"naturlig vekt" / "setpoint"

[02-snapper]

Lurer rett og slett på hva deres tanker/erfaringer er rundt denne "teorien" om at alle har en kropp med en forutbestemt trivselsvekt - altså den vekten som kroppen "vil" at en skal ligge på. Er dette renspikka bullshit eller finnes dette?! =)

Jeg lurer fordi jeg selv jobber meg opp i vekt. begynner å nærme meg det som ansees som normalt, og jeg er egentlig ganske fornøyd og har det helt klart mye bedre nå enn som undervektig! Det jeg likevell stusser på er dette som sies om at alle har en "naturlig vekt" - en vekt som en ikke selv kan velge, men som er den vekta kroppen helst vil ligge på - en "sunn", prefert vekt. Altså skal vekten liksom stabilisere seg selv når den når dette punktet.

Finnes dette fenomenet, eller er dette rett og slett en måte å få folk opp i vekt på ?! (JA - jeg skal fortsatt opp noen kilo, så jeg ser ikke etter en unnskyldning for ikke å gjøre som jeg blir anbefalt - jeg er faktisk bare nysgjerrig )

[Gjest]

Bare for å sitere mitt eget innlegg jeg hadde i en tidligere diskusjon

"Det sin samboer snakker om er "set-point" teorien som går ut på at kroppen vil kunne variere vekt 10 % rundt en gitt verdi. På samme måte som vi har en termostat for regulering av kroppstemperatur, tenker man at kroppen er innstilt på en optimal vekt. Kroppen fyller opp fettlagrene når vekten er for lav og taper vekt når den blir for høy.

Problemet med denne teorien er at den ikke kan forklare overvektsepidemien i dagens verden. Med denne teorien som basis, er forandring av kroppsvekt tilnærmet umulig. Derfor er "set-point" en dårlig teori.

Derfor han man kommet opp med en "settling point" teori. I denne sammenheng tenker man at kroppsvekten forblir stabil så lenge miljø-, sosiale og atferdsmessige faktorer som påvirker energibalansen, er konstante."

[Indiska]

Ingen grunn til å hevde dette, men det tviler jeg på. Kroppen er vel heller laget for lettere å gå opp i vekt enn ned i vekt, rent evolusjonært er jo det mest hensiktsmessig. I tillegg faller vel denne teorien i sin egen fallgruve med tanke på alle som er overvektige i dagens verden? Men at kroppen har det mest på en viss fettprosent-range tviler jeg ikke på, men jeg tror ikke kroppen "vil" ha den vekten i større grad enn at det er særdeles enkelt å overkjøre. Hvertfall den ene veien Folk har også ulike hormonelle miljøer , ulike kompenseringsmekanismer og -grader ved overskudd/underskudd og responderer ulikt på kostholdstyper, så det er nok mer komplisert.

[02-snapper]

så om jeg feks er "fornøyd" med kroppen min når jeg når en BMI på ca 19 så kan det være helt ok å stabilisere vekten der, å ikke presse meg selv enda mer opp i vekt?! Er klar over at vekten muligens øker da jeg trener styrke osv.. men det er ikke selve vekta jeg bryr meg om.. Jeg bare hater å konstant "måtte" presse i meg mer mat når jeg ikke vil, når jeg er mett.. og om jeg i tillegg da er innenfor det som ansees som en fornuftig vekt mtp BMI så er det vel strengt tatt ikke lenger "nødvendig" ?!=)

[Synan]

Fikk beskjed om noe lignenden en gang jeg også, og følger spent med på svar Det jeg fikk høre var imidlertid at kroppen rundt 20årsalder "lagret" informasjon om hvor stor den var da, og at den deretter ville etterstrebe denne vekten resten av livet. Med andre ord ville vektoppgang være enklere for personer som den gang var overvektige, og vanskeligere for de som var normal/undervektige. Hun som sa dette gav meg navnet på en studie som jeg selvsagt ikke bet meg merke i, men det finnes nok noe forskning på området vil jeg tro. Kanskje noen av kostholdsguruene innpå her har noe mer håndfast å komme med?

