Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Kort:

Ingen tvil. Bergogdalbane.

Monotoni er drepen for meg. Jeg trenger variasjonen for å kjenne at jeg i det hele tatt lever.

Jeg sliter med å holde konsentrasjonen.

Dersom en ting er monoton og gir meg lite, så oppsøker jeg nye settinger som gir meg noe.

For min del føler jeg min psykiske helse gagnes massivt ved bergogdalbaner fremfor den drepende monotonien.

Fortsetter under...

Ville forholdt me singel, men om det i utgangspunktet var et godt vennskap uten noen feelings fra noen parter så hadde jeg forøkt holde det ved like. Jeg er av den naive tro at man fint kan være platoniske venner med det motsatte kjønn. Enten det, eller så er jeg en ice-bitch.

Har også opplevd begge deler, ingen av de var videre positive. Ville likevel valgt forholdet med veldig gode tider og veldig dårlige tider, fremfor kun det vennskapelige. Det blir litt slik livet er generelt. Hadde alle dager vært identiske, helt ok, men ikke på noen måter revolusjonerende, ville man aldri vokst, aldri utviklet seg og ville stått på stedet hvil et år senere. Man må ha dårlige tider for å sette pris på de gode. Et følelsesløst forhold gir deg ikke annet enn trygghet. For min del er ikke det nok.

Singel, å ha et liv der man bruker halvparten av tiden til å ligge i senga og grine er ikke et liv.

det å bli sammen med en kompis fordi han er en venn og en du går godt over ens med, er igrunn bare slemt sett fra mitt ståsted, om denne vennen da har sterke følelser for deg vil det bli å bedra ham, og det vil i enden gi han like store smerter som det du har med nr. en.

etter hva jeg har forstått, så er det en singel tråd her inne, så ville heller ha gått for den :)

Jeg skjønner ikke egentlig hvordan noen kan velge å bli sammen men en de egentlig ser på som en trygg venn og samtidig være hodestups forelsket i en annen? I mitt hode er man da "utro" mot begge og seg selv.

If you love two person at the same time choose the second one, because if you really loved the first one you woldn't have fallen fore the second. Føler meg litt gay når jeg skriver det men.. kanskje sant?

Ellers hadde jeg lett valgt noen tusenlapper hvis det hadde vært et valg, aldri vært borti noen tusenlapper som jeg ikke liker eller hatt noe imot :whistle:

Annonse

Hehe, hvorfor ikke ta i pose og sekk?! En fuckfriend og en god venn? :)

Asså, hehe. Jeg er egentlig svak for de intense selv, men samtidig vet jeg de snille mer vennetypene er de som vil meg godt og som jeg i lengden klarer. Tenk på gamle folk, de elsker hverandre på alle måter, og de fleste blir mer som bestevenner. åå, jeg har så lyst på et sånt evigvarende forhold jeg.. :huh:

Singellivet er undervurdert :cool:

Den første er å plage seg selv og å sucke up for en som ikke har nok respekt for deg. Hvis man blir sammen med nr 2 så blir det som å holde noen for narr, og å være like kjip mot noen andre som nr 1 er overfor en selv.

Har stått i nøyaktig samme dilemma selv. Valgte å bli singel, har ikke angret ett sekund!

Foretrekker singel framfor noen av alternativene, men dersom jeg måtte velge mellom pest og kolera, hadde jeg valgt vennskapelig. Berg- og dalbane-opplegg er uaktuelt, kutter ut folk som gir meg vonde følelser.

Gir en stemme for katt jeg også:love:

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...