Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hva vet du om det? har du ligget på sykehus i månder og ingen vet om du vil overleve?

Det er jo ikke en psykisk lidelse å få konstantert kreft.. Du kan FÅ en psykisk lidelse senere(altså utvikle) på AKKURAT samme måte noen kan utvikle spiseforstyrrelser osv :)

Fortsetter under...

Det er jo ikke en psykisk lidelse å få konstantert kreft.. Du kan FÅ en psykisk lidelse senere(altså utvikle) på AKKURAT samme måte noen kan utvikle spiseforstyrrelser osv :)

det henger hånd i hånd

Annonse

det vet ikke mitt poeng. Mitt poeng var at man må jobbe for ting uansett hva som er baggasjen.

... og poenget som flere av oss prøver å få frem her er at det er forskjell på fysiske utfordringer og psykiske utfordringer.

Er du ikke nysgjerrig på hva som var galt om du har en medfødt hjertefeil? Om det er noe å ta hensyn til videre på noe vis?

Slik at du kan få vite hvordan noe i hjertekamrene kan gjøre at en får redusert oksygenopptak i blodet?

Egentlig ikke.

Det er et par muligheter, alle er like plausible. Tviler ikke på at du har hatt en av disse medfødte hjertefeilene.

Men du kan ikke bruke det som argument i forbindelse med behandling av psykiske lidelser. Du var liten og ble fikset med en operasjon, det var ikke sånn at du måtte ta deg sammen og endre atferd.

... og poenget som flere av oss prøver å få frem her er at det er forskjell på fysiske utfordringer og psykiske utfordringer.

ja, fysiske da er det ikke noe som sitter i hodet! Man kan ikke tenke annerldes for å få de vekk. De er der livet ut. INgenting vil gjøre det bedre

Annonse

nei virker ikke sånn. Jeg er lei av å høre unnskyldinger. Jeg som liten hadde ett oksygen opptak i blodet på 25%. De som har litt peil vet at det dør man av. Dvs da puster man ikke selv. Jeg ble operert og har nå ca 70%. Dvs 30% mindre enn dere andre så ikke kom å fortell meg sånt dritt.

Men det er en somatisk lidelse, og har lite med psykiske lidelser å gjøre.

Hva vet du om det? har du ligget på sykehus i månder og ingen vet om du vil overleve?

Nei, men dette var når du var nyfødt, og fremdeles ikke sammenlignbart med spiseforstyrrelser på det grunnlaget vi diskuterer nå.

For all del, det du forteller om er sykt kjipt, på alle måter, og det er imponerende hvordan du har kommet ut av det. Men at du har kommet ut av dette betyr ikke at en med spiseforstyrrelser bare må "ta seg sammen".

Jeg er sikkert dum og sånnt, men jeg sliter med "matten" her.. Han vet ingenting om det å ligge på sykeus som spedbarn og ikke vite om man overlever, og hvilke ettervirkninger dette kan ha på psyken?

Å ikke vite om man overlever, som spedbarn, eller tanken på dette, senere..?

Logikk er vel ikke min sterkeste side, for jeg ser ikke sammenheng i dette, og ihvertfall ikke hvilken sammenheng det hadde med det som blir diskutert..

Men, men, just me..

ja, fysiske da er det ikke noe som sitter i hodet! Man kan ikke tenke annerldes for å få de vekk. De er der livet ut. INgenting vil gjøre det bedre

Fysiske plager er det i de fleste tilfeller veldig mye å gjøre med, og de færreste er livsvarige.

ja det blir fort og gali skreve..

Jeg har for eksempel anstrengelsesastma. På tross av dette har jeg bitt tennene sammen og jobbet meg opp til et ganske bra 02-opptak. Jeg kan allikevel ikke si til en person som lider av spiseforstyrrelser at det bare er å bite tennene sammen og be dem være fornøyd med kroppen sin og slutte å komme med "unnskyldninger". Spiseforstyrrelser fungerer ikke på den måten, verden er ikke svart/hvitt. Mulig du mangler forståelse for spiseforstyrrelser, og hva slike psykiske lidelser innebærer. For en som ikke har slitt med det eller ikke kjenner noen som sliter med det, eller ikke har satt seg inn i det, så skjønner jeg at det blir vanskelig.

Så rart. Jeg har selv ved et par anledninger hilst på mannen med ljåen, og alle gangene har jeg måttet forstå hvorfor til det omtrent har blitt en besettelse - det fikk jeg igjen for i form av å forstå enormt mye mer enn om jeg ikke hadde gjort det slik og fått et helt nytt syn på fortid/fremtid. Dersom jeg ikke hadde involvert meg i min egen situasjon, det er tross alt min kropp og mitt liv det handler om, hvorfor skal jeg forvente at andre skal gjøre noe mer enn det jeg selv gjør? Ingen andre har incentiver som er like sterke som mine. Å delta i prosessen kan være det som gjør at de som er med i den gjør litt mer enn de lovpålagt må gjøre - det har 'reddet' meg tidligere. Fascinerende at du ikke vil vite.

Nei jeg er ikke så nyskjerrig. Jeg vet feks at de ikke opererer slikt de gjorde på meg lenger. Om det er en grunn for det er jeg ikke så sugen på å finne ut:)

Nei jeg er ikke så nyskjerrig. Jeg vet feks at de ikke opererer slikt de gjorde på meg lenger. Om det er en grunn for det er jeg ikke så sugen på å finne ut:)

....

o_O

Neivel. Så hvorfor uttaler du deg om temaer du har null innsikt i? Bare for å skape debatt/helle tennvæske på bålet?

Totalt usaklig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...