorfor og på hvilket grunnlag. Om en har et brennende ønske om å opprettholde et svart/hvitt syn på debatten, på problemstillingen, på forskningen omkring dette temaet - og spesielt om en ønsker seg en lettfattelig konklusjon på det hele - så er det ikke så rart at det blir vanskelig å favne både vildee sine erfaringer/opplevelser/tanker og anerkjente forskningsresultater på tematikken uten å føle seg litt schitzofren.

:)

Men så er det jo som oftest slik da, at virkeligheten er mer kompleks enn vi tror, at årsakssammenhengene er mer sammensatt og at de enkle og lettvinte forklaringene ofte, om enn ikke alltid, er mer fordummende enn opplysende. Slik er det nok også i denne debatten, tenker jeg. Men andre må gjerne få ha et annet syn på dette. Jeg blir ikke utfordret eller provosert av den grunn. Og den veggen som flere refererer til, den er muligens mer projisert enn reell?

Ferdig snakka, sier du?

Meget mulig, men sannelig om jeg vet.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(til dels)???

Les innleggene mine og du vil se at det er mer enn som så.

Jeg er bastant og bruker et veldig tydelig språk på akkurat det med å anerkjenne problemstillingen.

Likevel bruker du (tildels) om graden av anerkjennelse jeg ytrer.

Hva er grunnen til det?

;)

At jeg samtidig berømmer vildee, er riktig og jeg har sågar i et innlegg ovenfor her presisert hvorfor og på hvilket grunnlag. Om en har et brennende ønske om å opprettholde et svart/hvitt syn på debatten, på problemstillingen, på forskningen omkring dette temaet - og spesielt om en ønsker seg en lettfattelig konklusjon på det hele - så er det ikke så rart at det blir vanskelig å favne både vildee sine erfaringer/opplevelser/tanker og anerkjente forskningsresultater på tematikken uten å føle seg litt schitzofren.

:)

Men så er det jo som oftest slik da, at virkeligheten er mer kompleks enn vi tror, at årsakssammenhengene er mer sammensatt og at de enkle og lettvinte forklaringene ofte, om enn ikke alltid, er mer fordummende enn opplysende. Slik er det nok også i denne debatten, tenker jeg. Men andre må gjerne få ha et annet syn på dette. Jeg blir ikke utfordret eller provosert av den grunn. Og den veggen som flere refererer til, den er muligens mer projisert enn reell?

Ferdig snakka, sier du?

Meget mulig, men sannelig om jeg vet.

:)

Jeg leste gjennom innleggene dine før jeg skrev forrige post, nettopp for å se om det var noe jeg hadde gått glipp av. Grunnen til at jeg skriver at du til dels anerkjenner problemstillingen er dette innlegget:

At det for mange kan være slik at det som er greit, virker ekstremt - uten at det nødvendigvis er det - bunner i at at fenomenet er nytt. Det var ikke slik før. Da snakket en i telefonen etter å ha dreiet på tallskiva. Nå er det annerledes. Men at det er annerledes trenger ikke bety at det er dårlig.

Så er det noen det går dårlig med. Få. Men absolutt så mange at det er verdt å adressere og debattere og ta på alvor. De skal ikke flåses bort som ubetydelige!| Men hvem har facts på at dette i all hovedsak er jenter? Sliter ikke gutta vel så mye? Jeg tror kanskje det. Dette handler om manier, psykisk helse, depresjoner og den pakka der. Nett, telefon, sosiale medier, sosiale arenaer - bekreftelse, anerkjennelse, tilhørighet. En må se det i en helhetlig sammenheng. Ingenting er løsrevet, så om en har et voldsomt behov for å søke bekreftelse på nett, så må en også se på hvordan livet til vedkommende er på andre arenaer, før en konkluderer med noe som helst. Går det bra på skolen? Driver du med noe? Håndball, sier du - er det greit? Har du venner du er med til dagen? osv. osv.

