"Nær halvparten av Tinder-brukerne har allerede kjæreste"

[Dovendyret]

SÅ det at folk har andre behov og holdninger enn deg gjør at de har ett psykisk problem? Du vet... Det er stor forskjell på folk. Noen trenger venner, andre ikke. Noen trenger utfordringer, andre ikke. Noen trenger foreldre. Andre ikke. Noen trenger akksept av andre, noen ikke. Tror ikke de har ett psykisk problem. Ikke mer enn meg å deg i d minste.

Sårri not sårri. Man har kansje ikke et psykisk problem, men jeg vil si man har et problem om man så absolutt trenger aksept fra andre, at man begynner å bruke en dating basert plattform som et sted for å få aksept.

[SamGold]

SÅ det at folk har andre behov og holdninger enn deg gjør at de har ett psykisk problem?

Ja.

[Gjest]

Ja.

xD

[burny_]

Sårri not sårri. Man har kansje ikke et psykisk problem, men jeg vil si man har et problem om man så absolutt trenger aksept fra andre, at man begynner å bruke en dating basert plattform som et sted for å få aksept.

Hva om ein kanskje synes det er gøy? Kan være noen som gjør det eine og aleine for den grunn uten å ha problemer

[Ojive]

Hva om ein kanskje synes det er gøy? Kan være noen som gjør det eine og aleine for den grunn uten å ha problemer

det er kanskje en synssak, men la oss se det fra den vinkelen hvor det er "unormalt", så vil ikke den som synes det er gøy være klar over at de har et problem (fordi det er normalt i deres øyne). Man er sjeldent klar over sin destruktive oppførsel/tendenser.

Om det ga noe mening.

[Raptorial]

Siden når blei "liker aksept" det samme som "trenger aksept"?

Det er ikke alle som gjør ting fordi de trenger det.

Det er klart det er et problem dersom noen MÅ ha aksept, men å sykeliggjøre oppførsel utelukkende fordi man ikke selv liker det høres bare teit ut.

(det blir som å rakke ned på alle som legger ut formbilder, bare fordi en selv ikke lenger føler behovet)

[Ojive]

Siden når blei "liker aksept" det samme som "trenger aksept"?

Det er ikke alle som gjør ting fordi de trenger det.

Det er klart det er et problem dersom noen MÅ ha aksept, men å sykeliggjøre oppførsel utelukkende fordi man ikke selv liker det høres bare teit ut.

(det blir som å rakke ned på alle som legger ut formbilder, bare fordi en selv ikke lenger føler behovet)

Hvordan ser du forskjell på "liker" og "må" ved å vite kun at "Person X i forhold surfer Tinder for validering"?

[HenrikWL]

Hvordan ser du forskjell på "liker" og "må" ved å vite kun at "Person X i forhold surfer Tinder for validering"?

Man gjør ikke det, det er vel derfor det er litt feil å automatisk anta at man har problemer hvis man bruker Tinder mens man er i et forhold.

[SamGold]

Folk må nesten bli litt tryggere på seg selv og gi seg selv anerkjennelse i stedet for å søke den hos andre hele tiden.

Anbefales.

[Ojive]

Folk må nesten bli litt tryggere på seg selv og gi seg selv anerkjennelse i stedet for å søke den hos andre hele tiden.

Anbefales.

Holy shit, pigs are flying. Jeg er enig med SamGold

Spot on, forresten.

[burny_]

det er kanskje en synssak, men la oss se det fra den vinkelen hvor det er "unormalt", så vil ikke den som synes det er gøy være klar over at de har et problem (fordi det er normalt i deres øyne). Man er sjeldent klar over sin destruktive oppførsel/tendenser.

Om det ga noe mening.

Så det du sier er at alle som har ett syn på noe utenfor de vanlige normene i samfunnet har ett problem, bare at de ikke ser det selv?

[Ojive]

Så det du sier er at alle som har ett syn på noe utenfor de vanlige normene i samfunnet har ett problem, bare at de ikke ser det selv?

Nei.

Du sier at jeg mener "har" . Det jeg egentlig mener: "kan ha".

Folk i forhold som surfer Tinder for validering. Folk som er i åpne forhold. Det betyr ikke at de har et problem, men de har et livsstil som" ikke er for meg".

Og da kommer man til diskusjonens kjerne om du vil: personlig preferanse for hva man selv aksepterer. Eller?

Edit: dessuten, det gikk fort fra et spesifikt personlighetstrekk til "alle som har et syn utenom normalen". Sistnevnte kan også dras rimelig bredt, og på et tidspunkt (jo lenger du strekker det) vil jeg si at det er et problem, ja.

[HenrikWL]

Folk må nesten bli litt tryggere på seg selv og gi seg selv anerkjennelse i stedet for å søke den hos andre hele tiden.

Anbefales.

Da er det jo et paradoks at måten å bli trygg på seg selv på er nettopp gjennom å få anerkjennelse fra andre. Mennesket, flokkdyr, osv... Det er heller ikke slik at man kommer til et punkt hvor "nå er jeg ferdig, nå kan jeg bo i hulen min og være helt fornøyd resten av livet".

Det blir jo først et problem når det ikke lenger hjelper. Når man er like usikker og redd samme hvor mye anerkjennelse man får fra andre. Da har man et problem.

[SamGold]

Da er det jo et paradoks at måten å bli trygg på seg selv på er nettopp gjennom å få anerkjennelse fra andre.

Er det?

Det blir jo først et problem når det ikke lenger hjelper. Når man er like usikker og redd samme hvor mye anerkjennelse man får fra andre. Da har man et problem.

Jeg er selvsagt enig i at det du nevner er et problem, men jeg mener også at det ikke er en ideell situasjon å være avhengig av andres bekreftelse, skjønt dette trolig er realiteten for de fleste i varierende grad.

