Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Helt greit for meg hvis restaurantene ønsker å tilby halve porsjoner til redusert pris. Synes bare det er litt rart at alle skal måtte tilpasse seg slike knøttsmå minoriteter hele tiden, også når det gjelder helt trivielle ting som dette. Hvor mange fedmeopererte er det i Norge? 300? Greit nok at de vil ha sikkerheltsbelter som passer, men hvis de har hatt råd til å spise seg opp til 200 kg så har de sikkert råd til et restaurantmåltid også. Norske kroppsbyggere sutrer ikke når de må legge igjen tre ganger så mye penger som vanlige folk for å bli mett på en restaurant.

Aleris Sykehus Oslo har utført 3500 siden starten i 2005...

Legg til alle andre privatklinikker og offentlige sykehus, pluss de som reiser til utlandet....

Aleris opererte 900 bare i fjor. og tallet er sterkt økende. Når jeg opererte i 2008, tok de ca tre pasienter om dagen, to dager i uka. Nå opererer de inntil 5 om dagen, fire dager i uka.

Antall fedmeoperasjoner eksploderer, sett mot vårt naboland som har drevet med dette lenger. ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. forskjellen er at i sverige dekker staten dette oftere og kjappere enn i Norge.

Jeg opererte privat og betalte 140 000,- for det i 2008. brukt ca 120 000,- til i tillegg på hudoverskudd og lignende kosmetiske operasjoner.. Samt spart staten for flerfoldige tusen, mtp helsegevinsten min.

Fortsetter under...

Hvilke enkle, gjennomførbare intervensjoner mener du vil gi resultater på overvektsproblematikken på samfunnsnivå?

I samtidens samfunnskonfigurasjon er det et vell av informasjon og kunnskap tilgjengelig. Alikevel er overvekten på uovertruffent nivå. Kontorarbeid har tatt over for fysiske anstrengelser og umiddelbar tilfredsstillelse ses ikke ned på. Sannsynligvis finnes det ingenting man kan gjøre, da ville noen langt smartere enn oss to ha omsatt det på en lettforståelig og effektiv måte og kapitalisert godt allerede. I alle tilfeller har ikke JFs interesseorgan livets rett, det er bortkastede samfunnsmidler. Bruk det på frukt til kidsa.

Ikke alle er like storspist og en burde da kunne få be om en mindre porsjon, ser ikke problemet i det. Ser dere sier det er bare å IKKE spise opp maten, men det er da vitterlig sløsing av mat... Og mange har den der innprentet at man skal spise opp maten sin og synd å hive mat etc.. og det er det jo :) Tullete å servere en stor tallerken med mat hvor halve går i bosset, svinn for dem og synd for miljøet.. Har heldigvis ikke problemet med at jeg syns porsjonene er for store men.. :) Hender jo jeg spør om å få noe annet enn feks poteter/Chips til, feks ekstra grønnsaker og det har aldri vært noe stress der jeg har vært i alle fall.

Helt greit for meg hvis restaurantene ønsker å tilby halve porsjoner til redusert pris. Synes bare det er litt rart at alle skal måtte tilpasse seg slike knøttsmå minoriteter hele tiden, også når det gjelder helt trivielle ting som dette. Hvor mange fedmeopererte er det i Norge? 300? Greit nok at de vil ha sikkerheltsbelter som passer, men hvis de har hatt råd til å spise seg opp til 200 kg så har de sikkert råd til et restaurantmåltid også. Norske kroppsbyggere sutrer ikke når de må legge igjen tre ganger så mye penger som vanlige folk for å bli mett på en restaurant.

