Kraftig kaloriunderskudd og trening

[Adeno]

Jeg er en mann på 45, som i i 6 mnd har gått på kontinuerlig og betydelig kaloriunderskudd.

Jeg er 177 høy, og veier i dag 86 kg. I april veide jeg 121 kg (og var like høy)

Nå ligger jeg på ca 1000-1200 kcal daglig, og planlegger å fortsette med det til jeg når målet på 75 kg.

De siste 2-3 mnd har jeg fast trenet styrke 3-4 dager i uken. I tillegg trener jeg kardio 2 dager i uken, enten intervalltrening på tredemølle eller gruppetimer spinning.

Disse 2-3 mnd så har vektnedgangen gått tregere, men det er lite tvil om at muskelmassen øker til tross for kaloriunderskuddet.

Med et slikt underskudd, så regner jeg med at økning i muskelmasse vil avta. Men mitt primære mål er varig vektnedgang, og økning av muskelmasse er jo en del av denne "planen".

Så til spørsmålene:

Pr dato forsøker jeg å spise slik at jeg får i meg minst 80g protein daglig, hovedsaklig gjennom kjøtt/fisk/mager kesam.

1. Hvordan kan jeg optimalisere kostholdet i forhold til fortsatt fremgang mht muskelmasse, men samtidig beholde rammene for kaloriunderskudd?
   
2. Er det noe slags "lurium" (tenker ikke på protein) som selges av kosttilskudds-bransjen som realistisk sett kan hjelpe meg, eller som jeg av andre grunner burde innta?
   

Ja, etter at jeg startet å trene så er matmengdene og kaloriinntaket plagsomt lavt.

Ja, jeg går tom hvis jeg trener noe særlig lenger enn 1,5 time, men bruk av pre-workout og enkelte ganger raske karbohydrater under trening har hjulpet.

Nei, det er ikke et tema å øke daglig kaloriinntak ennå.

[TEW]

Vel, jeg kan fortelle deg at jeg har holdt på med samme tullet som du holder på med, alt for lite mat, og trening på toppen. Jeg har riktignok ikke gått så lavt som deg på kalorier, men det har vært alt for lavt i forhold til hva som er bra for kroppen, og alt for lavt til å nå det ønskede målet.

Når kroppen har et hav av fett å ta av kan man ifølge egene erfaringer slippe unna med et kaloriinntake på 14 - 1500 kcal, men når det begynner å bli mindre fett å ta av, ender man kun opp med å utløse alle kroppens forsvarsmekanismer for ikke å sulte ihjel, og da stopper det opp uansett hvor lite du spiser.

Skal du videre ned i vekt, så er du ifølge mine erfaringer nødt til å spise mer for å både øke kroppens arbeidskapasitet, og for å slå av kroppens forsvarsmekanismer.

Du kan lese i loggen min om hvordan jeg gradvis de siste månedene har økt kaloriinntaket med over 1000 kcal daglig, kuttet ut kardio, og er på vei til å oppnå min livs beste form så langt.

[Adeno]

Loggen din, eller snarere lengden på den, så ut til å være lesestoff for et tidligere tidspunkt på dagen ;-)

Min vektnedgang startet pga sykdom, eller kanskje heller utsiktene til sådan.

Jeg er klar over forsvarsmekanismer og jeg har økt kaloriinntaket i forhold til det jeg startet med.

Det er kanskje på sin plass å legge til at kaloriunderskuddet ikke har noe med spiseforstyrrelser å gjøre, og at jeg følges opp av både lege og klinisk ernæringsfysiolog, og at disse også sørger for veiledning og tester mht nivåer av både tenkelige og utenkelige vitaminer, mineraler, hormoner mm.

Men ernæringsfysiologen er der primært for å hjelpe med vektnedgang, og selv om vedkommende er veldig opptatt av trening, så er ikke muskelvekst og kostholdsråd i den retning et fokusområde. Derfor spørsmål på forumet her

[Gjest =xXx=]

Vel, jeg kan fortelle deg at jeg har holdt på med samme tullet som du holder på med, alt for lite mat, og trening på toppen. Jeg har riktignok ikke gått så lavt som deg på kalorier, men det har vært alt for lavt i forhold til hva som er bra for kroppen, og alt for lavt til å nå det ønskede målet.

