2 år med IIFYM - overgang til "resten av livet"?

[PB jellytime]

Jeg har litt problemer med å finne god informasjon om overgangen fra iifym "for dummies" - til hvordan implementere prinsippene i et kosthold for livet, uten kjøkkenvekt, for mye tid til estimering etc. Noen med erfaringer her?

Litt info : Etter en historie med "rent" paleo- inspirert kosthold i flere år (*host*), gikk jeg for ca 2 år siden over til et mere iifym-aktig /fleksibelt kosthold. What can I say, I love them potatoes.

Iifym, Mike Samuels og Layne Norton var som sendt fra himmelen. Da hverdagsglede, sosiale sammenhenger, fleksibilitet er viktig for meg, appellerte perspektivet rett og slett. Plus, potatoes. Jeg spiser mer eller mindre 80% "sunt"/"rent" allikevel. Det er altså mere det psykologiske aspektet og fleksibiliteten ved iifym som tiltaler meg. Derfor suksess.

Jeg spiser i vedlikehold, er ikke på diett, mål er opprettholde/forbedre kroppsammensetning, generell treningsglede, fortsette å øke i styrke. Har det generelt veldig bra i kostholdet, spiser mye smakfull god mat. ingen historie med spiseforstyrrelser eller lignende. Iifym etter to år har fungert strålende.

MEN jeg vil ikke være slave til kjøkkenvekten og myfitnesspal for resten av livet! Iifym /fleksibelt kosthold handler jo nettopp om fleksibilitet, men jeg har problemer med å komme et steg videre. Hvordan kan jeg finne en god overgang fra spesifikk makrotelling til generell guesstimating? Jeg gidder ikke fintelle makroer for alltid, men guesstimating virker bare så langt unna der jeg er nå.

Hvordan få en avslappet, mere spontan og naturlig tilgang til kosthold på iifym? Dvs, ikke telle, veie og estimere så mye, allikevel møte makrone nogenlunde. Hvis jeg spiste det samme hver dag, så fair enough. jeg vet jo hva en porsjon havregryn inneholder, en kyllingfilet osv. Men jeg er foodie, og elsker å eksperimentere i matveien... Vet derfor ikke alltid intuitivt hva makroene i det jeg spiser er. Har noen tips eller kan peke meg i riktig retning?

[Therese]

Spis sammensatte måltider når du er sulten, til du er mett

Hvis du bestemmer deg for å faktisk "lytte til kroppen", så er det gjort

[FrkHoel]

Her er jo et av problemene ved IIFYM og fleksibel diett - mange blir avhengig av kjøkkenvekta.

Hele greia med fleksibel diett er at man etterhvert skal klare å ta ting mer og mer på øyemål. Det er ikke meningen at man skal bli en slave av kjøkkenvekta.

Ja i begynnelsen så må man veie alt, men når du har gjort det over flere uker så klarer man å estimere ca hvor mye ting er kun ved å se på det, og det er jo faktisk ikke sånn at du MÅ treffe akkurat på gram'et.

Det å skulle veie ting er kun en "innkjøring" rett og slett for å lære seg å ta et øyemål og få det til å passe inn i kostholdet.

Eksempel (jeg bruker meg selv):

I dag skal jeg ut å spise burger med french fries og drikke en øl. Jeg vet at en vanlig burger er på ca. 150 g kjøtt, 1 burgerbrød er vel ca 80 gram, så har man kanskje 20 g dressing av en eller annen type og omtrent 100 g french fries (grønnsakene gidder jeg ikke telle med en gang).

Om jeg bommer på noe her så er det faktisk ingen krise så lenge jeg treffer noenlunde.

Så du skal ikke være nødt å treffe makroene dine 100 % hver eneste dag, men heller kunne spise fleksibelt og likevel treffe makroene dine cirka.

