Gå til innhold

Britiske leger tar til orde for "cola-skatt"


SlayerDad

Anbefalte innlegg

Gunnar Stavrum skriver:

Rundt 220.000 britiske leger går til krig mot fett, sukker og salt – og krever en straffeskatt på 20 % på brus.

Du kan likegodt vende deg til tanken: Usunn mat er vår tids tobakksrøyk, og kommer til å bli bekjempet på samme måte.

I går lanserte britiske Academy of Medical Royal Colleges (AMRC) en liste på ti tiltak – blant annet:

  • Forby fast food-utsalg nær skoler og på sykehus.
  • Forby reklame for usunn mat før 21.00 om kvelden.
  • Sett en skatt på 20 % på sukkerholdige drikker.

Selve rapporten (pdf)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis vi skal skattelegge, innskrenke eller forby alt som er gøy. Kan vi ikke alle bare få en måltidsplan ved fødselen også selger butikkene kun mat som finnes på matplanene. Man får også muligheten til å velge 1 av 3 interesser/hobbyer og 1 av 10 jobber.

Da får vi et flott samfunn! Alle er trygge, ingen får livsstilssykdommer eller skader, man slipper den grusomme byrden ved å ta egne valg(huff), ikke minst stå til ansvar for dem (det er enda verre). Og skulle man bli så heldig å få en unge eller ni, så slepper man å ta vare på den også, fordi staten gjør det mye bedre enn det vi kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke direkte mot et slikt forslag. Problemet oppstår når man skal definere hva som er sunt. Grøsser ved tanken på straffeskatt på "usunn mat" når Grandiosa, "brunfarget kneip med helkorndryss" og ekstra lett rømme tross alt er nøkkelhullsmerket, mens Seterrømme, ost og helmelk i Statlige ekspertøyne går for å være usunt.

Alle kan vel være enige i at prisen på godteri og sukkerbrus gjerne kunne gått opp litt, bortimot rent sukker har jo ingen helsefordeler og man kjøper uansett ikke godteri for å spare penger. Klassifiseringen må være basert på ubestridelig fakta, så f.eks. sukkerfri brus må skånes da ingen kan påvise at dette er skadelig. For å faktisk gjøre dette til et tiltak for å hjelpe befolkningen fremfor en ny inntektspost for Staten er de også nødt til å subsidiere grønnsaker og annet alle kan enes om at er sunt.

Edit: Can't disagree with The Duke! Synes det er trist at voksne mennesker trenger barnevakter som kan skåne dem fra å ta ansvar for eget liv og egne valg. Å bumpe prisen på godteri til fordel for lavere pris på grønnsaker og kjøtt hadde dog vært i min beste interesse, selv om vi ikke lever i en fantasiverden der denslags skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du gi deg med dette "oss vs staten"-greiene... Ting er aldri så svart/hvitt som dette.

Huff, ser at jeg fremstår som en conspiracy nut her, men du skjønner vel også hva jeg mener? Tingene jeg sa i den andre tråden ang. veiledning av diabetikere ved offentlige sykehus er sanne ned til hver minste detalj. Diabetesoverlegen skulle f.eks. sette meg -en sunn, aktiv, sterk, frisk 23-åring- på statiner omgående fordi totalkolestrolet mitt var 0.1 over normalen, selv om HDL/LDL var greit. Både han og fastlegen min svarte med hånlige flir da jeg spurte om LDL-partikkeltype, fordi det hadde de aldri hørt om.

Og hva med nøkkelhullsmerkingen? Er ikke kravene til denne satt av Staten? Bør ikke Staten stille litt høyere krav til noe som skal hjelpe folkehelsen enn at Grandiosa får godkjenningsstempelet?

Generelt er kravene til merkingen at matvaren skal inneholde "mindre sukker, salt og fett, og mer fiber". Det er mulig jeg tar feil, men kjøttvarer som inneholder fett har aldri blitt vist å ha noen sammenheng med risiko for sykdom. Fiber er såvidt meg er bekjent heller ikke så voldsomt viktig som mange skal ha det til, selv om mer fiber ville gjort mange nordmenn godt dersom disse kom fra økt inntak av grønnsaker.

Mindre sukker er jeg helt for, men hva da med produkter som inneholder dobbelt så mye lettfordøyelige karbohydrater som brus eller juice men lite tilsatt sukker? Liter-for-liter vil Cola gi meg lavere blodsukkerstigning enn Go'Morgen-yoghurt, men lykke til med å finne noen som ikke sverger til at sistnevnte er en sunn og fornuftig start på dagen.

