Redd for å feile -igjen....

[Jaffa86]

lang historie kort:

har gått ned ca 30 kg, la på med ca 10 over ett år, og er nå ca 2 kg fra å være tilbake der. noe jeg er super fornøyd med. har lyst til å ned litt til, type 1-3 kg..har ikke vært så tynn siden ungdomskolen, så jeg vet ikke heelt hvordan jeg ser ut, om dere forstår. =)

jeg har tenkt mye på hvorfor jeg la på meg igjen, og en av tingene jeg endret da, var å gå mer inn for lavkarbo, vet ikke hvorfor egentlig. type LCHF, men sikkert ikke lavt nok på karb, og ble for mye mat og kcal. jeg lever enda lavkarbo, men mye grønnsaker, lite frukt, og minst mulig sukker. det er min største fiende-sukkeret. og kan nå si at jeg ikke har noe sug etter søtt. =)

jeg trenger en plan.

ikke på hva jeg skal spise, men på hva jeg skal tenke. skal prøve å minne meg på denne følelsen jeg har nå. men bør jeg veie meg ukentlig kanskje? har jo alltid hatt tanker om at jeg skal ned i vekt, men det å bare være den vekten jeg er....det vet jeg ikke åssen jeg skal gjøre....

dere som har gått ned i vekt, tenkere dere mye på kcal og mat i tiden etter, jeg gjør det nå...og er blitt nerd på å vite hva alt inneholder, kan jo ikke avlære meg det heller, hehe =)

kanskje et litt rotete innlegg, men poenget er at jeg ikke har lyst til å gå opp og ned 10 kg annenhvert år.

takk for deres tanker, og inspirasjon =)

[Afterall]

Hei,

For at du skal få mest mulig hjelpsomme svar er det sikkert greit om du opplyser litt om nåværende vekt og høyde.

Litt avhengig av det vil jeg hvertfall først og fremst råde deg til å heller bruke målbånd fremfor vekt til å måle fremgang

Utenom det lurer jeg litt på hvorfor du har som mål å spise lite frukt?

[SlayerDad]

Hei, Jaffa86.

For det første:

Du har vært, og er, fordømt flink!

Det du har klart så langt er intet mindre enn imponerende. Det står virkelig respekt av det du har gjort.

Og for å gjøre min historie kort, så ligner den veldig på din. Jeg har gått ned et sted mellom 20 og 30 kg, men det siste året har jeg gått opp ti kg. Dog vet jeg at en del av dette er muskler. Men okke som.

Jeg vet også, og dette sitter litt inne, at en del av denne vektoppgangen er fett. Og jeg vet nøyaktig hva dette skyldes. At jeg ikke har vært nøye nok med maten. Jeg har rett og slett spist for mye. Jeg har spist helt riktig. Men for mye. Jeg har gått fra et underskudd til å faktisk ha et overskudd. Men det er det slutt på nå.

I løpet av denne perioden som du har gått ned, har du opparbeidet deg fantastisk kunnskap om mat og næringsinnhold. Bruk denne. Finn ut hva forbrenningen din (daglig kcal-behov) er og legg deg der. Jeg tror nok du e periode fortsatt må tenke litt mat og porsjoner for å finne hvordan holde vekta. For slik jeg forstår det er du veldig fornøyd med å være der du er, og det er jo helt knall! For som du sier, det er utrolig slitsomt å gå opp og ned 10 kg annethvert år.

Og er du fornøyd med LCHF så fortsett med det! Jeg vet jeg er. Jeg fikk en kostholdsplan fra PT, som var en typisk diettplan, les: havregryn, ris og kylling og biff. Jeg holdt fire dager. Men jeg vet jeg må passe på porsjonene mine.

Jeg vet ikke hvor mye insopirasjon og forslag det var i svaret mitt her. Det viktigste er kanskje dette:

DU HAR VÆRT UTROLIG FLINK! HELT FANTASTISK!

Og et par ord avslutningsvis:

Du er IKKE aleine med disse tankene!

