Gå til innhold

Overvektig og deprimert av å se meg selv i speilet hver dag.


cherrio33

Anbefalte innlegg

hei

jo jeg har vært både her og der, psykolog får ikke gjort så mye med angsten min, den er der ikke hele tiden det er noe som plutselig kommer. egentlig så spiser jeg ikke så mye usunt i den for stand i matveien, men litt snop og brus, og burn har det blitt. å ja det er fy skam, ble desverre hekte på burn har vært det ett års tid. startvekten min var for 2 år siden 129 og kom som sagt ned til 102 bare med å bytte til fanta zero og fun light så vet jo hva hovedsynderen min er. men når du da treffer en gutt da som liker å kose seg og to unger hadde han som å skulle kose seg med alt mulig så forsvant jo den motivasjonen min til å gå ned. den prøver jeg nå å finne igjen samt en god kostholds plan for virkelig å få en kick start her på hele kroppen. og ikke minst min samboers kropp som nå er der jeg var 130 kg. så dette er både for han og meg. :-D

Ja, dette med "kos" er vanskelig. Som en del andre har påpekt, så bør ikke mat være hovedfokuset for kos. Men, sunn mat kan være smakfull, koselig og god! Han som har barn BØR i alle fall sette grenser for hva han til envher tid lar dem putte i seg, men det er kanskje vanskelig for deg å legge deg borti. Men av ham kan du i alle fall kreve at han ikke spiser usunn og dårlig mat foran deg, sånn at du blir fristet.

Angst er jo slik, den kommer og går, jeg ville prøvd antidepressiva. Men forstår hvis du er skeptisk til medisiner. En annen ting som kan hjelpe mot angst er rett og slett den harde og tunge veien: oppsøke det som trigger den.

Det er heller ikke sånn at folk som veier litt for mye nødvendigvis bare spiser usunn mat. Litt for store mengder mat kan også gjøre utslag på kaloriene. Det er stor forskjell på 100 gram pasta og 200 gram pasta kalorimessig, selv om 200 gram pasta ikke ser mye ut på talerkenen. For å si det sånn: litt for mye pasta, litt for mye brød, litt for mye kjøtt, litt for mye smør og litt for mye fløte/saus kan til sammen bli altfor mye. Derfor synes jeg i alle fall det for min del er fint å kunne regne i kalorier. Ikke fordi det er det eneste som betyr noe, men fordi jeg tidligere ikke har visst hva som er "passe mengde" og hva som er for mye eller for lite. Etter hvert lærer man seg hva som er passe, og hva som er for lite, og da trenger man kanskje ikke å regne så mye i gram og kalorier lenger. (og det er lov med lørdagsgodt, bare ikke i for store mengder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Masse lykke til Cherrio33!! Heier på deg og krysser fingrene for at du holder ut de første ukene som definitivt er de vanskeligste... Kan skrive under på det... Jobber selv med den biten akkurat nå. Det å komme inn i gode vaner og rutiner, både når det gjelder kosthold og trening. Ser ikke ut til at du bor i Stavanger-området, men hadde du gjort det skulle jeg gjerne dratt deg med ut på gåturer! Er alltid kjekkere å gå sammen med noen :) I tillegg er jeg heldig og har en samboer som insisterte på å kjøpe en tredemølle. Skepsisen min var stor i begynnelsen, men jeg er overrasket over hvor mye vi begge har brukt den etter at den kom i hus :)

Igjen, lykke til og stå på!! Sier som Nike reklamen; -Just Do IT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten ekstra oppmuntring. De siste sju ukene har jeg gått ned 5 kg til sammen. Mange synes kanskje ikke det er mye, men jeg har valgt å ta det med ro, sånn at det ikke blir en så brå overgang for verken kroppen min og jeg. Jeg har ikke spist kjedelig mat, og jeg har ikke sultet meg. :) Det er fullt mulig å få det til! Jeg heier på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takker til alle der som støtter er en god trøst og hjelp at det er flere som meg der ute som sliter og prøver å gjøre noe med det. er ikke mye støtte rundt her hjemme. så takk til alle som følger meg :shy:

Jeg begynte selv på 129,9 i januar :p Og nå er jeg vel rundt 103-105 en plass :p:) Så det er mulig, bare ikke gi opp! Det er vel det vanskeligste av alt, det å "keep on going" i begynnelsen, frykten for å feile flere ganger osv.. Men du har kommet til rett plass da :D Er ene og alene denne plassen jeg kan takke for at jeg er kommet dit jeg er (stort sett jaffal;))

Lykke til! :D

Kosthold er absolutt det viktigste, i allefall i begynnelsen.. Og alt annet innfører man sånn at man klarer å bite over, blir det for mye i gangen er det lett å gi opp :p Så ikke gå i gioppfella :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ekstra tips, som går særlig til de som sliter med angst/depresjoner/lav selvfølelse:

Skriv opp tre ting du har gjort som har vært bra. Det kan være den helt minste tingen som å ta trappa i stedet for heisen, droppe melka i kaffen, eller til større ting som å gå/jogge en lang tur, laget en sunn og næringsrik middag etc, eller at man våget å gå ut døra selv om en egentlig ikke våget. Skriv det ned, og les det når motivasjonen svikter, eller når selvbebreidelsen tar overhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til Cherrio33 :)

Jeg syns matplanen til Robert Eilertsen ser veldig bra ut og har tenkt prøve den selv.

