maije

Hvilken størrelse du skal bruke er i hovedsak basert på høyden din ja. Med din høyde er den anbefalte størrelsen 65 cm. Merke er ikke så voldsomt farlig, x-erfit eller abilica f.eks er rimelige baller.

Da ville jeg sagt at du bare får holde det vedlike med det du orker av løpeturer, også heller gå tilbake til et godt opplegg når du kommer hjem. Du har fortsatt god tid på deg, og en ukes tid eller 2 uten lange løpeturer ødelegger heller lite for formen. Ville absolutt forsøkt meg på noen løpeturer tidlig på morgenen, selv om du føler deg litt energiløs. Hiv i deg litt koffein og en banan, energien kommer gjerne som Christian_B sier etter et par km, da har kroppen kommet igang og du vil gjerne oppleve at det ikke er så ille likevel. Hvis det er veldig varmt, pass på å ha med deg en flaske vann og drikk underveis.

Hvor skal du reise, og hvor lenge skal du være borte? Hvor lenge er det til du skal løpe halvmaraton? Vanskelig å gi noe godt svar med så lite informasjon som du gir. Flere steder tilbyr muligheter for løping med grupper/guide, som også kan hjelpe deg med å løpe lenger enn du kanskje ville gjort aleine.

Fullt klar over at dette er 2 forskjellige ting. Problemet er at artikler generelt ikke differansierer på det, og disse som bare har hevet seg på en trend eller er hypokondere ikke gjør det. Alt puttes i samme sekk og brukes om hverandre, og begge betegnes som like mye innbilning. Dette fyrer oppunder hylekoret som ikke skjønner hvorfor de skal "lide" under forbudet mot peanøtter på fly eller at de ikke kan ta med seg bikkja si inn på flyet fordi en hyperallergiker booket plass på flyet før dem. Ettersom man som regel etterlyser mer balanserte artikler i forbindelse med rasismeanklager, i islamdebatten osv. så er det vel like mye på sin plass å etterlyse en litt mer balansert vinkling når det gjelder allergier og intolleranser også.

Men så har jeg heller ikke argumentert med eller forsøkt å forklare hvorfor min diagnose er så mye bedre eller riktigere, men heller forsøkt å forklare problemet med de veldig lettvinte artiklene som generelt aldri går inn på reelle symptomer, relle problemer etc, jeg regner med at du ikke har tenkt å begynne å argumentere for at cøliaki ikke finnes. Dette nettopp fordi jeg ikke er fryktelig interessert i å utlevere meg selv alt for mye på et forum hvor man tross alt kan bli gjenkjent. Jeg snakket bevisst rundt det og nevnte problemene som oppstår når media kaller det hysteri, trender og regelrett innbillning. At enkelte mennesker innbiller seg at de er syke eller at de kutter ut mat pga. trenddietter etc. og så påberoper seg en sykdom er ikke et bevis på at alle som sier de blir dårlige av mat ikke er syke. Jeg ønsker for all del kritikk velkommen, men la det være en nyansert og opplysende kritikk, ikke en kritikk og kvasi-belysning som får folk til å tenke at åja, det er bare innbillning, det er ikke så farlig etc, fordi det kan faktisk være dødelig å bli utsatt for noe man er allergisk mot.