Ser du den rent praktiske forskjellen i å betale mer for å spise mer mat, og det å betale det samme som alle andre for å spise mindre....? :p

(i tillegg til det helt bortkastede sløseriet selvsagt)

I samtidens samfunnskonfigurasjon er det et vell av informasjon og kunnskap tilgjengelig. Alikevel er overvekten på uovertruffent nivå. Kontorarbeid har tatt over for fysiske anstrengelser og umiddelbar tilfredsstillelse ses ikke ned på. Sannsynligvis finnes det ingenting man kan gjøre, da ville noen langt smartere enn oss to ha omsatt det på en lettforståelig og effektiv måte og kapitalisert godt allerede. I alle tilfeller har ikke JFs interesseorgan livets rett, det er bortkastede samfunnsmidler. Bruk det på frukt til kidsa.

Så du mener at strukturelle tiltak ikke ville hatt noen som helst forebyggende effekt?

Det du skriver her går på individnivå, ikke populasjonsnivå. Det går også på behandling og ikke forebygging. Vi snakker med andre ord om ulike ting.

Vi vet veldig godt ut fra forbruksstatistikker at det er mulig å vri forbruket i befolkningen. Etter at nøkkelhullsordningen ble innført så har forbruket vridd seg mot nettopp nøkkelhullsmerkede produkter. I forbindelse med massestrategien i forebyggende helsearbeid så er dette et veldig klart tegn på at det er mulig ved strukturelle tiltak å endre en populasjons atferd.

Behandling av eksisterende overvekt må skje på individnivå, forebygging av fremtidens overvekt kan veldig fint (og bør) foregå på populasjonsnivå.

Annonse

Jeg er ikke uenig, men sliter med å se paradigmeskiftet som sikrer at generasjonsskiftet faktisk tar de "rette" valgene. Den kollektive bevissthet er ikke lang, hver eneste generasjon ser ut til å måtte lære alt på nytt (ungdomsopprørlig avviselse av det etablerte, helt normalt, men alikevel begrensende). Kanskje når vekstparadigmet avsluttes og den ideologiske godheten i Norge ikke kan finansieres lenger og matlaging og sunnhet igjen etableres som hederlig kunnskap til fordel for negledesign og lignende meningsløse foretak. Then, we shall have peace.

Det man trenger er å gi barn som vokser opp de rette erfaringene, opplevelsene og assosiasjonene. Idrett, fysisk fostring, frukt og grønt, tilbake til det grunnleggende, mindre umiddelbar tilfredsstillelse, kravstillelse fremfor putesying. Den eksisterende befolkningsmassen som har feil utgangspunkt eller kunnskap får man nødvendigvis ikke gjort så mye med. Dessverre er det de disse som er forbilder for de som vokser opp slik at det ikke nødvendigvis er så lett?

Hvor raus bør vi være med svakerestilte grupper i vårt samfunn,graa....?

I Norge er det ingen grenser så lenge oljen flyter (og den flyter ikke spesielt godt lenger, ned med 0.25~millioner Sm3/dag på 10 år). Dessverre kan slik godhet bare finansieres så lenge pengesekken er stor nok samme hvor gode intensjoner man har. Det er ikke vondt ment, bare en anerkjennelse av realiteter.

Vi får aldri en verden der folk bare gjør de "rette" valgene, men det burde være veldig oppnåelig å få til at folk i større grad tar "rette" valg enn man gjør per i dag.

Tiltak som utvilsomt ville hatt en slik effekt er f.eks. regulering av produktplassering, som ville redusert impulskjøp av de "feile" valgene og kanskje økt impulskjøp av de "rette" valgene. Prisregulering innad i matvaregrupper ville også med stor sannsynlighet hatt en slik effekt (eks, sukkerfri brus billigere enn sukkerbrus), mens prisregulering mellom ulike matvaregrupper sannsynligvis vil ha en minimal effekt om det i det hele tatt er noen. Reguleringer av type tilbud (heller halv pris enn 2 for 1 på det "feile" valgene, ettersom det siste forutsetter at man kjøper dobbelt så mye).