[Jaffa86]

Gamlebyen

tusen takk =) fint å få svar fra en som har vært i samme båt, så setter pris på svaret ditt.

ja det var det jeg også måtte innse, at jeg ikke har spist feil, men for mye....og har flere ganger tenkt at hadde jeg bare hatt en "junk mat " dag i uka, så kunne jeg kuttet ut denne....MEN..det har jeg jo ikke.. :b

lever nok ikke LCHF, da det ikke funket over tid å ligge så lavt på karbs,men har latt meg inponere og inspirere av bl.a kristine weber, og kjenner meg veldig igjen i hennes mat som nok er mer høy protein, normal fett og mindre karbs karbs.....så har jeg en dag i uka der jeg spiser mer karbs enn jeg pleier...dette trives jeg med.

ja disse diettplanen som "deles ut, og passer til alle", har jeg lite til oversfor...fortsett med ditt du =)

godt å vite at man ikke er alene ihvertfall , og skal lese innlegget ditt om det skulle komme til å butte imot =)

lykke til med målet ditt

[Jaffa86]

Hei,

For at du skal få mest mulig hjelpsomme svar er det sikkert greit om du opplyser litt om nåværende vekt og høyde.

Litt avhengig av det vil jeg hvertfall først og fremst råde deg til å heller bruke målbånd fremfor vekt til å måle fremgang

Utenom det lurer jeg litt på hvorfor du har som mål å spise lite frukt?

hei hei =)

nå: 69,8 kg

170 cm

fett %: 22,8

BMR: 1600

ja jeg vet jeg bør måle...men lett å henge seg opp i vekttall... ;b

har ikke noe mål om å spise lite frukt, men kjenner det trigger sulten, ca på samme måte som sjokolade, så spiser det i små mengder, men fryste bær blir det endel av. og helt ærlig så foretrekker jeg småtomater over f.eks druer..så det er ikke noe savn ihvertfall..

takk for svar =)

[Afterall]

Blir kjapt dette her, men jeg synes det høres ut som en veldig sunn vekt i forhold til høyden din

[SlayerDad]

Enig med Afterall her, vekta di ser meget bra ut. Og igjen, det virker som du er fornøyd med å ligge der også.

Jeg opplever det samme som deg i forhold til frukt, at det fort kan trigge sulten. Trolig pga økt blodsukker med påfølgende rask nedgang.

Dog er vi inne i en herlig tid med masse deilgie bær man kan meske seg med!

[Zimbo]

Som "erfaren jojo-slanker" så vil jeg først si grattis med en stor jobb unnagjort.

Så synes jeg du har en fin vekt nå og at det sikkert er lurt å holde seg rundt der du er nå. Lenge. I hvertfall til neste år.

Selv har jeg flere ganger gått i fella hvor jeg har gått ned mange kg men skal "bare" ned 2 kg til... men det vil ikke kroppen. Og jeg prøver og prøver og klarer det neeeeeeeesten men så blir det for mye for kroppen og både den og hodet sier takk for seg og vips så fyker jeg høyt opp igjen. Skremmende fort.

Er på vei ned igen nå og kjenner at snart så må jeg ta en prat med meg selv om hva som er bra nok..

[MaritaL]

bra jobba. Jeg er også under jojo-slake-kategorien, og strever med å holde meg på trivselsvekta. Om du har 22% fett så er jo ikke det masse! Selv er jeg 167 høy og badevekta står på 62, og det står at det er 30% fett..Det er nok i meste laget syns jeg (om badevekta er riktig, den var ikke så dyr)

Har også prøvd alt av dietter, og har hatt et svangerskap innimellom alt dette! Vanskelig og finne noe jeg trives med. Liker å trene, men er nok den alt eller ingenting-typen, der jeg ennten spiser sunt og trener, eller sitter i sofaen og spiser godteri.

Kjenner meg veldig godt igjen i dine ord iallefall, og ønsker deg lykke til =:

Marita

[Afterall]

Selv er jeg 167 høy og badevekta står på 62, og det står at det er 30% fett..Det er nok i meste laget syns jeg (om badevekta er riktig, den var ikke så dyr)

Tanita-badevekter og andre badevekter som skal kunne vise fettprosent er ikke kjent for å være så veldig nøyaktige eller pålitelige akkurat, så vet du det hvertfall. 62 kg på 167 cm høres jo slettes ikke ille ut

[MaritaL]