Når kroppen har et hav av fett å ta av kan man ifølge egene erfaringer slippe unna med et kaloriinntake på 14 - 1500 kcal, men når det begynner å bli mindre fett å ta av, ender man kun opp med å utløse alle kroppens forsvarsmekanismer for ikke å sulte ihjel, og da stopper det opp uansett hvor lite du spiser.

Skal du videre ned i vekt, så er du ifølge mine erfaringer nødt til å spise mer for å både øke kroppens arbeidskapasitet, og for å slå av kroppens forsvarsmekanismer.

Du kan lese i loggen min om hvordan jeg gradvis de siste månedene har økt kaloriinntaket med over 1000 kcal daglig, kuttet ut kardio, og er på vei til å oppnå min livs beste form så langt.

TEW er en klok mann, med svært gode reseultater. Mitt råd er å bite deg godt merke i det han sier. Flere av oss har vært i for kraftig kcal underskudd ift trening og opplevd stagnasjon. Å gå litt opp i kcal er noe du bør vurdere, men å gjøre det over flere uker.

Til sist: fantastisk resultat mann, det er jo kjempeflott:)

[Adeno]

1 mnd siden siste innlegg, jeg var innom min sykehuslege i går, og da passer det vel fint med et svar fra min side.

Jeg setter pris på innspillene, og TEW har jo absolutt gjort sine erfaringer (jeg har lest hele loggen).

Samtidig skal det vel sies at jeg reagerte litt på det TEW kaller "å holde på med dette tullet", for TEW gikk vel også temmelig mye ned i vekt mens han holdt på med "tullet"?

For all del, jeg tar til meg tipsene, men skal vel være så ærlig at jeg legger til at jeg verken har lyst eller anledning til å være så fokusert på kosthold og trening som TEW er.

Med familie og unger som forhåpentlig fortsatt skal ha et normalt kosthold og et normalt forhold til mat og kropp generelt, så forsøker jeg å gjøre minst mulig ut av "prosjektet" mitt, og prøver å leve så normalt som jeg kan. Jeg ønsker å fortsatt kunne skeie ut med et pizza-stykke på lørdagen, eller en pils for den saks skyld, uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn.

Jeg skal bare bli normalvektig og sunn, jeg. At jeg har blitt hektet på trening er bare en positiv bivirkning.

Så en update:

Jeg har økt til gjennomsnittlig 1400 kcal daglig, jeg har økt proteinandelen i kostholdet, og forsøker å få i meg 140g protein daglig. Men jeg har nok samtidig økt treningsmengden en del.

Kardio ser jeg på som viktig av den enkle grunn at jeg tror at å trene hjertet er en viktig faktor som forebyggende helsetiltak. Styrke MÅ jeg trene 3-4 ganger i uken. Jeg flyr på fjellet flere ganger i uken, og jeg driver med litt annen idrett. Problemet nå, er at uken ikke har nok dager til de treningsøktene jeg gjerne vil gjennom. Jeg kan liksom ikke ta fri fra jobben for å trene

Pr dato er jeg forøvrig 83 kg.

Jeg tok en ny "scan" med temmelig avansert vekt på sykehus, og fant ut at jeg har klart å stabilisere mengden muskelmasse, og at vektnedgangen de siste 3 mnd i all hovedsak består av fettreduksjon.

Iflg denne analysen har jeg på 6 mnd redusert fettprosenten fra 39 til 17.

8 kg igjen, så er jeg i mål med nedgangen. Da er det bare å holde idealvekten som står igjen

[Gjest =xXx=]

1 mnd siden siste innlegg, jeg var innom min sykehuslege i går, og da passer det vel fint med et svar fra min side.

Jeg setter pris på innspillene, og TEW har jo absolutt gjort sine erfaringer (jeg har lest hele loggen).

Samtidig skal det vel sies at jeg reagerte litt på det TEW kaller "å holde på med dette tullet", for TEW gikk vel også temmelig mye ned i vekt mens han holdt på med "tullet"?

For all del, jeg tar til meg tipsene, men skal vel være så ærlig at jeg legger til at jeg verken har lyst eller anledning til å være så fokusert på kosthold og trening som TEW er.

Med familie og unger som forhåpentlig fortsatt skal ha et normalt kosthold og et normalt forhold til mat og kropp generelt, så forsøker jeg å gjøre minst mulig ut av "prosjektet" mitt, og prøver å leve så normalt som jeg kan. Jeg ønsker å fortsatt kunne skeie ut med et pizza-stykke på lørdagen, eller en pils for den saks skyld, uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn.