[PB jellytime]

Spis sammensatte måltider når du er sulten, til du er mett

Hvis du bestemmer deg for å faktisk "lytte til kroppen", så er det gjort

Det er jo drømmen, er det ikke?! ☺

Jeg tror dette med å "lytte til kroppen" er veldig veldig bra i utgangspunktet, men jeg må innrømme jeg er skeptisk til tanken om at det fungerer for alle i praksis. Selv om jeg vet det fungerer for mange. Jeg har for eksempel tendens til å spise for lite når jeg spiser intuitivt. Og protein inntak er ofte for lavt. Men, jeg elsker ideen!

Eta : Rådet om å følge kroppens sult og metthetssignaler er generelt veldig bra. For meg er det optimalt, og jeg vil tilstrebe å komme dit. Jeg må bare si, at jeg tror absolutt ikke intuitiv spising fungerer for alle, da det er så mange faktorer som spiller inn. Hvis man ser bort fra: manges historie med spiseforstyrrelser, problemer med å rent faktisk kjenne sult og metthet, mentale faktorer som påvirker apetitt, emosjonelle faktorer, hormonelle forstyrrelser... Så ja, fair enough.

[PB jellytime]

Her er jo et av problemene ved IIFYM og fleksibel diett - mange blir avhengig av kjøkkenvekta.

Ja, ikke sant. Dette er kun min personlige mening, men jeg får noen gang inntrykket at det er så mye fokus på iifym-grunnfilosofien, at det livslange konseptet faller litt i skyggen. Noe som jo er forståelig, da treff på internett om "hva det er og hvordan komme i gang" er mere spennende å lese om. Jeg synes det er utrolig mye info om iifym for begynnere og artikler av typen "hvordan jeg ble rippa på McD og Ben&Jerrys, mens 'clean eating' gjorde meg tykk". Som selvsagt er gøy å lese, det er ikke det.

Det er mindre spennende å lese om hvordan man kan leve med et fleksibelt kosthold på sikt. Og hvordan lytte til kroppens behov, samt hvordan måle på øyemål og guesstimate. Kanskje det bare er meg som feiler å se den innlysende logikken om hvordan man naturlig skal implementere prinsippene intuitivt. Jeg tror uansett, at et stort aspekt af "iifym for viderekomne" har en del psykologiske aspekter som gjør at det er lett for noen, men vanskelig for andre. Alle kan veie mat og bruke myfitnesspal, det er intuitiv spising som er utfordringen. Tror jeg.

Hele greia med fleksibel diett er at man etterhvert skal klare å ta ting mer og mer på øyemål. Det er ikke meningen at man skal bli en slave av kjøkkenvekta.

Ja i begynnelsen så må man veie alt, men når du har gjort det over flere uker så klarer man å estimere ca hvor mye ting er kun ved å se på det, og det er jo faktisk ikke sånn at du MÅ treffe akkurat på gram'et.

Det å skulle veie ting er kun en "innkjøring" rett og slett for å lære seg å ta et øyemål og få det til å passe inn i kostholdet.

Veldig veldig sant. Jeg elsker som sagt aspektet med fleksibilitet, hvis man skulle bruke MFP og kjøkkenvekt slavisk for alltid, ville hele poenget være borte. Jeg tror imidlertid innkjørings-perioden som du beskriver er uvurderlig, spesielt med tanke på å lære seg hva mat inneholder, mengder på øyemål etc. Som nevnt tror jeg imidlertid en skyggeside av kostholdsfilosofien er det at mange feiler å komme videre (meg selv inkludert). Her spiller nok flere faktorer inn på hvorfor man ikke i samme grad kan slippe kjøkkenvekta og MFP. (uten at spiseforstyrrelser nødvendigvis behøver å være med i bildet).

Eksempel (jeg bruker meg selv):

I dag skal jeg ut å spise burger med french fries og drikke en øl. Jeg vet at en vanlig burger er på ca. 150 g kjøtt, 1 burgerbrød er vel ca 80 gram, så har man kanskje 20 g dressing av en eller annen type og omtrent 100 g french fries (grønnsakene gidder jeg ikke telle med en gang).