Jeg har omtrent de samme mål som deg, og jeg skjønner veldig godt dette med angst osv.

Går selv på lavkarbo nå... med maks 25 g karbo dagen. Syns det går veldig tregt nedover med såpass stort kaloriunderskudd (inntak: mellom 1100-1300 kal dagen) samt lite karbo.... Maks 1 kg i uka. Jeg trener også styrke 4 ganger i uka, hvor jeg legger på hver økt.

Skulle gjerne visst hvorfor... Noen med inspill ?????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Cherrio33 ! Du er motivasjon og dette er første dagen i resten av ditt liv hvor du veier så mye som du gjør.

I en vektnedgangsfase er det et par ting som er bra å ha i bakhodet.

1) Lite stress

2) Ha det gøy

Jeg tror ikke du har angst, og jeg tror at du har sykt mye pågangsmot og positivitet som er gjemt og glemt bak en vanskelig hverdag. Når du, som du skriver, lenge har vært mobbet for vekten din, og du mange ganger har forsøkt å gå ned i vekt kan tanken om livsstilsendring fort bli overveldende. Du kan også miste troen på deg selv.

OG DA ER DET SYKT BRA AT DU HAR GÅTT NED 30 KILO FØR UTEN Å TRENE! FOR DA VET DU AT DET ER MULIG :D

...med andre ord - det er overhodet ingen grunn til at du ikke skal få akkurat det resultatet, og den kroppen du vil ha :)

1) Lite stress - Som du helt sikkert har hørt før påvirker stresshormoner fettcellene dine. Og det er ingenting som er mer stressende enn å føle at man gjør alt riktig - uten å se resultater.

Hvordan skal vi fjerne stress?

- Målebånd fremfor badevekt.

- Ta i mot hjelp fra de som tilbyr og stol på at de fikser det

- Detaljerte oversikter over hva du skal gjøre den aktuelle dagen. (type barneskole timeplan)

Da befinner du deg plutselig i en situasjon hvor du ikke vet hva du veier.

Du blir garantert ikke større av sunn mat og trening - og når du måler deg vil du utelukkende se positive resultat.

Dersom du har detaljerte oversikter over hva du skal gjøre kan du alltid gi solide ja / nei svar og du vet nøyaktig hva du skal gjøre når du skal gjøre det.

2) Ha det gøy - Ja, det går faktisk an å ha det gøy når man går ned i vekt. De siste 6 ukene har jeg tatt av ca 15 kg ved å følge mine egne råd. Når du ser de positive resultatene dine er det mye enklere å ha det gøy.

Hvordan skal vi ha det gøy i vektnedgang? - Det er veldig varierende hva folk synes er gøy, men dette funker for meg:

- Begynn å le litt, for du kommer fortsatt til å være overvektig noen måneder til, da kan du like gjerne nyte dine siste uker som tykk.

- Hver eneste gang du er på trening vil du fjerne litt av "angsten" din fordi du vil føle deg bedre med deg selv.

Det som skjer med hodet ditt når du hele tiden ønsker en endring, men ikke gjør noe, er økt stressnivå og tafatthet som gjør det ennå vanskeligere å gjennomføre endring.

Jeg synes du skal slå deg til ro med følgende tanke:

"Om 11 måneder er jeg fornøyd med kroppen min"

I hele verden er det én person som virkelig ønsker at du skal bli fornøyd med deg selv, og det er én person som lider hvis du ikke får det til. Det er deg selv.

Når du spør venner om de vil være med å trene, og de sier nei er det bare fordi de vet at når du økser i gang for real, sitter du igjen med sykt mye freshere resultater enn vennene dine. Det vet de, men tør ikke fortelle deg det ;)

Du skriver at du håper noen ser håp for deg og at noen kan støtte deg med råd og veiledning. Jeg kan absolutt ikke mest om mat og trening, men jeg kan noe. Jeg er derimot en verdensmester på mindset, og jeg kan garantere deg at jeg kan få deg til å tenke positivt på deg selv og din egen livsstilsendring.

Jeg kan nåes her eller på Facebook hvis du er up for it.

