Noen refleksjoner på en lørdag

[Lena Ludvigsen]

Dere skjønner ikke. Jeg mener så klart ikke Ojive har en spiseforstyrrelse, eller i det hele tatt er i nærheten av det - eller ligger i risikogruppa. Det jeg sier er at man må passe på, for veien fra veldig dedikert til veldig dominert er kort. Plutselig er ikke dietten gøy lengre.

[Ojive]

Dere skjønner ikke. Jeg mener så klart ikke Ojive har en spiseforstyrrelse, eller i det hele tatt er i nærheten av det - eller ligger i risikogruppa. Det jeg sier er at man må passe på, for veien fra veldig dedikert til veldig dominert er kort. Plutselig er ikke dietten gøy lengre.

Ser den.

[Keegil]

Dere skjønner ikke. Jeg mener så klart ikke Ojive har en spiseforstyrrelse, eller i det hele tatt er i nærheten av det - eller ligger i risikogruppa. Det jeg sier er at man må passe på, for veien fra veldig dedikert til veldig dominert er kort. Plutselig er ikke dietten gøy lengre.

Men man er fortsatt nødt til å ha de negative tankemønstrene i bunnen på et eller annet vis, er man ikke? Er det grunn til å tro at de som i utgangspunktet ikke er disponert for å utvikle problemer, vil utvikle problemer likevel på grunn av økt fokus på trening og mat?

Jeg er i utgangspunktet tilhenger av å se på mulighetene for hvordan alt påvirker alt, men hvis man skal forutsette at en kan utvikle spiseforstyrrelser som en direkte følge av dedikasjon til trening og kosthold, uten underliggende disponerende faktorer som egentlig er utløsende, så kan man faktisk ikke gi noen som helst råd eller hjelp til å oppnå mål som ligger utenfor ens egen (relativt begrensede) oppfatning om hva som er normalt. Det må gå en grense et sted, og min går sånn cirka her.

[Lena Ludvigsen]

Men man er fortsatt nødt til å ha de negative tankemønstrene i bunnen på et eller annet vis, er man ikke? Er det grunn til å tro at de som i utgangspunktet ikke er disponert for å utvikle problemer, vil utvikle problemer likevel på grunn av økt fokus på trening og mat?

Jeg er i utgangspunktet tilhenger av å se på mulighetene for hvordan alt påvirker alt, men hvis man skal forutsette at en kan utvikle spiseforstyrrelser som en direkte følge av dedikasjon til trening og kosthold, uten underliggende disponerende faktorer som egentlig er utløsende, så kan man faktisk ikke gi noen som helst råd eller hjelp til å oppnå mål som ligger utenfor ens egen (relativt begrensede) oppfatning om hva som er normalt. Det må gå en grense et sted, og min går sånn cirka her.

Jeg tror ikke man trenger være disponert for å utvikle et usunt syn på mat og trening.

Jeg tror til og med du kan få en spiseforstyrrelse om ting plutselig går over grensa. Kanskje ikke anoreksi, men mange av herrene her som er i overkant fokusert på å oppnå maksimal lean mass (såppass at det går på bekostning av andre ting man setter høyt i livet). Det fins spiseforstyrrelser som ortoreksi og megareksi og - nå er kanskje ikke megareksi like farlig som anoreksi, men det er fortsatt en veldig kjip situasjon når man innser det.

[Keegil]

Jeg tror ikke man trenger være disponert for å utvikle et usunt syn på mat og trening.

Jeg tror til og med du kan få en spiseforstyrrelse om ting plutselig går over grensa. Kanskje ikke anoreksi, men mange av herrene her som er i overkant fokusert på å oppnå maksimal lean mass (såppass at det går på bekostning av andre ting man setter høyt i livet). Det fins spiseforstyrrelser som ortoreksi og megareksi og - nå er kanskje ikke megareksi like farlig som anoreksi, men det er fortsatt en veldig kjip situasjon når man innser det.

