Umotivert er et mildt ord i mitt tilfelle

[Stine18]

Håpløs er vel det rette ordet for meg. Håpløs, hjelpesløs og lat. Er 20 år, og det at jeg skriver dette når klokka er 04.34 om morgenen sier vel litt. Jeg går skole, men det ser ut som at jeg blir hjemme i morgen. Eller i dag blir det vel. Klokka 16 skal jeg på jobb. Hektisk hverdag kan du si.

Hvor skal jeg begynne... Var 17 år da livet mitt ble snudd på hodet. Møtte veggen rett og slett. Sluttet med den ene tingen i livet som ga mening, fotball. Skolen og livet generelt ble for tøft. Puberteten ødela resten. Jeg er 1,57 m, og vekten min er nesten 70 (!) kg. Greit nok, beinbygningen min er solid, den veier sitt, men etter jeg slutta med fotballen la jeg på meg over 10 kg. Mange vil si jeg trøstespiste, og jeg må bare si meg enig. Jeg er flau over hva livet mitt har gjort med kroppen min. Når jeg ser meg selv i speilet har jeg bare lyst til å knuse det. Kroppen min har mange merker, mange arr som vises og som får folk til å lure. Nei, jeg har ikke kuttet meg selv, ulykker og uflaks har gjort jobben for meg. Dette gjør meg ikke så veldig attraktiv, og du kan jo gjette hvilken selvtillit jeg har.

Jeg synes ikke synd på meg selv, jeg ønsker og håper bare at noen der ute kan gi meg et lite råd for hvordan jeg skal greie å motivere meg selv til å komme meg opp på hesten igjen. Jeg trenger hjelp. Det å gå på et treningssenter her jeg bor er uaktuelt. Dømmende blikk og hvisking - det klarer jeg ikke, ikke nå. Jeg har innsett at jeg trenger hjelp, noe som egentlig er et stort skritt for meg. Jeg er alltid den som hjelper andre, gir dem råd og sier at de aldri må gi opp, men å si det til meg selv er noe jeg ikke klarer.

Det er klart, for mange er det "bare" å gå på fjellet, "bare" gå seg en tur, "bare" ditt og "bare" datt. Kan noen fortelle meg hvordan jeg kan får det til å bli "bare"? Motivasjonen ligger så langt ned, jeg blir sliten bare av tanken på å gå ut av døra, eller generelt stå opp av senga. Er det noen som har råd, veiledning, tips eller rett og slett kritikk? Jeg trenger det. Jeg trenger all hjelp jeg kan få.

[Eminator]

God morgen unge dame

Ja...det var dette med å begynne å trene?

[Stine18]

God morgen unge dame

Ja...det var dette med å begynne å trene?

Ja.. Hvor begynner jeg? Hva begynner jeg med? Hva spiser jeg?

[Eminator]

Nå har eg lest igjennom det du skriver her.

Og du står nå forran "dørstokk mila" tenker eg?

Hvordan blir man motivert? hvordan kommer man seg dit at trening blir rein glede?

Ulike folk, vil gi deg ulik svar.

Eg er enig, man får høre at det bare er ditt, bare er datt.. gjør ditt gjør datt.

Vært der selv.."tar det imorgen".....tar det neste uke.....tar det nå...tar det senere..

Det er vanskelig når man ikke har motivasjon til å begynne.

Men her vil eg at du skal bruke litt tid. Det er i startfasen det er vanskeligst.

Mitt tips er følgende:

Du er nå i startfasen, du ønsker endring, du ønsker å komme i bedre form. du ønsker bedre livskvalitet.

Her må du tenke over- hva ønsker du å oppnå`? hva er realistisk i forhold til dine forventinger? hvor lang tid ser du for deg at denne reisen vil ta?

Slik eg ser det, er dette en 2 delt prosess. Det er en tanke prosess og en arbeidsprosess.

Med tanke prosess, mener eg at du fra dag 1 til du har nådd målet, hele tiden er bevist hva du ønsker å oppnå, hvordan du ønsker å se ut, hvordan du ønsker å føle deg når du har gjort jobben?

