TED-talk: hvorfor dietter vanligvis ikke fungerer.

[psychgeek]

Nevrovitenskapskvinnen Sandra Aamodt forklarer hvorfor det er så vanskelig å holde vekten etter endt slankekur. I følge henne har vi et "set range", det vil si en viss vektrekkevidde som kroppen ønsker å opprettholde, og at denne ikke vil nedreguleres etter slankekur, selv etter så lenge som 7 år.

Setpointet kan derimot oppreguleres om du går opp i vekt. Hun sammenligner det med en termostat som vil regulere hvor mye som fyres i et hus for å holde foretrukket temperatur.

http://www.ted.com/talks/sandra_aamodt_why_dieting_doesn_t_usually_work.html

Dette er kanskje dårlig nytt for oss som har startet (nok en) slankekur etter nyttår, eller kanskje er det en mulighet til å tenke litt nytt: hun introduserer begrepet "mindfull eating" som går ut på å lytte til kroppen når det kommer til spising: spise når man er sulten og stoppe når man er mett.

Selv har jeg vanskelig for å akseptere at jeg ikke har kontroll over hvilken vekt kroppen min skal ha, gjennom trening og kosthold.

Any thoughts?

[Maybjo]

Jeg har også hørt om denne komfortsonen som kroppen har, men den studien påsto at hvis en klarer å vedlikeholde vekta en viss tid, så får kroppen en ny komfortsone.

Personlige erfaring tilsier at dette er tull. Går så vidt opp i korte perioder hvor det er lite trening og/eller mer mat. Og går jeg opp litt, så går det lett ned igjen. På mitt tyngste var jeg 70 kg (162 cm høg). Er stabil på rundt 55-57 kg nå.

[psychgeek]

Min erfaring tilsier at det er svært vanskelig å beholde vektreduksjonen over tid, men at jeg aldri legger på meg mer enn jeg har veid før (heldigvis). Av og til lurer jeg på om det egentlig er mulig å opprettholde det jeg anser som min idealvekt, for kroppen min anser tydeligvis den for å være ca 10 kg tyngre.

[Negativ]

Jeg veide 56kg da jeg begynte å trene, og klarte å spise meg opp i 113 etter nærmere 10 år. Deretter gikk jeg lei av å spise og gikk ned til 89kg på 1 år. Dersom jeg ikke er påpasselig med å trykke i meg mye mat dropper vekten enda mer. Myth: busted.

[Minni M]

Jeg slanket meg ned fra 76 til 57 kg (173cm høy)

måtte jobbe HARDT for å beholde vekta- mye sulten, trente hver dag.

Etterhvert som årene gikk krøp vekten sakte men sikkert oppover. Var ikke noe livsglede og helse i å fortsette. DEsverre er den bikket over 74 kg igjen! prøver nå å finne ut hvordan jeg skal gå ned i vekt uten å ødlegge for meg selv. Mistet menstruasjon og ble deprimert sist gang! For min del stemmer denne filmen så absolut!

[Astriiiixxx]

Om man bare har slanket noen få kg, så tror jeg nok det er veldig lett å sprette tilbake til den vekta man var på. Men jeg tviler svært sterkt på at jeg vil sprette opp til 110 igjen, fordi det skal jævlig mye mat til. Og pga totalending av diett og livsstil, er det mye vanskligre for meg å overspise så pass igjen. Joda, sprette opp og ned noen kg, det tror jeg, men om man opprettholder en sunn livsstil også etter vektnedgang, så tror jeg ikke man vil øke med den ekstreme mengden. Det jeg spiste meg feit på, det kan jeg ikke spise lengre, med mindre jeg ønsker å være fysisk syk og uvel

[psychgeek]

Negativ: Jeg tror ikke enkelte erfaringer fra en og annen dedikert treningsentusiast kan avskrive forskning som myter. Alt gjelder ikke alle. Jeg ville vel heller si at din historie bekrefter det hun sier om at man har en "setrange", og at kroppen din ikke har klart å oppjustere vekten din. Jeg antar det er snakk om mye muskler, og det er jo "dyrt" for kroppen å opprettholde.