Ta en typisk pen jente som hele livet har fått høre hvor pen og fantastisk hun er. All den tid dette er på plass, Facebook-likes, osv, tikker inn, er alt fantastisk og hun føler seg bra, men hva om dette en dag uteblir og hun kanskje også får noen negative kommentarer? Da kommer usikkerheten og behovet for bekreftelse fordi hun er avhengig av at andre forteller henne hvem hun er og at hun er bra nok.

Det er også derfor jeg tidligere kunne bli knust om en jente avviste meg (hva er galt med meg???) eller noen kom med negative kommentarer, men i dag er jeg trygg på meg selv og har utviklet skikkelig selvtillit, så slike ting plager meg ikke overhodet.

[HenrikWL]

Er det?

Ja. I motsatt fall er det oppblåst ego man har, ikke selvsikkerhet.

Selvsikkerhet vokser ut av erfaringen at det bildet man har av seg selv i stor grad sammenfaller med det bildet andre har av en. Dikter man opp sitt eget selvbilde ut av intet og klynger seg til det som om det var sannhet risikerer man å gå på en smell.

Jeg er selvsagt enig i at det du nevner er et problem, men jeg mener også at det ikke er en ideell situasjon å være avhengig av andres bekreftelse, skjønt dette trolig er realiteten for de fleste i varierende grad.

Ta en typisk pen jente som hele livet har fått høre hvor pen og fantastisk hun er. All den tid dette er på plass, Facebook-likes, osv, tikker inn, er alt fantastisk og hun føler seg bra, men hva om dette en dag uteblir og hun kanskje også får noen negative kommentarer? Da kommer usikkerheten og behovet for bekreftelse fordi hun er avhengig av at andre forteller henne hvem hun er og at hun er bra nok.

Det er også derfor jeg tidligere kunne bli knust om en jente avviste meg (hva er galt med meg???) eller noen kom med negative kommentarer, men i dag er jeg trygg på meg selv og har utviklet skikkelig selvtillit, så slike ting plager meg ikke overhodet.

Det du snakker om her er jo noe helt annet. Jeg mente ikke at trygghet på en selv kommer utelukkende av at folk forteller en at en ser bra ut. Jeg sa at trygghet på en selv kommer av anerkjennelse fra andre. Det gjelder utseende, det gjelder oppførsel, det gjelder ferdigheter. Hvis alt en har er FB-likes, går det under det jeg beskrev som problematisk tidligere, siden det jo på et tidspunkt enten ikke lenger hjelper, eller uteblir helt.

Mennesket er et flokkdyr. Det er ikke en mening jeg har, det er viden kjent. Sett bort i fra enkelte personlighetsforstyrrelser og visse utviklingshemminger er vi helt avhengige av andre menneskers oppmerksomhet og anerkjennelse enten vi vil eller ikke. Hvis du virkelig har lyst til å ødelegge et menneske, så er det bare å tukle med disse tingene her.

[SamGold]

Ja. I motsatt fall er det oppblåst ego man har, ikke selvsikkerhet.

Selvsikkerhet vokser ut av erfaringen at det bildet man har av seg selv i stor grad sammenfaller med det bildet andre har av en. Dikter man opp sitt eget selvbilde ut av intet og klynger seg til det som om det var sannhet risikerer man å gå på en smell.

Nei. Jeg har aldri sagt noe om å dikte opp et falskt selvbilde eller skryte seg selv opp i skyene. Det er mulig å ha selvtillit og være selvsikker, samtidig som man er ydmyk. Arroganse er noe helt annet.

Dessuten kan man fint få et oppblåst ego på grunn av tilbakemeldinger fra omgivelsene også.

Det du snakker om her er jo noe helt annet. Jeg mente ikke at trygghet på en selv kommer utelukkende av at folk forteller en at en ser bra ut. Jeg sa at trygghet på en selv kommer av anerkjennelse fra andre. Det gjelder utseende, det gjelder oppførsel, det gjelder ferdigheter. Hvis alt en har er FB-likes, går det under det jeg beskrev som problematisk tidligere, siden det jo på et tidspunkt enten ikke lenger hjelper, eller uteblir helt.

Mennesket er et flokkdyr. Det er ikke en mening jeg har, det er viden kjent. Sett bort i fra enkelte personlighetsforstyrrelser og visse utviklingshemminger er vi helt avhengige av andre menneskers oppmerksomhet og anerkjennelse enten vi vil eller ikke. Hvis du virkelig har lyst til å ødelegge et menneske, så er det bare å tukle med disse tingene her.

Hvordan er det jeg snakker om noe helt annet? Utseende var jo bare ett eksempel. Kan nesten ikke skrive en lang avhandling her.

Men jeg får moderere meg slik at folk slipper å kverulere:

Folk må i større grad søke anerkjennelse hos seg selv i stedet for å søke den utelukkende hos andre hele tiden. Og om det ikke er klinkende klart hva jeg mener, så kan jeg gjerne forklare dypere.

Og selvsagt er mennesker flokkdyr og sosiale vesen. Jeg har aldri sagt noe annet.

[HenrikWL]

Folk må i større grad søke anerkjennelse hos seg selv i stedet for å søke den utelukkende hos andre hele tiden.

Da er vi nok ikke så uenige allikevel. Jeg oppfattet deg opprinnelig som at du mente at man burde søke å fristille seg fullstendig fra et behov om anerkjennelse fra andre - noe som er umulig, og strider i mot vår natur.

Men hvis det var feil oppfattelse, og du egentlig mente man burde søke en balanse er det jo noe annet. For mye den ene eller den andre veien er ikke bra noen av delene.

[SamGold]

Ikke fullstendig, men bortimot.