Du skriver at det går dårlig med noen få. Hadde det vært 1 av 30 jenter som hadde hatt problemer pga. problemstillingen vi diskuterer så hadde jeg vært enig med deg. Når det er 1 av 4 så er det ikke noen få. Når du så etterpå skriver at du tror at gutter sliter like mye uten å kunne begrunne dette så blir det en måte å spekulere videre det vi vet fra forskningen og kanskje trekke tvil til resultatene.

Hvem har facts? Det er de som har gjort undersøkelser på flere tusen ungdommer over flere år. Selv om resultatene av slike undersøkelser ikke er 100% pålitelige (pga. f.eks. utvalg, tolkning av svar, svarprosent, metodefeil osv.) så har de betraktelig mer tyngde enn synsing, uansett hvor overbevisende synsingen er. Derav bruk av "til dels".

Resten av innlegget er jeg helt enig i, det er en sammensatt problemstilling vi diskuterer. Da jeg starta denne tråden så var det delen om sosial medier som var utgangspunkt, siden dette virker å være en sentral faktor i det hele. Det gjør det også mulig å avgrense diskusjonen noe. Virkeligheten er alltid mer kompleks enn vi får til å gjengi eller ta hensyn til i forskning, undersøkelser og studier. Det betyr ikke at de resultatene vi kommer fram til kan avfeies fordi de er for lettvinte eller ikke tar hensyn til alt. Selvfølgelig kan vi diskutere de andre faktorene som spiller inn, men jeg ser ikke på dette som en unnskyldning for å avvise at sosiale medier i seg selv er en del av problemet. Det er slik jeg oppfatter at du og vildee og andre gjør.

Jeg er ikke ute etter noen lettfattelig konklusjon her. Det tror jeg neppe vi klarer å få til, og det er heller ikke poenget. Det eneste jeg er svart/hvitt på er at forskning trumfer synsing any day, så kan vi spekulere og filosofere der forskningen slutter eller er utilstrekkelig. For min del går det hele mer på at det er lite konstruktivt å avvise det vi faktisk vet basert på forskningen om temaet vi diskuterer. Så kan vi diskutere videre ut i fra det. For å sammenligne med global oppvarming nok en gang: Før vi diskuterer hva vi skal gjøre med global oppvarming så må vi anerkjenne at det faktisk finner sted. Det du kaller schizofreni kaller jeg kognitiv dissonans, en tilstand som bør korrigeres ;)

Det vil vise seg om diskusjonen er ferdig snakka. De siste postene her har vært mer gjentakelse og presisering om diskusjonen i seg selv enn noe annet, og når folk trekker seg unna så lover det ikke godt for fortsettelsen. Hvis det blir hakk i plata så blir det jo bare bortkasta tid, og diskusjonen blir en metadiskusjon og det ender opp med personangrep og piss.

Anyhoo, det er lørdag kveld og juleferie, og jeg skal snart bli akkurat passe shitfaced på god mat og god drikke. For the record: Jeg synes fortsatt du er en fin fyr, Linjemannen, selv om vi kan være uenige og jeg blir lettere revet med enn deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...å avvise at sosiale medier i seg selv er en del av problemet. Det er slik jeg oppfatter at du (og vildee og andre) gjør.

Mye bra i siste innlegg, men jeg velger å sitere deg på noe som, etter mitt skjønn, er en ubegripelig feiltolkning.

Hvordan kan du få det til at jeg avviser at sosiale medier i seg selv er en del av problemet for dem det går dårlig med?

Nu vel og hvorom allting er, nå har jeg gafflet i meg en svær og velsmakende entrecote og livet på de sosiale media får rulle videre på egen hånd for en stakket stund. Men jeg er straks nok tilbake her.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet fra: http://www.side2.no/helse/slik-tar-frida-%2818%29-et-oppgjr-med-kroppspresset/8523704.html

"Sosiale medier

Hun forteller at hun selv har følt på presset om å være "perfekt".

- Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser, men jeg har følt på presset. Jeg har heller ønsket at jeg hadde mer på kroppen. Presset jeg opplever selv er det som jeg møter i sosiale medier som Instagram, Tumblr og Twitter. Der ser man bilder av perfekte kropper, som får masse kommentarer om hvor fine de er. Da får man lyst til å være like fin."

