Noen her med kronisk utmattelse? Hvordan bli bedre og kunne trene

[psychgeek]

Helt siden jeg var tenåring har jeg vært til legen mange ganger fordi jeg rett og slett føler meg utslitt omtrent hele tiden. Likevel har jeg klart å gjennomføre skole, jobb og trening med bra resultat.

Det siste halvåret har dette endret seg. Jeg merket på trening at løftene ble tyngre, kroppen føltes svakere, og utmattelse, svimmelhet og kvalme er et gjentatt problem. Fra å kunne løpe en mil, måtte jeg sette meg ned for å samle meg etter 1-3 km på mølla i rolig tempo. Hele denne høsten har jeg måttet stadig trappe ned på trening, og flere ganger snudd på veien til senteret fordi jeg ikke føler meg bra.

Jeg har vært hos legen og tatt omtrent hver test som finnes og ALT har vært normalt. Jeg spiser normalt og har ikke trent nå på en måneds tid, likevel er jeg SÅ trøtt og sliten! Blir fryktelig frustrert, fordi jeg skjønner ikke hva det er som tapper meg sånn. Jeg er ikke deprimert, jeg liker studiene og trening har vært det som har tilført energi.

Jeg lengter etter å våkne en dag full av energi og overskudd til dagens gjøremål, og vet knapt hva mer jeg kan gjøre.

Er det noen der ute som har vært i samme båt, og funnet noe som virker for dem?

[Gjest =xXx=]

Hei du. Dette er en svært kompleks situasjon og tilstand, som krever god oppfølging. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å lytte til kroppen din. Hva den vil er det du må gjøre i en periode, mens du søker etter medisinsk hjelp. Ja, du kan regne med at den første du oppsøker ikke kan hjelpe deg. Ikke gi deg, da går du videre til neste på lista. Det viktigste er at du IKKE gir deg.

Beklager, men jeg tror ikke det er så mye dette forumet kan hjelpe deg med. Du må få profesjonell hjelp med dette. Ønsker deg masse lykke til!!!!!

[Therese]

Som Stilken er inne på er dette et veldig kompleks problem, men det er merkelig at legene ikke skulle finne noe "medisinsk feil" (men det er utrolig hva vestlig medisin klarer å overse)

Et par ting jeg ville tatt tak i/sett nærmere på:

- døgnrytme

- søvnkvalitet

- matvarevalg

- totalt energiinntak (makro og mikro)

- NEAT (hvor aktiv er du utenom trening)

- Hva/hvor mye trener(trente) du?

- fordøyelse og væskeinntak

[psychgeek]

Ja, jeg vet at dette sikkert ikke er riktig forum, men jeg håper noen kan peke meg i riktig retning. For hver prøve som kommer tilbake negativ fra legen, blir jeg så usikker: er det noe jeg innbilder meg? Må jeg bare finne ut av det selv?

Jeg er i tillegg veldig skeptisk til alt som ikke er skolemedisin (eg. alt som ikke har empiri bak seg), så jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å fortsette å gå til fastlegen min. Jeg har spurt om å få hjelp av en ernæringsfysiolog, men det henviser visst ikke de til.

[Gjest =xXx=]

Ikke gi deg, oppsøk en annen lege. Therese er en veldig klok dame, det hun sier bør du se nærmere på. Konkret kan du gå til en privatlege på Volvat. Du må ikke stope ved egen fastlege.

[psychgeek]

Må bare presisere at fastlegen min tar meg på alvor. Hun gir meg alle de testene jeg ber om og som hun kommer på. Hun skal sende meg til en indremedisiner i løpet av halvåret. Hun gir meg rett i at symptomene ligner veldig på ME, men at vi er langt fra å sette den diagnosen ennå.

Jeg leste innlegget til Therese, og skrev utfyllende på alle punktene for meg selv, jeg bare tenkte ikke at det var nødvendig å skrive her Jeg har dog tenkt i de samme baner selv og eksperimentert mye opp gjennom årene, blant annet forskjellige kostholdsplaner, og søvnrytmen min er som klokkeverk (innen 23 er jeg stuptrøtt og sover til dagen etterpå, til ca 9).