Det er meget lett å vær motivert første dagene, ukene for så å dette av. Viktigheten med en slik tankeprosess er at du skal være bevist din fremgang, og når di "grå dagene" kommer,,da skal du kunne stoppe, ta et tilbakeblikk...se hvor du var når du begynte..se hvor du er"nå" hvorddan du følte deg når du begynte...hvordan du føler deg "nå".

Du skjønner, motivasjon er noe som ligger inni deg, det er bare det å finne det. For skal du begynne på denne reisen, så må du gjør det for deg selv. Det er lett å snakke seg til motivasjon, men motivsjon kommer etter hvert som man gjør framsteg.

Arbeidsprosessen, det er selve treningen og maten du spiser.

Du må finne en treningsform som DU liker, som du kan trivest med, som du føler at du kan få fremgang i. basicly- du starter på steg 1 og jobber deg oppover. men for hvert nytt steg du tar, så øker du motstanden.

Eg kan si det slik- Den absolutt tyngste perioden du vil ha er ca di 3 første månene med trening.

Det å starte på scratch er en utfordring i seg selv. Skal du begynne å trene. så vil eg anbefale deg å ha tenke gjennom hva slags mål du skal ha- det endelige resultatet. Men så deler du dette opp i kortere tidsperioder- som la oss si 3 måner/12 uker omgangen. der du lager deg delemål til hver slik periode.

[Stine18]

Nå har eg lest igjennom det du skriver her.

Og du står nå forran "dørstokk mila" tenker eg?

Hvordan blir man motivert? hvordan kommer man seg dit at trening blir rein glede?

Ulike folk, vil gi det ulik svar

La meg skrive litt -redigerer dette nå

Det er vel der jeg står ja

[Eminator]

Ta det helt med ro dette vil ordne seg, eg må desverre sove nå, men ser på tråden senere idag:)

Masse kunnskapsrike folk på fitnessbloggen, som kan gi tips og råd på trening og kosthold

[AngryJess]

Jeg tenker -"hvor sterkt ønsker du å gjøre en forandring i livet"?

Er det en tanke som du veit at det er bra for deg, det er sunt, du burde, osv, eller ønsker du virkelig denne forandringen for du er så lei i det mønsteret du sitter fast i nå, at du kommer til å gå på veggen hvis det fortsetter i noen uker til?

Jeg mener en viktig faktor til motivasjon er et sterkt ønske om det.

Ingen sier at den eneste måten å trene på er kun på et treningssenter 4 ganger i uka. Du kan begynne med å gå tur, avtal med en venn så er det vanskeligere å bryte den avtalen hjemmetrening kan man oppnå mye med, det står mye bra her på fitnessbloggen

Så må du gå all in med dette, og være positivt innstilt!! Lurer det seg en tanke i bakhodet som "like greit å gi opp, klarer ikke å fullføre" vil du mislykkes. Så bort med alle negative tanker, rett deg opp og skyv brystet frem! Det er bare du og deg selv som kan oppnå målet ditt, ingen andre gjør det for deg

[runforit123]

Man må rett og slett bestemme seg. Husker selv da jeg skulle starte å jogge. Det fristet ikke, men kondisen min var så ræva at jeg rett og slett bare bestemte meg.

Det var et helvete å starte! Lungene svei, beina var blytunge og jeg slepte meg nesten bortover. Ville jeg gi opp og sette meg i sofaen med en sjokolade? Ja, med hvert bein og hver muskel i hele kroppen.

Du må la viljen styre over psyken. Det er psyken som svekker deg. Hver gang jeg presser meg og hodet skriker nei så sier jeg "F*CK U" og så kjører jeg på videre. Og kroppen klarer det alltid

[cesandberg]

Et godt råd her er å ikke gå "all in" med alle triksene i boka på en gang.

Hvis jeg leser deg riktig, så sliter du med evnen til å systematisere deg, og da regner jeg med at hvis du skal gi på nå med både store endringer i kosthold, trening, livsstil på en gang så vil du ha større mulighet til å få følelsen av å mislykkes, selv om du egentlig er på rett spor.

