Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Det jeg reagerer mest på er enten/eller-faktoren - enten må man trene eller gjøre om kostholdet. Ettersom nordmenn er late kunne de ha gjort endringer på kostholdet som er så enkle at de tilsvarer å kutte ut sukker i ukedagene, samt gå til jobb/skole/butikken/etc. Så mye tidsmessig vil det ikke ha noe å si: jeg tar bussen til skolen i år, kontra da jeg gikk hele veien i fjor. Ironisk nok går jeg fortsatt ut av døra halv åtte, uavhengig av bussen. Så den tettpakkede timeplanen vil ikke ha noe mer rom for enkle treningsgrep, enn for større ommlegging av kostholdet (som faktisk tar mye tid i starten, før det blir en vane).

Og for å få et sunt kosthold - hva må man gjøre da? Hva vil det si å være sunn?

I mine øyne: ha et kosthold som gir deg energi til å holde ut planlagte aktiviteter den dagen og som holder deg relativt frisk. Jeg skriver relativt, for her er det miljøfaktorer som spiller inn også.

Helt enig! Og det var derfor jeg skrev individuell tilnærming ;)

For all del, jeg mener det handler om prioriteringer, og alle kan prioritere å bruke f.eks. 3 timer i løpet av en uke på trening. Men så er det også dette med definisjonen av trening. Bare ved å gå/sykle til og fra jobb, ta trapper i stedet for heis og andre små endringer, så vil aktivitetsnivået til mange økes betraktelig. Om mange nok gjør disse små endringene, så vil det føre til en forbedring av den totale folkehelsen. Dette er selve essensen i massestrategien i forebyggende helsearbeid.

Det samme gjelder for kostholdet sin del. Om mange nok gjør små omlegginger som å redusere inntaket av tilsatt sukker, bytte ut raffinert mel med andre meltyper, spise mer grønnsaker og lignende, så vil dette ha veldig mye å si. Ikke nødvendigvis for den enkelte personen, men for befolkningen sett under ett.

Fortsetter under...

Helt enig! Og det var derfor jeg skrev individuell tilnærming ;)

For all del, jeg mener det handler om prioriteringer, og alle kan prioritere å bruke f.eks. 3 timer i løpet av en uke på trening. Men så er det også dette med definisjonen av trening. Bare ved å gå/sykle til og fra jobb, ta trapper i stedet for heis og andre små endringer, så vil aktivitetsnivået til mange økes betraktelig. Om mange nok gjør disse små endringene, så vil det føre til en forbedring av den totale folkehelsen. Dette er selve essensen i massestrategien i forebyggende helsearbeid.

Det samme gjelder for kostholdet sin del. Om mange nok gjør små omlegginger som å redusere inntaket av tilsatt sukker, bytte ut raffinert mel med andre meltyper, spise mer grønnsaker og lignende, så vil dette ha veldig mye å si. Ikke nødvendigvis for den enkelte personen, men for befolkningen sett under ett.

Og for mange ville det hatt stor effekt om avisene skrev noe sånt:"bli sunn ved å gå til jobb", etc.

For de fleste har et OK kosthold, de bare er ekstremt inaktive. Og slik jeg forstod det, så var det poenget trådstarter siktet til. Ved daglig eksponering fra medier - virker det som du er dødsdømt om du ikke følger den ene dietten eller den andre. Eller enda værre: om du spiser mer karbohydrater enn enten fett eller proteiner daglig, så er du "usunn". Noen biter på og får mer motivasjon av slikt, mens mange får totalt avsmak pga overeksponering.

Må bare få klarhet i noe her:

Jeg mener IKKE at trening er bedre enn kosthold, er veldig veldig klar over at de går hånd i hånd.

Tråden ble startet da jeg mener det er for mye fokus på kosthold, og for lite på trening.

Therrace: jeg er så enig med deg. du fikk frem mine synspunkter bedre enn jeg klarer selv tydligvis.

Her er det ikke snakk om en som ligger på 5000 kcal over hver dag.

Jeg tar utganspunkt i noen som ligger litt over balansen, en som vil få sinnsyke resultater av å begynne å trene 3 ganger kondis i uka.

Jeg er jo fullstendig klar over at om det kommer en overvektig person til meg som treningsveileder så er det mye som må gjøres. og det aller første som må gjøres er å finne ut hvor motivert en person er.

Det skal sies, i VG, som fikk meg til å kikke litt, så sto det også ett treningsprogram.

Dietten var på 2 avis sider, treningen var i en rubrikk som var 5x5 cm.

men, alt er helt klart avhengig av hva du vil oppnå.

Vil du bli fitness guru, så er det jo ingen tvil om at du bør gå på diett, trene 5-7 ganger i uka, og gjøre alt til en livsstil.