Edit: Altså, jeg forstår argumentet ditt for at Staten ikke kan be folk spise mindre korn fordi det finnes en hypotese om korns rolle i diverse sykdommer som kan virke fornuftig og logisk (og som appellerer til en internettborger med diabetes). De har jo tydeligvis ikke nok bevis for å gjøre en så stor inngripen i folks hverdag. Alikevel gjør de nettopp dette, men mot mettet fett, som heller enn å være bevist farlig vel heller er bevist å i værste fall være nøytralt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så lenge MANGE folk ikke er i stand til og ta vare på seg selv og ta fornuftige valg, men roper på staten med en gang noe skjer de,- pga valg de har tatt....Ja, da mener jeg staten bør kreve noe tilbake, skal de stille opp. Og da er penger inn i kassa for og dekke NOEN av ekstrakostnadene disse vil påføre staten være et hjelpemiddel.

Sånn funker det i heimen hos oss også. Når barna oppnår større frihet og goder pga alder, så krever vi noe tilbake som "bevis" for at de er voksne nok til disse frihetene/godene. Holder ikke de deres lovnader, så tar vi tilbake våre løfter..

Er jo feil at "staten" skal fungere som mamma/pappa, men så lenge man roper og skriker på hjelp og bidrag fra staten hver gang man er i trøbbel, akkurat som om det er ens egen mamma og pappa,- så syens jeg staten kan behandle oss osm barn også.

De som velger rett, og lever sundt og tar fornuftige valg, vil ikke ha problem med de "straffetiltak" staten setter inn for og forhindre "barna" i og ta feil valg heller. Så ser ikke problemet..Jovisst, litt trist at lørdagskosen blir dyrere, men om jeg spiser så mye at jeg ikke har RÅD til samme mengde mer,- ja da er det ikke PRISEN som er problemet, men mengden......Og da må jeg velge og konsumere mindre, om ejg ikke velger vekk andre "goder" i livet i stedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva med nøkkelhullsmerkingen? Er ikke kravene til denne satt av Staten? Bør ikke Staten stille litt høyere krav til noe som skal hjelpe folkehelsen enn at Grandiosa får godkjenningsstempelet?

Nøkkelhullsmerkingen er på ingen måte perfekt, det er jeg enig i. Men det har aldri vært meningen at nøkkelhull skal være = sunt. Det burde kanskje vært sånn, men da hadde det vært like mye misnøye blant de som var uenig i det som ble ansett som sunt, og sånn går nu dagan...

Generelt er kravene til merkingen at matvaren skal inneholde "mindre sukker, salt og fett, og mer fiber". Det er mulig jeg tar feil, men kjøttvarer som inneholder fett har aldri blitt vist å ha noen sammenheng med risiko for sykdom.

Tja, er vel ingen konklusive data nei.

Fiber er såvidt meg er bekjent heller ikke så voldsomt viktig som mange skal ha det til, selv om mer fiber ville gjort mange nordmenn godt dersom disse kom fra økt inntak av grønnsaker.

Hvor viktig fiber er kommer an på konteksten, altså hvordan resten av kostholdet ser ut. Mage/tarm-problematikk er veldig utbredt, og fiber er blant annet veldig sentralt i behandlingen av en del slike plager. Dessuten er det heller ikke så unyttig mtp glykemisk belastning.

Mindre sukker er jeg helt for, men hva da med produkter som inneholder dobbelt så mye lettfordøyelige karbohydrater som brus eller juice men lite tilsatt sukker? Liter-for-liter vil Cola gi meg lavere blodsukkerstigning enn Go'Morgen-yoghurt, men lykke til med å finne noen som ikke sverger til at sistnevnte er en sunn og fornuftig start på dagen.

Liter for liter vil olje gi deg vesentlig mer kalorier enn brus også. Det handler blant annet om porsjonsstørrelser. En Go'Morgen-yoghurt vil også bidra med mange ting i tillegg til sukkeret, i motsetning til brusen. Melkefettet vil blant annet senke absorpsjonshastigheten betraktelig.

Du er type-1-diabetiker, og er følgelig ikke representativ for den jevne befolkningen når det gjelder glykemisk respons.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nøkkelhullsmerkingen er på ingen måte perfekt, det er jeg enig i. Men det har aldri vært meningen at nøkkelhull skal være = sunt. Det burde kanskje vært sånn, men da hadde det vært like mye misnøye blant de som var uenig i det som ble ansett som sunt, og sånn går nu dagan...

Neivel? Sitat fra Spørsmål og svar| www.nokkelhullsmerket.no

Symbolet skal gjøre det lettere for folk å velge et sunnere alternativ innen en bestemt matvaregruppe i en travel handlesituasjon.

Tja, er vel ingen konklusive data nei.

Akkurat, og det er vel så mye data som peker i stikk motsatt rettning, nemlig at et kosthold med mer animalsk fett og protein og mindre stivelse og sukker er svært fordelaktig. Som sagt, skjønner at du mener Staten ikke kan anbefale LCHF til den generelle befolkningen (og er heller ikke det jeg vil frem til), men er det noe mer fornuftig at de maler animalsk fett i et så dårlig lys mens flerumettet plantefett selges som en god, sunn erstattning? Jeg har i allefall ikke inntrykket av at det er noen enighet om at plantemargarin er mindre problematisk enn mettet fett, heller det motsatte.