Jeg skal bare bli normalvektig og sunn, jeg. At jeg har blitt hektet på trening er bare en positiv bivirkning.

Så en update:

Jeg har økt til gjennomsnittlig 1400 kcal daglig, jeg har økt proteinandelen i kostholdet, og forsøker å få i meg 140g protein daglig. Men jeg har nok samtidig økt treningsmengden en del.

Kardio ser jeg på som viktig av den enkle grunn at jeg tror at å trene hjertet er en viktig faktor som forebyggende helsetiltak. Styrke MÅ jeg trene 3-4 ganger i uken. Jeg flyr på fjellet flere ganger i uken, og jeg driver med litt annen idrett. Problemet nå, er at uken ikke har nok dager til de treningsøktene jeg gjerne vil gjennom. Jeg kan liksom ikke ta fri fra jobben for å trene

Pr dato er jeg forøvrig 83 kg.

Jeg tok en ny "scan" med temmelig avansert vekt på sykehus, og fant ut at jeg har klart å stabilisere mengden muskelmasse, og at vektnedgangen de siste 3 mnd i all hovedsak består av fettreduksjon.

Iflg denne analysen har jeg på 6 mnd redusert fettprosenten fra 39 til 17.

8 kg igjen, så er jeg i mål med nedgangen. Da er det bare å holde idealvekten som står igjen

Godt jobbet mann!

[Dovendyret]

Ligger du seriøst på 1400kcal om dagen, trenger styrke 3-4ganger i uken, x antall ganger kardio i uken, flyr på fjellet flere ganger i uken og i tillegg driver på med litt annen idrett?

Jeg er virkelig ikke personen til å begynne å diskutere dette, da jeg mangler mye kunnskaper om ernæring, men jeg må bare spørre:

Og du har virkelig energi til å fungere i en normal hverdag, yte maksimalt på trening, er hverken svimmel eller hodepine/kvalm, og du sover bra om natten?

Og har du planer om å leve på 1400kcal resten av livet ditt da for å holde idealvekten?

[Inger-Lise]

Veldig bra jobbet, du har virkelig fått gode resultater! Det skal ingen ta fra deg

Det eneste jeg reagerer litt på er det du sier med tanke på barna dine og et normalt forhold til mat. Jeg mener det er ekstremt viktig at foreldre går foran med et godt eksempel for sine barn ved å vise gode, sunne og balanserte vaner og tanker rundt mat. Men nettopp derfor reagerer jeg litt på matmengden din også... Uansett hva foreldre sier, det er det du gjør som barna leggr merke til og etteraper. Når da du som en voksen mann ligger på samme kaloriinntak som en gjennomsnittlig 12-åring lurer jeg på hvordan du mener det er forsvarlig med tanke på det du selv sier om en sunn livsstil?

Har du, som dovendyret her spør om, tenkt å leve på dette resten av livet? Du sier du ikke vil gå "like fullt oppi det/bli like opphengt i" mat, trening osv som TEW her. Men mener du at du blir mindre opptatt av mat osv ved å ligge på et meget anstrengt kaloriunderskudd så mye lengre da?

[Zmurph]

1. Hvordan kan jeg optimalisere kostholdet i forhold til fortsatt fremgang mht muskelmasse, men samtidig beholde rammene for kaloriunderskudd?
   
2. Er det noe slags "lurium" (tenker ikke på protein) som selges av kosttilskudds-bransjen som realistisk sett kan hjelpe meg, eller som jeg av andre grunner burde innta?
   

1. Når du ligger så lavt på kcals tror jeg det vil være en fordel med en god del mer proteiner, gjerne ca. 150g per dag. Det kan være lurt å få resten av kaloriene ifra forskjellige grønnsaker, en skje fiskeolje og kanskje noe frukt. På et tidspunkt må du øke kcal inntaket igjen for å normalisere forbrenningen din. Ville ha gjort et google søk på "reverse dieting". Det går i hovedsak ut på å legge til 100-200 kcal i dagsplanen hver uke.