(disclaimer: jeg spekulerer)

[yngvea]

Har ikke tid til å se filmen, men det er vel leptin det er snakk om? Etter å ha lest om martin berkhan og klientene hans, så finnes det jo litt anecdotal evidence for at leptin sensitiviteten kan forbedres

http://www.leangains.com/2010/03/intermittent-fasting-set-point-and.html

[ThereseHag]

Jeg skjønner ikke hvordan den artikkelen skal fungere som noe annet enn en unnskyldning?:S

At det er tøft å gå ned i vekt + holde den nede er det ikke tvil om, men etter en slik prosess så vet man hva som skal til for å legge på seg igjen, og da vet man hva som skjer om man går tilbake til sine gamle vaner. Ikke noe overaskende med det.

[psychgeek]

Om man bare har slanket noen få kg, så tror jeg nok det er veldig lett å sprette tilbake til den vekta man var på. Men jeg tviler svært sterkt på at jeg vil sprette opp til 110 igjen, fordi det skal jævlig mye mat til. Og pga totalending av diett og livsstil, er det mye vanskligre for meg å overspise så pass igjen. Joda, sprette opp og ned noen kg, det tror jeg, men om man opprettholder en sunn livsstil også etter vektnedgang, så tror jeg ikke man vil øke med den ekstreme mengden. Det jeg spiste meg feit på, det kan jeg ikke spise lengre, med mindre jeg ønsker å være fysisk syk og uvel

Dette tror jeg er et viktig poeng! For noen som har vært svært overvektige, og har funnet en måte å legge om livsstilen sin på som de trives med (som ikke krever for mye viljestyrke å opprettholde), vil nok med større letthet kunne tilpasse seg en lavere vekt.

Jeg husker å ha lest en studie som sier at de fleste dietter fungerer, så lenge man holder ut over en viss tid, at de fleste gikk opp noen kilo i månedene etter, men var fortsatt slankere enn utgangspunktet. En suksessfull slankeprosess innebærer for mange en læringsprosess hvor de tilegner seg informasjon om kosthold og trening som kanskje gjør det lettere å unngå de aller største syndene som forårsaket overvekt i utgangspunktet.

[damdidam]

Vilje. Det aller meste går på vilje.

[Astriiiixxx]

den enkleste slankemetoden er å finne ut at man er allergisk mot de tingene man overspiser, utvalget blir mindre, så man spiser mindre:D

Men feilen svært mange gjør er å hive seg på en diett bestående av alt for lite mat,og når de sprekker, så gir de ofte opp. Og de som ikke sprekker, men når målene, går ofte tilbake til den livsstilen de en gang hadde. Da er det helt naturlig å øke i vekt igjen.

[Minni M]

Det handler jo selvsagt om vilje, men dere undervurderer hormonelle faktorer- lavere forbrenning, økt sulthormoner, manglende kjønnshormoner osv. skulle jeg opprettholdt min lave vekt, måtte jeg i allefal hatt vilje til å leve med disse tingene.

[psychgeek]

...dessuten er det stadig mer forskning som peker på at viljestyrke er en begrenset mental ressurs: http://www.apa.org/helpcenter/willpower-limited-resource.pdf

Det at noen klarer å fortsette med atferd som før gikk på viljen, er fordi de har klart å automatisere den. F.eks var det å trene noe som krevde viljestyrke, nå er det bare en integrert del av uken, "noe jeg alltid har gjort".

[Lena Ludvigsen]

Jeg tror at når man først har gått ned i vekt og tilpasset seg sunne vaner vil det være veldig vanskelig å gå tilbake til de gamle vanene som gjorde at man gikk opp i vekt.