Om jeg bommer på noe her så er det faktisk ingen krise så lenge jeg treffer noenlunde.

Tusen takk for eksempel. Det er akkurat slike eksempler jeg trenger å lære meg, eller lære å stole på at jeg egentlig kan forutse. Jeg må lære dette bedre i praksis. Det er dette det handler om. Å kunne spise burger og ta en øl med venner på kort varsel, uten at man 1) går full retard og går i "fuck it"-mode, fordi nå kan det være det samme uansett. 2) Nyte mat og sosialt selvskap for det det faktisk er. Smake på maten! (sa jeg at jeg var foodie?, lol), ikke telle kcal. 3) Allikevel nå sine mål når det kommer til bodycomp og trening.

Så du skal ikke være nødt å treffe makroene dine 100 % hver eneste dag, men heller kunne spise fleksibelt og likevel treffe makroene dine cirka.

Halleluja! Tusen takk for utfyllende og meget godt svar.

[HenrikWL]

Eksempel (jeg bruker meg selv):

I dag skal jeg ut å spise burger med french fries og drikke en øl. Jeg vet at en vanlig burger er på ca. 150 g kjøtt, 1 burgerbrød er vel ca 80 gram, så har man kanskje 20 g dressing av en eller annen type og omtrent 100 g french fries (grønnsakene gidder jeg ikke telle med en gang).

Om jeg bommer på noe her så er det faktisk ingen krise så lenge jeg treffer noenlunde.

Det er dette jeg gjør også, for det meste.

Jeg tenker ikke "fuck it" før det blir veldig komplisert. 5-retter m/vinpakke på fancy restaurant kan man egentlig bare glemme å føre på noen fornuftig måte, så de gangene sånt skjer fører jeg bare dagen i overskudd og begynner på ny frisk neste dag.

[WebPT]

Ta det på øyemål. Bommer du en dag og kommer litt over, så kan du også banne på at du en dag bommer og kommer litt under Sånn går det nok rimelig opp i opp, og ikke noe å stresse over

[FrkHoel]

Nettopp.. Enkelte dager havner man over, enkelte dager havner man under. Jeg havnet ganske mye over i dag f.eks men tar det igjen i morgen med å redusere pittelitt på maten - værre er det ikke.

[Bro]

Når folk snakker om Flexible dieting osv, er det ikke Lyle McDonald som skrev boka om dette først? Men ser at alle nevner Layne Norton osv.

[FrkHoel]

Når folk snakker om Flexible dieting osv, er det ikke Lyle McDonald som skrev boka om dette først? Men ser at alle nevner Layne Norton osv.

Å spise fleksibelt er ingenting nytt, det er det "IIFYM" handler om, men de siste 2 årene er det vel Layne som har skreket høyest om det.

[PB jellytime]

I går så prøvde jeg å spise utelukkende etter øyemål og cirka-størrelser, basert på erfaring. Brukte 5 minutter på slutten av dagen for å logge på telefonen, og jeg tror jeg traff ca 10% +/- ift målet. Trengte bare litt mer protein, da jeg lå litt lavt. Veldig god erfaring. Det gøyeste er vel at man jo etterhvert er ganske god til å estimere, uten at det ligger så mye tanke bak. Ikke minst, det er ikke tvangsaktig. Jeg spiser for lite hvis jeg følger sult og metthet, men kanskje det ikke gjør så mye, når jeg nå ca vet hva jeg trenger på øyemål allikevel.

Hadde vært gøy å høre hvordan folk bruker øyemål og tommelfingerregler i praksis.

F. Eks: halvannen liten scoop havregryn = 60g. En pakke pålegg er ofte 100g. Mellomstor frukt ca 50 - 100g. En Banan = ca 100g. Liten neve mandler = ca 5-10g. Osv.