Tanita-badevekter og andre badevekter som skal kunne vise fettprosent er ikke kjent for å være så veldig nøyaktige eller pålitelige akkurat, så vet du det hvertfall. 62 kg på 167 cm høres jo slettes ikke ille ut

Godt å høre. jeg vet det er igjen litt overflødig fett, så fettprosenten er nok litt for høy, men om det stemmer at den ligger på 30 er den jo alt for høy! har en datter på 18mnd nå, og magen er ennå ikke på plass etter svangerskapet, men tror nok med riktig kosthold og styrketrening (noe jeg ikke har begynt med før siste året) så skal jeg få den bort

[Jaffa86]

Som "erfaren jojo-slanker" så vil jeg først si grattis med en stor jobb unnagjort.

Så synes jeg du har en fin vekt nå og at det sikkert er lurt å holde seg rundt der du er nå. Lenge. I hvertfall til neste år.

Selv har jeg flere ganger gått i fella hvor jeg har gått ned mange kg men skal "bare" ned 2 kg til... men det vil ikke kroppen. Og jeg prøver og prøver og klarer det neeeeeeeesten men så blir det for mye for kroppen og både den og hodet sier takk for seg og vips så fyker jeg høyt opp igjen. Skremmende fort.

Er på vei ned igen nå og kjenner at snart så må jeg ta en prat med meg selv om hva som er bra nok..

takk for dine synspunkt =)

ja jeg vil gjerne prøve å ligge på denne vekten......en stund...men det er som du sier, at det er bare de 2 kg igjen osv....

[Karris]

Jeg er innenfor samme kategorien som deg. Har gått ned 35 kilo, og har egentlig noen få, små kilo igjen til målet mitt. Jeg tenkte at 'denne gangen skal jeg ikke gi meg før jeg er der!'. Så har jeg bare måttet innse det da, at det ikke er et nederlag å måtte ta ting i et litt roligere tempo enn det jeg gjorde i begynnelsen. Det at det tar litt lenger tid for meg å nå målet enn det jeg så for meg at det skulle gjøre da kiloene raste av i begynnelsen, betyr ikke at ikke jeg kommer meg dit. Jeg har igrunn måttet gjennom en prossess for å skjønne at den jobben jeg har gjort er super. Jeg har vært flink, og er fortsatt flink. Og det er du og! Virkelig!

Noen ganger tror jeg bare kroppen og hjernen vår har godt av å få litt tid til å hente seg inn igjen. Kanskje trenger vi også litt tid for å skjønne hvor flotte vi er og hvor små vi er blitt! Jeg tror at hvis man lener seg litt tilbake og kjenner på følelsen at man faktisk ér den slanke personen andre nå ser en som, vil det være lettere å holde på de nye sunne vanene også. Klarer man å skjønne at man virkelig har fått til noe, og har man funnet en vekt man er komfortabel med, er ikke to kilo så vanvittig mye heller.

Så er det jo selvfølgelig sånn at kroppen jobber litt imot en, og at man i perioder vil måtte jobbe nesten ennå hardere med å holde seg der, enn man måtte for å gå ned. Jeg har vært inne i en sånn periode nå, og det har vært tungt å kjenne at jeg har måttet jobbe så hardt bare for å holde vekta på det samme. Nå er jeg imidlertid over den kneika igjen, og ting går utrolig mye lettere. Har funnet ut at om jeg legger på meg to kilo igjen, så overlever jeg faktisk det og, bare jeg har kontroll og er motivert for å fortsette å jobbe. Har derfor bestemt meg for at det er viktigere å bruke motivasjonen min nå på å holde meg der jeg er, og vente med det siste lille. Vet, fra tidligere erfaring, at det er lett å kollapse på målstreken hvis man ikke tar seg tid til å sette ting litt i perspektiv underveis, og det er jo nesten verre enn alt.

Som Gamlebyen skriver, bruk de erfaringene og de kunnskapene du har gjort deg rundt kosthold og trening så langt, og fortsett i samme bane. Prøv deg litt frem, så vil du klare å stabilisere vekta. Av og til går det trått og andre ganger lett. Bare mobilisér motivasjon og keep going strong!