Osv osv. Nå tenker jeg bare høyt her, men jeg mener oppriktig at dette er tiltak som på populasjonsnivå ville hatt en god effekt på hvilke valg folk tar og i hvor stor grad de tar de ulike valgene. Jeg vet godt for min egen del at dersom jeg har lyst på sjokolade så vil halv pris øke sannsynligheten for at jeg kjøper en. Er tilbudet 2 for 1 så ender jeg med å kjøpe to, og jeg *tror* at de fleste fungerer noenlunde på samme måte her. Det er også mye enklere å plukke med seg en sjokolade på vei ut av butikken enn på vei inn (ref produktplassering).

Jeg ser ikke noe problem med at man kan kjøpe halve porsjoner på restauranter, det er da sikkert mange "normale" folk som kunne tenkt seg også... det som er et større problem er tilbudet om hjelp man som overvektig så og si ikke har, før man er så stor at man "trenger" en operasjon. Jeg skriver "trenger", fordi min opplevelse av de jeg kjenner som har tatt slike operasjoner.... er at de egentlig ikke trenger det. Så lenge man kan stå på beina og ikke har akutte helseproblemer, så trenger man det ikke. Jeg begynte på 125.5kg (173cm), og er nå ca 105kg. En venninne av meg er like høy, og veide 2kg mindre enn meg da hun tok slankeoperasjon. Hun hadde "prøvd alt". Det var "umulig" å gå ned i vekt..

Så hva skjer når hun har tatt operasjonen? I forkant hadde hun *to* samtaler med teamet som jobber på Voss. Etter operasjonen sendes hun hjem med en kostholdsplan osv. Oppfølging etter 3 og 6mnd. Vekten går ned, men hodet er det samme. Hun er "heldig" og tåler det mest, og selv om vekten går ned spiser hun helt horribelt med drittmat. Den dagen effekten av operasjonen ebber ut .. så vil hun legge på seg igjen. Overvektsproblemer sitter i hodet, og en operasjon fikser ingenting. Skal man snakke om et tilbud som alvorlig overvektige virkelig trenger så går det på tankegang, og ikke en fysisk mindre magesekk.. Da jeg tok opp min overvekt med legen hadde jeg en BMI på rundt 43, og jeg ble tilbudt slankepiller, evt en operasjon. Ingen av delene var aktuelt..... Jeg føler det mangler et eller annet lavterskeltilbud som folk kan henvende seg til for å få hjelp til å rydde opp i kosthold osv, når man faktisk er så ute og kjøre at man ikke har kontroll lenger. Syns det er mye mer interessant å jobbe for, enn nødvendigvis halve porsjoner på restaurant, nei til tilbud på smågodt i påsken og hva det nå enn er.. de rent praktiske tingene mat/trening er ikke den virkelige utfordringen - psyken er!

. Jeg føler det mangler et eller annet lavterskeltilbud som folk kan henvende seg til for å få hjelp til å rydde opp i kosthold osv, når man faktisk er så ute og kjøre at man ikke har kontroll lenger. Syns det er mye mer interessant å jobbe for, enn nødvendigvis halve porsjoner på restaurant, nei til tilbud på smågodt i påsken og hva det nå enn er.. de rent praktiske tingene mat/trening er ikke den virkelige utfordringen - psyken er!

This! +1

Offtopic: Det er et sånt tilbud jeg har lyst til å sette i gang den gangen i fremtiden jeg har skaffa meg kompetanse for det! Savna det selv da jeg led av fedme.

Ingen trenger egentlig slankeoperasjon. Det er jo i praksis å fucke med i utgangspunktet helt friske organer, med livsvarige konsekvenser. Vurderingen om å tilby en slankeoperasjon er tverrfaglig og tar hensyn til mange faktorer. Likevel er det etter min mening alt for mange som opereres, og vi vet ikke hvordan langtidseffekten av slike operasjoner er ettersom det ikke akkurat er så ekstremt lenge siden vi begynte å gjennomføre det.

Lavterskeltilbud finnes, både private og kommunale, og det blir mer og mer av det.

Vi får aldri en verden der folk bare gjør de "rette" valgene, men det burde være veldig oppnåelig å få til at folk i større grad tar "rette" valg enn man gjør per i dag.