[Indiska]

Det er ikke så lett å bruke en generell (tvilsom) teori til å gi pekepinn for et enkeltindivid, det er egentlig ganske håpløst og problematisk. Hva som passer seg i ditt tilfelle må du finne ut av selv, men jeg vil uansett råde deg til å ha et godt kaloriinntak og heller måtte gjennom fasen det er å tilvenne deg mengdene. Kutter man ut magert kan du kutte mengdene også BMI er også et vanskelig mål å bruke, i hvert fall i grensetilfeller som hos deg, men det er igjen en vurdering du må gjøre selv, eller få andre til å hjelpe deg med. Man kan selvsagt være sunn med lav bmi, men man kan også være usunn. Da tenker jeg ikke på kosthold, men på forutsetningene du gir kroppen for å gi alt gjennom dagene

[Gjest]

Fikk beskjed om noe lignenden en gang jeg også, og følger spent med på svar Det jeg fikk høre var imidlertid at kroppen rundt 20årsalder "lagret" informasjon om hvor stor den var da, og at den deretter ville etterstrebe denne vekten resten av livet. Med andre ord ville vektoppgang være enklere for personer som den gang var overvektige, og vanskeligere for de som var normal/undervektige. Hun som sa dette gav meg navnet på en studie som jeg selvsagt ikke bet meg merke i, men det finnes nok noe forskning på området vil jeg tro. Kanskje noen av kostholdsguruene innpå her har noe mer håndfast å komme med?

Det skyldes enkelt og greit at de som tidligere har vært overvektige har et signifikant større antall adipocytter ( fettceller ) enn en som er normalvektig.

[Synan]

Det skyldes enkelt og greit at de som tidligere har vært overvektige har et signifikant større antall adipocytter ( fettceller ) enn en som er normalvektig.

Jeg trodde antallet fettceller var konstant, men at størrelsen varierer? Eller mener du at antallet fetceller øker til en gitt alder? Mulig jeg er helt på jordet altså, dette er ren bro(eller i dette tilfelle shrink)science

[Gjest]

Jeg trodde antallet fettceller var konstant, men at størrelsen varierer? Eller mener du at antallet fetceller øker til en gitt alder? Mulig jeg er helt på jordet altså, dette er ren bro(eller i dette tilfelle shrink)science

De er konstante og vil først øke i størrelse. Men langvarig kalorioverskudd vil føre til modning av preadipocytter til modne adipocytter

[Gjest]

Kan legge til noe om settling-point teorien. Hvis ting er litt uklart ang hva som menes med miljø, sosiale og atferdsmessige faktorer

Regulering av energiinntak

• Psykologiske faktorer. Vaner og livsstil styrer ofte når vi spiser og hva slags måltidsrytme vi har
  
• Appetitt. Styrer hvor mye vi spiser til hvert måltid.
  
• Metthet. Er også med på å styre hvor mye vi spiser til hvert måltid. .
  

Regulering av energiforbruk

• BMR. Basal metabolsk rate utgjør i de fleste tilfeller det meste av vårt totale energiforbruk og er altså den energien som vi bruker for å holde oss i live (energi til respirasjon, pumpe blodet rundt i kroppen, cellulære reaskjoner etc.).
  
• Diettindusert termogenese. Energiforbruket øker i forbindelse med måltider. Dette skyldes aktivitet i mage- og tarmkanalen, fordøyelse, absorpsjon og energi til metabolske reaksjoner som for eksempel trengs ved dannelse av glykogen.
  
• Fysisk aktivitet. Øker energiforbruket.
  

[Asta]

Og en ting til - uavhengig av om den setpointteorien stemmer eller ikke - det kommer jo an på hvordan kroppen fungerer (menstruasjon etc) på f.eks. bmi 19. Det er også litt risky å ligge så på grensen, for ved en ukes influensa eller sånt er man plutselig på feil side igjen.

[alexrere]

Det at du med så lav BMI føler deg mett er tegn på at kroppen din har et set point, der har du beviset ditt for set point. Set point er ikke en "sann" verdi, den kan justeres ved inntak over tid, derfor en person med spiseforstyrrelse kan klare seg med lav BMI over tid, fordi de har skrudd den set pointen sin på en uheldig måte.

Hvis en BMI på 19 fører med seg kjipe bivirkninger og en helsearbeider har sagt at det øker sannsynlighet for tilbakefall til undervektighet så kanskje det er verdt å spise litt mer over tid slik at Set Point kan stabilisere seg på 21-24 eller whatever, kroppen vil ha homeostase og det er kun overskudd eller underskudd OVER TID som vil hindre denne homeostasen.