Hvor viktig fiber er kommer an på konteksten, altså hvordan resten av kostholdet ser ut. Mage/tarm-problematikk er veldig utbredt, og fiber er blant annet veldig sentralt i behandlingen av en del slike plager. Dessuten er det heller ikke så unyttig mtp glykemisk belastning.

Skal ærlig innrømme at jeg ikke har giddet å bry meg noe større om akkurat fiber, fordi noe spesielt fokus på å spise noe vi ikke kan fordøye eller få noe næring av virker.. unødvendig. Klart, er man gæærn i magan kan fiber være tingen, men da er vi tilbake på råd til meningmann vs. individualiserte råd. Trenger folk mer fiber enn de hadde fått med en god porsjon grønnsaker 1-2 måltider om dagen?

Liter for liter vil olje gi deg vesentlig mer kalorier enn brus også. Det handler blant annet om porsjonsstørrelser. En Go'Morgen-yoghurt vil også bidra med mange ting i tillegg til sukkeret, i motsetning til brusen. Melkefettet vil blant annet senke absorpsjonshastigheten betraktelig.

Jeg vet ikke helt hva poenget ditt her er. Dersom du mener at mesteparten av yoghurten (og juicen for den del) vi kjøper i butikken i dag er sunn tror jeg vi kan legge ethvert håp om en reflektert diskusjon om kosthold til side. :p Jeg kan gå med på at juice er marginalt mindre usunt enn sukkerbrus og at yoghurt er mindre usunt enn melkesjokolade, men at det har noen plass i en god frokost har jeg vanskelig for å se (med mindre man skal løfte tunge vekter rett etter frokost og trenger sukkerboostet). :p

Du er type-1-diabetiker, og er følgelig ikke representativ for den jevne befolkningen når det gjelder glykemisk respons.

Jeg er ikke representativ, men jeg er en levende målepinne for glykemisk indeks og belastning og begge deler virker for meg oppskrytt. Ja, begge deler er reélle ting, men jeg mistenker at effekten av dem er liten utover å selge slankebøker. Folk flest har mer nytte av beskjeden "Få i deg kjøtt, fisk og grønnsaker".

En frisk kropp har 4-5g sukker totalt i blodet. En Go'Morgen-yoghurt inneholder 41g karbohydrat som uavhengig av melkefett og galaktose øker blodsukkeret raskt (ref. "levende målepinne"). Yoghurt er flott når man har kriselavt blodsukker.

Det finnes alternativer som faktisk er sunne samme hvem man spør (omelett med skinke og grønnsaker?), men så lenge Staten preker frykt for rødt kjøtt basert på observasjonsdata og 50 år gamle dogmer kommer folk til å tro at alternativet, altså sukker og stivelse, er bedre. Så lenge det er sånn stoler jeg ikke nok på Staten til å håpe på noen avgift på usunn mat, men ideen bak synes jeg er helt all right. Billigere egg og grønnsaker, dyrere godteri og potetgull. (y)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en artikkel fra The Guardian, om hvordan porsjonsstørrelsene som oppgis på pakningene i UK og USA er ulike.

For meg er dette en vanskelig sak.

På en side mener jeg at man må ta ansvar for egne valg og handlinger, og at det ikke er en statlig oppgave å passe på oss opp og ned i mente, for å bruke det engelske uttrykket "nanny state".

Samtidig, dette er en problemstilling som er mer grå enn svart/hvit. Som i den artikkelen jeg har lenket til i dette innlegget, slår f eks økonomi kraftig inn. Kunnskapsnivå, tradisjoner for matlaging/kosthold og aktivitet spiller også inn.

Så over til spørsmålet om "informerte valg", som artikkelen er innom.

Som forbrukere bombardes vi med reklame for sjokolade, sukkerholdig brus, søppelmat og kos. Det er jo helt klart at dette påvirker oss. Kanskje ikke deg som individ, men oss som forbrukere.

I butikken eller på søppelmatdistribusjonssenteret møtes vi ofte av "bundling", kjøp en vare, få en annen til redusert pris eller gratis, eller såkalte familiepakninger med 15 pst mer, noe som er mer utbredt i UK og USA enn her, foreløpig.

Søppelmaten og godiset er jo også engineered food, konstruert mat, som er skapt for å trigge det vi naturlig går etter, salt, søtt og fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sunnere =/= sunt.

Akkurat, og det er vel så mye data som peker i stikk motsatt rettning, nemlig at et kosthold med mer animalsk fett og protein og mindre stivelse og sukker er svært fordelaktig. Som sagt, skjønner at du mener Staten ikke kan anbefale LCHF til den generelle befolkningen (og er heller ikke det jeg vil frem til), men er det noe mer fornuftig at de maler animalsk fett i et så dårlig lys mens flerumettet plantefett selges som en god, sunn erstattning? Jeg har i allefall ikke inntrykket av at det er noen enighet om at plantemargarin er mindre problematisk enn mettet fett, heller det motsatte.