Men hun er sikkert den eneste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jøye meg!

Trodde du hadde fått med deg at dette er en type problematikk som rammer en god del jenter.

Det er såvidt alvorlig for dem det angår at tema fortjener å omtales på skikkelig vis og du burde da holde deg for god for slike flåsete kommentarer.

Synes jeg.

Tror nok den kommentaren var ment meget ironisk. Og ja, jeg mener man kan møte alvorlige trmaer med litt humor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Mye bra i siste innlegg, men jeg velger å sitere deg på noe som, etter mitt skjønn, er en ubegripelig feiltolkning.

Hvordan kan du få det til at jeg avviser at sosiale medier i seg selv er en del av problemet for dem det går dårlig med?

Nu vel og hvorom allting er, nå har jeg gafflet i meg en svær og velsmakende entrecote og livet på de sosiale media får rulle videre på egen hånd for en stakket stund. Men jeg er straks nok tilbake her.

:)

Beklager sent svar her. Det skyldes livsnyting på høyt nivå med påfølgende sykdom og uplanlagt forlenget julereise uten internets.

Diskusjonen er for så vidt ferdig, men jeg skylder deg et svar. Det blir et kort svar, for en gangs skyld :whistle:

Grunnen til at jeg skriver at du, Linjemannen, avviser at sosiale medier er en del av problemet er at du støtter opp om vildees uttalelser. Hun avviser at det er noe press i det hele tatt, og så at de som likevel føler press kan bare roe ned. Det betyr i praksis å se helt bort fra (avvise) forskningen vi har som viser at sosiale medier er en av hovedårsakene til presset som unge jenter opplever. Jeg ser på det som uforenelig å støtte opp om dette samtidig som sosiale medier i seg selv er et problem. Jeg kan selvfølgelig ha feiltolket deg, men dette er inntrykket jeg sitter med.

I RSS-feeden min fra sjendis.no så kom jeg over denne saken under her, hvor Voe lufter noen meninger om sosiale medier og kroppspress som stemmer godt overens med det jeg leser om emnet: Voe tar oppgjør med skjønnhetstyranniet

- Vi trenger noen som sier fra om at vi er lei kroppspresset og standarden for hvordan jenter skal se ut. Jeg er i en unik posisjon som blir lest av så mange yngre jenter, og jeg har selv vært som dem og sett opp til de store bloggerne, så jeg vet at jeg har påvirkningskraft, forteller hun til Dagbladet om hvorfor hun valgte å publisere kraftsalven.

- Alle sier man bare må lukke øynene og ikke må tenke på hva andre mener. Det har jeg gjort i alle år, men nå klarer jeg ikke mer. Jeg er bombesikker på at det er mange andre akkurat som meg: Vi lukker øynene, og føler oss ganske alene om det. Vi sitter der alene og hater både kroppspresset og vår egen kropp, sier Nereng.

- Heldigvis blir alt press mindre når en snakker om det. Jeg har pleid å snakke med mamma om slike ting, men nå holder ikke engang det. Jeg er så vanvittig lei av å ikke føle at jeg er bra nok, sier hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet fra: http://www.side2.no/helse/slik-tar-frida-(18)-et-oppgjr-med-kroppspresset/8523704.html

"Sosiale medier

Hun forteller at hun selv har følt på presset om å være "perfekt".

- Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser, men jeg har følt på presset. Jeg har heller ønsket at jeg hadde mer på kroppen. Presset jeg opplever selv er det som jeg møter i sosiale medier som Instagram, Tumblr og Twitter. Der ser man bilder av perfekte kropper, som får masse kommentarer om hvor fine de er. Da får man lyst til å være like fin."

Men hun er sikkert den eneste...

Man ser stadig oftere, bruk av reseptbelagte midler. Og mitt inntrykk er at kvinner er den største brukergruppen. Mengden testosteron på treningssentrene øker, men det er ikke pga flere gutter/menn.