Tiltak som utvilsomt ville hatt en slik effekt er f.eks. regulering av produktplassering, som ville redusert impulskjøp av de "feile" valgene og kanskje økt impulskjøp av de "rette" valgene. Prisregulering innad i matvaregrupper ville også med stor sannsynlighet hatt en slik effekt (eks, sukkerfri brus billigere enn sukkerbrus), mens prisregulering mellom ulike matvaregrupper sannsynligvis vil ha en minimal effekt om det i det hele tatt er noen. Reguleringer av type tilbud (heller halv pris enn 2 for 1 på det "feile" valgene, ettersom det siste forutsetter at man kjøper dobbelt så mye).

Osv osv. Nå tenker jeg bare høyt her, men jeg mener oppriktig at dette er tiltak som på populasjonsnivå ville hatt en god effekt på hvilke valg folk tar og i hvor stor grad de tar de ulike valgene. Jeg vet godt for min egen del at dersom jeg har lyst på sjokolade så vil halv pris øke sannsynligheten for at jeg kjøper en. Er tilbudet 2 for 1 så ender jeg med å kjøpe to, og jeg *tror* at de fleste fungerer noenlunde på samme måte her. Det er også mye enklere å plukke med seg en sjokolade på vei ut av butikken enn på vei inn (ref produktplassering).

Ja, produktplasseringsregulering hadde vært utmerket, men er ikke forenelig med en profittbasert økonomi. Både butikker og ikke minst de som produserer sjokolade/snop og sukkerbrus ville kommet med høye klagerop. Ikke ufornuftig siden det er snakk om betydelig omsetning og mange arbeidsplasser. Pragmatisk sett skulle disse fint kunne omstilles til andre og mer samfunnsproduktive stillinger, men realistisk sett vil det neppe skje. Dessuten liker ikke mennesket å få innskrenkede tilbud på grunn av at enkelte ikke klarer å styre seg (selv om du og jeg vet at det handler om elementer i oss som ikke lar seg styre av individet, impulskontroll, vaner og automatiske handlingsmønstre er ganske fasttømret).

Ingen trenger egentlig slankeoperasjon. Det er jo i praksis å fucke med i utgangspunktet helt friske organer, med livsvarige konsekvenser. Vurderingen om å tilby en slankeoperasjon er tverrfaglig og tar hensyn til mange faktorer. Likevel er det etter min mening alt for mange som opereres, og vi vet ikke hvordan langtidseffekten av slike operasjoner er ettersom det ikke akkurat er så ekstremt lenge siden vi begynte å gjennomføre det.

Lavterskeltilbud finnes, både private og kommunale, og det blir mer og mer av det.

Mitt inntrykk er at den tverrfaglige vurderingen taes litt for raskt og det er blir tatt hensyn til de fysiske faktorene, og fint lite til de pyskiske/atferdsmessige faktorene. Det er vel ytterst få som ikke kan gå ned uten operasjonen, men det vil jo ta tid. Ingen gidder å bruke tid på det. Ikke de som skal ned og heller ikke behandlingsapparatet. Man skal jo helst bli kvitt problemet raskest mulig.

Hva er eksempler på sånne tilbud? Ernæringsfysiolog? Kommunalt/statlig er det minimum 1 års ventetid (i allefall da jeg søkte om det) fordi det ikke haster med behandling. Private tilbud er det sikkert ikke så mange som tar seg råd til.

Annonse

Jeg har samme erfaring som Krembolle. Når jeg sitter hos legen som 25-åring og sier jeg har lyst til å ta tak i egen situasjon, og de eneste alternativene jeg får lansert er slankepiller og operasjon, da er det noe galt. Beskjeden var at det var det som var det beste alternativet for meg, og dette fra en egentlig helt fantastisk lege (om en kanskje noe mangelfull innsikt i overvektspsyk.?).. Ernæringsfysiolog ville jeg og måtte ventet i over ett år på, og som student hadde ikke jeg råd til å betale noe selv... så jeg føler virkelig ikke det er noe godt, rimelig, kjapt og vetugt lavterskeltilbud.

