[Rant]"Se denne motivasjonsvideoen før du bla bla"

[Platon]

En kan også være motivert for trening dersom en har barn. Jeg er enig i at overskuddet og restitusjonen er mindre, men den indre motivasjonen kan være mye større. Jeg er 34 år og har 2 barn på 4 år og 2 år, men formen og motivasjonen for trening, er større enn før jeg fikk unger.

Grunnene til det er flere. Før trente jeg uten å følge et program, spiste ikke nok, loggførte aldri og fikk heller ikke resultater. Dermed ble det fort kjedelig og lett å skippe treningen, som igjen ga meg mindre energi.

Nå følger jeg et program, spiser nok, loggfører og får gode resultater. Dette har igjen ført til en avhengighet av trening i form av;

- Rastløshet dersom jeg ikke får trent

- Sette pris på jeg-tiden på trening som er fullstendig stressfri

- Jobbe mot konkrete mål

- vedlikeholde høyt energinivå

Det kan være lett å trekke fram unger-kortet som unnskyldning for å ikke trene, men som regel er det bare fordi en ikke har indre motivasjon for å trene. Å være sliten etter å ha lagt ungene er kun mentalt og trening er kongemedisin mot det. Hva som skal til for å få motivasjon kan sikkert variere fra person til person, men felles for alle er nok å ha konkrete mål å jobbe mot, samt klare å oppnå delmål underveis. En må rett og slett ønske noe og være villig til å gjøre jobben for å oppnå det.

Og helt slutt; Har du noensinne angret på å ha gjennomført en treningsøkt i etterkant?

Jeg tror du misforstod mitt innlegg litt.

Selvfølgelig kan man være supermotivert for å trene selv om man har barn.

Jeg har det selv og er veldig motivert når det kommer til trening.

Jeg har også trent mye før jeg fikk barn og vet at før man har det og en travel jobbsituasjon er det veldig mye lettere å ha overskudd til trening.

Med mye både fysisk og psykisk overskudd er det også selvfølgelig også mye lettere å være motivert for å trene.

Er man sliten på forhånd er det tyngre å komme i gang.

Da var poenget mitt at hvis noen finner større motivasjon eller piff for å komme i gang fra en video, et bilde eller hva som helst så er vel dette helt greit så lenge de faktisk kommer seg i gang med treningen.

At du trente dårlig før du fikk barn og det fungerer bedre for deg etterpå på grunn av at du er mer disiplinert er bra, men er et dårlig argument i den sammenhengen

Forøvrig syns jeg Keegil hadde et knakende godt innlegg over her.

[Groenhaug]

Når det er snakk om motivasjon så tror jeg at man trenger både indre og ytre motivasjon. Man må drives av den indre kraften, a man liker det man gjør. Samtidig så er det også viktig med en ytre motivator i den form av at man må få en "belønning" for strevet man legger den.

Vi mennesker er litt rare. Av og til så er det vanskelig å gjøre ting. Det føles kjedelig, slitsomt, man skjønner ikke hvorfor man skal putte energi ned i å gjøre det. Da kan det være veldig greit med en ytre motivator, en form for "belønning". F.eks kan du tenke på når du går på skolen, noen dager er det så jævlig vanskelig å sette seg ned med skolearbeid. Kjedelig, grusomt, vil noe annet. Men hvis man trigges av en ytre motivator i den form man tenker på belønningen som: Jeg skal få en A. Dette gir meg en god jobb. Ja, da kan man motiveres til å faktisk gjøre skolearbeidet. Alle de andre dagene i året som er normale dager styres man av den indre motivatoren - man liker å gjøre det man driver med.

Noen mennesker vil trenge mer ytre motivasjon enn andre. Dette kan være fordi de faktisk ikke har opplevd den indre motivatoren i forhold til det de driver med. Kanskje ikke fått helt mestringsfølelsen. Tenk deg en mann på 180 kg. For vedkommende vil det være veldig slitsomt å gå på trening. Har ikke prøvd trening noe særlig, eller møte med trening har vært dårlig. Selvfølgelig har ikke vedkommende noen indre motivasjon får å dra på trening. Det har aldri gitt han noe. En ytre motivator vil da være en trigger. Når han først opplever trening som noe positivt, noen som han liker, da kan han snakke om den indre motivasjonen.