[LeanderL]

Det er vel en god grunn til at alle anbefaler å ta det rolig og gå sakte men sikkert ned i vekt. Kroppen må tilpasse seg.

Berkhan har også skrevet en del om dette, og via tung styrketrening , fastende treninger og aktivt gå inn for å finne noe annet å belønne deg med enn mat kan man selv forandre set-pointet ditt.

"One of the more successful appliations of active deconditioning is the Sinclair Method, which has been used successfully to extinguish alcoholism while training the former alcoholic to drink moderately. .

Står mer om temaet her : http://gettingstronger.org/2010/10/change-your-setpoint/

"Permanent weight loss is still possible. Granted, most diets don’t work. Quick weight loss diets don’t work because they don’t allow a biologically realistic amount of time for receptors to upregulate; receptor upregulation is a gradual process that requires persistence and effort. Certain diets are quite effective in the short term, including low carbohydrate diets, low glycemic diets, and the Shangri-La Diet (which temporarily suppresses appetite). These diets will temporarily change levels of hormones, neurotransmitters and other signalling compounds to induce satiety and weight loss. However, unless appetite circuits are permanently “re-wired” by upregulating hormonal and neural receptors, weight loss will be temporary. Appetite will remain vulnerable to coming back like a tiger, and you may return to your old set point weight — perhaps even plus a few pounds. The best way to upregulate metabolic and appetite receptors is by strenuous exercise, intermittent fasting or deconditioning. Given enough time, persistent and habitual dietary changes can lead to permanent weight loss, particularly when combined with reduced eating frequency, intense exercise, and deconditioning.

[Danisan]

psychgeek Tidligere trodde man at fettvevet ikke var biologisk aktivt og per definisjon "dødt vev". Derimot er det sett at fettvev er endokrinologisk aktivt og påvirker alt fra inflammasjon (Derfor metabolsk syndrom blir sett på som lavverdig betennelse-tilstand) til apetittregulering.

En fettcelle vil ved perioder av overskudd vokse (hypertrofi) men denne kapasiteten som ved alt annet er begrenset og det vil skje hyperplasi (nye fettceller). Når man ved et underskudd over tid vil fettcellene logisk nok minske men man vil aldri få fjernet de nye fettcellene som ble dannet av overvekten i sin tid og disse kan fortsette å skille ut en rekke forskjellige hormoner hvor blant annet leptin kan være av betydning. Det er også indikasjoner at tarmen "kommuniserer" med andre hormoner. Alt dette kan påvirke langtids-appetittregulering og da kroppens egen "set-point".

En aktuell hypotese istedenfor set-point er muligens "setling-point" http://www.psycholog...int-theory.html hvor det spekuleres at denne endres og for personer som har gått ned i vekt vil ha en høyere sultfølelse over en lengre tid. Set-point teorien på sin side har blitt kritisert da vi tross alt har en fedmeepidemi. http://www.humankinetics.com/excerpts/excerpts/etiology-of-overweight-and-obesity-set-point-or-settling-point-

[Ole-Mats Moskvil]

En liten anekdote som går motsatt vei: Jeg gikk, frivillig og med hard trening, opp i overkant av 12 kg over en periode på ca fire mnd. En del muskler, men sikkert minst like mye fett. Veddemål i boks, en kneskade rikere og pisslei av styrketrening gled jeg sakte men sikkert ned igjen ganske nøyaktig på mitt "set point", hvor jeg for øvrig også ligger og vaker den dag i dag.

[Gjest Lovisa]

Min historie er:

2005: frå 90 til 70 kg, 2005 - 2013: frå 70 til 90 kg, 2013: frå 90 til 63 kg...

Eg trur ikkje det er umogeleg å beholda den nye vekta, men eg trur og at kroppen gjerne vil "tilbake" der han var. Så ein må vera bevisst valga ein gjer kvar einaste, bidige dag. Altfor lett å utsetta å ta tak i det når vekta kryp oppover igjen, og "plutseleg" er ein der ein starta...