[Jaffa86]

Karris

takk for godt svar og oppmuntring.

og grattis med dine resultater =)

ja, dette med å faktisk nyte sine resultater er viktig, digg å ikke være så selvbevist, eller bare slappe av i egen kropp rett å slett.

nå er ferien slutt, og skal bli godt å komme til bake i vanlig rutine igjen, selv om ferien har gått fint på alle måter, så er det ferie...

motivasjonen er god, og jeg kjenner jeg stresser ikke med å gå ned så masse lengre. .men logger du maten? j

eg gjør ikke det....vil helst spise til jeg er passe mett, noe som har vært mitt problem, siden jeg var liten, dette med mengde...

lykke til videre =)

[Karris]

Jeg logger ikke maten, nei. Vil jo at dette kostholdet skal være til å leve med på lang sikt, og logging av måltider er jo kjempekjedelig! Pleier også å spise til jeg er passe mett, men det er klart at jeg nok underbevisst følger mer med på hva jeg putter i meg enn jeg egentlig er klar over. Man blir jo ganske god på dette med kaloriberegning og øyemål etter å ha godt ned mye, så det går litt av seg selv. Det hender likevel, hvis det er tungt en periode, at jeg logger noen dager, bare for å se om jeg gjør noe veldig galt. Ellers synes jeg det funker å være litt fleksibel med måltidene; har jeg spist mer enn jeg burde til lunsj, tar jeg en sunnere variant til middag, osv, men ikke noe av det jeg sier nå er rocket science.

Har ikke noen veldig konkrete råd igrunn, for det er vel så forskjellig fra person til person hva som funker. Jeg har vel egentlig bare fortsatt å spise som jeg gjorde da jeg gikk ned i vekt. Fordi kalorinehovet mitt jo gikk ned sammen med at jeg jeg ble mindre, har det funket fint å bare la det jevne seg ut og la det stabilisere seg sånn nogenlunde. Vet ikke om du ble noe særlig klokere av dette

Edit: Og masse, masse lykke til videre til deg og!

[Jaffa86]

ok, en liten up- date....har klart og holde vekten sånn ca...alt kjens bra ihvertfall. veier meg ikke lengre, men har et sunt inntak av mat mende. og speilbilde ser ikke så verst ut. har i løpet av den tiden i sommer ikke fått noen spes.kommentarer på min vekt nedgang...helt til den siste uka nå....der en jente i klasse nevnte det, og 3-4 andre hev seg på og det kom en dryss av komplementer. guttene har av en eller annen grunn også, begynt å skulle løfte på meg.......dette er noe jeg hater, da jeg føler de må løfte 100 kg...hehe..sitter vel litt i hode enda...og idag, var jeg på en av mine fritids aktiviteter, da en av lederene av stdet kom bort og sa at jeg så veldig bra ut, faktisk brukte han ordet "fit", og videre om at om man stresser mye legger man på seg osv osv (han vet ikke om at jeg har veid 100 kg)...men jeg blir så uuuutrolig glad for komplimenter...føler jeg er litt junki etter det......men føler også det som et press....TENK om jeg feiler igjen da, tror det var det som skjedde sist, at det ble en slags hvile pute for meg, fordi at da var jeg liksom i mål, og vips 10 kg på igjen,....det kan jeg jo bare ikke. denne gangen, det vil jeg virkelig ikke ......bør vel ha dette som motivasjon...men kjenner det det mer som press.....

ser jeg skrev i det første innelgget at jeg skulle holde meg på den vekten en stund, noe jeg også vet jeg burde og har fått råd om å gjøre...jeg gjorde ikke det:cool:...kom ned på ca 67,5 kg...men her stritter kroppen skikkelig imot, jeg blir mye svimmel, og tenker konstant på mat...hvorfor? har dere noen tanker om det??

har som sagt ikke veid meg på en stund, men kjenner at jeg veier under 70...ja, jeg kan kjenne det, på klær, i speilet osv...

vet ikke helt hva jeg ville med dette, men måtte bare få det ut....sier til meg selv at jeg er bra nok som jeg er nå, bare holde denne vekten i en laaang stund, helst til sånn mai neste år, for så og gå ned 2-3 kg til...hva tenker dere om det??

og ikke la komplimenter ende som stress og press, men ta det for det det er.....