Vi mennesker er litt rare. Og det er ikke alt vi vet om menneskehjernen, ikke alt som kan forklares. Men vi trenger både indre og ytre motivasjon.

[HenrikWL]

Jeg har selv vært relativt treningfrelst, og har gjennom årene utviklet et litt mer moderat forhold til konseptet. Hva er egentlig så spesielt med trening i forhold til jobb? Trening kan være kjempegøy, men det kan også være skikkelig tungt og kjipt. Hvis man hadde sittet med massevis av motivasjonspostere for å dra på jobb, så hadde folk sannsynligvis lurt på hva i all verden som var galt med en og hvorfor man ikke byttet jobb. Hvis man hadde snakket om den indre motivasjonen til å gå på skole på samme måte som man gjør med trening, så hadde folk trodd du hadde en skrue løs. Hvorfor behovet for å gjøre det med trening?

Fordi trening, i motsetning til skole og jobb, er strengt tatt ikke nødvendig for at du skal overleve. I hvert fall ikke på en like skrikende åpenbar måte. Konsekvensene ved å la være å gå på skole eller jobb er fryktelig ubehagelige, og veldig konkrete og håndgripelige. Konsekvensene ved å la være å trene er ikke på langt nær like konkrete og håndgripelige, med mindre man har bygget seg en virkelig solid forståelse på hva trening (og mangel på sådan) gjør med menneskekroppen på lang og kort sikt.

Hvis man er interessert i trening og synes det er gøy - da har man den indre motivasjonen som skal til for å komme seg ut døra, og da mister slike motivasjonspostere og -videoer litt av sin mening. Men hvis man derimot er i en situasjon hvor man egentlig synes trening er noe dritt, men man er nødt fordi man veier 180kg og har diabetes, så stiller saken seg annerledes.

Det var Dr.Phil som sa noe smart en gang når det gjaldt dette med trening og helse. Det nytter ikke å la alt stå og falle på motivasjon og viljestyrke alene. Da vil man mislykkes. Man må rigge seg slik at det å mislykkes ikke er mulig. Setter man seg på flyet og det letter, så kommer man ikke av flyet før det lander igjen, uavhengig av hvor motivert man er til å være på flyet. Det er litt det samme med jobb og skole. Vil man ha mat på bordet så står man opp om morgenen og går på jobb, helt uavhengig av hvor motivert man er. Hvis trening (eller fysisk aktivitet, som vel er hovedpoenget) kunne fått den samme posisjonen som jobb og skole, ville motivasjon vært fullstendig irrelevant.

[Gjest]

At du trente dårlig før du fikk barn og det fungerer bedre for deg etterpå på grunn av at du er mer disiplinert er bra, men er et dårlig argument i den sammenhengen

Jeg tror du misforstår meg også. Hele poenget mitt er at "indre" motivasjon rett og slett har sammenheng med mestringsfølelseen med det en holder på med. Man får indre motivasjon fordi resultatene kommer pga kvaliteten av det en holder på med. Med indre motivasjon så trenger en ikke ytre motivasjon som bilder, videoer, etc, fordi en har lyst til en holder på med.

Ytre motivasjon for trening er bare teit, men for all del, hvis det gir noen indre motivasjon, så fint for de. Personlig synes jeg folk som snakker om viljestyrke, dedikasjon, disiplin har misforstått. Jeg trener ikke fordi jeg er disiplinert, men fordi jeg har veldig lyst til det -> indre motivasjon.

[Gjest]

Men hvis man derimot er i en situasjon hvor man egentlig synes trening er noe dritt, men man er nødt fordi man veier 180kg og har diabetes, så stiller saken seg annerledes.

På en annen side kan resultatene ved livsstil endring for en som veier 180 kg, være ganske mye større en for en normalvektig, som gjerne fort kan trigge motivasjon.