[02-snapper]

Tusen takk for gode svar! ! i og med at jeg har slitt med mat i over 8 år vet jeg iikke lenger hva en "normal" vekt er. Framover velger jeg å ikke stresse for mye men heller fokusere på å være sikker på å spise nok. Type 2000 kcal og se hva som skjer. Om jeg fortsatt legger på meg på dette inntaket er det kanskje et tegn på at kroppen trenger flere kilo..

Uansett er fokuset på HELSA og ikke utelukkende på utseende så jeg venter tolmodig på at vekta stabiliserer seg og menstruasjon osv er u gang!

Igjen; takk for gode svar:) setter veldig pris på det

[PlastBox]

Første gang jeg så set/setting-point nevnt tenkte jeg at ja, det virket logisk, men folk tilskrev et begrep som ikke har noen stor vitenskapelig basis og heller ikke er til noen hjelp alt for mye vekt.

Om man er relativt frisk og spiser for det meste kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, egg, bær og nøtter etter metthetsfølelsen, så tror jeg det skal enormt mye til for å spontant gå hverken opp eller ned i vekt. Selvsagt vil overspising forskylt av psykiske problemer og slike ting fortsatt føre til vektøkning uavhengig av hva man spiser, men ved greit kosthold og respekt for apetitt og metthetsfølelse skulle jeg tro kroppen holdt en komfortabel, sunn "normalvekt" helt på egenhånd.

[Fez]

Når jeg spista lavkarbo, leste jeg mye om det jeg kom flere ganger over artikler og innlegg i blogger hvor det sto at hvis du spiser som våre forfedre gjorde, med lite karbs og ren uprossesert mat med mye fett, vil du gå opp/ned i vekt alt ettersom hva som er din kropps trivselsvekt. Og var flere på lavkarbo.no som begynte på lavkarbo uten planer om å slanke seg som gikk opp et par kg, og "haddde det mye bedre" etterpå.

Jeg har litt troa på at hvis man spiser ren og sunn mat med fornuftig kcal inntak så vil kroppen komme seg opp/ned på trivselsvekta si, men har ikke noe å backe opp dette med, er barre en "magefølelse" jeg har. Kroppen vet hvor den trives, og hvis man legger til rette for det, så klarer kroppen å komme seg dit.

Jeg gikk fra 80kg til 72kg på 3 mnd med lavkarbo, men der stoppa det bare opp, lå på 70-72kg i flere mnd, og kanskje det var min kropps trivselsvekt og for å skulle gå ned mye mer enn det, så regner jeg med jeg hadde mått gått mer drastisk til verk med dietten min, men det orka jeg ikke ^^

[Matsb]

Når jeg spista lavkarbo, leste jeg mye om det jeg kom flere ganger over artikler og innlegg i blogger hvor det sto at hvis du spiser som våre forfedre gjorde, med lite karbs og ren uprossesert mat med mye fett, vil du gå opp/ned i vekt alt ettersom hva som er din kropps trivselsvekt. Og var flere på lavkarbo.no som begynte på lavkarbo uten planer om å slanke seg som gikk opp et par kg, og "haddde det mye bedre" etterpå.

Jeg har litt troa på at hvis man spiser ren og sunn mat med fornuftig kcal inntak så vil kroppen komme seg opp/ned på trivselsvekta si, men har ikke noe å backe opp dette med, er barre en "magefølelse" jeg har. Kroppen vet hvor den trives, og hvis man legger til rette for det, så klarer kroppen å komme seg dit.

Jeg gikk fra 80kg til 72kg på 3 mnd med lavkarbo, men der stoppa det bare opp, lå på 70-72kg i flere mnd, og kanskje det var min kropps trivselsvekt og for å skulle gå ned mye mer enn det, så regner jeg med jeg hadde mått gått mer drastisk til verk med dietten min, men det orka jeg ikke ^^

Thats pretty much the correct theory.. Men teori er teori og vil påstå at INGEN er 100% sikker på hvordan alt i kroppen fungerer ilag..

Er jo så evig mange prosesser som skal vedlikeholdes og så mange ting som trigger reaksjoner, positive og negative.

[wombat]

jeg tror det er bullshit. jeg har hatt "hvilkevekt" over flere år med forskjeller på 15 kg såeh