Det å lese en forskningsartikkel

[Vegard L]

Forskning er mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke alltid like lett, og vet man ikke hva man ser etter så er det lett å komme til feile konklusjoner, eller rett og slett bare ikke skjønne hva man leser.

I denne saken har jeg prøvd å sette ord på det aller mest grunnleggende ved det å lese forskning, nemlig det å vite hvilken type artikkel man leser og det å tolke resultatene. Det kommer oppfølgingsartikler etterhvert, men denne burde gjøre det litt enklere å forstå all informasjonen som ligger rett foran vår egen nese!

Signifikans og alt det der | Frisk og Funksjonell

[Aaandreaaa]

Problemet er vel at ubrukelige folk

1: ikke leser forskningsartikler

2: ikke leser artikler om forskning

Bra artikkel!

[4321yawaworht]

Ubrukelige folk er ubrukelige av årsaker de ikke kunne influere.

Gøy å hate på de uanz da.

[Aaandreaaa]

du az

[4321yawaworht]

du az

[Gjest Hanne_]

Jeg synes det er litt drøyt å stemple de som ikke leser forskningsartikler som ubrukelige. Hvis det var det du mente Andrea? De fleste folk i landet vil ligge rundt gjennomsnittet når det kommer til intelligens. Som Vegard sier er det virkelig vanskelig å lese og forstå forskning. Vil tro man bør ligge helt i toppen av skiktet når det kommer til evner når det kommer til språk, tolkning osv. Gjennom 16 år på skole har jeg alltid vært langt opp i øvre skiktet når det kommer til resultater, det samme gjelder en offisiell mensatest da jeg var 18. Kunne nok absolutt fått noe ut av det å lese artiklene hvis jeg virkelig hadde prøvd, men likevel innrømmer jeg at jeg ikke er i stand til å lese tunge forskningsrapporter i den grad at jeg har noe verdifullt å bidra med i etterkant. Det finnes andre som evner det langt bedre enn meg, så jeg leser heller hva de har å si.

Jeg tror det er der problemet ligger, at mange overvurderer sine egne evner til ting som er langt utenfor deres rekkevidde. Man er ikke nødvendigvis "ubrukelig og dum" fordi man ikke er usedvanlig smart, det bare virker sånn fordi man ikke ser sine egne begrensninger.

[Aaandreaaa]

Sorry, det var en vits tatt ut av konteksten. Mente ingenting med det, og det var i referanse til noe helt annet. Men jeg skulle nok ha tenkt meg om før jeg skrev det, for jeg ser nå at det kan feiltolkes. Beklager! Jeg er helt enig med deg, og jeg synes ingen mennesker er ubrukelige.

[Rodolfo]

Problemet ligger også i at folk flest ikke leser artiklene, men lytter til den konsensus som iblant danner seg blandt ekspertene som drar konklusjonen (også feil konklusjon nå og da) av studiene. Det tar jo tid å lese studier..

[qqq]

Spesialisering innen fagfelt er jo også et viktig moment her, en med doktorgrad i financial engineering vil nok ha problemer med å forstå tunge medisinstudier til en viss grad (Visa verca)

[Kari Amalie]

Problemet ligger også i at folk flest ikke leser artiklene, men lytter til den konsensus som iblant danner seg blandt ekspertene som drar konklusjonen (også feil konklusjon nå og da) av studiene. Det tar jo tid å lese studier..

Jeg vet ikke om jeg synes dette er et udelt problem, egentlig... En del forskningsartikler (i alle fall på nivået studier) har de uten innsikt i fagfeltet (selv om man har innsikt i metode, slik saken til Vegar forklarer) ofte vanskelig for å skulle vurdere på en god måte...og dessuten, alle kan ikke bli flinke i alt.

(Dessuten, når en studie er gjengitt i en mer forenklet artikkel, vil det alltid være en sjanse for at artikkelforfatter(ne) gjengir studien skjevt. Særlig i populærartikler ser man med jevne mellomrom at artikkelforfatter(rne) gjengir fra pressemelding e.l., der resultater kan ha blitt fremstilt på en overdreven måte.)

Uansett, artikkelen ser veldig interessant ut, og jeg skal lese bedre gjennom den når jeg får tid!

[Ole-Mats Moskvil]

Problemet er folk som leser abstracts på pubmed og tror de har fasiten så de kan vinne diskusjoner på interwebz.

[Luke skywalker]

Jeg synes det er litt drøyt å stemple de som ikke leser forskningsartikler som ubrukelige. Hvis det var det du mente Andrea? De fleste folk i landet vil ligge rundt gjennomsnittet når det kommer til intelligens. Som Vegard sier er det virkelig vanskelig å lese og forstå forskning. Vil tro man bør ligge helt i toppen av skiktet når det kommer til evner når det kommer til språk, tolkning osv. Gjennom 16 år på skole har jeg alltid vært langt opp i øvre skiktet når det kommer til resultater, det samme gjelder en offisiell mensatest da jeg var 18. Kunne nok absolutt fått noe ut av det å lese artiklene hvis jeg virkelig hadde prøvd, men likevel innrømmer jeg at jeg ikke er i stand til å lese tunge forskningsrapporter i den grad at jeg har noe verdifullt å bidra med i etterkant. Det finnes andre som evner det langt bedre enn meg, så jeg leser heller hva de har å si.

Jeg tror det er der problemet ligger, at mange overvurderer sine egne evner til ting som er langt utenfor deres rekkevidde. Man er ikke nødvendigvis "ubrukelig og dum" fordi man ikke er usedvanlig smart, det bare virker sånn fordi man ikke ser sine egne begrensninger.