Jeg vil legge skylden for dette, direkte på instagram og facebook. Sosiale medier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg skriver at du, Linjemannen, avviser at sosiale medier er en del av problemet er at du støtter opp om vildees uttalelser. Hun avviser at det er noe press i det hele tatt, og så at de som likevel føler press kan bare roe ned. Det betyr i praksis å se helt bort fra (avvise) forskningen vi har som viser at sosiale medier er en av hovedårsakene til presset som unge jenter opplever.

Edit: Nederst finner du TLDR. Det ble visst litt langt dette.)

:)

Hvis vildee sine skriblerier betyr det du tolker dem som - en total avvisning av forskning - så er det ikke så underlig om det stilles spørsmål med hvorfor jeg uttrykker støtte til hennes innlegg i tråden. Jeg tolker ikke hennes innlegg på samme vis. Jeg har redegjort for hvorfor jeg støtter innleggene hennes og jeg har ikke på noe som helst vis avvist forskningen som foreligger på feltet.

Det går an å ha to tanker i hodet på samme tid. Det å se en sak fra flere sider, er ganske lurt.. At verden bør forstås utelukkende i fasettene svarthvitt tror jeg vi er enige gir et dårlig grunnlag for utvidet forståelse.

Så hva er det jeg egentlig prøver å si?

Jo - det faktum (i den grad den foreliggende forskningen faktisk er fyllestgjørende og konkluderende) at sosiale medier har sterk påvirkningskraft på unge kvinners selvbilde og oppfatninger om egenverd, det må ikke underslåes! De som trenger hjelp, må selvsagt bli tatt på alvor og få den støtte og behandling de eventuelt måtte trenge. Der er jeg ganske så tydelig.

Derimot så er det også slik at de aller fleste unge kvinner takler livet på sosiale media veldig godt, og har stor glede av å opptre der - på face, insta, snap og whatnot. De klarer ikke å relatere seg til hva det er som får forskere, samfunnsdebattanter, politikere, sykesøstre og velmennende fitnessbloggere til å gå helt av skaftet og sykeliggjøre en hel generasjon unge jenter fordi de har funnet veien inn på sosiale medier.

"Hallo...? Slapp av! Jeg logger treninga - og ja - jeg legger ut bilder av rumpa i tights, men har vel ikke personlighetsforstyrrelser, sykelige depresjoner eller suicidale tanker av den grunn? Jeg har faktisk aldri hatt det noe bedre enn jeg har det nå, jeg. Jeg er trygg på kroppen min, jeg liker oppmerksomheten og klarer helt fint å sette grenser for både mitt eget eksponeringsbehov og andres press på at jeg skal servere dem mer, eller mindre."

Dette - som er normalperspektivet - må ikke fortrenges! Det handler om identitet, om seksualitet, om kvinnelighet og om hvem en er, og hvem en ønsker å være. Det kan gå for langt, det kan bli for outrert og, ja, sosiale medier er en arena som er nærmest grenseløs og som ikke setter stengsler for dem som er i ferd med å miste litt av grepet omkring hvordan de fremstiller seg, hva de søker av anerkjennelse og for hvilke idealer de promoterer. Det er det som er den store utfordringen med sosiale medier og det må en finne ut av hvordan en skal håndtere. De fleste er flinke til nettopp det! De som ikke finner balansen derimot, de må selvsagt ikke bagatelliseres bort, de må få den hjelp og støtte som familie, venner og kjente kan gi. Og da aller helst bygget på den forskning og kunnskap som finnes på feltet om hvordan de best kan hjelpes.

Min mening er egentlig ikke så kontroversiell:

Sosiale media er i utgangspunktet en tom arena - uten innhold - d.v.s. de fylles til enhver tid med det innhold som folk som frekventerer der velger å fylle dem opp med. Det finnes uhorvelig mange muligheter for å gå seg vill, til å finne næring for sine interesser - enten de i utgangspunktet er sunne eller syke. Hver enkelt står ganske alene - uten noe filter eller noen overordnet autoritet som nekter deg å søke anerkjennelse for at du er god til å kaste melkespann, flink til å vise rompa di, er glad i å strikke, eller hva det nå måtte være. Den utfordringen kan vi ikke uten videre fjerne. Vi må bare være klar over at den er der og ta de grep som vi tenker kan avhjelpe, når noen har rotet seg bort og ikke finner veien.