Nå var vel poenget mitt at man bør opplyse om type plager fordi folk ikke engang har plager, eller andre plager enn det man faktisk får av disse intoleransene eller allergiene, men blir fortalt at de er syke, som journalisten i artikkelen. Selvsagt finnes det folk som tror de har plager, eller tror at plagene kommer av feil årsaker f.eks etter tester ala den vg nevner, men flere av oss har jo faktisk fått dette påvist av leger også, og etter lang tid med testing. Da blir det litt lettvint å snakke om Nocebo og Placebo som du gjør i ditt innlegg uten å utdype, og du gjør jo nettopp det samme som artiklen, nemlig å så tvil om at slike plager kommer av årsaken vi har fått påvist. Livet med plager blir veldig vanskelig om man ikke engang skal kunne stole på fastlegen sin. Det bør derfor i slike artikler opplyses om hvordan man bør gå fram for å finne ut av hva som er årsaken til problemet, og hva som er de faktiske, reelle symptomene slik at man kanske tenker seg en ekstra gang før man bestemmer seg for at man liksom har en allergi, intolleranse eller kanskje noe helt annet. For å si det sånn: å holde seg unna de matvarene som gir meg plager gir meg ikke akkurat noen stor glede. Det er upraktisk, man gir opp noe av det beste man vet, man blir sett på som vanskelig til og med av enkelte familimedlemmer som, som du sier sniker inn matvarer fordi man ikke tror på problemene osv. Ikke er slike plager noe man akkurat forklarer i detalj i familieselskap heller, spesielt ikke når man har med utvidet familie å gjøre. Jeg er rimelig sikker på at min utvidete familie ikke tror meg, men orker ikke ta den kampen fordi jeg så sjelden ser dem og vi fra før ikke har et fantastisk forhold. Å beskylde folk for å forsøke å "matforgifte" deg er ikke en stemningsskaper akkurat og forbedrer ikke et allerede anstrengt forhold. Og hadde jeg kunnet gå til legen i morra og få beskjed om at nei, plagene dine kommer av andre ting enn vi har trodd hele tida, du kan innføre matvarene igjen, så hadde ikke jeg tenkt: Å, faen, jeg er ikke spesiell lenger, og jeg kan ikke synes synd på meg selv fordi jeg må unngå "alt" jeg elsker å spise. Det hadde vært en betydelig lettelse i forhold til at jeg igjen kan spise hva jeg vil, når jeg vil og at man da faktisk hadde funnet en reell årsak. Det jeg vil få fram er at jeg med veldig få unntak har lest artikler som tar for seg de reelle plagene for oss som har plager, men mer enn nok av de som forteller at dette er en dille eller en motegreie eller rett og slett at du bare innbiller deg det! Da kan du si så mye du vil at du har fått påvist det, men folk vil heller tro på vg sin artikkel og tro du lyver for å være interessant eller at du har gått på en svindel. Samtidig er nettopp det vg setter fokus på, veldig viktig å få fram. Ren svindel må avsløres, og folk må rettes på når de driver direkte feilopplysning slik en del "fitness"-folk gjør.

Jeg synes på en side det er veldig bra at de setter fokus på ren svindel, og sykeliggjøring av mennesker for å tjene penger på egne produkter og behandlinger. På den annen side synes jeg det er veldig vanskelig med alle disse artiklene fordi de setter oss som faktisk har problemer i et litt dårlig lys ved å si at de virkelige problemene er svært, svært sjeldne og at vi nærmest bare tror vi har dem. Jeg har hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Det er ingen tvil om hva jeg reagerer på, eller at plagene mine er reelle, men artikler som denne kunne gjerne vært litt mer balanserte, og også forklart litt om hvor plagsomt det faktisk er for dem som sliter og litt om reelle symptomer. Det gjør det jo også enklere for folk å gjennomskue falske diagnoser, for hvis du føler deg helt frisk, og du verken sliter med diaré, oppkast, eksem, tretthet, luft i magen etc. etc. så er sjansen heller liten for at du er så syk som de påstår. I stedet kan slike artikler få en til å føle seg som om man bare er vrang, vanskelig eller "tror" man er syk når man ber om spesialmat og at andre tviler på sannhetsgestalten i det du sier.

Ikke akkurat fjell, men en liten topptur. Har bare hørt om turen altså, aldri testet selv: http://www.harestua.info/aktuelt/tur-og-fritid/564-nyt-utsikten-fra-paradiskollen.html. Enkel tilgang med Gjøvikbanen fra Oslo S til Harestua.

Ligger en del programmer og tips ute på nettet om du bare søker litt, f.eks: http://jogg.se/Program/Program.aspx?id=22 Dette jeg linker til er direkte rettet mot å klare halvmaraton under 1:30. Ellers ligger det også tips og programmer på sidene til f.eks Oslo maraton og andre løp sine sider.

Du kan bestille på nett da, blir mye lompe på deg, men finn noen å gå sammen med eller frys dem ned. De tåler fint frysing, bakeriet gjør det sjøl med noe varer. http://lompe.no/bestilling

Oppskrift på ostekaka?

Nei, du har helt rett, jeg forstår ikke, fordi du ikke gir noen god forklaring på hvorfor du mener som du gjør. Ser at du presiserer det noe mer under, og da er jeg fortsatt uenig med deg. Og jeg ser fortsatt ikke helt hvordan en fascinasjon for det makabre kan gjøre deg uegnet som dating material eller til å omgås barna?

Så lenge du ikke kjenner personen selv så kaller jeg det fordommer. Uten å kjenne personen vil jeg i første omgang si at han/hun har litt dårlig dømmekraft som legger ut slikt på en åpen facebookprofil. Synes det er en litt merkelig slutning å trekke at man nærmest er en latent morder fordi man lar seg fascinere av det makabre. Hva tror du en person som har bilder av sniffende unger skal gjøre med ungene til kompisen din? Tvinge dem til å sniffe? Drepe ungene? Flere annerkjente fotografer som tar bilder av makabre eller tragiske situasjoner og presenterer det som kunst, hva vet du om bildene hun har på siden sin, og hva vet du om hennes mening bak det å legge ut bildene? Kunst er ikke bare ment for å være pent, men for å provosere, få oss til å tenke. Kvalifiserer det å gå på en slik utstilling til å "være slik" og dermed uskikket til å omgås dine barn?