[MsMjau]

Jeg er i samme situasjon, for 4 år siden bestemte jeg meg for å gå ned i vekt, jeg veide meg ikke før noen uke var gått så jeg gjetter at jeg startet på over 100 kg. Jeg er 165 kort så det var betydelig overvekt. For nesten to år siden var jeg nede i 64-65 kg, men det var et svare strev å komme dit og komplett umulig å bli der. I fjor sommer var jeg oppe i 74-75. I fjor høst begynte jeg med styrketrening hjemme og så bra effekt på kroppen etter treningen, pluss at jeg gikk ned 5-6 kg frem til påske. I mai veide jeg 67, nå ligger jeg på 69-70.

Det ER vanskelig å beregne noe som helst når man trener styrke og øker muskelmassen, jeg har sluttet å veie meg ofte, kun en gang i måneden for å holde en viss kontroll. Jeg aner ikke hva vedlikeholdsforbrenningen min er men spiser etter periodisk faste-metoden for å sørge for at jeg ikke overspiser (også på grunn av irritabel tarm). En lang stund logget jeg matinntaket mitt for å lære meg hvor mye jeg burde spise men jeg har også sluttet å logge ALT jeg spiser, tar kun en sjekk hvis jeg lurer på et måltid osv.

Det jeg vet, er at jeg ikke trivdes på det tynneste uten styrketrening. Det var også et herk å skulle spise så lite som jeg gjorde da, jeg følte meg for å si det forsiktig; helt elendig. Ja, jeg var tynnere men det var ikke andre forbedringer å spore. Nå liker jeg følelsen av å være i min egen kropp, for første gang i mitt liv LIKER jeg armene mine, og jeg begynner å godta magen min - som alltid har vært det jeg har mislikt mest. Og jeg har funnet ut at jeg ikke kan leve hele livet med å konstant tenke på fettprosenten, vekten, matinntaket, jeg kommer bare til å stresse kroppen min mer med å streve med de tingene på permanent basis. Jeg fokuserer på å spise sunt (ihvertfall 80% av tiden), trene styrke tre ganger i uken og fokusere på å gjøre øvelsene riktig sånn at jeg kan øke belastningen uten fare for skader. Utover det kan jeg bare vite at jeg skal leve med dette og ikke stresse med det, jeg har kommet så langt at jeg ikke lenger er overvektig (selv om BMIen er rett i overkant) og jeg vet jo egentlig at hvis jeg fortsetter med styrketrening og ikke går helt overbord med spisingen så vil vekten stabiliseres og kroppskomposisjonen forbedres. Så, hvis jeg trenger en justering til våren f.eks. kan jeg legge om kostholdet og spise litt mindre en stund og se hva som skjer. Akkurat som du skrev, jeg tror det er en god plan

PS. Jeg har begynt å følge f.eks. Nia Shanks for inspirasjon til å fortsette som jeg har begynt nå, ikke fokusere på vekt, fettprosentnedgang osv.. Anbefaler å sjekke ut siden hennes Lift like a girl http://www.niashanks.com/

[LeanMachine]

Ang det å avlære seg hva ting inneholder... Jeg har vært der selv, men riktignok med besettelsen av å innta lite mat. Det som skjedde for min del da jeg 'kurerte meg selv' eller hva jeg skal si, var at det bare forsvant fra hodet mitt, for det var ikke der fokuset har ligget de siste årene for min del. Til en viss grad bryr man seg jo om vekta, men det var andre ting som ble viktigere for meg, i bunn og grunn

Mannen min har også brukt endel mnd nå i det siste på å ta av seg det siste rundt magen, og han stagnerte uke etter uke og så ingen framgang på hverken målebåndet eller vekta. Idet han sluttet å telle kalorier og tenke over hva ting inneholder hele tiden, gikk det 2 uker fra han sluttet å være nazi til 2 kg var borte. Det er nok ikke akkurat det samme som du er inni, men tenkte bare å gi deg noe å tenke på

[SlayerDad]

Mannen min har også brukt endel mnd nå i det siste på å ta av seg det siste rundt magen, og han stagnerte uke etter uke og så ingen framgang på hverken målebåndet eller vekta. Idet han sluttet å telle kalorier og tenke over hva ting inneholder hele tiden, gikk det 2 uker fra han sluttet å være nazi til 2 kg var borte. Det er nok ikke akkurat det samme som du er inni, men tenkte bare å gi deg noe å tenke på

Jeg tror det i begynnelsen er lurt å være litt nazi, for å lære seg innhold og sammensetning av matvarer, måltider og frekvens, og ikke minst, diisplin og nye vaner.