Men hvis det å ville telle kalorier, oppnå maksimal lean mass, redusere fettprosenten til under "normalen" eller gå ned i vekt i seg selv fører til spiseforstyrrelser, uavhengig av det store bildet, så får vi faktisk den situasjonen mange beskriver; at det ikke er mulig å få hjelp til den slags ting uten at man mistenkes for å være spiseforstyrret, uansett. I pragmatismens ånd setter jeg derfor grensen der, for min del i hvert fall.

[Lena Ludvigsen]

Men hvis det å ville telle kalorier, oppnå maksimal lean mass, redusere fettprosenten til under "normalen" eller gå ned i vekt i seg selv fører til spiseforstyrrelser, uavhengig av det store bildet, så får vi faktisk den situasjonen mange beskriver; at det ikke er mulig å få hjelp til den slags ting uten at man mistenkes for å være spiseforstyrret, uansett. I pragmatismens ånd setter jeg derfor grensen der, for min del i hvert fall.

Men er det ikke bedre at man advares om at det kan skje av noen - og tar de rådene man får av de som heller vil gi råd til dietten?

Om noen oppretter en tråd hvor de spør om hjelp og de får 10 kommentarer hvorpå 7 er hjelp til dietten og 3 er advarsler på hvor det kan gå om man ikke kjører litt forsiktig - bare vær obs - hva gjør vel det?

Synes det er bedre å heller ta litt for mange enn litt for få.

[Keegil]

Men er det ikke bedre at man advares om at det kan skje av noen - og tar de rådene man får av de som heller vil gi råd til dietten?

Om noen oppretter en tråd hvor de spør om hjelp og de får 10 kommentarer hvorpå 7 er hjelp til dietten og 3 er advarsler på hvor det kan gå om man ikke kjører litt forsiktig - bare vær obs - hva gjør vel det?

Synes det er bedre å heller ta litt for mange enn litt for få.

For min del synes jeg ikke nødvendigvis det skader så veldig. Men om alle skal få slike advarsler uansett omstendigheter, så forstår jeg faktisk godt at folk reagerer på det. Derfor er jeg villig til å møte dem litt på halvveien.

Når det gjelder å "ta litt for mange enn litt for få", så er det verdt å tenke over at det også kan oppfattes som fornærmende og sårende å bli plassert i spiseforstyrrelsesbåsen bare fordi man vil ha lavere fettprosent eller trives på nedre del av BMI-skalaen. Hadde det blitt holdt på et nivå hvor det bare var lavmælte advarsler og oppfordringer så hadde det vært greit nok, men det blir veldig fort dårlig stemning når folk som det ikke er grunn til å tro er videre spiseforstyrrede skal bli lekset opp av engasjerte brukere. Man ender garantert opp med å ta for mange ved en mer skjønnsmessig tilnærming også, det er jeg rimelig sikker på.

[Hjema]

Men man er fortsatt nødt til å ha de negative tankemønstrene i bunnen på et eller annet vis, er man ikke? Er det grunn til å tro at de som i utgangspunktet ikke er disponert for å utvikle problemer, vil utvikle problemer likevel på grunn av økt fokus på trening og mat?

Til en viss grad må man vel ha negative tankemønstre, dårlig selvtilitt, depresjoner osv osv i grunn for å utvikle spiseforstyrrelser, fordi det handler om så mye mer enn kropp og mat. MEN, jeg er av typen som aldri trodde dette kunne ramme meg, fordi jeg alltid har vært en matmons, dog trent mye, men aldri vært kjempetynn. Det som begynte med en uskyldig godteristopp, førte til videre økt fokus på trening, mindre mat, og plutselig hadde jeg en såpass lav fettprosent at hjernen ikke fungerte normalt lenger. Man klarer ikke tenke rasjonelt lenger, mister matlyst og får et helt forskrudd forhold til trening, kropp og mat. Ja, spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom, men det skjer noe i hodet til alle som kommer under en viss fettprosent...