Ser du den rent praktiske forskjellen i å betale mer for å spise mer mat, og det å betale det samme som alle andre for å spise mindre....? :p

(i tillegg til det helt bortkastede sløseriet selvsagt)

Ja, jeg gjør det. Synes bare at denne minoriteten skriker litt for mye etter ekstern tilpasning.

Dette er mennesker som har brukt flere hundre tusen kroner på å spise seg opp til 200 kg, for så å kreve at staten skal påspandere dem fedmeoperasjon til hundre tusen fordi de har ødelagt seg selv så mye at de trenger hjelp for å overleve.

Og så sutrer de fordi de må la 100 kroner ligge igjen på tallerkenen når de er på restaurant en gang i måneden. Spør gjerne kelneren om det er mulig å få halv porsjon til redusert pris, men hvis det ikke lar seg gjøre så er det ingenting å klage over. Verden handler ikke bare om en selv. Før i tiden sørget naturlig utvalg for at slike individer døde ut, mens i dag er det om å gjøre å tilpasse omgivelsene til dem.

Ja, produktplasseringsregulering hadde vært utmerket, men er ikke forenelig med en profittbasert økonomi. Både butikker og ikke minst de som produserer sjokolade/snop og sukkerbrus ville kommet med høye klagerop. Ikke ufornuftig siden det er snakk om betydelig omsetning og mange arbeidsplasser. Pragmatisk sett skulle disse fint kunne omstilles til andre og mer samfunnsproduktive stillinger, men realistisk sett vil det neppe skje. Dessuten liker ikke mennesket å få innskrenkede tilbud på grunn av at enkelte ikke klarer å styre seg (selv om du og jeg vet at det handler om elementer i oss som ikke lar seg styre av individet, impulskontroll, vaner og automatiske handlingsmønstre er ganske fasttømret).

Man har jo allerede regulert produktplassering for alkohol, så det burde uansett ikke være umulig å gjennomføre! De som produserer sukkerbrus er de samme som produserer sukkerfri, og ville nok uansett tilpasset produksjonen til etterspørselen.

Mitt inntrykk er at den tverrfaglige vurderingen taes litt for raskt og det er blir tatt hensyn til de fysiske faktorene, og fint lite til de pyskiske/atferdsmessige faktorene. Det er vel ytterst få som ikke kan gå ned uten operasjonen, men det vil jo ta tid. Ingen gidder å bruke tid på det. Ikke de som skal ned og heller ikke behandlingsapparatet. Man skal jo helst bli kvitt problemet raskest mulig.

Enig i dette, men tror praksis er ganske så ulik i offentlig og privat virksomhet her. Det er mye vanskeligere å få operasjon fra offentlig, og det er ikke bare pga at køene er lengre.

Hva er eksempler på sånne tilbud? Ernæringsfysiolog? Kommunalt/statlig er det minimum 1 års ventetid (i allefall da jeg søkte om det) fordi det ikke haster med behandling. Private tilbud er det sikkert ikke så mange som tar seg råd til.

Frisklivssentraler er kommunale lavterskeltilbud der man kan få hjelp med livsstilsrelaterte problemstillinger, som f.eks. omlegging av kosthold (på generell basis), hjelp til fysisk aktivitet, røykeslutt osv. Av private tilbud så har man som du nevner ernæringsfysiologer, personlige trenere osv, selv om dette selvfølgelig vil koste penger.

Poenget mitt er at det at det ikke finnes tilbud er feil. De fleste av oss er jo enige om at den enkeltes overvekt først og fremst er den enkeltes ansvar, og det å oppsøke nødvendig hjelp er noe man må gjøre selv. Nå snakker jeg ikke om forebygging, men behandling på individnivå. Om man trenger hjelp så er det naturlig at man må betale for denne, på samme måte som at folk som trenger hjelp med andre ting må betale for dette (eksempel: jobbsøkerkurs osv).

