Gå til innhold

Innføring i "Bondedebatten" - VGTV


Tor

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Haha, ja ikkje sant? ;-)

For dei som måtte lure, så er eg ikkje bonde, men gardsjente, avløysar, agronom, odelsjente og dugnadsarbeidar innen landbruket.

Er aktiv innan organisasjonsarbeid i landbruket og landbrukspolitikken.

Men da kan hun ikke ta ferie, siden hun er avløser da :p^_^ Da må jo hun jobbe i feriene :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har ikkje sagt noke om at eg ikkje jobbar i ferien ;-) Har gjort fjøs i dag, reparert fôrvogn i går osv. :-P

Beskjeden var til Raptorial ;-) hehe

Jeg er i mot sentralisering, men det skurrer litt når noen her inne påstår at bonden jobber 9,5 timer i snitt pr dag og andre igjen påstår at det samtidig er vanlig at bønder jobber 6-7 timer i andre jobber i tillegg.

En bonde jobber gjerne 3-4 timer før en deltidsjobb, og 3-4 timer etterpå. Hvorvidt og hvor mye en annen jobb er, har jeg ingen utsagn om. Men at om du skal "leve" av å være bonde, må belage deg på lange dager er det liten tvil om

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg likte denne ranten: http://www.bt.no/meninger/debatt/Guud-kor-billig-3122822.html

Jeg er i mot sentralisering, men det skurrer litt når noen her inne påstår at bonden jobber 9,5 timer i snitt pr dag og andre igjen påstår at det samtidig er vanlig at bønder jobber 6-7 timer i andre jobber i tillegg.

Du skjønner at bønder ikke er en homogen gruppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beskjeden var til Raptorial ;-) hehe

En bonde jobber gjerne 3-4 timer før en deltidsjobb, og 3-4 timer etterpå. Hvorvidt og hvor mye en annen jobb er, har jeg ingen utsagn om. Men at om du skal "leve" av å være bonde, må belage deg på lange dager er det liten tvil om

Ok, mener du da at bonden skal kunne få full lønn i likhet med andre yrkesgrupper som jobber 7,5 t dag av å jobbe 3-4 timer med gården sin om dagen? Du skrev jo tidligere at bonden jobbet 3500 timer på et år, altså 9,5 timer pr dag.

Du skjønner at bønder ikke er en homogen gruppe?

Ja, nettopp derfor synes jeg 9,5 time i snitt høres rart ut. Jeg får det ikke til å stemme med alle bøndene jeg kjenner. I artikkelen du linker til er det også rart at hun oppfordrer Hegnar til å stå 15 timer i siloen i slåtten om sommeren. Jeg kjenner ikke en eneste bonde som står i siloen. Veldig mange bønder har moderne utstyr som gjør at man slipper å stå i siloen, og hvis ikke så står det som regel underbetalte unger og ungdommer der og sliter(jeg gjorde det selv i fire sommere på rad), mens bonden kjører rundt på traktor og hører på radio. Bonden kan godt få høyere lønn, men jeg ser ikke vitsen med å late som om 15 timers slit i siloen er særlig vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, mener du da at bonden skal kunne få full lønn i likhet med andre yrkesgrupper som jobber 7,5 t dag av å jobbe 3-4 timer med gården sin om dagen? Du skrev jo tidligere at bonden jobbet 3500 timer på et år, altså 9,5 timer pr dag.

Det XtrM skreiv var at bonden jobbet 3-4 timer som bonde, så deltid, så 3-4 timer som bonde.

Altså, mellom 6-8 timer. Ikke 3-4 timer :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere skrev XtrM at bonden i gjennomsnitt jobbet 3500 timer pr år. Det blir 9,5 timer hver eneste dag, inkludert jobb lørdag og søndag. Det tror jeg rett og slett ikke på.

"...470 000 i året, der du må regne med at en god del går til utstyr, reparasjoner e.c.t., og en bonde i gjennomsnitt jobber rundt 3500 timer i året, gir det en timelønn ca 135kr timen, før skatt... i tillegg til at du ikke har fellesferier, fritid osv som er en bekostning for deg privat, tør jeg påstå at jeg tviler på at du hadde tatt til takke med 135kr timen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere skrev XtrM at bonden i gjennomsnitt jobbet 3500 timer pr år. Det blir 9,5 timer hver eneste dag, inkludert jobb lørdag og søndag. Det tror jeg rett og slett ikke på.

"...470 000 i året, der du må regne med at en god del går til utstyr, reparasjoner e.c.t., og en bonde i gjennomsnitt jobber rundt 3500 timer i året, gir det en timelønn ca 135kr timen, før skatt... i tillegg til at du ikke har fellesferier, fritid osv som er en bekostning for deg privat, tør jeg påstå at jeg tviler på at du hadde tatt til takke med 135kr timen"

Det finnes forskjellige typer bønder. En bonde som jobber for å få det til å kun gå rundt med drift av gården ender opp med rundt 3500 timer i året.

Om du er en "hobbybonde" så må du og ha en jobb vedsidenav, og det sier seg selv at du da baserer inntekten og levekårene BÅDE fra bondeyrket og fra deltidsjobben.