Vil du klare å gå opp trappene uten å bli annpusten, men du er faktisk ikke så intresert i å gjøre så innmari mye med livsstilen din, så er intervall/styrketreneing noe man kanskje bør tenke på.

Er man 50 60 kg overvektig, og du må ned i vekt for å overleve er kostholdet ditt et STORT problem, så da må problemet taes ved rota.

Men, det er artig å se hvor mange meninger det er.

Og vil presisere at det ikke finnes noe feil. Kosthold og trening går hånd i hånd.

Men hva pokker skal du med å veie 50 kg om du ikke klarer å løfte beina omtrent fordi du har så lite styrke i beina.

Eller at du ikke klarer å gå opp til 5 etg uten å dø litt inni deg av andpustenhet.

JEG vet at trening og kosthold går hånd i hånd, men hvorfor pokker fokuserer ikke media på det som vi alle her inne vet funker. ??

Jeg tenker at man må legge om kostholdet for å gå ned i vekt, og trene for å beholde vekta og ikke gå opp igjen...og så klart ikke spise som tidligere.. Man må legge om kostholdet permanent.. Jeg tror det kan være vanskelig å rent trene bort MYE overvekt, og spise som før..

John Smedstuen: Du snakker om folk som ligger i ulik grad av overskudd. De fleste, enten de er normalvektige, undervektige eller overvektige ligger mesteparten av tiden i energibalanse. Om man konstant ligger i overskudd så ville dette resultert i at vekten stadig ble høyere og høyere. Dette reflekterer ikke virkeligheten.

En person som er overvektig har på et eller annet tidspunkt vært i overskudd, men likevel stabiliserer stort sett vekten seg på et høyere nivå og man havner igjen i energibalanse.

Du må også huske det at inntak og forbruk ikke er uavhengige variabler, så løsningen er ikke å forbrenne 300 kcal mer på trening og forvente at dette ikke påvirker den andre siden av energibalanseligningen.

Og for mange ville det hatt stor effekt om avisene skrev noe sånt:"bli sunn ved å gå til jobb", etc.

For de fleste har et OK kosthold, de bare er ekstremt inaktive. Og slik jeg forstod det, så var det poenget trådstarter siktet til. Ved daglig eksponering fra medier - virker det som du er dødsdømt om du ikke følger den ene dietten eller den andre. Eller enda værre: om du spiser mer karbohydrater enn enten fett eller proteiner daglig, så er du "usunn". Noen biter på og får mer motivasjon av slikt, mens mange får totalt avsmak pga overeksponering.

Joda, men som noen andre har nevnt her så ville ikke dette solgt aviser, og her ligger mye av problemet med media.

Det er jo også derfor vi har steder som fitnessbloggen, der du kan oppsøke mer vitenskapelig basert informasjon og unngå sensasjonsoppslag som lover gull og grønne skoger :)

Du skal være ganske godt trent før kostholdet spiller en stor rolle inn i treningen din.

For de fleste som skriver her vil det selvsagt ha MYE å si.

Men for en utrent vil fremgangen på treninga være like stor uavhengig av kostholdet.

Du vil nok gå fortere ned i vekt med riktig kosthold.

Men fremgangen i styrke og kondis vil være tilnærmet lik om du ikke spiser sjokolade ;)

er det virkelig noen av dere som mener det er viktigere å spise riktig enn å trene om du må velge en av de?

Sånn som du som oftest må når det gjelder totalt utrente?

Må bare få klarhet i noe her:

Jeg mener IKKE at trening er bedre enn kosthold, er veldig veldig klar over at de går hånd i hånd.

Du mener ikke hva sier du?:D

JEG vet at trening og kosthold går hånd i hånd, men hvorfor pokker fokuserer ikke media på det som vi alle her inne vet funker. ??

Fordi det ikke selger. Enkelt og greit derfor. Media handler i det store og hele bare om penger:)

Annonse

Hvor har du det fra at vi spiser like mye karbohydrater, fett og proteiner som før, og hva er "før"? Kilde?

Kostholdet består av helt andre elementer enn tidligere. Vi har mer penger, og kan kjøpe den maten vi helst vil ha. Større variasjon gjør måltidene mer interessante; vi spiser mer. Ferdigmat er ofte tilsatt E-stoffer som glutamat, som øker appetitten under måltidet. Jeg får ofte sjokk når jeg er i butikken og ser hva folk handler, og tror kostholdet er et stort problem; faktisk større enn at folk ikke trener. Enten er det pølsebrød, pølser, brus og potetgull som legges på disken, eller så er det grønnsaker, fisk, rent kjøtt og frukt.

Ja, fysisk inaktivitet er et stort problem, men vi har også arbeid (inkludert at mange utdanner seg) som er mye mer stillesittende enn tidligere. Det er annerledes nå. Når det gjelder spørsmålet ditt fungerer de store mediehusene etter profittprinsippet; aktørene selger det folk vil lese fordi målet er å tjene penger. Men folk er lite opplyste, det er klart.