2. Siden du spiser så lite mat kan det være en ide å ta multivitamin, vitamin D og fiskeolje for å prøve å unngå å få noen voldsomme mangler. Kanskje kreatin monohydrat kan hjelpe litt på styrke og muskelmasse. Bare vær klar over at du kan komme til å veie 1-3 kg mer etter 1-2 uker når du tar det, på grunn av ekstra vann som bindes inne i musklene.

Lykke til videre!

[Gjest =xXx=]

1 mnd siden siste innlegg, jeg var innom min sykehuslege i går, og da passer det vel fint med et svar fra min side.

Jeg setter pris på innspillene, og TEW har jo absolutt gjort sine erfaringer (jeg har lest hele loggen).

Samtidig skal det vel sies at jeg reagerte litt på det TEW kaller "å holde på med dette tullet", for TEW gikk vel også temmelig mye ned i vekt mens han holdt på med "tullet"?

For all del, jeg tar til meg tipsene, men skal vel være så ærlig at jeg legger til at jeg verken har lyst eller anledning til å være så fokusert på kosthold og trening som TEW er.

Med familie og unger som forhåpentlig fortsatt skal ha et normalt kosthold og et normalt forhold til mat og kropp generelt, så forsøker jeg å gjøre minst mulig ut av "prosjektet" mitt, og prøver å leve så normalt som jeg kan. Jeg ønsker å fortsatt kunne skeie ut med et pizza-stykke på lørdagen, eller en pils for den saks skyld, uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn.

Jeg skal bare bli normalvektig og sunn, jeg. At jeg har blitt hektet på trening er bare en positiv bivirkning.

Så en update:

Jeg har økt til gjennomsnittlig 1400 kcal daglig, jeg har økt proteinandelen i kostholdet, og forsøker å få i meg 140g protein daglig. Men jeg har nok samtidig økt treningsmengden en del.

Kardio ser jeg på som viktig av den enkle grunn at jeg tror at å trene hjertet er en viktig faktor som forebyggende helsetiltak. Styrke MÅ jeg trene 3-4 ganger i uken. Jeg flyr på fjellet flere ganger i uken, og jeg driver med litt annen idrett. Problemet nå, er at uken ikke har nok dager til de treningsøktene jeg gjerne vil gjennom. Jeg kan liksom ikke ta fri fra jobben for å trene

Pr dato er jeg forøvrig 83 kg.

Jeg tok en ny "scan" med temmelig avansert vekt på sykehus, og fant ut at jeg har klart å stabilisere mengden muskelmasse, og at vektnedgangen de siste 3 mnd i all hovedsak består av fettreduksjon.

Iflg denne analysen har jeg på 6 mnd redusert fettprosenten fra 39 til 17.

8 kg igjen, så er jeg i mål med nedgangen. Da er det bare å holde idealvekten som står igjen

Jeg tror TEW uttrykte seg slik for å fremheve budskapet. Du er farlig lav på kcal i forhold til aktivitet. Tro meg jeg har de samme erfaringene som TEW og gjort det samme som deg. Det funka når jeg gikk opp i matmengde, men som de andre sier på en kontrollert måte over lengre tid. Kroppen din går inn i en sparemodus med for lav kcal og du får ikke bort det du ønsker. De rådene du har fått her er veldig gode. Men igjen godt jobbet, skal du hente ut det siste og beste, så tror jeg de de andre også sier vil hjelpe deg på veg.

[02-snapper]

Håper du tar til deg rådene du får - for det er mer til det enn kun fettprosent og estetikk. Jeg har fortid (10 år) med anoreksi. Opp og ned i vekt, friskere perioder underveis - men alltid et veldig begrenset og kontrollert kaloriinntak. Nå i ettertid har jeg mer enn dobblet kaloriintakket mitt, og redusert kraftig på treningsmengden (fra over 20-25 t i uka til rundt 10-13t nå..så enda mye men nå matcher jeg matinntaket).

Likevel er det konsekvenser for kroppen min som ikke har stilt seg tilbake. Jeg har bla østrogennivå på 0,06 - hvilket er veldig mye lavere enn det som er normalt. I tillegg har jeg nesten alltid for lave D-vitaminnivåer til tross for at jeg spiser fisk hver dag og tar tilskudd. Beinmassen min er alvorlig redusert og lavere enn det normale for jenter på min alder. Psykisk vil det også fort påvire deg å spise så lite fordi du faktisk sulter kroppen din. Hjernen gjør de mest utrolige ting når den ikke får nok næring... Det er veldig fort gjort å bli fanget i en slik diett fordi psyken gjør det så vanskelig å trosse den øvre kalorigrensen du setter for deg selv. Lang tid med såpass stort underskudd som du beskriver her (for 1200 for en voksen mann er jo ingenting!) vil kunne gjøre deg deprimert, mer utsatt for å utvikle angstlidelser, søvnproblemer, tvangstanker - you get the picture...