Det er mye som, i motsetning til sosiale medier, kommer med et innhold som er å definere som destruktivt og kvinnefiendlig. Jeg skal ikke (og håper ikke at noen andre gidder heller) å starte en debatt om porno som sådan. Men igjen, i motsetning til sosiale media, så kommer eksempelvis hele pornoindustrien med et ferdig utfylt formular på hvordan unge gutter og jenter bør/skal/kan forholde seg til seksualitet og selvbilde. Det finnes selvsagt mangt og mye om en leter i den sfæren der - men uansett hvor lenge en leter, så blir konklusjonen at "det meste" er preget av klare roller for hvordan kvinner og menn agerer seksuelt overfor hverandre. Det finnes et innhold å like eller mislike. Det finnes et innhold som kan virke oppbyggelig eller destruktivt. Det finnes noe å ta stilling til - bevisst eller ubevisst. Og - siden det finnes klart definerte roller for menn og kvinner, så kan vi mene noe om dem.

Når det derimot kommer til sosiale media og unge kvinners selvbilde - og hvor destruktivt sosiale media er for en del unge kvinner, så er det altså ikke (etter mitt skjønn) sosiale media som sådan som er å forstå som destruktive. Det er bruken av dem, hvilke anerkjennelse en søker der, hvilke projisering som bedrives, hvilke idealer som promoteres, hvilke grupper, hvilke tags og hvilke nettverk en søker - som blir avgjørende for hvor skadelig ens aktiviteter eventuelt er.

Der ser jeg ingen større forskjell på unge jenter og unge gutter.

Og der kan jeg arresteres - for det foreligger klare forskningsresultater på at det i første rekke er unge jenter som strever med dette. Jeg underslår ikke det. Imidlertid er jeg overbevist om at mange gutter fått ødelagt mange gode sjanser i livet av å ha skuslet vekk ungdomstiden på "gaming". WoW og andre typer nettspill er ikke å forstå som sosiale media og det foreligger uansett ikke understøttende forskning på at det jeg hevder er riktig. Så, jo, jeg kan nok arresteres på noe her. Men ikke på at jeg underslår eksisterende kunnskap. Jeg vil bare påpeke at om en blir for firkantet i hodet og holder skottene for tett - så vil snevre definisjoner være vel så ødeleggende for en dypere forståelse av hvordan moderne IT-teknologi virker positivt og negativt på både jenter og gutter.

Jeg er fortsatt glad for at vildee gav oss normalperspektivet på hvordan sosiale media oppleves, brukes og hvordan de er en naturlig del av hvordan de aller fleste jenter sosialiser, bygger nettverk, pleier bekjentskap og skaper seg identitet. Det er en god ting! (Akkurat som endeløse timer med "nettverks-gaming" kan være det for mange gutter). Og det er en befrielse å høre fra vildee at denne sykeliggjøringen av en generasjon unge jenter på sosiale media, for svært mange av dem, oppleves som noe oppkonstruert og fremmedartet.

TLDR:

Utfordringene med sosiale media er større for en del unge jenter enn for unge gutter.

Det må det skapes bevissthet om, men den generelle konklusjon, for meg, er fortsatt at sosiale media er bra - også for unge jenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt svar, Linjemannen! Jeg er i grunn enig med det meste her. Som mye annet i livet er Den Gyldne Middelvei å foretrekke, det gjelder også bruk av sosiale medier og alt det fører med seg. Det er lettere sagt enn gjort, så vi mennesker har noen utfordringer med disse apehjernene våre og ny teknologi.

Jeg liker også å tro at jeg er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig, eller i det minste vekselsvis. Det er mulig jeg oppfattes firkantet og svart/hvitt på dette med resultater fra undersøkelser og forskning. Det er ikke slik at jeg anser alt som ikke er bevist vha. dobbel-blind placebotest som ugyldig. Det går mer på det at resultatet fra forskning har mye større tyngde enn meninger og personlige erfaringer. De to er ikke likeverdige, uten at det er ment som noen fornærmelse.