[TEW]

Hei, jeg har vært slitt med kronisk utmattelse. Var veldig syk i mange år, har vært utredet, og fått mange fine diagnoser etc.

Jeg har nå blitt utrolig mye bedre, og regner med å etterhvert kunne fungere som normalt.

Jeg kan dessverre kun fortelle hva som gjorde at jeg ble bedre, men jeg kan ikke forklare hvorfor dette hjalp.

Vendepunktet kom for meg når jeg mer eller mindre tilfeldig bestemte meg for å prøve lavkarbo for å gå ned i vekt. Etter bare noen dager begynte jeg å få bedre og bedre energinivå, det ble nesten to år på lavkarbo.

Nå derimot spiser jeg karbohydrater i bøtter og spann uten problemer, mens jeg to år tilbake i tid, kunne merke ganske umiddelbart at jeg ble slapp og dårlig hvis jeg unnet meg litt karbohydratrik mat.

Hvorfor kan jeg som sagt ikke forklare, jeg har noen løse teorier om at det karbohydratfattige/fettrike kostholdet har hatt positiv innvirkning på hormonbalanse/stressreaksjoner i kroppen. Når jeg analyserer hva jeg spiste mye av på lavkarbodietten, egg, whey, osteprodukter, omega-3, osv. Så er dette alle mattyper som skal ha positiv påvirkning på inflammasjon/stresshormon osv(jeg var vegetarianer på det tidspunktet).

Før jeg prøvde lavkarbo hadde jeg når jeg var til utredning på Ullevål, i samarbeid med ernæringsfysiolog prøvd både glutenfritt(som jeg ble dårligere av), og laktosefritt kosthold uten at det gjorde noe fra eller til.

Dessverre så er min erfaring at mht kronisk utmattelse ol, så har det offentlige/ordinære helsetilbudet svært lite å stille opp med.

Mine beste råd blir å se på kosthold, spesielt å få i seg nok sunt fett, kanskje kutte i karbohydrater for en periode. Det andre er søvn og hvile. I tillegg til å sørge for nok søvn, 7 1/2 - 8 1/2 timers ordinær søvn, så har det fungert veldig bra for meg å sove 15 minutter på formiddagen. Kun 15 minutter, ikke mer, og helst på et tidspunkt imellom kl 14 og 16.

Som sagt, jeg kan kun teoretisere rundt hvorfor dette har fungert for meg, og jeg vet ikke om det vil fungere for andre, selv om jeg har vært i kontakt med andre brukere på forumet, med tilsvarende problemer, som har hatt tilsvarende positive opplevelser med det å prøve lavkarbokosthold.

[Gjest =xXx=]

Hei, jeg har vært slitt med kronisk utmattelse. Var veldig syk i mange år, har vært utredet, og fått mange fine diagnoser etc.

Jeg har nå blitt utrolig mye bedre, og regner med å etterhvert kunne fungere som normalt.

Jeg kan dessverre kun fortelle hva som gjorde at jeg ble bedre, men jeg kan ikke forklare hvorfor dette hjalp.

Vendepunktet kom for meg når jeg mer eller mindre tilfeldig bestemte meg for å prøve lavkarbo for å gå ned i vekt. Etter bare noen dager begynte jeg å få bedre og bedre energinivå, det ble nesten to år på lavkarbo.

Nå derimot spiser jeg karbohydrater i bøtter og spann uten problemer, mens jeg to år tilbake i tid, kunne merke ganske umiddelbart at jeg ble dårlig hvis jeg unnet meg litt karbohydratrik mat.

