Hvorfor feiler jeg igjen og igjen?

[Sniff]

Jeg er en jente som har følt meg litt for stor siden jeg var liten. Med liten mener jeg 4. klasse og yngre, på barneskolen. Det er veldig trist at det har blitt sånn, men sånn er det altså. Jeg har alltid vært litt større enn de andre. Så sporadisk har jeg prøvd og prøvd og prøvd å gå ned i vekt. Livsstilsendring på livsstilsendring, sjeldent noe slankeprosjekt. Allikevel går det gjerne to måneder eller mindre før jeg er sløv igjen med kosthold. De 10-15 ekstra kiloene har alltid vært der, og jeg har faktisk gått ned en del siden jeg var 14 år, men allikevel ikke nok. Jeg gikk ned fra 72 til 64 på et års tid, men der står jeg forholdsvis stille, med et par kg pluss og deretter minus etter sesongene og høytidene. Sist gang jeg veide meg(i jula) var jeg 65 kg tung og på mine 162 cm er det for mye.

Så hvorfor feiler jeg igjen og igjen? Skal jeg for alltid være en av de som prøver og prøver, men ikke får til? Hva skal vendepunktet være? Jeg har trodd jeg har nådd det flere ganger, før jeg plutselig er tilbake til det samme gamle. Jeg så meg i speilet i dag, og følte meg forferdelig nok en gang, tenkte at nå er det nok.

Det eneste som jeg har funnet som jeg har trivdes ok med, og som jeg fortsatt praktiserer til en viss grad holder er periodisk faste. Men etter en festival fylt med elendig mat, etterfulgt av hjemreise, så har det gått i surr der også. Nå må jeg "starte på nytt" nok en gang.

Har noen noe revolusjonerende tips? Jeg er lei!

[Zeph]

Problemet mange møter er at dei får god framgang, men så sklir ting ut. Dei mistar oversikten på kosthaldet og lar kroppen styre seg sjølv. Då går mange opp igjen i vekt.

Ikkje sjå på det som eit slankeprosjekt, men ein livsstilsendring. For å halde ei lågare vekt må du i praksis ha eit lågare inntak resten av livet. Difor fungerer ikkje kortvarige slankeprosjekt alltid så bra.

Du bør prøve forskjellige kosthald og måltidsrytmar. Det finnes ikkje noko fasitsvar sidan folk er så forskjellige. Du må finne den stilen som passar deg og din kropp. Det er mange måtar å fordele måltid på over ein dag. Både når det gjeld frekvens og innhald. I starten bør du og telle kaloriar for å bekrefte at du har eit lågt nok inntak.

Ei festivalhelg eller ein god laurdagsmiddag betyr ingenting i det store biletet. Det er den faste rutinen i kvardagen som gjev resultat. Det finnes ingen revolusjon diverre. Du må gjere ein innsats for å finne det måltidsmønsteret som fungerer for deg.

[Linjemannen]

Hvis du setter et mål på hvordan du vil være men aldri blir fornøyd med slik du er vil du alltid feile.

Dette paradokset er jeg helt enig med Asle i - du må på sett og vis være glad i deg selv for å kunne gjøre gode ting for deg selv. Tricky, og hvordan man løser dette er veldig individuelt. Jeg tror de gode svarene på dine utfordringer bor inni deg et sted. Let og du vil finne.

[Sniff]

Jeg tror innlegget må settes i lys av at jeg nettopp er kommet hjem fra 3 ganger nattevakt, og utrolig dårlig kosthold spesielt på siste nattevakt. Jeg har heller ikke sovet på 17 timer. I tillegg så skal jeg på date med en fra en nettet i løpet av uka, og har satt gjennomsnittlig på profilen, og begynte plutselig å tvile på at jeg er gjennomsnitltlig. Sånn, da er forklaringen på frustrasjonsutbruddet fullført.