Men hvorfor er det sært at det er en voksen som har det hvis du kunne godtatt det fra noen som var litt yngre? Virker jo som om det er det du sier ut fra at du selv var ekstrem som du kaller det da du var yngre. Det er for øvrig umulig å si om jeg ville datet en "sånn person" eller latt en "sånn person" i nærheten av barna ettersom vi ikke veit noe somm helst annet om henne enn at hun har en fascinasjon for det groteske. Jeg kan bli fascinert av en del sånne ting sjøl, Nick Cave skrev en hel plate full av mordballader, og Where the wild roses grow ble en kjempehit! Dødsmasker, giljotinen, garrotten og Jack the Ripper er underholdning på Madame Tussaud. Man må jo kjenne personen først før man kan uttale seg, å ta en avgjørelse på det ene og alene på bakgrunn av at man får høre fra 3dje-part at hun har en fascinasjon for det groteske er jo helt bak mål.Kompisen din sier jo selv at han aldri ville sluppet noen han ikke stolte på inn på barna, foreslår at du blir kjent med dama før du gjør deg opp en mening om henne.

Det er en av matnyhetene som ble sluppet nå i februar. Kommer i bringebær og sitron, 10g protein pr. beger, dvs. dobbelt så mye protein som vanlig dobbel 0%. Synes bringebær var veldig god, jeg likte den vanlige bringebæren, men ikke glad i jordbær så jeg er veldig glad for en 4-pakk med bringebær.

Nerd (data- og språknerd), treningsnarkoman og ambisiøs dagdrømmer. Er til dels sta, egen og arrogant og tøffere enn toget, med sterke meninger. Jeg kan være veldig direkte og legger sjelden lokk på egne meninger. Jeg elsker å reise, og er ellers veldig opptatt av god mat og godt drikke (les: elsker vin, øl, whisky/whiskey and the list goes on). Jeg er en typisk ensom ulv, som foretrekker mitt eget selskap, og blir fort lei om jeg må tilbringe alt for mye tid med deg. Jeg er utpreget selvstendig og vil absolutt ikke ha hjelp med mindre jeg ber om det. (Klare sjøl!) Jeg har en svakhet for svensker over 1,90m, men eneste kravet er at du er intelligent og ambisiøs og ikke blir skremt av intelligente og ambisiøse jenter som mest sannsynlig er bedre enn deg på IT.

Det kommer litt an på hva slags hekker du er ute etter, altså hvor høye etc. XXL har justerbare "crossfit"-hekker med høyde på 20-30 cm. Noe særlig høyere enn det ser det ut som det er vanskelig å få tak i, også på de forskjellige nettbutikkene. XXL har 5stk for 799,-

Hva legger du egentlig i at du "legger deg på rygg og føyer deg"? selv om man er i et forhold så skal man jo være seg selv og ha egne meninger. Et forhold handler jo ikke bare om å gjøre den andre parten fornøyd? For min del raknet mitt første samboerskap fordi min samboer aldri sa meg i mot, aldri ville lage en diskusjon, alltid var enig og var den som sa unnskyld når jeg var en skikkelig bitch, for da måtte det jo være hans skyld! Jeg vil ha en snill mann, men det er stor forskjell på å være snill, hyggelig og omtenksom, og å være en dott og en tøffelhelt, og jeg er rimelig lei av menn som bitcher om at jenter vil ha "bad guys", det synes jeg er en rimelig misforstått oppfatning blant mange menn som ikke har baller nok til å stå for sine egne meninger. (Helt uten å påstå at det er sånn du er så klart.)

Vant dagens hovedpremie i julelotteriet på jobb, ny 48" Samsung led-tv til jul.

Det høres vel mye bedre ut med: "Vil du komme og se film?" enn "Vil du komme og ha sex?". Men enig med deg, hvis det er forventet og ikke bare en hyggelig invitasjon som kanskje kan føre til noe mer dersom atte, hvisom atte, så er det litt trist.

Åjoda, den har da vært normal siden ... i alle fall siden 2002. Naive meg skjønte ikke det da kompisen min ba meg på film, sammen med ei venninne. Jeg hadde jo type for faen ... Han fikk seg ikke noe, med noen av oss. Ellers opplevde jeg det med kompisen min i Skottland også. Vi hadde jo sett film flere ganger uten at han hadde prøvd seg på noe, og så plutselig ble han pissed og fortalte meg at hvis jeg kom over på film så hadde jeg pent å ha sex med'n, vi skulle jo ikke faktisk SE filmen. Perfekt date? Det er vel alt ettersom hva man liker å finne på det? Alle har jo forskjellige preferanser for hva man liker? Personlig liker jeg en god middag, med god vin og gode samtaler. Masse flørting, god kjemi, samtalen flyter og det blir ingen pinlige stillheter, men heller ikke desperate forsøk på å holde samtalen i gang for alt i verden.