Hvorfor kan jeg som sagt ikke forklare, jeg har noen løse teorier om at det karbohydrat fattige/fettrike kostholdet har hatt positiv innvirkning på hormonbalanse/stressreaksjoner i kroppen. Når jeg analyserer hva jeg spiste mye av på lavkarbodietten, egg, whey, osteprodukter, omega-3, osv. Så er dette alle mattyper som skal ha positiv påvirkning på inflammasjon/stresshormon osv(jeg var vegetarianer på det tidspunktet).

Før jeg prøvde lavkarbo hadde jeg når jeg var til utredning på Ullevål, i samarbeid med ernæringsfysiolog prøvd både glutenfritt(som jeg ble dårligere av), og laktosefritt kosthold uten at det gjorde noe fra eller til.

Dessverre så er min erfaring at mht kronisk utmattelse ol, så har det offentlige/ordinære helsetilbudet svært lite å stille opp med.

Mine beste råd blir å se på kosthold, spesielt å få i seg nok sunt fett, kanskje kutte i karbohydrater for en periode. Det andre er søvn og hvile. I tillegg til å sørge for nok søvn, 7 1/2 - 8 1/2 timers ordinær søvn, så har det fungert veldig bra for meg å sove 15 minutter på formiddagen. Kun 15 minutter, ikke mer, og helst på et tidspunkt imellom kl 14 og 16.

Som sagt, jeg kan kun teoretisere rundt hvorfor dette har fungert for meg, og jeg vet ikke om det vil fungere for andre, selv om jeg har vært i kontakt med andre brukere på forumet, med tilsvarende problemer, som har hatt tilsvarende positive opplevelser med det å prøve lavkarbokosthold.

Og dokumentasjonen på at det TEW sier er sant, finner du i loggen hans:) reine vitenskapen.

[psychgeek]

Det er svar som dette jeg er på jakt etter, TEW. Glad for å høre at du har blitt bedre.

Jeg gikk på lavkarbo i over 4 måneder. Det jeg kan si var at energien var kanskje mer stabil, men jeg ble utrolig tung i kroppen fysisk. Melkesyre bare av å gå opp et par trapper, så stjerner når jeg prøvde å løpe på mølla. Magen min likte lavkarbo, men personlig likte jeg ikke maten; egg uten brød/lompe er kvalmende.

Jeg tenkte dog at etter julen er over, skal jeg prøve meg på glutenfritt: jeg vet jeg ikke tåler så godt gluten, så selv om det ikke funket for TEW, kan det jo være en løsning for meg? Kan jo kanskje være en ide å tenke mer lav-GI/Lindberg enn lavkarbo?

Jeg har IBS, så jeg håper/tror at maten kan være årsaken på en eller annen måte.

[Kila]

Som Stilken er inne på er dette et veldig kompleks problem, men det er merkelig at legene ikke skulle finne noe "medisinsk feil" (men det er utrolig hva vestlig medisin klarer å overse)

Et par ting jeg ville tatt tak i/sett nærmere på:

- døgnrytme

- søvnkvalitet

- matvarevalg

- totalt energiinntak (makro og mikro)

- NEAT (hvor aktiv er du utenom trening)

- Hva/hvor mye trener(trente) du?

- fordøyelse og væskeinntak

Ville lagt til en utredning om hva som foregår i livet ellers.

Feks, dersom trådstarter er småbarnsmor, kanskje alenemor i tillegg, har full jobb, unger som skal hit og dit, sykdom i familien, forpliktelser ovenfor idrettslaget eller syklubben og ei tante som mener hun ikke bidrar nok ellers, og så skal på toppen av dette ha energi til trening. Ofte kan det være lurt å analysere livet sitt litt og finne ut hva som bidrar til energitappingen.

[psychgeek]

Ville lagt til en utredning om hva som foregår i livet ellers.

Feks, dersom trådstarter er småbarnsmor, kanskje alenemor i tillegg, har full jobb, unger som skal hit og dit, sykdom i familien, forpliktelser ovenfor idrettslaget eller syklubben og ei tante som mener hun ikke bidrar nok ellers, og så skal på toppen av dette ha energi til trening. Ofte kan det være lurt å analysere livet sitt litt og finne ut hva som bidrar til energitappingen.

