Slankeoperasjoner

[Mona Elisabeth]

To av mine venner har gjort dette.

Nr 1 betalte av sin egen lomme da hun var 18 år og gikk ned over 50 kg. Men nå har det gått to år og hun er på full fart oppover igjen. Hun er ikke opptatt av kosthold eller trening. Jeg syns det er ganske trist å se.

Nr 2 er storfornøyd, har endret kostholdet og blitt ei helt ny dame

Forskjellen på disse to er at den ene er bevisst på at hun må jobbe med det mentale i tillegg, mens den andre var ute etter en kjapp og enkel løsning.

[StiligeCecilie]

Hva med private klinikker, vil de tilby operasjoner for profitt eller er vi ikke så kyniske i lille Norge?

[M. M]

Det regner jeg med de vil/allerede gjør

[Afterall]

Har vært i kontakt med en del som har bestemt seg for å gå gjennom med slankeoperasjon, og må si terskelen for å få det godkjent virker til å være skremmende lav. Nå synes jeg slankeoperasjoner i utgangspunktet burde vært forbeholdt langt verre tilfeller (tør jeg si det, som et hjelpemiddel) der pasienten er for stor til å utføre mye aktivitet, eller at pasienten blir hindret pga. andre gyldige fysiske grunner.

Som noen nevnte her tidligere: Det er i bunn og grunn å behandle symptomet fremfor 'sykdommen', som er overspising. Ikke så glad i ordet overspising, men til syvende og sist inntar en jo da mer energi enn en klarer å forbruke.

Intervju-objektet i BA virker jo ikke til å være så veldig bekymret for livsstil og kostholdet sitt på lang sikt.

Tror det er store (mørke)tall på tilbakefall og andre medisinske problemer og plager som kan oppstå på grunn av en så omfattende og varig operasjon.

[StiligeCecilie]

Det regner jeg med de vil/allerede gjør

Ja, men problemet da er jo at uansett hvilken holdning de offentlige har, så kan folk bare gå og betale for å få det gjort på private klinikker. Og de betaler. Tror jeg leste et sted at når det kom til kropp og utseende så hadde ikke folk grenser for hvor mye penger de kunne bruke på det.

Det må en holdningsendring til blant folket. Her kommer kunnskap inn i bildet.

[M. M]

Det (håper jeg) går på det samme som nevnt ovenfor, at fokuset skal ligge på forebygging(informasjon) og livsstilsendring.

Om noen selv velger private operasjoner til tross for at kunnskap er tilgjengelig(som for mange kan bli mislykket pga uendret levemåte) så er det kun dem selv det går ut over. Mens det offentlige er noe vi alle betaler for, og det gjør det enda viktigere at man gjør de riktige tingene og at man gjør tingene riktig. Hvis ikke får det store konsekvenser i form av lange køer(de er enorme idag), økonomi, livskvalitet m.m.

Regner med det offentlige kommer til å tilby operasjoner også i fremtiden, men forhåpentligvis med langsiktige framgangsmåter som øker sjansen for varige forandringer og kun hos de som trenger det mest(personlig synes jeg det er et tankekors at feks 40-åringer tar fedmeoperasjoner når det ikke foreligger andre helseplager som hindrer dem fra et aktivt, sunt liv).

[StiligeCecilie]

Flere hundre står i kø for slankeoperasjon | ba.no

[DukeNukem]

Håper kun private klinikker vil tilby dette i fremtiden! Jeg ser for meg i alle fall 2-3 områder jeg heller vil se skattepengene mine bli brukt kontra fedmeoprasjoner for folk som ikke klarer å styre seg.

[Afterall]

Håper kun private klinikker vil tilby dette i fremtiden! Jeg ser for meg i alle fall 2-3 områder jeg heller vil se skattepengene mine bli brukt kontra fedmeoprasjoner for folk som ikke klarer å styre seg.

Jeg synes det argumentet er litt tricky i grunn. Gjelder det også da andre avhengigheter?

Røykere har jo like mye rett til hjelp som alle andre i samfunnet vårt.

Samme med de som misbruker alkohol.

[DukeNukem]

Når man hjelper Røyere, Narkiser, Alkiser etc så hjelper man de med de uheldige konsekvensen bruket deres har ført til.