[HenrikWL]

På en annen side kan resultatene ved livsstil endring for en som veier 180 kg, være ganske mye større en for en normalvektig, som gjerne fort kan trigge motivasjon.

Dette er veldig sant. Men når vi ser på mengden med gastrobypass-operasjoner som utføres, så kan det tyde på at motivasjonen uteblir også hos disse, som kjenner på konsekvensene aller tydeligst. Riktignok er det noen som får gastrobypass fordi de har ett eller annet medisinsk problem som gjør det ekstraordinært vanskelig eller umulig å gå ned i vekt, men av alle de jeg kjenner som har fått utført operasjonen (jess, anektodiske bevis ) så har samtlige "prøvd alt". Etter operasjonen så har vel langt de fleste kjent på en aldri så liten bismak, da følgene av å fjerne store deler av magesekken på ingen måte er trivielle - ei heller er de lette å ta inn over seg på forhånd før man velger å gjennomføre operasjonen. Men de har nå i det minste "satt seg på flyet", så de har jo fått eliminert motivasjon som en faktor.

[Pinglo]

Dette er veldig sant. Men når vi ser på mengden med gastrobypass-operasjoner som utføres, så kan det tyde på at motivasjonen uteblir også hos disse, som kjenner på konsekvensene aller tydeligst. Riktignok er det noen som får gastrobypass fordi de har ett eller annet medisinsk problem som gjør det ekstraordinært vanskelig eller umulig å gå ned i vekt, men av alle de jeg kjenner som har fått utført operasjonen (jess, anektodiske bevis ) så har samtlige "prøvd alt". Etter operasjonen så har vel langt de fleste kjent på en aldri så liten bismak, da følgene av å fjerne store deler av magesekken på ingen måte er trivielle - ei heller er de lette å ta inn over seg på forhånd før man velger å gjennomføre operasjonen. Men de har nå i det minste "satt seg på flyet", så de har jo fått eliminert motivasjon som en faktor.

I fare for å være smått generaliserende, spiser man seg ikke opp til en størrelse der man trenger gastric bypass fordi man ikke klarer å motivere seg til å trene eller å spise mindre. Der jalla-motivasjonsbilder sikkert kan hjelpe for noen om man er lat, har det ganske lite å si dersom problemet ditt er at du velger å selvmedisinere et eller annet problem du har med overspising.

[HenrikWL]

I fare for å være smått generaliserende, spiser man seg ikke opp til en størrelse der man trenger gastric bypass fordi man ikke klarer å motivere seg til å trene eller å spise mindre. Der jalla-motivasjonsbilder sikkert kan hjelpe for noen om man er lat, har det ganske lite å si dersom problemet ditt er at du velger å selvmedisinere et eller annet problem du har med overspising.

Ja, jeg har vel ikke ytret støtte til jalla-motivasjonsbilder i denne sammenhengen. I så fall har jeg uttrykt meg klønete.

Jeg mente heller aldri å antyde at alle fete mennesker er late. Det er helt riktig som du sier, å spise seg opp til en størrelse der gastrobypass blir akutelt skyldes ikke latskap: det krever faktisk en god del innsats i seg selv. De har selvsagt reelle problemer, selv om disse problemene kun unntaksvis er fysiologiske. Jeg trakk frem eksempelet nettopp for å vise at det å la alt stå og falle på motivasjon alene er en risikosport - motivasjon er noe flyktig, som kommer og går.

[Keegil]

Fordi trening, i motsetning til skole og jobb, er strengt tatt ikke nødvendig for at du skal overleve. I hvert fall ikke på en like skrikende åpenbar måte. Konsekvensene ved å la være å gå på skole eller jobb er fryktelig ubehagelige, og veldig konkrete og håndgripelige. Konsekvensene ved å la være å trene er ikke på langt nær like konkrete og håndgripelige, med mindre man har bygget seg en virkelig solid forståelse på hva trening (og mangel på sådan) gjør med menneskekroppen på lang og kort sikt.