[FrkHoel]

Se der ja! så moro

[Bro]

Å spise fleksibelt er ingenting nytt, det er det "IIFYM" handler om, men de siste 2 årene er det vel Layne som har skreket høyest om det.

Lol, liker at du bruker ordet "Skreket".

[PB jellytime]

Sidenote: all respekt til Layne, han er en av de beste på sitt felt, men begynner faktisk å få anekdotene hans litt i halsen. Han har tendens til å nettopp skrike veldig høyt om iifym ja. Ironien er at jeg stort sett er enig i det han skriker.

[FrkHoel]

Jeg digger Layne Han er dritkul og egentlig ganske ydmyk irl

[PB jellytime]

Åh, er han? Fett, det hadde jeg faktisk ikke trodd.

Må være spennende å ha ham som coach FrkHoel, var det vanskelig å komme gjennom nåløyet?

[FrkHoel]

Åh, er han? Fett, det hadde jeg faktisk ikke trodd.

Må være spennende å ha ham som coach FrkHoel, var det vanskelig å komme gjennom nåløyet?

Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg traff han for et år siden.

Det har vært, og er, helt konge å jobbe med han, og har plukket opp mange bra småting underveis.

Han sier jo selv at han ikke jobber med hvem som helst, og han er i tillegg ganske dyr, men om du har truffet han og gjerne deltatt på kurs han har holdt etc. så tar han deg i mot med åpne armer ^^

[PB jellytime]

Apropos tema -

Denne artikkelen om tema er innom noen viktige poeng:

http://www.healthylivingheavylifting.com/why-youre-screwing-up-flexible-dieting/

How “Flexible” is Your Flexible Diet?

Bag of whey protein under your arm, digital food scale sticking out of your bag, MyFitnessPal ready and loaded on your phone and bottle of Walden Farms in hand, you proclaim to your pals –

“It’s okay, I’m on a flexible diet.”

Looking at you like you just told them you were going to use your new-found leg strength from all your squatting to jump to the moon, your buddies start laughing.

(...)

#3 Being a slave to the scale:

When starting out counting macros and tracking food intake, I tell me clients to weigh everything.

Why?

I believe it’s vital to get an idea of exact quantities for every food you eat on a daily basis. Once they’re comfortable with this though, I let them eyeball green veggies, and even lean meats. I don’t ask them to weigh fruit, and state that how accurate they are with weighing and measuring depends on their goals…..

If you’re dedicated to getting shredded and in the final few weeks of a diet, then everything should be weighed and measured.

For general fat loss though, this is just overkill, even for those looking to get “beach lean.”

[PB jellytime]

En liten update.

Siste par ukene har jeg mer eller mindre lagt bort vekta. Jeg har brukt minimalt tid på å logge og estimere mat. Jeg har tydeligvis skjønt greia intuitivt, for nå går det av seg selv. Mens jeg før ikke ville logget dagsinntak hvis jeg ikke hadde ganske god oversikt, så tar jeg det helt på gefühlen nå. Veie hver eneste frukt og stykke kjøtt... Ain't nobody got time for that!

Dette er nok veldig åpenbart for mange, men jeg vil presisere at de psykologiske aspekter ved å slippe kontrollen har vært mye mer utfordrende enn innkjøringsperioden på iifym. Alle kan veie mat og bruke myfitnesspal liksom, det er ikke der utfordringen ligger IMO.

Det undrer meg faktisk litt at det er skrevet så lite om overgangen til intuitiv spising, sammenlignet med "iifym for dummies". Det må jo være flere enn meg som har slitt med akkurat dette.

Jeg tenker faktisk at det er en stor skyggeside av fleksibelt kosthold /IIFYM som man burde være klar over hvis man har restriktive tendenser, kontroll-tendenser og eventuelt historie med spiseforstyrrelser (aka halve fitnessbloggen?)