Problemet er at det hele blir en ond sirkel. Jeg starter godt, føler meg flink og kommer godt i gang. Gjør det for min egen skyld, ikke for at kroppen skal bli sånn eller sånn, eller at jeg skal bli innen idealet. Så kommer noe i veien(jul, påske, bursdag, festival e.l) og jeg føler meg mislykket og kjefter meg selv ned som følge av dette. Det er en selvdestruktiv greie, som jeg tidvis har klart å komme meg ut av, men som er så altfor lett å falle tilbake i.

Jeg har funnet ut at periodisk faste er det jeg har trivdes best på av alt jeg har prøvd. Når jeg gjennomførte det godt, så mistet jeg mye sultfølelse, og kunne spise hovedsaklig etter fornuften. Når festivalen, familiehelgen, nok en minifestival og tre nattevakter kom etter dette, så har det satt meg helt ut av spill, og jeg ser at jeg må prøve nok en gang. Tanken på at jeg skal til Portugal i to uker i august skremmer meg også, for jeg aner ikke hvorfan jeg skal klare å ha et fornuftig kosthold der nede, og jeg vet at det vil bli flere kvelder på byen. Jeg er ganske flink til å spise ok "til vanlig", men når noe blir uforutsigbart og annerledes, så mister jeg lett kontrollen. Jeg har jo kommet meg halvveis i vektnedgangen, så noe har jeg gjort riktig på veien.

Det er alltid livsstilsendring som har vært målet, jeg har ikke vært på slanker'n i tradisjonell form siden jeg var 14 år. Målet har hele tiden vært å endre kostholdet til noe jeg kan trives med på fast basis. Det vil si at jeg unner meg ting i hverdagen, i moderate mengder. Jeg tror riktignok at det er de jevnlige spisedagene mine som ødelegger mye, og uforutsigbarhetene.

Det er vel mer ett hjertesukk enn noe annet, for jeg vet jo hva som må til: brette opp ermene, og prøve en gang til med ny giv og kanskje litt annerledes angrepsplan.

[Thomas O]

Enig med Asle.

Ellers kan jeg si at det tar tid å endre livsstil og dette er individuelt. For store endringer over for kort tid fører gjerne til tilbakefall. Sett opp delmål og ta disse som det kommer. Gradvis progresjon er veien til suksess.

[Gjest xxxxxx]

Hva med å legge inn rom for utskeielser? Hvis du vet at du skal drikke en kveld, beveg deg litt ekstra eller spis litt mindre til middag. Når det kommer en utfordring i forhold til restaurantbesøk/byturer, bestem deg (!) for at du kan spise det og det, uten å få dårlig samvittighet. Hvis du slapper av mer, så går det kanskje lettere også

[Sniff]

Dere har rett alle sammen, og jeg er fullstendig klar over det.

JHudson: Jeg tror nok det er viktig for meg, at jeg planlegger utskeilsene også. At det ikke blir for skummelt å spise en burger med chips når jeg har spist vanlig resten av dagen(da er det jo bare å kutte ned på maten tidligere, eller trene litt ekstra). Jeg mistet kontrollen på festivalen, og det var nok det som satt meg mest ut. Om jeg dermed hadde planlagt litt mer, og spist bare når jeg var sulten, så tror jeg at jeg hadde klart meg greit. Jeg må slappe av litt, samtidig som jeg ikke kan slappe av for mye. Problemet mitt er nok at jeg har en av/på-knapp omtrent. Enten så er jeg fokusert, eller så er jeg alt annet enn fokusert.

Jeg har bare vært på gang med livsstilsendringen siden jeg var 13 år, og selv om jeg har klart det til en viss grad, så er det ikke bra nok.

Jeg må nok lage meg en god plan denne gangen, med mål på veien som er realistiske å nå og ikke for difuse.

[Sniff]

Også tror jeg at et mål i seg selv er å jevnlig være på fitnessbloggen. Da kan jeg jo ikke "glemme" meg, og skeie ut tre dager på rad.