Hvis man er interessert i trening og synes det er gøy - da har man den indre motivasjonen som skal til for å komme seg ut døra, og da mister slike motivasjonspostere og -videoer litt av sin mening. Men hvis man derimot er i en situasjon hvor man egentlig synes trening er noe dritt, men man er nødt fordi man veier 180kg og har diabetes, så stiller saken seg annerledes.

Det var Dr.Phil som sa noe smart en gang når det gjaldt dette med trening og helse. Det nytter ikke å la alt stå og falle på motivasjon og viljestyrke alene. Da vil man mislykkes. Man må rigge seg slik at det å mislykkes ikke er mulig. Setter man seg på flyet og det letter, så kommer man ikke av flyet før det lander igjen, uavhengig av hvor motivert man er til å være på flyet. Det er litt det samme med jobb og skole. Vil man ha mat på bordet så står man opp om morgenen og går på jobb, helt uavhengig av hvor motivert man er. Hvis trening (eller fysisk aktivitet, som vel er hovedpoenget) kunne fått den samme posisjonen som jobb og skole, ville motivasjon vært fullstendig irrelevant.

Ja, jeg hadde dette i bakhodet da jeg skrev posten min, og jeg synes ikke det er noe veldig ødeleggende tilbakevisning av min innsigelse. Det finnes en mellomting mellom "trening er bare et nødvendig pliktløp" og "trening er supermorsom selvrealisering som gjør meg til det beste versjonen av meg selv <3", eller som du selv sier; indre motivasjon vs. 180 kg med diabetes.

Jeg synes det hadde vært greit å kommunisere denne nyansen litt iblant, i stedet for å enten gi inntrykk av at trening enten må være sommerfugler og lykkerus eller et hat-pliktløp som du må bruke bilder med tekst på for å motivere deg til. Den enorme motivasjonen, hverken positiv (selvrealisering) eller negativ (ikke dø), trenger ikke nødvendigvis å være der. Det er greit å dra på trening bare fordi man skal dra trening, kanskje bare for følelsen etterpå, eller av vane. Don't make it a big deal, bare gjør det.

Jeg forstår behovet for motivasjon, og jeg vet at på et eller annet nivå er man faktisk nødt til å ha en eller annen form for motivasjon for å gjøre absolutt alt man gjør – selv den aller minste ting. Men det må gå an å trene, og sette pris på trening, uten at det nærmest skal gjøres til en syretripp i eventyrland hvor man blir "en bedre versjon av seg selv" etter hver eneste økt. Det er ikke rart folk tror at de mer fitnessfrelste er sprø når de fremstiller trening på denne måten.

EDIT: Men jeg ser forsåvidt at du egentlig bare svarte på "spørsmålet" om hva som er spesielt med trening. Du har selvfølgelig rett i dette, selv om jeg mener det kanskje ikke er så relevant for det argumentet jeg forsøker å få frem.

[Ojive]

Når det er snakk om motivasjon så tror jeg at man trenger både indre og ytre motivasjon. Man må drives av den indre kraften, a man liker det man gjør. Samtidig så er det også viktig med en ytre motivator i den form av at man må få en "belønning" for strevet man legger den.

Vi mennesker er litt rare. Av og til så er det vanskelig å gjøre ting. Det føles kjedelig, slitsomt, man skjønner ikke hvorfor man skal putte energi ned i å gjøre det. Da kan det være veldig greit med en ytre motivator, en form for "belønning". F.eks kan du tenke på når du går på skolen, noen dager er det så jævlig vanskelig å sette seg ned med skolearbeid. Kjedelig, grusomt, vil noe annet. Men hvis man trigges av en ytre motivator i den form man tenker på belønningen som: Jeg skal få en A. Dette gir meg en god jobb. Ja, da kan man motiveres til å faktisk gjøre skolearbeidet. Alle de andre dagene i året som er normale dager styres man av den indre motivatoren - man liker å gjøre det man driver med.