Problemet med vildees uttalelser er at selv om hun kanskje representerer normalperspektivet for unge jenter (vet vi egentlig det?) så blir en konsekvens av det virker som hun ikke anerkjenner at andre jenter opplever det annerledes (ref. "Det ER ikke noe press." Kontant og uten rom for tolkning). En utfordring med meninger er at ulike meninger kan ha akkurat like mye relevans og tyngde. Se uttalelsen til Voe i forrige innlegg. Kan vi uten videre si at det er vildee som representerer normalperspektivet her? Kan det ikke like gjerne være Voe? Det blir mening VS mening.

Med utgangspunktet til vildee så blir det lett å si at det hele er en sykeliggjøring av unge mennesker og at "en eller annen ekspert synser og mener ditt og datt" fordi man personlig ikke kjenner seg igjen i resultatene. Det blir svart/hvitt andre veien og i mine øyne en feilslutning. Da anerkjenner man ikke forskningen, men tar heller utgangspunkt i i egen erfaring og egne meninger. Det er Dunnning-Kruger i praksis. Vi er alle fulle av ymse bias, og vi kan lett komme feil konklusjoner uten at vi nødvendigvis er klar over det selv. Det gjelder selvfølgelig meg som alle andre. Det er sannelig ikke lett.

De som dealer helt greit med bruk av sosiale medier kan i min mening like fullt anerkjenne at det er andre som ikke gjør det, uten at det betyr at det er noen form for sykeliggjøring av de eller noen andre. En parallell: Er det sykeliggjøring av det norske folk når undersøkelser fra i fjor viser at 53 prosent av befolkningen er overvektige? Eller sier det bare noe om de faktiske forhold? De 47 prosentene som ikke er overvektige affiseres ikke, de angår ikke dem (i alle fall ikke direkte personlig). Det hadde vært merkelig om 47-prosenterne skulle si at "Det finnes ikke overvekt" eller "det er sykeliggjøring av meg og andre som ikke er overvektige" fordi de selv ikke er overvektige.

Jeg tror det er dette er kjernen i det jeg prøver å få fram: Det er enkelt og greit snakk om anerkjenne de faktiske forhold, uansett om det kan være ubehagelig eller ikke gjelde alle og enhver som leser om temaet. Så kan man ta forebehold om forskningen ikke er 100% representabel for virkeligheten, men det er det strengt tatt ingenting som er. Realiteten ut fra det vi vet fra forskning (som er det beste grunnlaget vi har) er at opptil 1 av 4 jenter opplever problemer med ulike former for press der sosiale medier oppgis som hovedårsak. Det har jeg omsider skjønt at vi i bunn og grunn er enige om, selv om vi tydeligvis ser litt ulikt på det. Det anser jeg som smådetaljer som i det store og hele ikke er så viktige.

Så blir spørsmålet hva kan gjøre med problemstillingen. Det har jeg ikke noe svar på, selv om jeg alltids kan synse litt. Men nå har jeg skrevet nok her, må nesten jobbe litt også ;) Vi var visst ikke ferdig snakka likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Linjemannen har vært veldig tydelig nå på hva han mener. Å klikke "like" på kommentarene til vildee, betyr heller ikke at man er 100% enig i alt som skrives? Jeg også likte kommentarene hennes, selv om det selvfølgelig er tøys å avfeie forskning som strider mot egne meninger/erfaringer.

En annen ting du stiller spørsmål ved Tronaldo, er om vildees uttalelser representerer normalperspektivet. Det jeg oppfatter som poenget til Linjemannen, er at 3/4 IKKE opplever problemer med ulike former for press fra sosiale medier. Det er altså mer normalt å ikke ha problemer med sosiale medier enn å ha det.

Avslutningsvis er det verdt å kommentere at ingen ennå har kommet med et svar på spørsmålet til vildee om hva en skal gjøre problemet. Det er mange som hyler her inne, men ingen har et eneste konkret forslag til løsning på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...