[McBain]

Hva med å sette seg et annet mål enn vekt? Begynne med en idrett. Vanskelig å være tjukk om man har fire timer kardio på programmet hver dag

[VegarL]

Har mange felles her kjenner jeg. Har vanskelig for å finne den gyldne middelvei. Enten er det knallhard nazidiett som etter noen mnder ender rett i veggen, eller så er det normalt med mat men myyyee junk (snakker vi å spise til vi blir uggen og kvalm).

Men har endenlig lært med å slappe litt mer av.

Ha ett hovedmål, men like viktig ha delmål. Da vil du få følelsen av å lykkes på veien og ikke bare slite mot målet. Tar tid å bli kjent med en selv og kroppen.

[Sniff]

Jeg veier meg aldri, men jeg har en liten jentedrøm om å kunne en gang veie under 60 kg, noe som er helt reelt for min høyde. Jeg tror riktignok at jeg må finne meg mål innen trening. Dersom jeg trener, så er kostholdet enda viktigere, da jeg er nødt til å spise riktig for å fungere optimalt på trening og få maks utbytte av treningen. Jeg har dessverre en ankelskade som gjør det umulig å jogge jevnlig, så det er ikke alle idretter som passer meg.

Det er balansen som er mitt problem. Jeg vet at jeg er veldig kapabel til å bli manisk og la det hele ta over hverdagen, så jeg sliter med å finne ut hvor mye kontroll jeg skal ha for at det skal fungere. Jeg er klar over at jeg har et usunt forhold til mat, det er først og fremst det jeg må bli kvitt. Jeg må kunne ha saus på kyllingen en gang i blant, uten at jeg skal føle at jeg gjør noe galt.

VegarL: den der kjenner jeg godt til. Etter en god stund med rimelig god kontroll i en måned eller to, så gikk jeg på en smell med virkelig overspising til jeg ble kvalm på festivalen. Det at det omtrent bare var junk det var tilgang til gjorde det ikke bedre. Fint å høre at jeg ikke er helt alene.

[Maethor]

Vet ikke om dette hjelper, men en ting som har gjort det enklere for min del er å kutte ut matvarer som trigger "matlysten". Altså hvis jeg har lyst på noe godt, da uten et ønske om å trøkke i meg masse, og tar en liten bit sjokolade, blir lysten på sjokoladen så sterk at jeg gjerne trøkker i meg resten av sjokoladen og fortsatt har lyst på mer. Jeg kuttet ut sjokolade helt, og spiser ikke noe særlig annet godteri. Nå har jeg nesten aldri lyst på godteri og matlysten er mer stabil. Eneste jeg må tenke på nå er å ikke spise "usunt" bare fordi jeg har lyst til å ha lyst på noe godt Det trenger ikke å være snakk om godteri for deg, kanskje det er junk, eller is, eller kaker, boller osv.

Ellers er jeg enig med det de andre sier, spesielt det om mål. Jeg har som hovedmål å gå ned i fettprosent. Det er det langsiktige målet mitt og jeg er klar over at jeg må bruke en god stund for å komme dit jeg vil (tolmodighet). Et delmål er å bli sterkere, f.eks. i markløft. Her syntes jeg det er lettere å se fremgang og det motiverer meg til å fortsette med treninga og kostholdet.

[Kaiman]

Spiller inn her jeg å....

Sier ikke du burde bli fast veganer, men ta ett halvt år uten kjøtt og meieri produkter og les og tenk på alt du har i deg.

Ellers er trening og kosthold alfa omega, og det heter ikke å være streng med seg selv men snill.....

[Kristin Charm]

Spiller inn her jeg å....

Sier ikke du burde bli fast veganer, men ta ett halvt år uten kjøtt og meieri produkter og les og tenk på alt du har i deg.

Ellers er trening og kosthold alfa omega, og det heter ikke å være streng med seg selv men snill.....