Ingen barn, bare helgejobbing, men fulltidsstudier tar jo på. Men studiene lider av energimangelen. Heldigvis har jeg nå funnet en jobb som er mindre utmattende enn jeg har hatt tidligere.

Som psykologistudent er jeg veldig bevisst på dette med stress og belastning, og har ofte sett på om det kan være en faktor, og skrelt bort de tingene som kan ha en innvirkning. Men livet er hva livet er: det er ikke alltid en pauseknapp når man trenger en hvil.

[Kila]

Ingen barn, bare helgejobbing, men fulltidsstudier tar jo på. Men studiene lider av energimangelen. Heldigvis har jeg nå funnet en jobb som er mindre utmattende enn jeg har hatt tidligere.

Som psykologistudent er jeg veldig bevisst på dette med stress og belastning, og har ofte sett på om det kan være en faktor, og skrelt bort de tingene som kan ha en innvirkning. Men livet er hva livet er: det er ikke alltid en pauseknapp når man trenger en hvil.

Kom bare på det ettersom jeg har vært i tidsklemma selv over tid, og det gikk til et punkt hvor det ble bråstopp. Som psykologistudent vet du jo at stress ikke kan elimineres, men mestring av stress kan trenes opp Selv måtte jeg ut av arbeidslivet en periode (10 mnd) for å finne tilbake til mine egne verdier og det endte faktisk opp med jobbytte. Begynner nå i ny jobb på mandag og har en strategi klar for å unngå å havne tilbake i gamle vaner med å jobbe meg "ihjel".

Kanskje må du innstille deg på at trening blir det ikke noe av på en stund, og at det er helt greit? - Gi deg selv en time out fra ting du kan velge bort til energinivået begynner å normaliseres igjen?

[psychgeek]

Vel, jeg har en treningspause nå og skal ha det ut januar, men jeg gifter meg til sommeren, så det ville vært veldig kjipt ikke å kunne trene til da. Økonomisk sett har jeg på ingen måte mulighet til å ta pause fra studiene, jeg er for mye på overtid allerede.

[Kila]

Vel, jeg har en treningspause nå og skal ha det ut januar, men jeg gifter meg til sommeren, så det ville vært veldig kjipt ikke å kunne trene til da. Økonomisk sett har jeg på ingen måte mulighet til å ta pause fra studiene, jeg er for mye på overtid allerede.

Kun du som sitter på fasiten og som vet hva som skal til Prøver bare å komme med noen tanker som kanskje kan være til hjelp

[psychgeek]

Skulle ønske jeg hadde svaret, Kila!

[SamGold]

Har dessverre ikke noen gode råd! Var faktisk til legen min i går igjen for å prøve å ta tak i problemet en gang til.

Det pussige for min del er at jeg har det veldig syklisk. Akkurat nå er jeg inne i en god periode. Brukbart med energi, gode morgenereksjoner, høy libido, god konsentrasjon, osv. Men før dette, og når jeg bestilte legetimen, var jeg veldig utmattet, tiltaksløs, nedstemt, lav libido, etc.

Tilfeldigheter eller ikke, men jeg har begynt på lavkarbo og kaloriunderskudd igjen. I årevis unngikk jeg dette fordi jeg ville gjøre alt jeg kunne for å bygge opp en "skadet" kropp. Til slutt begynte jeg allikevel å deffe. Var forberedt på at ting skulle bli verre, men til min store overraskelse følte jeg meg mye bedre på lavkarbo!

Men lavkarbo for min del er IKKE nullkarbo. Før trening og etter trening spiser jeg MYE karbohydrater. Kanskje 200-250 g. På fridager kan jeg dog ligge rundt 50 g eller mindre på karbohydratene. Det varierer litt.

Andre ting som har hjulpet meg:

- En bedre døgnrytme og forståelse for verdien av en god natts søvn. Dvs, legge seg minst før klokken 12 (helst før, men det er vanskelig for meg) og komme seg opp senest kl 8.