Peter Valderhaug | Facebook

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skriver mye klokt, Peter Valderhaug, men en skal være forsiktig med å uttale seg om hvorvidt folk en ikke kjenner har angst eller ei. Man kan godt ha angst, og likevel ha masse pågangsmot. For å si det sånn: vi som lever med angst ER AVHENGIG av pågangsmot for å klare det vi gjør, på tross av angsten. Man kan leve med angsten, til og med leve godt, og kanskje kan man også bli kvitt den. Men angst trenger ikke å være en faktor som stanser personlig vekst og utvikling, selv om den (som andre helseproblemer) kan gjøre den tyngre. (Dette er min personlige mening, jeg er ingen fagperson. :))

Når det er sagt, er det alltid en fare for at personlige problemer, f.eks angst, kan bli en slags "unnskyldning" for å ikke skape endring i hverdagen, og det er veldig farlig. Angsten er en fiende, som ikke gjør noe godt for oss. Og fiender, de må man sloss mot, framfor å sloss mot seg selv, som man lett kan gjøre hvis angsten vinner.

Igjen vil jeg si at dette ikke er noen form for underminering at de rådene du kom med, jeg synes de virker som svært gode og fornuftige råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye kloke ord,:)

Nå sitter jeg her med migrene igjen, ikke noe kjekt ikke noe ta for det, kjennes ut som hele hodet rives av hele kroppen og alle lyder og lukter blir forsterket ett antall ganger,:( men tenkte jeg måtte innom her for å se etter nye råd og motivasjon. noe som jeg gjør.;)

Stress det er noe det er litt for mye om dagen og det blir litt for mye tenking og grubling hvordan en skal få til alt, og da er det ikke vekta jeg tenker på, men masse økonomiske problemer som tynger. ikke lett å skyve det til siden når det er problemer samme hvor en snur seg.

I dag er den første dagen som jeg har begynt på kostholdsplanen min:blush: har akkurat fullført lunsj den ble sen, men men det får nå så være i dag. middagen har jeg så si laget klar, så da er jo dag en snart unna gjort

men eneste jeg ikke klarer i dag hvis ikke migrenen går bort da, det er å trene. å vil jeg helst ligge å ha det kaldt og mørkt og kanskje få sovet det vekk.

uansett tusen takk for alt sammen at dere tar dere tid og bryr dere, setter stor pris på det. (y)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager formuleringen rundt trådstarter og angst.

Det jeg mente er at dersom hverdagen ser ut som et stort sort hull utvikler det seg gjerne symptomer på angst, og så setter man seg selv i båsen "det kan ikke jeg gjøre fordi jeg har angst". Angst er et vanvittig negativt ladet ord, og det er ødeleggende for individets psyke hvis man skal gå rundt og tenke at man har angst.

Som du skriver i siste innlegg cherrio33 - tenking, grubling og masse økonomiske problemer som tynger. Tar du tak i en og en utfordring vil hverdagen din ha mindre migrene, mindre utmattelse og mer lys i tunnelen.

Igjen, jeg skal på ingen måte uttale meg om du har angst eller ikke - men hvis du går ut i fra at du ikke har det, så blir det enklere å takle tankene om at du har det. Det høres kanskje litt farfetch`d ut, men det funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke trene når du har migrene, akkurat som om du ikke løper deg en tur hvis du har brukket beinet. Tren i morgen, du, om den har gått over da. Du har klart kostholdet i dag, og det er faktisk viktigst, og kanskje vanskeligst? Gi deg ei klapp på skuldra. Nå skal jeg ikke utgi meg for å ha en løsning på alle problemer, men jeg har selv mye migrene og hodepine. Akkurat nå prøver jeg ut atacand, som egentlig er ei blodtrykksmedisin. Etter fire uker på den, gikk jeg ned fra fire-fem ganger med hodepine i uka, til av og til ingen, noen ganger maks 1. Når jeg først får hodepine, går det til og med som regel over i løpet av noen timer, noe som aldri skjedde før. Migrene er noe dritt!

Når det gjelder stress, pleier jeg å prøve å få orden på hva jeg bekymrer meg for, og hva som virkelig er noe jeg kan gjøre noe med, og hva jeg faktisk ikke kan gjøre noe med. For det du ikke kan gjøre noe med, det fortjener ikke din energi og din oppmerksomhet. Det du kan gjøre noe med, det gjør du noe med. Plutselig har du halvert dine bekymringer. Å leve uten bekymringer er ikke mulig, og vi har dem der for en grunn. Angst, frykt og bekymring er tross alt det som gjør at vi ser oss for før vi går over veien, tar på oss varme klær om vinteren og ikke kjører i fylla (ja, noen av oss i alle fall :p), så litt av det skal vi jo ha, men hvordan vi takler dem, og hva vi bekymrer oss for, kan vi påvirke selv.

Det at du ikke får trent i dag på grunn av migrene, er en unyttig bekymring. For du kan ikke trene når du har migrene. Du får ikke gjort noe med det i dag, men du får heldigvis nye sjanser i morgen, i overmorgen og dagen etter der igjen osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...