Når man gir folk slankeoprasjon, fjerner man kun det fysiske problemet av et psykisk underliggende problem.

La oss si jeg kutter meg selv, fjerner vi problemt om du plasserer meg i et hus uten kniver? Slik jeg ser det er generell veiledning av hvordan man på EGENHÅND kan fikse problemet den beste måten å løse denne situasjonen på, enten via kursing, samtale med leger whatever.

[Afterall]

Når man hjelper Røyere, Narkiser, Alkiser etc så hjelper man de med de uheldige konsekvensen bruket deres har ført til.

Når man gir folk slankeoprasjon, fjerner man kun det fysiske problemet av et psykisk underliggende problem.

La oss si jeg kutter meg selv, fjerner vi problemt om du plasserer meg i et hus uten kniver? Slik jeg ser det er generell veiledning av hvordan man på EGENHÅND kan fikse problemet den beste måten å løse denne situasjonen på, enten via kursing, samtale med leger whatever.

Jeg synes, som jeg sa tidligere, at det absolutt burde vært mye høyere terskel for å få godkjent en slankeoperasjon.

Altså i utgangspunktet kun i ekstreme tilfeller. Dette er tilfeller jeg selv mener jeg kunne bidratt med fra skatteseddelen.

En slankeoperasjon i seg selv er en quick fix. Den behandler symptomet og ikke problemet, det er jeg helt enig i, men en levertransplantasjon til en som drikker for mye er jo på rimelig lik linje, er det ikke?

[Olemann]

Min mening om en slankeoperasjon:

Dette gis for lett i dag. Noen har absolutte legitime grunner til å utføre en slik operasjon, mens en stor gruppe ikke har legitime grunner til dette. En overvektig person bør først prøve å komme seg ned i vekt på naturlig måte. Ja det er hardt, kanskje det hardeste denne personen noen gang har gjort. Faktisk synes jeg at staten kunne hatt egne leire hvor man kunne dra for å bo i 1-3 år for å nettopp snu livet sitt. Snu tankemønstre, få gode matvaner, lære disiplin og trening.

Om et hus er råttent, så blir det ikke tipp topp ved å male over de råtne plankene.

[melis1988]

Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er pålagt med psykologisk vurdering før en så omfattende operasjon.

[StineB]

Jeg synes, som jeg sa tidligere, at det absolutt burde vært mye høyere terskel for å få godkjent en slankeoperasjon.

Altså i utgangspunktet kun i ekstreme tilfeller. Dette er tilfeller jeg selv mener jeg kunne bidratt med fra skatteseddelen.

En slankeoperasjon i seg selv er en quick fix. Den behandler symptomet og ikke problemet, det er jeg helt enig i, men en levertransplantasjon til en som drikker for mye er jo på rimelig lik linje, er det ikke?

Står en alkoholiker øverst på lista for å få en lever? I dont think so. Om vedkommende som evt. får den leveren har klart å bli edru (for alltid), så synes jeg vedkommende fortjener den på lik linje som andre mennesker. Overspising kan også ødelegge lever og nyrer (correct me if im wrong).

[Olemann]

Saken er at mange 'slappe folk' får en fedmeoperasjon, og etterpå fortsetter de i samme gata, med inaktiv livsstil og junkfood. Man må se på de grunnleggende problemene, og gjøre noe med dette.

[Lagertha]

- Hun har prøvd alt av trening, dietter og medisiner. Hun får godkjent operasjon, betinget at hun går ned 7 kilo på forhånd. Hun klarer nå å gå ned 9 kilo. Hvorfor kunne hun ikke fortsette i denne banen?

Jeg er SÅ enig. Det er jo tydelig at dette var noe hun virkelig ville, når hun klarer å gå mer ned enn det som var kravet for å få operasjonen, får det meg til å tenke at hun ikke har gjort sitt ytterste for å gå ned i vekt de andre gangene hun har prøvd "alt". Lurer også på hvorfor hun ikke bare fortsatte med det som tydeligvis funket så bra at hun klarte å gå ned de 9 kiloene. Ja, det hadde tatt MYE lengre tid å gå ned de 55 kiloene, men hun ville sittet igjen med en mestringsfølelse uten like.