Kanskje litt krisemaksimering fra min side ... men likevel. Flere av tingene jeg nevner her kommer du til å kjenne på om du holder på lenge nok. Er det virkelig verdt det?

[Inger-Lise]

Ta til deg det snapper her over skriver, for jeg har mange av de samme erfaringene selv.

Og den størst utfordringen er at de endringer som et så alvorlig kaloriunderskudd som du har fører til gjerne ikke merkes...du merker ikke de bittesmå, gradvise endringene som skjer i hjernen, endring av atferd, tankemønstre, kognitive evner og kapasitet. Gjerne ikke de rundt deg heller, fordi endringene er så små. Men over tid vil enbegynne å merke der, og det er langt i fra belyst godt nok i helsenorge de langsiktige og ofte irreversible endringene en slik diett kan føre til.

Jeg vet det nok er "umulig" å få deg til å forstå dette, eller å gjøre at du tar dette alvorlig. For det ville aldri jeg gjort tidligere. Ikke snakk om. Uansett hvor mange råd jeg hadde fått, hvor mye jeg hadde fått forklart om dette da - jeg hadde aldri tatt det til meg. For er det en ting vi har kontroll på så er det jo egne tanker, ikke sant? Hodet ditt er jo helt klart, hjernen fungerer, tankene er klare, du er deg. Men jeg skriver det likevel i et desperat håp om at du kanskje lytter litt

Tankene våre og hjernen er kjemiske prosesser. Du har ikke sjel, ikke "personlighet" i den forstand som er tankene. Tankerekker, mønstre og handlinger er kjemiske prosesser som foregår i hjernen. Dersom kroppen og hjernen ikke får tilstrekkelig næring vil den gradvis over tid kunne begynne å stenge av fysiologiske og biologiske prosesser i kroppen. Skrur ned "temperaturen", reduserer naturlige bevegelsesmønstre for å bruke mindre energi osv. Og til slutt også å sett ned kognitiv prosesser og egenskaper i hjernen. I tillegg forstyrrer den balansen av disse prosessene og bevegelsene i hjernen som manipulerer og forstyrrer tankene dine. Det er vitenskapelig bevist at ved en viss vekt/fettprosent så er det noen naturlige reaksjoner og prosesser som skjer i hjernen som gjør overstyrer "fornuft og rasjonalitet", da særlig knyttet til ernæring. Som uttrykket mye vil ha mer - her er det lite vil ha mindre...

Kanskje du ville vurdert rådføre deg med feks en psykiater før du tqr valget om ytterligere sylteforing? Og ja, jeg kaller det nettopp det - fordi dette er kaloriinntaket til et barn, ikke voksen mann! Årsaken til at jeg tenker psykiater er at vedkommende da både er utdannet lege og psykolog, slik at han har innsikt i "begge verdener".

[AuroraMarie]

Kanskje du ville vurdert rådføre deg med feks en psykiater før du tqr valget om ytterligere sylteforing? Og ja, jeg kaller det nettopp det - fordi dette er kaloriinntaket til et barn, ikke voksen mann! Årsaken til at jeg tenker psykiater er at vedkommende da både er utdannet lege og psykolog, slik at han har innsikt i "begge verdener".

Jeg ville tatt til meg det Inger-Lise og alle de over sier.

Jeg har ingen faglig utdannelse, men jeg vet at det er absolutt ikke normalt/bra å ligge så lavt på matinntak over lengre tid. Det er også viktig å tenke på eksempelet du setter for dine barn, som du har nevnt.

Uansett, kjempebra jobbet!

[Adeno]

1. Når du ligger så lavt på kcals tror jeg det vil være en fordel med en god del mer proteiner, gjerne ca. 150g per dag. Det kan være lurt å få resten av kaloriene ifra forskjellige grønnsaker, en skje fiskeolje og kanskje noe frukt. På et tidspunkt må du øke kcal inntaket igjen for å normalisere forbrenningen din. Ville ha gjort et google søk på "reverse dieting". Det går i hovedsak ut på å legge til 100-200 kcal i dagsplanen hver uke.