Jeg blir litt provosert jeg, av "de unge" nå som forklarer alt med at jammen det er så mye hardere nå. wtf!? Som om vi ikke har blitt stilt krav til vi også? Eller som om vi ikke stilte krav til oss selv? Jeg er ikke så jævla gammel selv heller med mine 33 år, og jeg reagerer på all sutringa jeg får når jeg stiller krav til mine yngre medarbeidere. Jeg stiller da virkelig ikke andre krav enn de som ble stilt til meg da jeg gikk på skolen eller hadde min første jobb, men jeg forventer at når man tar en jobb og har retningslinjer og arbeidsinstrukser å forholde seg til så klarer man å følge dem. Hva er det som "plutselig" har skjedd siden det nå visstnok er så inmari mye verre å være ungdom enn la oss si for 10-15 år siden? Jeg skal love at mine foreldre, lærere og arbeidsgivere da jeg var tenåring stilte krav, og ga kjeft og sparket meg bak hvis jeg ikke gjorde det som ble forventa av meg. "Flink pike"-syndromet er vel heller ikke noe nytt i dag? Hva med å bare ta til seg kritikken når den er berettiget, og gjøre noe med det? Da håper jeg folk skjønner at angst og psykiske lidelser er unntatt, men jeg blir så ubeskrivelig provosert når jeg får bullshitunnskyldninger for ikke godt nok utført arbeid. Personlig mener jeg ikke at dårlig utført arbeid og direkte latskap tilhører noen bestemt aldersgrense, men andelen bullshitunnskyldninger og uberettiget sutring over kritikk føler jeg er langt større hos aldersgruppen som er 5-10 år yngre enn meg enn min egen aldersgruppe. (irritabel i dag ja ... )

Tja, vil vel si at dette er ganske uavhengig av alder gitt. På jobb har servicedesken faste oppmøtetider. 1 skal møte kl 07:00, 2 skal møte kl 08:00 og en skal møte opp kl 09:00. Det er bare han som starter kl 07:00 som møter opp i tide. De andre kommer 08:10, 08:15, 08:30 ... osv. Ingen av dem er under 25, de er voksne mennesker på 33+.Også andre steder jeg har jobbet har kollegaer vært ekstremt slappe med oppmøtetid, og hvor lenge de gidder å oppholde seg på jobb, også dette mennesker på 30+. En venninne av meg på 32 er KRONISK for sent. Hver eneste gang vi har en avtale får jeg melding om at hun blir alt fra bare et kvarter til en halvtime eller time forsinket. Personlig var jeg aldri sånn selv da jeg var 17-18. Jeg er presis, og får som andre her angst om jeg blir 5 min forsinket. At man ikke er presis, kommer med bs unnskyldninger, er "syk" osv. har nok langt mer med oppdragelse og holdninger å gjøre enn alder. Dessuten føler jeg at mangel på "guts" nok (i mangel av et bedre ord) fra sjefers side til å ta tak i sånne problemer, stille krav og følge opp er et like stort problem, for om man blir kalt inn til samtaler med sjefen, og får en advarsel så vil jeg faktisk tro de fleste tar seg sammen. Jeg har hatt nok av sjefer som ser mellom fingrene på den typen oppførsel fram til det tas opp av oss som irriterer seg over oppførselen og at det går ut over alle oss andre som må ta over andres oppgaver.

Du kan jo se tipsene fra Ingrid Kristiansen angående siste uka før løpet, 6 dager når du nå har trent jevnt og godt i et år er absolutt ingen krise. Du vil kjenne det litt på formen første treninga etter oppholdet, men det tar seg kjapt opp igjen. Ville tatt en rolig tur for å kjenne på formen så fort du blir frisk (lørdag?), og deretter fulgt rådene. Om du ikke er vant med å trene på akkurat den måten hun snakker om, så tilpass det litt slik at det passer deg og din trening, men det handler jo om å kjøre rolige økter, ikke for lange, litt mer hvile enn vanlig og gjerne en intervalløkt onsdagen. Lykke til på løpet!

Jøss, er det noe du har bedt dem bestille, eller bare fant du det i hylla? Jeg handler på Kiwi til vanlig, men quinoa har jeg ikke sett der, står det sammen med ris og pasta?