Prøv å oppnå ett enkelt mål av gangen, kun en ting i fokus av gangen, for eks, en gåtur hver kveld, trenger ikke være lang, er kun for å gi deg selv tilbakemelding om at du faktisk klarer målene dine. En del føler det er lettere å gå turer om kvelden i skumring og mørke, da følelsen av synlighet er mindre da, tenker da på folk med angst og sosial fobier etc. Sjekk muligheten for å få med deg en treningspartner/venn.

Når du har kontroll på denne gåturen, og den er blitt rutine, så kan du øke på i lengde på turen.

Sørg for at du gir deg selv positiv tilbakemelding på hva du klarer å utføre. Før gjerne loggbok med egne tilbakemeldinger.

Når mål nr 1 er under kontroll og det ikke tar opp x antall % av din mentale energi å utføre det, så kan du legge til mål nr 2, som for eks kan være endring i kosthold, også her gjelder det å ikke gå helt i sunnhetsfokus, lag små endringer/ delmål, gi deg selv positiv tilbakemelding for hvert oppnådde delmål.

"Positiv tilbakemelding" i form av mat som belønning etc skjønner du sikkert at ikke er veien å gå :-) .

Lag delmål:

1: Etabler rutine på gåtur, når denne er i boks:

2: Endring av kosthold, når dette er i boks:

3: Utfordre deg til muligheten for å begynne på et treningssenter etc, evt etabler treningsrutiner hjemme.

etc etc

Ikke glem å være stolt av deg selv for hvert mål du klarer.

[Gjest]

Jeg har innsett at jeg trenger hjelp, noe som egentlig er et stort skritt for meg. Jeg er alltid den som hjelper andre, gir dem råd og sier at de aldri må gi opp, men å si det til meg selv er noe jeg ikke klarer.

Du må begynne å bli like glad i deg selv som det du er i andre.

Du fortjener at du tar var på deg selv, blir glad i deg selv og får selvtillit. Det trenger ikke være "all in" med en gang, men et sted må alle begynne. Du må like deg selv så mye at du gjør noe som er ubehagelig, for at DU skal få det bedre.

Begynn i det små. Beveg deg. Gå turer. Løp. Motivasjon består av indre drivkraft og ytre stimuli. Indre drivkraft er driven i deg til å nå ditt mål, mens ytre stimuli er det andre sier og gjør som motiverer deg til å nå ditt mål. Et ordinært treningssenter gir som regel lite ytre stimuli, med mindre du finner en treningspartner som kan støtte deg. Dersom du et crossfit senter i nærheten, kan det være verdt å teste ut rett og slett av motivasjonmessige grunner. Der er det som regel bra samhold, og det er ikke uvanlig å få støtte og bli heiet frem om en sliter på trening.

[Elskling]

Synes du skal være stolt av deg selv som har funne ut hva du skal gjøre for å komme i gang igjenn:)

Det tar tid og ikke så mange som gjør.

Du skriver at du likte fotball så kanskje d er treningen for å komme opp igjenn.

Husk at ting tar tid og d er viktig å rose seg selv for den minste ting en jobber med for å komme seg videre og for all del ikke trekke seg selv ned når en ikke klarer for d vil d være mye av men bare la d gå forbi og tiden du klarer ros deg selv:)

[BigBoned]

Begynn med fotball igjen! Med venner, med klubb, whatever.. Fysisk aktivitet som er gøy er gull verdt

[Aaandreaaa]

For meg høres det ut som om du ikke har det så veldig bra. Vurdert å snakke med fastlegen? Han/hun kan henvise til psykolog osv. Når livsgleden kommer tilbake vil du nok se at motivasjonen og energien også kommer tilbake Det er lett for folk å si at du skal gjøre noe som er gøy, men det kan være vanskelig hvis man ikke finner glede i noe som helst.

[Stine18]

Begynn med fotball igjen! Med venner, med klubb, whatever.. Fysisk aktivitet som er gøy er gull verdt

Du må begynne å bli like glad i deg selv som det du er i andre.