Informasjonen om hvor man burde gå for å få den hjelpen man trenger og hvilke muligheter som finnes kunne i alle tilfeller vært mye bedre.

Ja, produktplasseringsregulering hadde vært utmerket, men er ikke forenelig med en profittbasert økonomi. Både butikker og ikke minst de som produserer sjokolade/snop og sukkerbrus ville kommet med høye klagerop. Ikke ufornuftig siden det er snakk om betydelig omsetning og mange arbeidsplasser. Pragmatisk sett skulle disse fint kunne omstilles til andre og mer samfunnsproduktive stillinger, men realistisk sett vil det neppe skje. Dessuten liker ikke mennesket å få innskrenkede tilbud på grunn av at enkelte ikke klarer å styre seg (selv om du og jeg vet at det handler om elementer i oss som ikke lar seg styre av individet, impulskontroll, vaner og automatiske handlingsmønstre er ganske fasttømret).

Det er jo allerede statlige reguleringer på omsetning av alkohol og tobakk. Jeg mener ikke at man skal ha noe "sukkermonopol", men det er da fullt mulig å innføre slike omstillinger. Det at mennesker ikke liker å omstille seg vil jo bare være et forbipasserende problem. Det er en million overvektige i Norge i dag. Skal vi bare stå og se på at antallet mennesker med fedme øker?

I et tidligere innlegg ser det forresten ut som om du mener at det som bidrar til fedme er at staten syr puter. Hvordan forklarer du da en høyere forekomst av fedme i f.eks land som USA og UK hvor staten er mindre innvolvert i menneskers liv?

Man har jo allerede regulert produktplassering for alkohol, så det burde uansett ikke være umulig å gjennomføre! De som produserer sukkerbrus er de samme som produserer sukkerfri, og ville nok uansett tilpasset produksjonen til etterspørselen.

Enig i dette, men tror praksis er ganske så ulik i offentlig og privat virksomhet her. Det er mye vanskeligere å få operasjon fra offentlig, og det er ikke bare pga at køene er lengre.

Frisklivssentraler er kommunale lavterskeltilbud der man kan få hjelp med livsstilsrelaterte problemstillinger, som f.eks. omlegging av kosthold (på generell basis), hjelp til fysisk aktivitet, røykeslutt osv. Av private tilbud så har man som du nevner ernæringsfysiologer, personlige trenere osv, selv om dette selvfølgelig vil koste penger.

Poenget mitt er at det at det ikke finnes tilbud er feil. De fleste av oss er jo enige om at den enkeltes overvekt først og fremst er den enkeltes ansvar, og det å oppsøke nødvendig hjelp er noe man må gjøre selv. Nå snakker jeg ikke om forebygging, men behandling på individnivå. Om man trenger hjelp så er det naturlig at man må betale for denne, på samme måte som at folk som trenger hjelp med andre ting må betale for dette (eksempel: jobbsøkerkurs osv).

Informasjonen om hvor man burde gå for å få den hjelpen man trenger og hvilke muligheter som finnes kunne i alle tilfeller vært mye bedre.

For å være ærlig, frisklivssentraler? Aldri hørt om dette. Så på oversikten på helsedirektoratet at det er ikke så veldig mange av dem heller. I distrikts-Norge vil disse ligge i et fåtall kommuner og de fleste vil ha lang reisevei. Da er det ikke lavterskel og det er lite funksjonelt. Uansett om hver eneste lille kommune hadde dette tilbudet hadde det igjen blitt lang reisevei for mange, da de fleste ikke bor i kommunesentrene. I tillegg vil jeg tro at det er flaut (uten at det burde være en unnskyldning) å be om hjelp med et såpass privat problem av bekjente (i små kommuner) som du har relasjoner til i andre sammenhenger. Da blir det kanskje ikke så aktuelt alikevel. Men et tilbud er vel bedre enn ingen tilbud i det hele tatt.