Trodde nå ikke jeg skrev det slik at det skulle være så lett å misforstå :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, hvis det gjaldt gjennomsnittet på en heltidsbonde så gav det i det minste litt mer mening, men jeg synes fortsatt talllet virker aaaaalt for høyt.

Hvis det er riktig som dere sier at en bonde med for eksempel mindre kyr bare jobber 3-4 timer pr dag med fjøsarbeid, så synes jeg det virker rart at en heltidsbonde, som har et større kvantum, skal jobbe 2-3 ganger så mange timer pr dag for å få det til å gå opp. Jeg kjenner både heltidsbønder og deltidsbønder som begge driver med kyr og okser, og forskjellen der er antallet. De som driver stort har vel i tillegg ofte bedre utstyr og på en vanlig dag utgjør vel forskjellen mest at den ene må gi dyrene sine litt mer mat, og har litt mer å melke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror jeg missforsto igjen, lol.

Kan du sette opp regnestykket for hvordan dette er regnet ut, både deltid og fulltid?

Eventuelt link på hvordan dette er gjort?

Mine kamerater som er bønder(4stk) regner vel alt fra 1,5-3 timer i fjøset to ganger for dagen avhengig av hvor stort de driver og om noe dukker opp. Hvilke hobbybønder som bruker 3-4 timer i fjøset to ganger for dagen på å mate og melke dyrene, det skjønner jeg ikke. Da er man ikke mye effektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble vel nevnt tidligere her, men presiserer det med at problem med omlegging til mer stordrift er at kraftforimporten øker. Blir for dumt å belage oss på at andre land skal lage mer av maten vår (les: kraftforIMPORT), de trenger den sikkert sjøl. Fullstendig markedsstyrt landbruk har blitt påtvunget og rævkjørt mange land i blant annet Afrika i flere tiår, vi trenger mindre, ikke mer, av den medisinen.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/02/norsk-geografi-knuser-hoeyres-hap-landbruket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne tråden var det veldig mange merkelige innlegg. Virker som mange (de fleste) mangler ganske grunnleggende samfunnsøkonomisk forståelse.

For det første må man diskutere hvorfor vi faktisk har landbruk i Norge. Jeg ønsker ikke å gå så veldig inn på det temaet da det blir veldig synsing. Men i utgangspunktet er det gode argumenter for å ha en landbrukssektor i Norge. Det opprettholder kulturlandskapet, noe som er viktig for turismen, men også på grunn av det kulturelle. Selvforsyning er et annet argument. Selv om vi ikke har 100 prosent selvforsyning så ser jeg ikke det som noe problem da man ved en krisesituasjon kunne lagt om til et kosthold og produksjon av matvarer med høyere energitetthet. Jeg ser dog ikke den største faren for noen krisesituasjon, selv om man aldri skal være helt sikker. 100 prosent selvforsyning er heller ikke ønskelig da det hindrer en del utviklingsland i å få vekst i økonomien, men akkurat DEN diskusjonen blir lite relevant i denne sammenheng. Andre argumenter er at det er med på å opprettholde en spredt bosetning. Således kan man si at norsk landbruk har en del positive eksterne virkninger, samt at det bidrar til en del fellesgoder.

Når man skal se om et samfunnsøkonomisk virkemiddel er det mest fornuftige må man se på to ting:

  1. Har tiltaket ønsket effekt?
  2. Finnes det andre tiltak som kan løse problemet på en mer effektiv måte?

Det er klart at subsidier bidrar til de overnevnte positive virkningene. Slik sett kan man argumentere for at vi bør fortsette å subsidiere landbruket. De aller fleste andre land, deriblant USA, subsidierer eget landbruk. Når det kommer til det andre punktet er det derimot rom for forbedringer. Ved å subsidiere får man et effektivitetstap som er uheldig for samfunnet som helhet. Dersom vi i stedet hadde hatt direkteoverføringer til bønder ut i fra hvor mye de bidrar til de overnevnte virkningene hadde vi unngått mye av effektivitetstapet. Vi hadde spart Norge for enorme summer, samt at bøndene ville fått høyere lønninger. Her er det egentlig bare en vinn-vinn situasjon for alle utenom enkelte mellomledd.

Vel og bra, men hvorfor er dette så vanskelig i praksis? For det første vil en direkteoverføring stå som en kostnad på statsbudsjettet, og den vil dermed være veldig enkel for eksempelvis en FRP-regjering å fjerne når eldrebølgen slår inn for fult. For det andre kan bli vanskelig å måle hvor mye den enkelte bonde faktisk bidrar til fellesskapet. Her er det dog fremmet en god del fornuftige forslag slik at denne forklaringen blir ganske svekket.

Veldig synd at det skal være slik, da både Norge og bøndene kunne kommet bedre ut av det med en annen landbrukspolitikk.

Edit: Jeg glemte helt å nevne overproduksjon. Det er virkelig helt på tryne at vi skal dumpe melk (ost) i utlandet. Det er jo en gave til utenlandske forbrukere som nordmenn må betale prisen for. Da jeg bodde i Australia kostet for eksempel Jarlsberg det samme som i Norge, det burde den ikke gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...