- Hun sier hun ikke har vært så flink med kosthold og trening etter operasjonen til tross for at hun burde det. Hva hjelper egentlig en operasjon hvis man ikke legger om kostholdet eller aktiviteten sin uansett?

Dette er noe som irriterer meg, kjenner til folk som har tatt operasjoner men ikke gjør noe for å endre på kostholdet etterpå, fortsetter i samme tralten. Jeg synes at om man skal få dekt en slik operasjon så burde det være obligatorisk med noe kostholdsgruppe og aktivitetsgrupper for de som har gått igjennom operasjonen. De som har betalt for operasjonen av egen lomme, kan gjøre hva de vil for min del.

Det er også mange som er flinke, legger om livsstilen, kostholdet og blir en ny og forbedret utgave av seg selv. De vil jeg gjerne rose, men de som "legger seg under kniven" for så å gi faan, kan se langt etter et klapp på skulderen fra meg ihvertfall.

[focuseme]

- Satt igjen med en kropp som ikke var min - kultur - Dagbladet.no sjekk denne dama

[missi]

- Satt igjen med en kropp som ikke var min - kultur - Dagbladet.no sjekk denne dama

æsj grusomt.. alle vil vel helst gå fort ned i vekt og helst bli slank kjapt, men når man ser sånt så er man kanskje glad det ikke går altfor fort

[BadWolf]

Moderne medisin har vikelig drept Darwins teori om "survival of the fittest".

Nei , hvordan får du det til ?

[Akate]

Jeg er vel en av de få her inne som har gjennomført en slik slankeoperasjon. Jeg er enige i mye dere sier, men kjenner også at jeg må ta meg litt i å ikke ta noen av kommentarene personlig og bli lei meg.

Jeg er enig i at den mentale prosessen er det viktigste med et sånt inngrep. Jeg sto på venteliste i to år, fikk god tid til å tenke meg om, snu om hodet, og ikke minst bli ordentlig utredet av sykehuset. I en slik utredning er det også psykisk evaluering! Usikker på hvordan det er med folk som betaler selv, men jeg mener det er noe av det viktigste når man gjør sånt!

For meg har aldri operasjonen vært en quick-fix. Man kan ikke gå tilbake til tidligere matvaner, og det krever fullt fokus på kosthold og tilskudd, og ikke minst er det viktig å "henge med" i vektnedgangen. Det går fort, og man må hele tiden justere hodet og det kognitive sånn at man ikke står igjen med fremmedfølelse for egen kropp eller et usunt forhold til mat og andre ting. Det er nettopp her det psykiske spiller inn. Det at jeg hele tiden har klart å tenkt: "jaja, dette er meg nå," har ført til at jeg kjenner at kroppen min er selvfølgelig - selv om det er visse ting jeg ikke er helt vant til enda. Jeg tenker at en vektnedgang uansett om den kommer fra en vektoperasjon eller andre metoder fører til at visse kognitive prosesser må forandres, og da handler det stort sett om hvordan vedkommende takler disse, og hvilken innstilling vedkommende har. Man må være psykisk robust, og det er knallviktig å ikke definere seg som "tjukk". Man må heller finne en annen måte å definere seg selv på, finne et annet fokus.

Noen burde ikke fått gjennomført en slik operasjon, nettopp fordi de ikke tar tak i det bakenforliggende. Veldig mange ønsker også å holde et slikt inngrep hemmelig, nettopp fordi man ofte møtes med fordommer og fordømmelse. Det har jeg gitt litt faen i, og er så åpen som bare det om det jeg har gjort, og synes det beste er når folk spør spørsmål. Jeg har til dags dato ikke møtt noen som ikke har vært positive og støttende ift. det jeg har gjort, selv om den av og til kommer etter litt samtale

Jeg mener derfor at man ikke skal skjære alle over en kam, men heller forsøke å ha et litt mer nyansert bilde (noe som også gjelder i alle andre ting ). Jeg vet med meg selv at jeg aldri ville ha klart det selv, og at jeg trengte et "spark" i riktig retning. Operasjonen har ført til at jeg har klart å snu om på kost, aktivitetsnivå og følelse av egenverdi (selv om selvtillitten min alltid har vært latterlig høy).