- Redusere/eliminere kaffe. Når jeg fik tilbake prøver som vist høye kortisolnivå, kuttet jeg kaffe på dagen. Følte meg raskt mye bedre. Nå drikker jeg kaffe igjen, men har et mye mer "normalt" forbruk. Prøver å aldri drikke kaffe etter klokken 5 og begrenser meg til rundt 750 ml per dag. Tidligere drakk jeg gjerne 1,5-2,0 l per dag og satt gjerne på en trakter klokken 21-22. Det skjer ALDRI nå.

- Trening. Allikevel, husk at man ikke skal drepe seg selv. Stimuler til vekst. Ikke bryt ned kroppen. Legg inn lette treningsuker/deload.

Til slutt. Hvorfor er du så sikker på at det ikke er depresjon?

Depresjon kan nemlig utarte seg på mange ulike måter og vil også gi FYSISKE symptomer. Har selv skydd en slik diagnose fordi jeg tidligere har vært skikkelig deprimert og vet at jeg ikke er det nå. Er generelt veldig positivt innstilt og har gode tankemønster.

I senere tid har jeg imidlertid blitt mer åpen for at det kan ha en psykisk/fysiologisk komponent. Man kan fint ha kjemiske ubalanser i hjernen samtidig som det kognitive apparatet er i orden.

[Tronaldo]

Hvis IBS er en mulig diagnose så kan det være at det er noe i kostholdet ditt du reagerer på. For å dele min erfaring så var jeg i fjor sommer mye trøtt og sliten uten at det var noen opplagt grunn til det. Så begynte jeg å føre kostholdslogg og la merke til at jeg følte meg ekstra dritt etter dager hvor jeg hadde spist (glutenfri) pasta og annen mat med glutenfrie melblandinger. De fleste glutenfrie melblandinger inneholder maismel.

Jeg kutta ut alt av mais, og sannelig ble formen gradvis bedre og bedre. Markant endring. Magen ble også bedre. Skulle dette vært gjort korrekt så skulle det vært en blindtest der jeg ikke visste når jeg spiste mais og ikke, siden placebo/nocebo kan være en faktor. Hvis du forventer å bli dårlig av å spise mais så blir du sannsynligvis dårlig også. Jeg prøvde å spise mat med maismel igjen, og erfarte at jeg ble mye mer sliten igjen. Jeg la også merke til at når samboeren poppet popcorn så fikk jeg lett allergisk reaksjon som jeg får med matvarer jeg vet jeg er allergisk mot. Samme med bruk av maisolje til steking, så etter alt å dømme er det en lett allergi det er snakk om.

Vitenskaplig korrekt framgangsmåte? Nope. Føler jeg meg bedre? Yup. Det er helt LOL å si det, men "det funker for meg." Jeg vet at jeg har selvdiagnostisert, og jeg har snakket med fastlegen min om det. Han har ikke så mye å tilføye annet enn at han har begrenset med hjelp å tilby og at hvis jeg føler meg bedre så kan det være noe i det. Maismel er ikke noe stort å gå glipp av sånn ernæringsmessig uansett, så for meg er ikke dette noe stort tap. Karbkildene mine nå er for det meste potet, ris og søtpotet.

Matintoleranser er tricky. Diagnostisering i helsevesenet er ikke enkelt, det mangler gode diagnostiske verktøy for matintoleranser. Hvis f.eks. blodprøver ikke viser noe så er i grunn den eneste måten å diagnostisere med et kontrollert kosthold / provoseringsdiett i samarbeid med ernæringsfysiolog. Det tilbys i liten grad, så da blir det ikke lett. Jeg mistenker at det er av denne grunn at det er flere som selvdiagnostiserer matintoleranser enn hva vi skulle forvente ut fra empiri. Når folk ikke opplever at de får god hjelp fra legen så gjør de så godt de kan selv, med alle feil det innebærer. Se bare på hvor mange som spiser glutenfritt uten at de har noen diagnose. Etterspørselen er mye større enn de 1-2 prosentene som forventes å ha problemer med gluten. Sånn på generell basis så liker jeg Alan Aragons råd om "avoid food avoidance". Altså ikke utelukk matvarer og matvaregrupper unødig.