[Lena Ludvigsen]

Til en viss grad må man vel ha negative tankemønstre, dårlig selvtilitt, depresjoner osv osv i grunn for å utvikle spiseforstyrrelser, fordi det handler om så mye mer enn kropp og mat. MEN, jeg er av typen som aldri trodde dette kunne ramme meg, fordi jeg alltid har vært en matmons, dog trent mye, men aldri vært kjempetynn. Det som begynte med en uskyldig godteristopp, førte til videre økt fokus på trening, mindre mat, og plutselig hadde jeg en såpass lav fettprosent at hjernen ikke fungerte normalt lenger. Man klarer ikke tenke rasjonelt lenger, mister matlyst og får et helt forskrudd forhold til trening, kropp og mat. Ja, spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom, men det skjer noe i hodet til alle som kommer under en viss fettprosent...

Det er sant som du sier, men faktum er at noen er mer genetisk disponert enn andre og dermed vil ha lettere for å falle under..

[Hjema]

Det er sant som du sier, men faktum er at noen er mer genetisk disponert enn andre og dermed vil ha lettere for å falle under..

Helt klart! Selv burde jeg vært mer på vakt med tanke på at søstra mi hadde anoreksi også. Men hvem som er genetisk disponert eller er i risiko kan jo være vanskelig å vite før man evt er der selv, så bør man da utfordre skjebnen å vippe mellom en sunn eller for lav fettprosent?

[Lena Ludvigsen]

Helt klart! Selv burde jeg vært mer på vakt med tanke på at søstra mi hadde anoreksi også. Men hvem som er genetisk disponert eller er i risiko kan jo være vanskelig å vite før man evt er der selv, så bør man da utfordre skjebnen å vippe mellom en sunn eller for lav fettprosent?

det er det man aldri kan være sikker på, det kan jo frøken ''trenger noen tips til å minske fettprosenten og øke styrken'' i den nye forumtråden hadde en tippoldemor med fucked syn på kropp og mat - men vi kan aldri vite dette.. Da vil det være veldig irriterende for de som faktisk ikke har denne genetikken (selv om de ikke vet det selv) Å alltid skulle bli stemplet som forstyrret. Men som jeg sa før; Jeg er helt enig i det du skriver, og det er virkelig bedre føre var i noen tilfeller, og heller et par irriterte sunnhetsfriker enn et par ødelagte uvitende fitnessjenter.

[Hjema]

det er det man aldri kan være sikker på, det kan jo frøken ''trenger noen tips til å minske fettprosenten og øke styrken'' i den nye forumtråden hadde en tippoldemor med fucked syn på kropp og mat - men vi kan aldri vite dette.. Da vil det være veldig irriterende for de som faktisk ikke har denne genetikken (selv om de ikke vet det selv) Å alltid skulle bli stemplet som forstyrret. Men som jeg sa før; Jeg er helt enig i det du skriver, og det er virkelig bedre

føre var i noen tilfeller, og heller et par irriterte sunnhetsfriker enn et par ødelagte uvitende fitnessjenter

Så enig, så enig - tror vi mener det samme

[PB jellytime]

Ja, det er kanskje bedre å være føre var i noen tilfeller. Men samtidig er det er lite meningsfylt, og en smule irriterende, hvis de fleste"jeg trenger hjelp med kostholdet"-poster skal besvares med spiseforstyrrelses-pekefingeren. Det er ikke nødvendigvis produktivt for et forum.

Dette er ikke myntet på noen spesiell bruker.

[miaheart]

Jeg må si meg enig med Keegil her. En spiseforstyrrelse er et symptom på noe annet. Det er svært sjeldent at man utvikler f.eks anoreksi på bakgrunn av at man bare ønsker å bli tynn og få en lav fettprosent. Det er vel også derfor det er så vanskelig å få til endringer hos dem som er syke, nettopp fordi sykdommen gir dem noe tilbake, enten det er gjennom trygghet, ro og kontroll osv.

Ja, noen mennesker er lettere utsatt for psykisk sykdom gjennom gener, mens andre kan også ha hatt vanskelige opplevelser og traumer i oppveksten eller senere i livet som gjør at man tyr til usunne løsninger for å takle livet. Men å tro at alle som ønsker en tynnere kropp, lavere fettprosent er på randen til sf, er feil. Dette er også ofte tydelig i måten personen som ønsker hjelp ordlegger seg på i forhold til spørsmål og ønsker.