Det å lese og tolke forskning krever kunnskap om vitenskapelig metode og statistikk, så det er ikke nødvendigvis intelligensen det står på. Folk flest er nok ikke interessert nok i vitenskapen bak til å bruke tid på å sette seg inn i ting. Jeg leser abstrakter i blant, men gidder sjeldent å lese hele artikler. Det som har funket for en halvintellingent rakker som meg er å finne seg noen som skriver om temaet jeg interesserer meg for basert på forskning, og sjekke litt av referansene til studier de kommer med, og så ta til meg det de skriver. Jeg liker feks. Lyle Macdonald (spesielt bøkene som tar for seg fysiologien ved fettforbrenning). Stort sett så virker det som å holde seg til en gylden middelvei og følge gamle og godt testede konsepter er det som faktisk funker...

[Juliaa]

Spesialisering innen fagfelt er jo også et viktig moment her, en med doktorgrad i financial engineering vil nok ha problemer med å forstå tunge medisinstudier til en viss grad (Visa verca)

Tja - metodene er de samme, så med unntak av enkelte ord og begreper så bør man ikke ha nevneverdige problemer med å forstå en medisinstudie dersom man har en doktorgrad i for eksempel finans. I de mest kjente artiklene pleier dessuten relevante ord og begreper å være definert. Man er vel dog mer forsiktig med å gjøre type 1 feil i medisinstudier da konsekvensene er mer alvorlige.

Tro det største problemet ligger i at folk flest ikke har peiling på forskningsmetode, og dermed har lite grunnlag for å bedømme om en studie er god eller ikke. Nå er det vel kanskje ikke så mange som orker å lese så mange forskningsartikler, men med større kunnskap ville man kanskje stilt seg mer kritisk til det som blir presentert i mediene. Registrer at spesielt mange journalister har en tendens til (bevisst?) å trekke uriktige slutninger fra artikler. Jeg vet ikke om kurs i forskningsmetode er obligatorisk for journalister, men om det er det så kan det umulig være av spesielt god kvalitet. Savner at flere er kritiske til utvalget som studie er gjort på, det er ofte her det gjøres "feil" slik at man ikke kan trekke konklusjoner for populasjonen.

For øvrig en veldig fin artikkel! Lettlest og den dekket det mest sentrale.

[Vegard L]

Selvfølgelig kan det være vanskelig å lese en studie på et fagfelt der man ikke kjenner sentrale uttrykk som brukes, men kjenner man til forskningsmetode så vil man i de fleste tilfeller være bedre rustet til å forstå konklusjonene. Det å kjenne igjen ulike typer studier og å se resultatene i forhold til dette er viktig for å kunne dra fornuftige konklusjoner. Vet man også hvordan man tolker en p-verdi og en effektstørrelse, så er det lettere å skjønne hva studien egentlig sier og hvor viktig resultatene er.

[Aaandreaaa]

Tja - metodene er de samme, så med unntak av enkelte ord og begreper så bør man ikke ha nevneverdige problemer med å forstå medisinstudier dersom man har en doktorgrad i for eksempel finans. I de mest kjente artiklene pleier dessuten relevante ord og begreper å være definert. Man er vel dog mer forsiktig med å gjøre type 1 feil i medisinstudier da konsekvensene er mer alvorlige.

Tro det største problemet ligger i at folk flest ikke har peiling på forskningsmetode, og dermed har lite grunnlag for å bedømme om en studie er god eller ikke. Nå er det vel kanskje ikke så mange som orker å lese så mange forskningsartikler, men med større kunnskap ville man kanskje stilt seg mer kritisk til det som blir presentert i mediene. Registrer at spesielt mange journalister har en tendens til (bevisst?) å trekke uriktige slutninger fra artikler. Jeg vet ikke om kurs i forskningsmetode er obligatorisk for journalister, men om det er det så kan det umulig være av spesielt god kvalitet. Savner at flere er kritiske til utvalget som studie er gjort på, det er ofte her det gjøres "feil" slik at man ikke kan trekke konklusjoner for populasjonen.

For øvrig en veldig fin artikkel! Lettlest og den dekket det mest sentrale.

Problemet er vel at uansett om metodene i en studie er feilfrie, så må man ha en viss bakgrunnskunnskap om temaet som forskes på både for å forstå bakgrunnen for studie og for å kunne forstå hvilken betydning den studien har sett sammen med annen info innen samme fagfelt. For å kunne bedømme hvor "viktig" en studie er må man ha forkunnskaper.

[Vegard L]

Og selvfølgelig, det å sette en studie inn i en større sammenheng krever at man har satt seg inn i det aktuelle temaet på forhånd, sånn som Aaandreaaa påpeker

[Juliaa]

Problemet er vel at uansett om metodene i en studie er feilfrie, så må man ha en viss bakgrunnskunnskap om temaet som forskes på både for å forstå bakgrunnen for studie og for å kunne forstå hvilken betydning den studien har sett sammen med annen info innen samme fagfelt. For å kunne bedømme hvor "viktig" en studie er må man ha forkunnskaper.

Ja, det er klart. Ser problemet med å bedømme viktigheten av studie, samt å sammenligne det med tidligere studier innen feltet. Viktig å ha en referanseramme Tror likevel at de som tar seg bryet med å lese en forskningsartikkel uansett har en viss bakgrunnskunnskap og en interesse for faget.

Men nå vet jeg ikke hvor mange som faktisk leser forskningsartikler. Registrerer i alle fall at mange har en tendens til å slenge ut teorier og meninger, uten å ha noe forskning å referere til. Har også kommer over referanser til kilder som ikke har noe med temaet å gjøre. Sånn sett er vel kanskje latskap er større problem.