Ting er ikke så enkelt som du fremstiller det her. Ja, det er masse indikasjoner på at karbohydratrestriksjon gir fordelaktige risikoparamterte på kort tid, at det er mer effektivt for vekttap osv. Men samtidig er det også epigenetisk forskning som indikerer at høyt fettinntak kan bidra til predisposisjon for sykdommer i neste generasjon. Dette kan Thomas O sikkert fortelle mer om.

Kunnskapsgrunnlaget per i dag tilsier at et skifte fra mettet til flerumettet fett er gunstig. Dette er selvfølgelig i kontekst av et kosthold etter anbefalingene, altså et høykarbokosthold. Om effektene er andre i et høyfettkosthold vet jeg ikke, men trolig er de det. Jeg sitter også på upubliserte data som indikerer at diabetikere med høye triglyserider har god nytte av omega-3, mens diabetikere med lave triglyserider har nytte av mer omega-6, så ting er nok uansett langt mer komplisert.

Skal ærlig innrømme at jeg ikke har giddet å bry meg noe større om akkurat fiber, fordi noe spesielt fokus på å spise noe vi ikke kan fordøye eller få noe næring av virker.. unødvendig. Klart, er man gæærn i magan kan fiber være tingen, men da er vi tilbake på råd til meningmann vs. individualiserte råd. Trenger folk mer fiber enn de hadde fått med en god porsjon grønnsaker 1-2 måltider om dagen?

Fiber er blant annet med å stimulere utskillelsen av fordøyelsesvæsker og mediere effekten av disse, samt er med å regulere bakteriefloraen i tarmen som er satt i sammenheng med en hel rekke med sykdommer. Så det at vi ikke kan fordøye det er ikke en grunn til å ikke spise det.

Jeg vet ikke helt hva poenget ditt her er. Dersom du mener at mesteparten av yoghurten (og juicen for den del) vi kjøper i butikken i dag er sunn tror jeg vi kan legge ethvert håp om en reflektert diskusjon om kosthold til side. :p Jeg kan gå med på at juice er marginalt mindre usunt enn sukkerbrus og at yoghurt er mindre usunt enn melkesjokolade, men at det har noen plass i en god frokost har jeg vanskelig for å se (med mindre man skal løfte tunge vekter rett etter frokost og trenger sukkerboostet).

Poenget mitt var at du ikke kan sammenligne to matvarer med ulikt bruksområde liter for liter. Du må i det minste sammenligne porsjonsstørrelser, og gjerne sammenligne mer enn bare en bestanddel. Brus og jus kan sammenlignes, og sukkerinnholdet i disse er ganske nøyaktig likt, mens innholdet av mikronæringsstoffer er litt høyere i jus. Ingen av dem kan sies å være spesielt sunne. Yoghurt bidrar derimot med en drøss av næringsstoffer og melkesyrebakterier, så den kan absolutt ikke sammenlignes med brus, hvertfall ikke liter for liter. Men, det finnes selvfølgelig mer og mindre sunne variantert innen yoghurt, poenget mitt er ikke at yoghurt alltid er superbra (men det er ofte superdigg).

Jeg er ikke representativ, men jeg er en levende målepinne for glykemisk indeks og belastning og begge deler virker for meg oppskrytt. Ja, begge deler er reélle ting, men jeg mistenker at effekten av dem er liten utover å selge slankebøker. Folk flest har mer nytte av beskjeden "Få i deg kjøtt, fisk og grønnsaker".

Du er ikke en levende målepinne for disse. Disse er beregnet ut ifra fysiologisk normale mennesker, det sier seg selv at du vil reagere annerledes når du ikke har insulinproduksjon. Bruken av disse har sin nytte i sammenligningen av to matvarer med samme karbohydratmengde, og for en med diabetes 1 skulle det optimalt sett ha spillt en rolle i timingen av insulintilførselen, men det blir selvfølgelig utrolig vanskelig.

En frisk kropp har 4-5g sukker totalt i blodet. En Go'Morgen-yoghurt inneholder 41g karbohydrat som uavhengig av melkefett og galaktose øker blodsukkeret raskt (ref. "levende målepinne"). Yoghurt er flott når man har kriselavt blodsukker.

Og et par hundre gram lagret som glykogen. En fysiologisk normal person vil kanskje øke blodsukkeret sitt fra 5 til 7-8-9 etter et høykarbomåltid, før det synker ned igjen. Dette er helt normalt, og ikke på noen måte usunt. Hos en diabetiker vil det stige høyere, men det vet du alt om.