Du fortjener at du tar var på deg selv, blir glad i deg selv og får selvtillit. Det trenger ikke være "all in" med en gang, men et sted må alle begynne. Du må like deg selv så mye at du gjør noe som er ubehagelig, for at DU skal få det bedre.

Begynn i det små. Beveg deg. Gå turer. Løp. Motivasjon består av indre drivkraft og ytre stimuli. Indre drivkraft er driven i deg til å nå ditt mål, mens ytre stimuli er det andre sier og gjør som motiverer deg til å nå ditt mål. Et ordinært treningssenter gir som regel lite ytre stimuli, med mindre du finner en treningspartner som kan støtte deg. Dersom du et crossfit senter i nærheten, kan det være verdt å teste ut rett og slett av motivasjonmessige grunner. Der er det som regel bra samhold, og det er ikke uvanlig å få støtte og bli heiet frem om en sliter på trening.

Tusen takk for gode råd, crossfit senter har vi ikke. Bor i en liten kommune og på en liten bygd, så her hvor alle kjenner alle vil det nok være mindre ytre stimuli enn det å gjøre det selv. Men jeg skal gjøre mitt beste, starte et sted som noen sa her og ha enkle delmål. Det ga mening at jeg ikke skulle gå all-inn med en gang, og jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldinger fra dere som driver med dette hver dag. Jeg har bestemt meg, jeg skal greie det, er bare det indre jeg som trenger disiplin og motivasjon Men igjen, tusen takk

[090930]

Leit at du lar deg skremme av hvisking og dømmende blikk på gymmet, men jeg forstår deg veldig, veldig godt. De første par gangene er ubehagelige. Det var i alle fall slik for meg. Men etterhvert som du kommer inn i det, vet hva du skal gjøre, hvor tungt du skal løfte, hvordan de ulike apparatene er til for ulike øvelser så vil det med en gang bli mer komfortabelt. Du kan jo begynne med å gå på gymmet på de tidspunktene hvor det er antatt minst folk? Ta med deg noen du er trygg på, om så bare for moralsk støtte.

La tanken om forandring vokse. Drøm om å bli bedre. Tenk på hvordan DU vil gjøre det. Plutselig en dag er du ute av døra og i bevegelse.

Les deg opp om ulike øvelser og former for aktivitet, kanskje finner du noe DU har lyst til å prøve.

Mine tips. Lykke til:love:

[OhMickey]

En time hos fastlegen kan hjelpe. Du kan omså printe ut det du har skrevet her, hvis du ikke vil fortelle han/hun alt. Psykolog er noe flere burde gått til, mye tidligere enn de faktisk gjør. Psykolog er fantastisk

Hvor bor du? Hvis du bor i Tromsø må du gjerne ta kontakt om du vil prate, eller gå en tur, eller noe

[Stine18]

En time hos fastlegen kan hjelpe. Du kan omså printe ut det du har skrevet her, hvis du ikke vil fortelle han/hun alt. Psykolog er noe flere burde gått til, mye tidligere enn de faktisk gjør. Psykolog er fantastisk

Hvor bor du? Hvis du bor i Tromsø må du gjerne ta kontakt om du vil prate, eller gå en tur, eller noe

Psykolog er en fantastisk ting, det året jeg møtte veggen gikk jeg flere dager i uken til en psykiater. Det som var dumt med det var lærerne mine på skolen, som fortalte alle i klassen min at jeg hadde et problem og gikk til psykiater. Det jeg tror, etter å ha lest alle råd og tips som har kommet opp er at en psykiater eller psykolog kan ikke hjelpe meg nå, det er kun jeg selv og meg. Jeg setter stor pris på alle råd, og jeg skal følge dem! Jeg bor ikke i Tromsø desverre, bor i Møre og Romsdal Men tusen takk allikevel, jeg setter pris på det!

[kl99]

Dette ordner seg. Du må bestemme deg, legge en plan, og følge den slavisk. Rom var ikke bygget på en dag! LYKKE til!