Men jeg har også merka det at å av lit mer avslappa skuldre etterhvert hjelper veldig på fremgangen.

[Jaffa86]

Jeg er i samme situasjon, for 4 år siden bestemte jeg meg for å gå ned i vekt, jeg veide meg ikke før noen uke var gått så jeg gjetter at jeg startet på over 100 kg. Jeg er 165 kort så det var betydelig overvekt. For nesten to år siden var jeg nede i 64-65 kg, men det var et svare strev å komme dit og komplett umulig å bli der. I fjor sommer var jeg oppe i 74-75. I fjor høst begynte jeg med styrketrening hjemme og så bra effekt på kroppen etter treningen, pluss at jeg gikk ned 5-6 kg frem til påske. I mai veide jeg 67, nå ligger jeg på 69-70.

Det ER vanskelig å beregne noe som helst når man trener styrke og øker muskelmassen, jeg har sluttet å veie meg ofte, kun en gang i måneden for å holde en viss kontroll. Jeg aner ikke hva vedlikeholdsforbrenningen min er men spiser etter periodisk faste-metoden for å sørge for at jeg ikke overspiser (også på grunn av irritabel tarm). En lang stund logget jeg matinntaket mitt for å lære meg hvor mye jeg burde spise men jeg har også sluttet å logge ALT jeg spiser, tar kun en sjekk hvis jeg lurer på et måltid osv.

Det jeg vet, er at jeg ikke trivdes på det tynneste uten styrketrening. Det var også et herk å skulle spise så lite som jeg gjorde da, jeg følte meg for å si det forsiktig; helt elendig. Ja, jeg var tynnere men det var ikke andre forbedringer å spore. Nå liker jeg følelsen av å være i min egen kropp, for første gang i mitt liv LIKER jeg armene mine, og jeg begynner å godta magen min - som alltid har vært det jeg har mislikt mest. Og jeg har funnet ut at jeg ikke kan leve hele livet med å konstant tenke på fettprosenten, vekten, matinntaket, jeg kommer bare til å stresse kroppen min mer med å streve med de tingene på permanent basis. Jeg fokuserer på å spise sunt (ihvertfall 80% av tiden), trene styrke tre ganger i uken og fokusere på å gjøre øvelsene riktig sånn at jeg kan øke belastningen uten fare for skader. Utover det kan jeg bare vite at jeg skal leve med dette og ikke stresse med det, jeg har kommet så langt at jeg ikke lenger er overvektig (selv om BMIen er rett i overkant) og jeg vet jo egentlig at hvis jeg fortsetter med styrketrening og ikke går helt overbord med spisingen så vil vekten stabiliseres og kroppskomposisjonen forbedres. Så, hvis jeg trenger en justering til våren f.eks. kan jeg legge om kostholdet og spise litt mindre en stund og se hva som skjer. Akkurat som du skrev, jeg tror det er en god plan

PS. Jeg har begynt å følge f.eks. Nia Shanks for inspirasjon til å fortsette som jeg har begynt nå, ikke fokusere på vekt, fettprosentnedgang osv.. Anbefaler å sjekke ut siden hennes Lift like a girl http://www.niashanks.com/

hei, og takk for svar =)

vi var jo utrolig like da ...jeg er bare litt høyere...hehe...også dette med å være fornøyd med kroppsdeler, dette gjelder de samme som for deg...

det med veiing 1 gang i mnd var lurt...

har også tenkte på dette med målsetting, fra Ifjord har målet vært å perse i et motbakkeløp, som en i morgen faktisk... og etter det skal jeg skifte fokus mot halvbirken, som også skal bli bedre enn i fjor. så det betyr litt annen trening, og det kommer nok kroppen også til å like

skal skjekke ut linken du sendet =) bra med inspirasjon. følger k.weber, som jeg har sannsen for. finnes jo mange som silje mariela og Fitness nora, som ser super bra ut...MEN jeg må ikke glemme at det ikke er bodyfitness jeg driver med, og heller ikke skal drive med...jeg vil bare være sunn og sterk =)