Det finnes alternativer som faktisk er sunne samme hvem man spør (omelett med skinke og grønnsaker?), men så lenge Staten preker frykt for rødt kjøtt basert på observasjonsdata og 50 år gamle dogmer kommer folk til å tro at alternativet, altså sukker og stivelse, er bedre. Så lenge det er sånn stoler jeg ikke nok på Staten til å håpe på noen avgift på usunn mat, men ideen bak synes jeg er helt all right. Billigere egg og grønnsaker, dyrere godteri og potetgull. (y)

Jeg er enig i at det vil være sunnere for de fleste. Jeg er ikke enig i at staten predikerer frykt for kjøtt. De prøver å i større grad vri forbruket over til fisk, og det er ikke sikkert dette er så dumt. Fiskefettet vet vi er bra, og det er gode indikasjoner på at også fiskeproteinet er veldig gunstig.

Avgiftsbelegging av sunn mat høres fint ut i teorien, men jeg personlig tror ikke at dette ville hatt noen særlig effekt. Avgiftene måtte i såfall vært svært høye, og det tror jeg ikke noen klarer å få gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sunnere =/= sunt.

Ja, jeg forstår greia. Grandiosa er kanskje mindre usunt enn Big One, men ingen av dem har noen nytteverdi annet enn å fylle magen om man er sulten. Staten anbefaler å velge matvarer merket med nøkkelhull, og Grandiosa er en av disse. Jeg forstår hva du mener og er ikke uenig, men Staten sender fortsatt veldig blandede signaler om hva som er deres holdning til begrepet "sunn mat". Dermed blir en eventuell "Cola-skatt" skumle greier. Jeg vil ikke ha dyrere smør og rømme og billigere Grandiosa og fettfri yoghurt, og jeg påstår med vigør at ingen kommer til å nyte godt av en slik endring.

Ting er ikke så enkelt som du fremstiller det her. Ja, det er masse indikasjoner på at karbohydratrestriksjon gir fordelaktige risikoparamterte på kort tid, at det er mer effektivt for vekttap osv. Men samtidig er det også epigenetisk forskning som indikerer at høyt fettinntak kan bidra til predisposisjon for sykdommer i neste generasjon. Dette kan Thomas O sikkert fortelle mer om.

Kunnskapsgrunnlaget per i dag tilsier at et skifte fra mettet til flerumettet fett er gunstig. Dette er selvfølgelig i kontekst av et kosthold etter anbefalingene, altså et høykarbokosthold. Om effektene er andre i et høyfettkosthold vet jeg ikke, men trolig er de det. Jeg sitter også på upubliserte data som indikerer at diabetikere med høye triglyserider har god nytte av omega-3, mens diabetikere med lave triglyserider har nytte av mer omega-6, så ting er nok uansett langt mer komplisert.

Nok en gang.. jeg forsøker ikke (i denne tråden :p) å komme med påstander om hva som er sunt og usunt. Det er i allefall ikke meningen. Poenget er at Staten kommer med slike påstander, basert på data som på ingen måte er solid nok til å komme med anbefalingene. Hadde de sagt "Spis mer fisk, grønnsaker og bær" hadde jeg hvert hjertens enig, men når de i tillegg sier "Spis mer grove kornprodukter, og mindre rødt kjøtt, salt og sukker" blir det pseudo-vitenskap. Det finnes ingen konkrete holdepunkter for at kornprodukter i seg selv (for befolkningen som helhet) har noen positiv effekt (utover å være billig) som veier opp for eventuelle negative effekter, og det finnes langt i fra noen overvekt av data som sier at inntak av rødt kjøtt er negativt for helsa.

Fiber er blant annet med å stimulere utskillelsen av fordøyelsesvæsker og mediere effekten av disse, samt er med å regulere bakteriefloraen i tarmen som er satt i sammenheng med en hel rekke med sykdommer. Så det at vi ikke kan fordøye det er ikke en grunn til å ikke spise det.

Man lærer noe hver dag! (y)

Poenget mitt var at du ikke kan sammenligne to matvarer med ulikt bruksområde liter for liter. Du må i det minste sammenligne porsjonsstørrelser, og gjerne sammenligne mer enn bare en bestanddel. Brus og jus kan sammenlignes, og sukkerinnholdet i disse er ganske nøyaktig likt, mens innholdet av mikronæringsstoffer er litt høyere i jus. Ingen av dem kan sies å være spesielt sunne. Yoghurt bidrar derimot med en drøss av næringsstoffer og melkesyrebakterier, så den kan absolutt ikke sammenlignes med brus, hvertfall ikke liter for liter. Men, det finnes selvfølgelig mer og mindre sunne variantert innen yoghurt, poenget mitt er ikke at yoghurt alltid er superbra (men det er ofte superdigg).