2. Siden du spiser så lite mat kan det være en ide å ta multivitamin, vitamin D og fiskeolje for å prøve å unngå å få noen voldsomme mangler. Kanskje kreatin monohydrat kan hjelpe litt på styrke og muskelmasse. Bare vær klar over at du kan komme til å veie 1-3 kg mer etter 1-2 uker når du tar det, på grunn av ekstra vann som bindes inne i musklene.

Lykke til videre!

Takker!

Ang protein, så har jeg økt fra 80 til 140 gram daglig. Vanskelig å klare det hver dag gjennom naturlig matinntak, så jeg har startet å "fylle på" med myseprotein isolat etter trening.

Jeg er veldig bevisst inntak av vitaminer, mineraler, oljer osv.

Tar daglig multivitaminer, fiskeolje, Calcigran Forte, magnesium og jern (ikke hver mnd). Dessuten tar jeg B12 sprøyter annenhver måned ettersom nivået av B12 raskt ble for lavt.

Basert på erfaringene TEW beskriver, så har jeg faktisk lest en del om reverse dieting, og har som nevnt økt til 1400 kcal daglig, og planlegger en videre økning.

Faktisk, så har jeg økt hele veien. I april lå jeg jo faktisk på 5-600 kcal daglig.

Det som beskrives om kroppens "sparemodus" er litt vanskelig å ta innover seg, ettersom det er et fryktelig ullent begrep uten mye faglig pondus. Men det som er faglig påvist og enkelt håndgripelig, er at for oss som over lang tid går på kaloriunderskudd, så endrer tarmtottene seg, og kroppen klarer derfor å ta opp mer næring fra den maten man inntar.

I tillegg er det selvsagt slik at vi som slanker oss vil trenge mindre energi etterhvert som kroppsvolum minker fordi basalt energibehov naturlig nok blir lavere.

Disse to faktorene gjør at det både blir vanskeligere å gå ned i vekt, og det blir forsåvidt vanskeligere å holde en stabil vekt.

Detfor er jeg opptatt av mengde muskelmasse, og jeg har dessuten tro på at reverse dieting er cluet for min del

[Adeno]

Ligger du seriøst på 1400kcal om dagen, trenger styrke 3-4ganger i uken, x antall ganger kardio i uken, flyr på fjellet flere ganger i uken og i tillegg driver på med litt annen idrett?

Jeg er virkelig ikke personen til å begynne å diskutere dette, da jeg mangler mye kunnskaper om ernæring, men jeg må bare spørre:

Og du har virkelig energi til å fungere i en normal hverdag, yte maksimalt på trening, er hverken svimmel eller hodepine/kvalm, og du sover bra om natten?

Og har du planer om å leve på 1400kcal resten av livet ditt da for å holde idealvekten?

Jeg har MYE mer overskudd nå enn for 6, 9 eller 12 mnd siden(y)

Jeg sover mye bedre, jeg er mer opplagt når jeg er våken, jeg har en krevende jobb som jeg tilsynelatende utfører godt, og alt er tilsynelatende bare fryd og gammen. Nesten så jeg begynner å tro at noe er galt fordi det IKKE går ille med meg

Det eneste jeg sliter med er at jeg kan bli svimmel hvis jeg tar det helt ut på styrketrening. Men da er det min egen feil som ikke har vært nok våken for kroppens signaler, og derfor ikke har tilført ekstra karbo når "batteriet begynner å bli flatt". Dette er selvsagt ikke ideelt i forhold til maksimal treningsytelse, men basert på fremgang, så er det likevel "greit nok".

[Exema]

Godt jobbet! imponert

Min erfaring er at jeg har klart å gå ned i snitt 1 kg i uka på "diett", men kun tung styrketrening, og lite kardio.

Jeg spiste alt for lite tidligere, og sjeldent, mens jeg trente og begynte å stagnere på styrken også pga alt for lite mat! jeg gikk over til å spise ofte, men riktig. Ligger nå på ca 2500kcal om dagen, og har aldri hatt bedre fremgang når det kommer til både styrke og vektnedgang.