For noen ufordragelige lærere btw. De har jo taushetsplikt. Men ikke noe å gjøre med det nå, annet enn å se fremover og møte utfordringene!

[Stine18]

Dette ordner seg. Du må bestemme deg, legge en plan, og følge den slavisk. Rom var ikke bygget på en dag! LYKKE til!

For noen ufordragelige lærere btw. De har jo taushetsplikt. Men ikke noe å gjøre med det nå, annet enn å se fremover og møte utfordringene!

Du har fått veldig mange gode svar her:)

For å være helt ærlig, så må du rett og slett ta deg sammen. Du vil takke deg selv for det senere Mener faktisk ikke å kritisere deg, for det var et veldig ærlig blogginnlegg.

Ikke alltid jeg er så god på dette selv, men det er en del sånne grunnleggende ting som en må gjøre og som må være på plass for at en skal kunne bli den beste versjonen av seg selv. Det er helt nødvendig å legge seg rimelig tidlig og få nok søv, spise sunnest mulig, få i seg nok proteiner og en del grønnsaker, unngå sukker og snacks (mener jeg) og trene. Først da vil en kunne få overskudd:)

Når det gjelder trening så bør du trene noe som inneholder styrketrening. Og det kan gjerne være trening der du kun bruker egen kroppsvekt, du kan gjerne gjøre det hjemme. Men det bør ikke være kun kardio-trening, feks løping. Vil anbefale deg å lete litt etter om du finner noen treningsvideoer som du kan bruke, søk på youtube feks. Og hvis det er sånn at andre dømmer deg på treningssentre, så er jeg sikker på at du klarer å heve deg over det. Du har iallefall oppmerksomheten deres, og de har virkelig sitt å jobbe med. Hvis du ikke tenker på hva de fortjener, men er hyggelig mot dem, så kan det jo hende at de også innser at det er koseligst å være hyggelig tilbake. Og at de egentlig blir imponert over at du kun har fokus på treningen, er utrolig hyggelig og ikke fokus på dissing av andre. Stort sett så er det sånn at de fleste er mest opptatt av seg selv nå de trener. Og jo mere energi og trøkk en har på treninga, jo mindre fokus får en på negative ting. Og angående hvordan kroppen din ser ut, så har ingen noe med det. Men tror du vil tenke mindre på dette når du får rutine på treninga. Og antagelig er det ikke i nærheten så ille som du vil ha det til, og arr og merker viser bare at du har levd:)

Se kun fremover og ikke bli i den båsen du har satt deg i nå. Du kan bli det du vil og jeg er sikker på at du klarer det:) Jeg vil anbefale deg å ha fokus på nok søvn, mat og trening en periode nå og se hvordan du responderer på det. Viktig å legge seg tidlig nok altså (note to self)

Tusen takk! Ja, de har taushetsplikt, og det var de andre som gikk i klassen min som faktisk sa fra til læreren min om at det var uakseptabelt at han skulle snakke så åpenlyst om noe så privat. Men, jeg skjemmer meg ikke over at jeg har gått til psykiater, for jeg har reist meg på beina en gang før, så da bør jeg vel kanskje greie det igjen Var en gammel dame som sa til meg en gang at det er i motbakke det går oppover, og det har ho helt rett i. Jeg skal prøve nå, se hvor jeg havner henn til slutt. Først og fremst må jeg få søvnen til å komme på spor igjen.

Som en annen sa ovenfor, en ting om gangen. Jeg tror egentlig at jeg har fått nok motivasjon nå til å prøve, gjennom alle dere som har svart, så tusen takk for støtten og oppmuntringen! Kritikk trenger jeg for å komme meg opp på beina, så det hjelper nok det også, mer enn ros Men takk, igjen!

[Aaandreaaa]

Hva slags søvnproblemer har du? Søvnproblemer er også noe som kan være verdt å snakke med fastlegen om. Det finnes mange gode behandlingsmetoder (ikke bare medisinering), men det er dessverre få som oppsøker lege for hjelp med dette, og som blir gående veldig lenge uten å fungere i hverdagen pga det.