Bare et tips; du burde lære deg forskjellen på ett og et. Det er to HELT forskjellige ting. ETT angir mengde, mens et er en artikkelform. :whistling:

Hvor har du det fra at vi spiser like mye karbohydrater, fett og proteiner som før, og hva er "før"? Kilde?

Utviklingen i norsk kosthold 2011

Karbohydrater i 1950: 392g - 50%

Karbohydrater 2010: 336g - 47%

Protein 1950: 89g - 12%

Protein 2010: 106g - 15%

Fett 1950: 128g - 38%

Fett 2010: 121g - 37%

Fett og karbohydrater har gått litt ned, proteininntaket har gått litt opp. Relativt sett er inntaket mer eller mindre det samme. Energiinntaket er noe redusert.

Men, vi spiser helt andre matvarer i dag enn i 1950. Karbohydratene kommer ikke lenger fra kokte poteter og grovbrød, men heller fra sukker og hurtigmat. Fettet kommer ikke fra naturlige kilder som kjøtt og fisk, men fra fastfood. Dette er satt på spissen, men det er ingen tvil om at det har skjedd en endring i kostholdet, selv om det ikke reflekteres så godt mtp makronæringsstoffene.

Jeg husker ikke hvem som nevnte begrepet, men hva er egentlig et "normalt sunt norsk kosthold"? Det er, som Vegar sier, i alle fall ikke det samme som det var i 1950!

Jeg får sjokk av å se folks handlevogner / høre hva de egentlig spiser i løpet av en uke, mens de tror de har et "normalt sunt kosthold". For de "har ikke tid til" å lage mat som ikke er hel- eller halvfabrikata. Posesauser hver dag, Findus fiskegrateng, Uncle Ben's, chips og snop flere kvelder i uken, loff med nugatti og first price syltetøy til niste, kjøpepizza, og McDonald's når ungene skal kose seg eller man ikke gidder lage middag.

Dette var ikke hverdagskost i 1950. Ikke rart både voksne og barn blir overvektige og syke nå til dags. Vi har våre egne valg å takke. Det er milevis av forskjell på å få i seg x gram fett fra sild vs chips, sukker fra eple vs nugatti... Mange beveger seg for lite kontra 1950 - klart det, nå har vi jo biler, vaskemaskiner osv. Spør du meg kommer man ikke utenom kostholdet dersom man vil oppnå resultater :meh:

Hvor har du det fra at vi spiser like mye karbohydrater, fett og proteiner som før, og hva er "før"? Kilde?

Kostholdet består av helt andre elementer enn tidligere. Vi har mer penger, og kan kjøpe den maten vi helst vil ha. Større variasjon gjør måltidene mer interessante; vi spiser mer. Ferdigmat er ofte tilsatt E-stoffer som glutamat, som øker appetitten under måltidet. Jeg får ofte sjokk når jeg er i butikken og ser hva folk handler, og tror kostholdet er et stort problem; faktisk større enn at folk ikke trener. Enten er det pølsebrød, pølser, brus og potetgull som legges på disken, eller så er det grønnsaker, fisk, rent kjøtt og frukt.

Ja, fysisk inaktivitet er et stort problem, men vi har også arbeid (inkludert at mange utdanner seg) som er mye mer stillesittende enn tidligere. Det er annerledes nå. Når det gjelder spørsmålet ditt fungerer de store mediehusene etter profittprinsippet; aktørene selger det folk vil lese fordi målet er å tjene penger. Men folk er lite opplyste, det er klart.

Bare et tips; du burde lære deg forskjellen på ett og et. Det er to HELT forskjellige ting. ETT angir mengde, mens et er en artikkelform. :whistling:

Har blitt mer og mer bevist på feks salt og krydder (Eller tilsettninger) i maten jeg spiser. Hvis du tar en bit av en pølse, karbonade eller et annet typisk ferdig produkt og bare smaker på kjøttet så er det påfallende hvor j椤¤¤ salt det smaker. Om det er saltet eller glutamat som gjør det vet ikke jeg, men appetitten øker definitivt under måltidet.. Og dette serverer voksne folk barna sine gjerne flere ganger i uken.

Så da har du salt og feit pølse / karbonade, saltet pommefri, ketsjup, og litt ekstra salt og krydder i tillegg pluss et par flasker brus... I tillegg kommer jo pølsebrød som jo virkelig er helsekost, og gjerne litt bernaise saus hvis det er freddag... Herlig. Ikke rart også nordmenn begynner å bli feite.

I tillegg så har jeg gjort en annen artig observasjon. Vi bor rett i nærheten av en barne og ungdomsskole. Helt utrolig å se at folk som bor i en radius på 500 m faktisk velger å kjøre barna til skolen (Hele området rundt er boligfelt .. trafikk er non existing)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...