[AuroraMarie]

Jeg har MYE mer overskudd nå enn for 6, 9 eller 12 mnd siden(y)

Jeg sover mye bedre, jeg er mer opplagt når jeg er våken, jeg har en krevende jobb som jeg tilsynelatende utfører godt, og alt er tilsynelatende bare fryd og gammen. Nesten så jeg begynner å tro at noe er galt fordi det IKKE går ille med meg

Det eneste jeg sliter med er at jeg kan bli svimmel hvis jeg tar det helt ut på styrketrening. Men da er det min egen feil som ikke har vært nok våken for kroppens signaler, og derfor ikke har tilført ekstra karbo når "batteriet begynner å bli flatt". Dette er selvsagt ikke ideelt i forhold til maksimal treningsytelse, men basert på fremgang, så er det likevel "greit nok".

Kroppen tilpasser seg jo enormt. Men kroppen din sier jo også i fra om at det fremdeles er alt for lite mat. Tenker da på at du blir svimmel på trening, noe som er et faresignal. Viss du øker litt og litt for hver uke skal du klare å øke kalori-inntaket uten å legge på deg noe særlig fett.

Når du har økt forbrenningen din har du et bedre utgangspunkt på å gå ned de siste kiloene. Viss du har skakk-kjørt forbrenningen din så sykt at du går på under 1000 kcal til dagen, eller mindre (5-600 kcal som du gjorde i en periode (!)) så har du jo ikke rom til å kutte flere kalorier en gang. Pluss alle de andre konsekvensene som har blitt nevnt tidligere, tenker da spesielt på livskvaliteten din og forbildet du setter for barna dine.

[Gjest]

Blir faktisk litt provosert. For noe piss å snakke om dårlig forbilde for barna sine. Her er en mann som har vært veldig overvektig, som har tatt tak i sin egen situasjon og fått kjemperesultater! Om han i en periode har spist mindre enn normalt (for å ta av 40 kg overvekt!), så er ikke det noe barna har vondt av å se. Det som er dårlig forbilde er å fortsette gammel livsstil som overvektig. Sannsynligvis er ikke matinntaket noe de engang legger merke til.

Det er sykt hvor mange som henger seg opp i mengde mat andre spiser, og dessuten tillegger dette moralske attributter. Det er stor forskjell på om en normalvektig mann spiser 1000 kcal, eller om en overvektig mann gjør det. Som Adeno skriver, så har han hele veien økt kcalinntaktet. Han får også hjelp av lege og ernærignsfysiolog. Det virker veldig fornuftig det han gjør til han oppnår ønsket vekt/fettprosent.

[AuroraMarie]

Blir faktisk litt provosert. For noe piss å snakke om dårlig forbilde for barna sine. Her er en mann som har vært veldig overvektig, som har tatt tak i sin egen situasjon og fått kjemperesultater! Om han i en periode har spist mindre enn normalt (for å ta av 40 kg overvekt!), så er ikke det noe barna har vondt av å se. Det som er dårlig forbilde er å fortsette gammel livsstil som overvektig. Sannsynligvis er ikke matinntaket noe de engang legger merke til.

Det er sykt hvor mange som henger seg opp i mengde mat andre spiser, og dessuten tillegger dette moralske attributter. Det er stor forskjell på om en normalvektig mann spiser 1000 kcal, eller om en overvektig mann gjør det. Som Adeno skriver, så har han hele veien økt kcalinntaktet. Han får også hjelp av lege og ernærignsfysiolog. Det virker veldig fornuftig det han gjør til han oppnår ønsket vekt/fettprosent.

Grunnen til at jeg og andre har nevnt forbildet han er for sine barn er fordi han selv har sagt han syns det er viktig! Det er jo ikke for å være kjip.

Med familie og unger som forhåpentlig fortsatt skal ha et normalt kosthold og et normalt forhold til mat og kropp generelt, så forsøker jeg å gjøre minst mulig ut av "prosjektet" mitt, og prøver å leve så normalt som jeg kan.

Og ja, man har et ansvar, man setter jo et dårlig eksempel for barna sine om man spiser unormalt. Enten det er for lite eller for mye eller "dårlig" mat. Man ser jo ofte at overvekt "går i arv" for eksempel.

[TEW]

Litt artig at om denne tråden hadde vært startet av en jente, så hadde den blitt stengt, og trådstarter anbefalt å oppsøke profesjonell hjelp.....