Jeg har ikke noe problem med at du er veganer, og støtter det fullt ut, men jeg ser virkelig ikke hvordan det har noen sammenheng med at trådstarter skal kutte ut kjøtt og meieriprodukter. Hvorfor er det vesentlig i dette tilfelle?

[Gjest xxxxxx]

Spiller inn her jeg å....

Sier ikke du burde bli fast veganer, men ta ett halvt år uten kjøtt og meieri produkter og les og tenk på alt du har i deg.

Ellers er trening og kosthold alfa omega, og det heter ikke å være streng med seg selv men snill.....

Hvorfor vil det hjelpe å droppe kjøttet en periode? Meieriprodukter skjønner jeg og er med på, men ikke kjøttet.

[Linjemannen]

Kanskje kan det å foreta en så kapital kursendring som det å skulle spise vegan være det som skal til?

Ikke rent fysiologisk, men kanskje psykologisk?

Ikke vet jeg, for jeg er kjøtteter. Og jeg spiser mer kjøtt nå enn da jeg veide 25 kg mer...

[Kaiman]

Mange veier å gå, og som sagt det var mitt innspill....

Jeg har god erfaring selv min første tid som vegan med vekt, og digger livet slik det har blitt. Har også mange venner med samme erfaring.

Men det er mange måter å få god erfaring på med trening og kosthold. Derfor jeg så til slutt: Heter ikke å være streng med seg selv, men snill.

[Monica7]

Jeg kjenner meg så godt igjen. Føler at det er enten eller. Så er det veldig sunnt og mye trening, så er det overspising av godis. Sliter selv om dagen, hatt en uke med overspising. Foreløbig i dag har jeg vært flink, og bare håper jeg klarer kvelden og. Så de andre dagene. Jeg er nok der at jeg må kutte ut godteri fullstendig, ihvertfall sjokolade og is. Sunn mat elsker jeg faktisk, så maten er ikke mitt store problem. Er godiset. Nå om dagen får jeg ikke trent grunnet benbrudd og, så da er motivasjonen på kostholdet dårligere, kjeder meg mer og, så lettere å kjedespise da.

Den gangen jeg var mest motivert var da jeg veide 90 kg rett etter og ha født sønnen min, jeg er bare 1,63 høy. Da gikk jeg ned 32 kg på 1 år, jeg hadde sykdommen ME da, så jeg satt på rumpa hele dagen og. Men spiste ikke is eller sjokolade i denne perioden. Men så var jeg fornøyd med vekta, og starta og spise godis igjen, bare litt til og begynne med, men så ble det mer og mer. Gikk opp sakte i vekt igjen, 3-4 kg i året. Og i vinter veide jeg 74 kg. Nå er jeg nede i 67, men vil jo ned til 60 eller mindre. Skulle ønske godteri og is ble forbudt jeg.

[Kaiman]

Har ikke spist godteri på mange år, mest pga mye godteri er laget av dyr....knokler og beinrester, grisefett og skinn..ÆSJ!!

[Marmil]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det "å miste kontrollen". Da jeg begynte å trene hadde jeg jo ikke noe mål om å gå NED i vekt men jeg skulle opp. Og for en som tidligere var redd for gram, hørtes kg veldig skummelt ut. Defor satte jeg aldri noe mål om HVOR mye jeg skulle opp( ikke på begynnelsen). Og jeg kan tenke meg at det kanskje også kan være grunnen til at noen som skal ned kan feile? For setter man seg et mål om 5 kg ned eller opp for den saks skyld, kan jo frustrasjonen komme ganske fort om man ikke når det. Jeg har heller ingen vekt hjemme. Speilet viser jo mye bedre.

Tenk heller på å eksperimentere en hel del på kjøkkenet. Det gjør jeg. Så i fryseren min nå har jeg et lass med sunt godt. Disse f.eks Troika gelè skumkake (skal ikke spamme med bloggen min) Men de her er superenkle både og oppbevare og lage. Andre tips er å alltid skrive handleliste når du skal på butikken, vær mett når du går dit, stick to the plan og finn motivasjonskilden din.