I tillegg syns jeg mange av disse tilbudene virker veldig retta mot det fysiske aspektet, kanskje med unntak av frisklivssentralene. Atferdsendring tar tid! Og det er veldig få som faktisk har kompetanse og innsikt i den typen problematikk.I tillegg er dette noe som skal individuelt tilpasses, så om rådene er generelle syns jeg ikke det er bra nok.Det er dette området som faktisk burde ha mest fokus. Burde understreke at dette er min personlige mening.

Kanskje private da ikke burde fått lov til å tilby disse operasjonene? Eller at det blir lovregulert når sånne operasjoner skal "tillates". Men da roper vel hylekoret om for mye statskontroll..

Når det gjelder tiltak på populasjonsnivå kan man vel kanskje legge mer tilrette for breddeidrett? Det virker som om du må være episk flink i sport/idrett fra du er 8 til at du i det hele tatt kan ta deg bryet med å drive med det. Vi skal bare bevege oss om vi er flinke, er vi ikke det kan vi drite i det. Igjen: små kommuner har mindre tilbud. Er du ikke flink i fotball: fuck deg, seil din egen sjø.

Kunne sikkert sagt mye mer, men tråden handler tross alt om JF's og restauranter med for store porsjoner. Temaet har også blitt diskutert ihjel i altfor mange andre tråder.

For å være ærlig, frisklivssentraler? Aldri hørt om dette. Så på oversikten på helsedirektoratet at det er ikke så veldig mange av dem heller. I distrikts-Norge vil disse ligge i et fåtall kommuner og de fleste vil ha lang reisevei. Da er det ikke lavterskel og det er lite funksjonelt. Uansett om hver eneste lille kommune hadde dette tilbudet hadde det igjen blitt lang reisevei for mange, da de fleste ikke bor i kommunesentrene. I tillegg vil jeg tro at det er flaut (uten at det burde være en unnskyldning) å be om hjelp med et såpass privat problem av bekjente (i små kommuner) som du har relasjoner til i andre sammenhenger. Da blir det kanskje ikke så aktuelt alikevel. Men et tilbud er vel bedre enn ingen tilbud i det hele tatt.

I tillegg syns jeg mange av disse tilbudene virker veldig retta mot det fysiske aspektet, kanskje med unntak av frisklivssentralene. Atferdsendring tar tid! Og det er veldig få som faktisk har kompetanse og innsikt i den typen problematikk.I tillegg er dette noe som skal individuelt tilpasses, så om rådene er generelle syns jeg ikke det er bra nok.Det er dette området som faktisk burde ha mest fokus. Burde understreke at dette er min personlige mening.

Kanskje private da ikke burde fått lov til å tilby disse operasjonene? Eller at det blir lovregulert når sånne operasjoner skal "tillates". Men da roper vel hylekoret om for mye statskontroll..

Når det gjelder tiltak på populasjonsnivå kan man vel kanskje legge mer tilrette for breddeidrett? Det virker som om du må være episk flink i sport/idrett fra du er 8 til at du i det hele tatt kan ta deg bryet med å drive med det. Vi skal bare bevege oss om vi er flinke, er vi ikke det kan vi drite i det. Igjen: små kommuner har mindre tilbud. Er du ikke flink i fotball: fuck deg, seil din egen sjø.

Kunne sikkert sagt mye mer, men tråden handler tross alt om JF's og restauranter med for store porsjoner. Temaet har også blitt diskutert ihjel i altfor mange andre tråder.

Det vil alltid være rom for forbedring, og det vil alltid være alternative tiltak. Og det vil alltid være debatt om ting skal styres sentralt eller lokalt. Dette er problemstillinger man er fullt klar over. Jeg ser ikke helt poenget ditt..

Det vil alltid være rom for forbedring, og det vil alltid være alternative tiltak. Og det vil alltid være debatt om ting skal styres sentralt eller lokalt. Dette er problemstillinger man er fullt klar over. Jeg ser ikke helt poenget ditt..

Da har du bodd sentralt hele livet ditt. For mennesker i utkantsNorge er disse tiltakene uten betydning.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...