Er det bakterier i mesteparten av yoghurten folk kjøper? Trodde disse var såpass sterile at man måtte kjøpe andre ting som Tyrkisk/gresk yoghurt for å få den fordelen. Disse inneholder dog ikke i nærheten av samme sukkermengde og alt det naturlige fettet som hører hjemme i yoghurt er intakt, så de smaker kjipt og gjør deg syk. Right? :p

Du er ikke en levende målepinne for disse. Disse er beregnet ut ifra fysiologisk normale mennesker, det sier seg selv at du vil reagere annerledes når du ikke har insulinproduksjon. Bruken av disse har sin nytte i sammenligningen av to matvarer med samme karbohydratmengde, og for en med diabetes 1 skulle det optimalt sett ha spillt en rolle i timingen av insulintilførselen, men det blir selvfølgelig utrolig vanskelig.

Og et par hundre gram lagret som glykogen. En fysiologisk normal person vil kanskje øke blodsukkeret sitt fra 5 til 7-8-9 etter et høykarbomåltid, før det synker ned igjen. Dette er helt normalt, og ikke på noen måte usunt. Hos en diabetiker vil det stige høyere, men det vet du alt om.

Jeg er da i aller høyeste grad en målepinne for hvordan næring påvirker blodsukker, da kroppen min ikke har noen måte å få sukker ut av blodet. At kokt potet som del av et måltid med kjøtt og grønt øker blodsukkeret mitt mer og raskere enn Snickers er noe jeg aldri hadde gjettet på, men som jeg har testet flere ganger.

Nå var hele blodsukkerbiten en liten avsporing, men kan du med hånda på hjerte si du mener at å daglig tilføre i overkant av 500g karbohydrat fra hovedsakelig brød og stivelsesrike grønnsaker, altså 100 ganger mengden som er i blodet ved normalt blodsukker, ikke er en unødvendig belastning for kroppen? Dersom du mener det er unødvendig, hvorfor mener du Staten er på sitt rette når de anbefaler nettopp dette til hele befolkningen? Hvor havner dette sukkeret hos alle som omtrent aldri er i nærheten av å lage en bulk i musklenes glykogenlager?

Jeg er enig i at det vil være sunnere for de fleste. Jeg er ikke enig i at staten predikerer frykt for kjøtt. De prøver å i større grad vri forbruket over til fisk, og det er ikke sikkert dette er så dumt. Fiskefettet vet vi er bra, og det er gode indikasjoner på at også fiskeproteinet er veldig gunstig.

Avgiftsbelegging av sunn mat høres fint ut i teorien, men jeg personlig tror ikke at dette ville hatt noen særlig effekt. Avgiftene måtte i såfall vært svært høye, og det tror jeg ikke noen klarer å få gjennom.

Råd for et sunnere kosthold - Helsedirektoratet.no

Ha et kosthold med*snipp*...og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Velg matvarer med begrensede mengder mettet fett, sukker og salt.

Vi starter med å plassere rødt kjøtt med sitt mettede fett i samme kategori som sukker og salt. Komplett skivebom, rødt kjøtt er noget mer nyttig for kroppen enn sukker.

Se etter Nøkkelhullet når du handler. Det gjør det enklere å sette sammen et sunt, variert og godt kosthold.

Nøkkelhullet er ikke ment å få folk til å velge sunne matvarer? Da er det merkelig at de som skriver Statens kostråd gjennomgående bruker ordet "sunt".

For mange nordmenn er grovt brød en selvfølgelig del av hverdagen. Det er bra fordi grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter.

Sunnere enn fine kornprodukter, men like nyttig som ei (potensielt skadelig for en ikke ubetydelig andel av befolkningen) papp-plate sammenlignet med en omelett, en kyllingsalat, eller frokostblanding eller knekkebrød laget av havre og diverse frø.

Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.

Altså, i hvilken Vestlig manns hode tilsvarer 500g kjøtt "to til tre middager og litt pålegg"? Det er toppen to middager, om jeg ikke lager ungkarsgryte eller noe til meg selv fordi forloveden er på jobb. Da tilsvarer det ganske nøyaktig én middag.

Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskapstemperatur, desto mer umettet fett inneholder de.

Statlig "propaganda" mot mettet fett. Kjapp artikkel om en undersøkelse som ser på total dødelighet og slikt i forbindelse med inntak av mettet, umettet og flerumettet fett, samt total mengde fett:

Men in the fourth quartile of total fat intake, receiving almost 50% of their total energy intake from fat, had the lowest cardiovascular mortality.
Dette er bare én av mange undersøkelser som viser ganske ettertrykkelig at det ikke er noe grunnlag for å si at mettet fett er farlig. Man kan likegodt si "proteiner er farlig for hjertet" fordi ingen hinsides enhver tvil har motbevist dette utsagnet, og det er i mine øyne tynt å basere statlige kostråd på.