Hvis du allerede er diagnostisert med IBS (som jo er en diagnose som settes når man ikke finner årsaken til mageproblemer) så er kanskje ikke et samarbeid med ernæringsfysiolog så dumt. Har du sett på FODMAP?

http://en.wikipedia.org/wiki/FODMAP

[psychgeek]

Tronaldo: Ja, jeg føler selv at løsningen må ligge i kostholdet, samtidig tenker jeg som deg at jeg ikke har lyst til å eliminere ting etter ting fra kosten til jeg sitter igjen med...tjah, hva er trygt, egentlig?

Jeg har kuttet ut ting jeg VET jeg blir dårlig av, som kaffe, stivelsesrike rå grønnsaker og sopp. Dette er matvarer som skaper så mye smerter at det ikke egentlig er noe valg. I tillegg tester jeg ut glutenfri, men har jo erstattet det med mais/ris-produkter, da. Litt av samme årsak som deg. Det koster ikke så mye å sjekke ut om det har en effekt, og virker det, så virker det.

SamGold: Jeg har ingen grunn til å være deprimert. Faktisk er ting veldig fint spikra for tida. Bare er så innihampen trøtt, tiltaksløs, sliten og svimmel. Det finnes biologiske årsaker til depresjon, feks hypo-/hyperthyoridisme, men dette er sjekket av legen.

Æsj, så mange som mener lavkarbo er løsningen. Har kjørt de greiene der, og synes det er så kjipt! Første dagene med hodepine, kvalme og muskelkramper, deretter masse styr med mat som alltid vil smake som kjipe erstatninger av det du savner. (Men jeg er på nippet til å ville prøve igjen bare for å se om det har noen effekt)

[SamGold]

SamGold: Jeg har ingen grunn til å være deprimert. Faktisk er ting veldig fint spikra for tida. Bare er så innihampen trøtt, tiltaksløs, sliten og svimmel. Det finnes biologiske årsaker til depresjon, feks hypo-/hyperthyoridisme, men dette er sjekket av legen.

Æsj, så mange som mener lavkarbo er løsningen. Har kjørt de greiene der, og synes det er så kjipt! Første dagene med hodepine, kvalme og muskelkramper, deretter masse styr med mat som alltid vil smake som kjipe erstatninger av det du savner. (Men jeg er på nippet til å ville prøve igjen bare for å se om det har noen effekt)

Jeg har heller ingen grunn til å være deprimert, men det kan være stoffer i hjernen som er uenig.

Tror ikke legen kan utelukke alle biologiske årsaker kun ved en blodprøve.

I forhold til lavkarbo, så er jo dette veldig individuelt. Om du ikke føler deg bedre på det, så er det jo tydeligvis ikke for deg. Men som alt nevnt, har jeg og andre blitt overrasket over at vi faktisk føler oss bedre på det.

[Oslojenta]

Det er vanskelig å spekulere i hvorfor noen føler seg så trøtte, slitne, tappet for energi. Det kan sikkert være være mange årsaker til dette.

Jeg sliter selv med lite energi og overskudd i hverdagen, men legen min finner heller ingen ting galt. -Sier jeg enda bør være fornøyd med at jeg "orker" å trene flere ganger i uka, for det var jo mange som ikke orket det en gang.. Så har vel egentlig akseptert at "sånn er det bare"..

Uansett, kom over denne artikkelen for kort tid siden, og syns det var interessant lesing. Er det noen som vet om det er vanlig i Norge å se på lave T-nivåer hos kvinner som mulig årsak til energimangel? Eller i det hele tatt å sjekke nivået da blodprøver blir tatt?