Skrik gjerne ut hvis personen nevner frykt for vektoppgang, "farlige", "utrygge" matvarer, overdreven trening og lavt næringsinntak. Men mangler en eventuell TS noen av disse faktorene, så er man vel strengt tatt heller ikke innenfor radaren når det kommer til å utvikle spiseforstyrrelser/ alvorlige spiseforstyrrelser.

[Hjema]

Enig i begge de over her at man må jo selvfølgelig se an den som skriver. Er det noen som er litt overvektig og vil ned noen kilo så er det jo oftest bare en positiv ting, men mange ganger det dukker opp slike innlegg, så er det unge jenter som allerede veier ganske lite. Men absolutt; fåtallet av personene i verden utvikler spiseforstyrrelser, så da skal man ikke bruke dette mot alle som ønsker å gå ned i vekt og få et sunnere kosthold

[Lena Ludvigsen]

Enig i begge de over her at man må jo selvfølgelig se an den som skriver. Er det noen som er litt overvektig og vil ned noen kilo så er det jo oftest bare en positiv ting, men mange ganger det dukker opp slike innlegg, så er det unge jenter som allerede veier ganske lite. Men absolutt; fåtallet av personene i verden utvikler spiseforstyrrelser, så da skal man ikke bruke dette mot alle som ønsker å gå ned i vekt og få et sunnere kosthold

Tallene er desverre høyere enn man tror, og det er mange som sliter inni seg leenge før noen - eller seg selv ser det.

Veien til anoreksi gikk for min del gjennom å leve litt sunnere og trene litt mer og ved å lese alskens dritt på nettet

[Delta32]

Det er ikke nødt til å ligge noe i bunn, men sannsynligheten er stor. Når det er sagt, det finnes ufattelig mange som sliter med en lav selvvurdering, eller andre disponible psykologiske trekk. Med dette menes angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser. Opp til 60-70 prosent med spiseforstyrrelse har andre dignostiske lidelser. Miljøet rundt fungerer ofte også som en forsterkningseffekt. Det er bare å tenke på fokuset på kropp, og ikke minst det forvrengte bildet på sunnhet som ofte blir presentert. En annen forsterkning er kroppen selv. Det frigjøres gode stoffer, og i starten får man en psykologisk god følelse. Et annet element er at man opplever en grad av kontroll. Enkelte undersøkelser tyder også på at de kvinnene som spesielt er utsatt for dette har en utrygg relasjon til sin mor.

[HenrikWL]

Om noen oppretter en tråd hvor de spør om hjelp og de får 10 kommentarer hvorpå 7 er hjelp til dietten og 3 er advarsler på hvor det kan gå om man ikke kjører litt forsiktig - bare vær obs - hva gjør vel det?

Synes det er bedre å heller ta litt for mange enn litt for få.

Det gjør at folk kondisjoneres til å behandle disse advarslene som bakgrunnsstøy og filtrere dem ut. Jo høyere du roper, jo vanskeligere er det å få folk til å høre etter.

Med mindre det er en rimelig grunn til å anta at noen er spesielt i faresonen (noe det ikke er mulig å danne seg et grunnlag for å bedømme etter ett enkelt foruminnlegg) så er det aller beste å anta at folk er voksne mennesker som tar ansvar for seg selv og kan håndtere risikoen for at man kan dø av å leve livet.

[Lena Ludvigsen]

Det gjør at folk kondisjoneres til å behandle disse advarslene som bakgrunnsstøy og filtrere dem ut. Jo høyere du roper, jo vanskeligere er det å få folk til å høre etter.

Med mindre det er en rimelig grunn til å anta at noen er spesielt i faresonen (noe det ikke er mulig å danne seg et grunnlag for å bedømme etter ett enkelt foruminnlegg) så er det aller beste å anta at folk er voksne mennesker som tar ansvar for seg selv og kan håndtere risikoen for at man kan dø av å leve livet.

Problemet er bare at mange av de som poster verken er voksne eller ser farene ved eventuelle feil.

[HenrikWL]

Problemet er bare at mange av de som poster verken er voksne eller ser farene ved eventuelle feil.

Og i det tilfellet er advarslene de får på forum i hvert fall støy.