For å presisere:

  1. Staten sier mettet fett, og dermed rødt kjøtt, er farlig. Kan du slutte og argumentere på dette punktet nå? Det står flere ganger svart-på-hvitt i de offisielle rettningslinjene de har gitt ut.
  2. Det finnes ingen overbevisende overvekt av data som sier at mettet fett faktisk er farlig. Hypotesen rådene vi får er basert på sier at "alle svaner er hvite", men det er observert en haug sorte svaner i grundige studier med god metodikk. Det er til og med lagt frem gode forklaringsmeganismer for hvorfor svanene er sorte. Ergo er hypotesen garantert feil, og vi bør ikke gi generelle kostråd basert på at alle svaner er hvite.

Uenig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, jeg forstår greia. Grandiosa er kanskje mindre usunt enn Big One, men ingen av dem har noen nytteverdi annet enn å fylle magen om man er sulten. Staten anbefaler å velge matvarer merket med nøkkelhull, og Grandiosa er en av disse. Jeg forstår hva du mener og er ikke uenig, men Staten sender fortsatt veldig blandede signaler om hva som er deres holdning til begrepet "sunn mat". Dermed blir en eventuell "Cola-skatt" skumle greier. Jeg vil ikke ha dyrere smør og rømme og billigere Grandiosa og fettfri yoghurt, og jeg påstår med vigør at ingen kommer til å nyte godt av en slik endring.

Jeg er enig i at nøkkelhullsordningen er langt fra optimal,noe jeg også har sagt flere ganger selv :)

Poenget er at Staten kommer med slike påstander, basert på data som på ingen måte er solid nok til å komme med anbefalingene. Hadde de sagt "Spis mer fisk, grønnsaker og bær" hadde jeg hvert hjertens enig, men når de i tillegg sier "Spis mer grove kornprodukter, og mindre rødt kjøtt, salt og sukker" blir det pseudo-vitenskap.

Hvorfor er det andre mer pseudovitenskapelig enn det første?

Vi har ikke noen fasit når det gjelder kosthold, og det kommer vi nok aldri til å få heller. Men hvor sikker kunnskap skal man ha før man gir råd, og når vet vi at kunnskapen er sikker nok? Rådene vil nok stadig oppdateres etterhvert som vi vet mer, men dette er en langsom prosess. Evidensgraden som kreves for en endring av generelle kostråd er en del høyere enn det menigmann krever for å endre sine egne meninger :)

Er det bakterier i mesteparten av yoghurten folk kjøper? Trodde disse var såpass sterile at man måtte kjøpe andre ting som Tyrkisk/gresk yoghurt for å få den fordelen. Disse inneholder dog ikke i nærheten av samme sukkermengde og alt det naturlige fettet som hører hjemme i yoghurt er intakt, så de smaker kjipt og gjør deg syk. Right? :p

Yoghurt er et syrnet produkt, melkesyrebakteriene er der. Tyrkisk/gresk yoghurt er finfint.

Jeg er da i aller høyeste grad en målepinne for hvordan næring påvirker blodsukker, da kroppen min ikke har noen måte å få sukker ut av blodet. At kokt potet som del av et måltid med kjøtt og grønt øker blodsukkeret mitt mer og raskere enn Snickers er noe jeg aldri hadde gjettet på, men som jeg har testet flere ganger.

Og nettopp derfor er du ikke en målepinne, kroppen din regulerer ikke dette på samme måte som en frisk kropp. Du kan ikke ekstrapolere på den måten som du gjør her.

Nå var hele blodsukkerbiten en liten avsporing, men kan du med hånda på hjerte si du mener at å daglig tilføre i overkant av 500g karbohydrat fra hovedsakelig brød og stivelsesrike grønnsaker, altså 100 ganger mengden som er i blodet ved normalt blodsukker, ikke er en unødvendig belastning for kroppen? Dersom du mener det er unødvendig, hvorfor mener du Staten er på sitt rette når de anbefaler nettopp dette til hele befolkningen? Hvor havner dette sukkeret hos alle som omtrent aldri er i nærheten av å lage en bulk i musklenes glykogenlager?

Fortell meg hvilke anbefalinger som sier at du skal spise mer enn 500g karbohydrater om dagen. 50% av et gjennomsnittlig inntak på 2000 kcal tilsvarer 250g, altså halvparten av det du sier. I tillegg har man gått bort fra prosentene i de nyeste kostrådene.

Statlig "propaganda" mot mettet fett. Kjapp artikkel om en undersøkelse som ser på total dødelighet og slikt i forbindelse med inntak av mettet, umettet og flerumettet fett, samt total mengde fett:Dette er bare én av mange undersøkelser som viser ganske ettertrykkelig at det ikke er noe grunnlag for å si at mettet fett er farlig. Man kan likegodt si "proteiner er farlig for hjertet" fordi ingen hinsides enhver tvil har motbevist dette utsagnet, og det er i mine øyne tynt å basere statlige kostråd på.