Noen mennesker vil trenge mer ytre motivasjon enn andre. Dette kan være fordi de faktisk ikke har opplevd den indre motivatoren i forhold til det de driver med. Kanskje ikke fått helt mestringsfølelsen. Tenk deg en mann på 180 kg. For vedkommende vil det være veldig slitsomt å gå på trening. Har ikke prøvd trening noe særlig, eller møte med trening har vært dårlig. Selvfølgelig har ikke vedkommende noen indre motivasjon får å dra på trening. Det har aldri gitt han noe. En ytre motivator vil da være en trigger. Når han først opplever trening som noe positivt, noen som han liker, da kan han snakke om den indre motivasjonen.

Vi mennesker er litt rare. Og det er ikke alt vi vet om menneskehjernen, ikke alt som kan forklares. Men vi trenger både indre og ytre motivasjon.

Skyt meg gjerne ned her, men om du sliter med motivasjon for noe, så bør en bruke litt energi og tid til å tenke over hvorfor. Hvorfor er det slitsomt? Hvorfor er det kjedelig? Hva er "off" og hva mangler der for at det IKKE skal bli kjedelig og slitsomt? Ved å stille sånne spørsmål til deg selv kommer du til å få en god del "aha"-opplevelser og kommer til å lære mer om deg selv. Det å bruke en ytre motivator for å gjøre noe er bare "brannslukning". Du fikser symptomer, men ikke årsaken. Du bør ikke "tvinge" deg selv til noe som helst.

Liker ikke styrkeløft, men vil trene? Det er en hel VERDEN av idrett som er åpen for deg. Liker ikke jobben din? Det er et HAV av arbeidsektorer. Liker ikke utdanningen din? Ta en ny en. Livet er for kort til å måtte komme med quickfixes, hacks og ytre motivatorer for å være fornøyd/tilfreds med seg selv og sitt liv

Hva tenker du om det?

[Groenhaug]

Spørsmål til deg: tror du spørsmålet hvorfor ting er slitsomt vil svare en person klokt?

Nope. Ta meg som et eksempel. Jeg har mine dager når jeg sitter på skolen og føler at alt er bare slitsomt. Hvorfor det er slitsomt? Fordi de er slitsomt. Jeg må putte energi i det og jeg får ikke "belønning" her og nå. Da vil en ytre motivasjon som at belønningen ja den kommer hvis du bare gjør som du skal. Å stille meg selv spørsmålet hvorfor det er slitsomt hjelper meg nødig ikke på vei.

De dagene året ting er slitsomt - de dagene trenger du ytre motivasjon. De andre dagene drives man av indre motivasjon.

Hvis man synes at jobben er kjedelig hver enste dag, skolen er forferdelig, styrketrening er grusomt, ja da har man ingen indre motivasjon. En ytre motivasjon vil heller ikke fungere. Da må man gjøre noe.

Påpekes: av og til så må man tvinges til noe. Hvis man står mellom to valg i livet si: du vil ikke mosjonere eller spise sunt. Du vil ligge på sofaen og spise pizza. Men så vil du heller ikke dø. Da må du selv tvinge deg selv hvis du ikke ønsker å dø. (Ekstremeksmpel).

Men uansett menneske, hva enn man driver med, av og til så må/vil man trigges av ytre motivasjon. For å holde på det i lengre tid så må indre motivasjon til.

Skjønner?

[Sexylubben83]

jeg er en feit slask av en tobarnsfar som har all den indre motivasjon som finnes, men lite tid til alt man sku ha gjort etter endt arbeids dag.

INGENTING hjelper så bra som en av Mr "motivasjon" himself CT fletcher vips er man i hulkomaniamode og treninga gjøres unna. og hjelper ikke CT fletcher så pleier jeg og spørre min nydelige 5årige datter om jeg skal gå på gymmet, og får somregel svaret, ja pappa gå på trening så kan vi kose i sofan med padden når du kommer hjem vips ytre motivasjon som hjelper

men jah alle disse memes osv som folk nesten tatoverer seg med for att det skal motivere kan bli formeget:p

[Pinglo]

http://thechive.com/2013/09/19/if-you-put-inspiring-fitness-quotes-over-pictures-of-drinking-they-get-significantly-more-awesome-32-photos/