For å presisere:

  1. Staten sier mettet fett, og dermed rødt kjøtt, er farlig. Kan du slutte og argumentere på dette punktet nå? Det står flere ganger svart-på-hvitt i de offisielle rettningslinjene de har gitt ut.
  2. Det finnes ingen overbevisende overvekt av data som sier at mettet fett faktisk er farlig. Hypotesen rådene vi får er basert på sier at "alle svaner er hvite", men det er observert en haug sorte svaner i grundige studier med god metodikk. Det er til og med lagt frem gode forklaringsmeganismer for hvorfor svanene er sorte. Ergo er hypotesen garantert feil, og vi bør ikke gi generelle kostråd basert på at alle svaner er hvite.

Uenig?

Kritiserer du staten for å basere seg på observasjonsdata for så å gjøre det samme selv andre veien? Kostrådene må sees på som en helhet. Staten sier ikke at mettet fett er farlig, de sier at en begrensning til fordel for flerumettet fett er gunstig, noe også kunnskapsgrunnlaget tilsier. Du overdriver ordlyden for å understreke poenget ditt, men da endrer du samtidig meningen og argumenterer mot en stråmann. Det er en vesentlig forskjell på å si "dette bør begrenses" og "dette må du kutte ut" eller "dette er farlig".

Kostrådene til den generelle befolkningen må nødvendigvis være generelle, og de er ikke ment å fungere som en individuell fasit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finansiere momsfjerning på rene produkter av fisk, grønnsaker, bær og frukt med f.eks en skatt på 5,- pr kg sukker tror jeg hadde vært et positivt tiltak. Det hadde ikke utgjort veldig mye, men allikevel gjort det mer attraktivt å velge sunnere alternativer og velge bort usunne. 1,5 l cola ville blitt 75 øre dyrere så ikke så stor straff, men kanskje nok til å kutte prisen på maten "alle" er enige om at vi bør spise mer av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finansiere momsfjerning på rene produkter av fisk, grønnsaker, bær og frukt med f.eks en skatt på 5,- pr kg sukker tror jeg hadde vært et positivt tiltak. Det hadde ikke utgjort veldig mye, men allikevel gjort det mer attraktivt å velge sunnere alternativer og velge bort usunne. 1,5 l cola ville blitt 75 øre dyrere så ikke så stor straff, men kanskje nok til å kutte prisen på maten "alle" er enige om at vi bør spise mer av :)

Prisregulering nedover av "sunn mat" er veldig fint idealistisk, men jeg tviler på at det hadde vært så mye å hente på det. Det har litt med betalingsvillighet å gjøre. En prisregulering oppover på "usunn mat" ville nok kunne hatt en større effekt, men per i dag måtte denne vært såpass stor at det ikke ville latt seg gjøre.

Go regulering av porsjonsstørrelser, produktplassering og reklame i stedet, der er det mer å hente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Go regulering av porsjonsstørrelser, produktplassering og reklame i stedet, der er det mer å hente :)

Men da griper man jo inn i butikkenes selvråderett og Hagens og Reitans gullforede lommer.

Men en kraftigere regulering av reklame for snop, snacks og sukkerholdig drikke....

Vil forøvrig sterkt anbefale å lese NYT-artikkelen litt lengre opp i tråden her. Meget lang, men SVÆRT interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plastbox: I de siste ernæringsretningslinjene drar man ikke lenger noen slutning om at mettet fett = HKS, dette har jo Blomhof gått ut med i media. WHO har konkludert med det samme. Men husk at mettet fett ikke er en homogen gruppe. De finnes mange typer mettet fett, noe har gode egenskaper, andre har dårlige egenskaper. Det er himla stor forskjell på å spise smør og kokosolje ift fettsammensetning, uten at jeg mener at disse er usunne (personlig er de blant mine favoritter). Det finnes derimot noen studier som viser at et høyt inntak av mettet fett medfører lavere glukosetoleranse, mens umettet fett øker toleransen, for en på strikt lavkarbo har dette nada å si, men for endel andre kan det ha litt å si ift metabolsk syndrom, diabetes 2 osv og kan være en grunn for å ikke aktivit anbefale fritt inntak av mettet fett.

De statlige retningslinjene inneholder heller ikke spesifiserte prosentfordelinger mellom F\P\KH lenger, så du kan kjøre moderat lavkarbo (har laga noen oppsett selv) med rundt 20% KH og allikevel følge statens råd til punkt og prikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da griper man jo inn i butikkenes selvråderett og Hagens og Reitans gullforede lommer.

Men en kraftigere regulering av reklame for snop, snacks og sukkerholdig drikke....

Vil forøvrig sterkt anbefale å lese NYT-artikkelen litt lengre opp i tråden her. Meget lang, men SVÆRT interessant.

Man gjør jo allerede dette mtp alkohol, med regulering av utsalgstider og hvor man har lov å plassere det i butikken, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...