Den perfekte kroppen i forhold til fettet på kroppen.

[Gjest Brukernavn]

Finnes det en optimal kropp i forhold til fettprosent? Essensielt fett på jenter er 10-13% og 2-5% for menn skrives det på wikipedia.

Jeg er ikke ute etter hva som folk mener er attraktivt eller ikke, da hadde denne tråden aldri endt - folk har forskjellige preferanser. Jeg er ute etter studier som viser eventuelle helsegevinster ved en lav fettprosent, eller høy fettprosent. Studier som viser forskjellen mellom en mann/kvinne som har 5% i fettprosent og en som har 15-20%.

Hvilke jobber gjør fettlagrene våre? Trenger vi virkelig 10kg fett i dagens samfunn hvor de aller fleste har tilgang til mye mat? Hva er positivt med mye/lite fett? Hvor individuelt er dette?

Grunnen til at jeg ønsker å lyse litt på dette er den store "tabuen" som har oppstått ved at media ofte bruker "tynne" jenter som en "idealkropp". Glem den psykiske delen - det er ikke temaet. Her snakker vi biologisk. Hva som er "sunt" og "usunt".

Damene under har 15% i fettprosent.

[ATTACH=full]3962[/ATTACH] [ATTACH=full]3963[/ATTACH]

Hun her har rundt 12-15%

[ATTACH=full]3964[/ATTACH]

Hvis jeg har 7% i fettprosent og veier 86kg, så vil det si at jeg har 6kg fett i kroppen. Så vil det rent fett-messig være det samme som om en jente skulle ha 15% mens hun veier 40kg (hvis jeg ikke har skeiet ut på matte) Mens jenta ofte kan få så mye pes for at hun er "tynn" - er det meget sjeldent man hører en gutt som har litt muskler at han er "usunn", dette gjerne illusjonen musklene på kroppen gjør. Hvis damene på bildet får mer muskler, vil det bare senke fettprosenten dems mer.

Vet du om noen vitenskaplige studier som viser relasjonen mellom fett og helse/velvære?

[Lily]

Når det kommer til forhold mellom fett og muskler, så skulle jeg gjerne visst MYE mer. Jeg er rett og slett helt grønn! Ikke har jeg funnet så mye informasjon om det heller

Interessant tema

[Gjest Brukernavn]

Agreed, et meget interssant tema. Jeg har tatt opp det samme temaet på andre steder og gjort litt research, dette er hva jeg har funnet ut hittil.

Det er et komplisert spørsmål, fettprosent og fettmengde på kroppen er en veldig dårlig indikator på god/dårlig helse, utenom de ekstreme. Da det er veldig mange variabler til hvordan man oppnår det. Høy fettprosent er linket til veldig mange problemer, som metabolsk syndrom, diabetes, hjerteproblemer osv. Det er en felles enighet om at høy fettprosent/fettmengde er linket til store helseproblemer.

En ekstremt lav fettprosent (3-5% menn, 10-13% kvinner) på den andre siden kan også ha negative effekter. Når man har en så lav fettprosent er det det ca bare fett rundt organene og ryggmargen igjen. Man vil være utsatt for skader, man kan gjerne få blåmerker på forskjellige steder uten noe minne om fysisk skade. Jenter kan midlertidig mensen. Man trenger kroppsfett for ting som å beskytte hjertet, det er også endel hormoner som lages i fettet. Hvis man fortsetter med å miste fett vil kroppen etterhvert begynne å spise muskler for å beskytte den siste delen fett man har igjen. Det sies at sålene på beina vil bli såre da det gjerne er fett som beskytter sålene. Paradoksalt har det blitt rapportert om et høyt styrkenivå på ekstremt lave fettprosenter, utholdenheten vil gå ned. Og utseenemessig vil man se det tydelig i ansiktet. Det er også ganske selvforklarende at man vil ha store problemer hvis man skulle blitt utsatt for ulykker, havne i koma osv med en ekstremt lav fettprosent. Rent skademessig vil man være mer beskyttet hvis man har mer muskler som støtter og beskytter kroppen.

Igjen blir det vanskelig å avgjøre en helsestatus på lav fettprosent. Muskler i seg selv kan bidra til å motvirke diabets, men det er ikke nødvendig med mye muskler for en god helse. Så er det selvsagt hvordan man oppnår en lav fettmasse i kroppen. Det å sulte seg til en så lav fettprosent kan ha en stor negativ effekt da man gjerne ikke får nødvendig næring til kroppen. Og man ender derfor med å bli underernært, noe som er farligere enn å være overvektig.

Se på denne listen for hva som skjer når man får for lite eller for mye av de forskjellige næringstoffene: http://en.wikipedia.org/wiki/Malnutrition#Causes

Også er jeg nesten nødt til å ta et lite stand til de veldig slanke jentene der ute. Det virker som om jenter med lav fettprosent har nesten blitt tabu. Jentene under kan være veldig sunne og friske selvom dem har en så lav fettprosent. Det er hvor "smarte" og hvor mye kunnskap de har som avgjør dette. Man kan trene og ha et bra kosthold og se slik som de jentene året rundt uten noen helseproblemer. Man vil selvsagt være mer utsatt for skader ved å ha en så lav fettprosent, men det er ikke like ille som media vil ha det til.

Det er et kontroversielt tema, men en sunn psyke og god kunnskap til kropp, trening og kosthold er avgjørende for å ha en slik kropp og være sunn.

Det som gjerne er faktorer man kan avgjøre helsetilstand; Kosthold, trening, forhold til søvn, redusering av stress, kunnskap og hvor generelt godt man tar vare på kroppen.

Nå skal jeg bevege meg på et enda mer kontroversielt tema. Når det kommer til spiseforstyrrelser og slikt er det også kunnskap som er viktig, en del av behandlingen for spiseforstyrrelser er å øke kunnskapen til personen med spiseforstyrrelser. Hvis du lærer unge jenter om de negative effektene av underernæring og hvordan de "typiske" metodene som brukes når man har spiseforstyrrelser er ofte motvirkende for hva jentene vil oppnå, vil dette bidra til å redusere spiseforstyrrelser - før dem skjer.

Div kilder:

*http://www.diabetes.no/filestore/-Diabetesno_-_filarkiv/Faktaark/Faktaark_/Metabolsksyndrom-2011.pdf

*http://jcem.endojournals.org/content/54/2/254.short

*http://biomedgerontology.oxfordjournals.org/content/53A/3/M214.short

*http://en.wikipedia.org/wiki/Muscle_hypertrophy

*http://no.wikipedia.org/wiki/Anorexia_nervosa

*http://no.wikipedia.org/wiki/Underernæring

*http://en.wikipedia.org/wiki/Malnutrition

*Google

*Andre treningsforum

[™]

Den "perfekte kroppen i forhold til fettet på kroppen" vil slik jeg ser det variere fra person til person, ettersom genene våre er så forskjellige. Martin Berkhan har skrevet litt om dette, og han skriver at hormonet leptin spiller en stor rolle i reguleringen av fettmasse på kroppene våre. Det finnes også en set-point teori som sier at kroppene våre er genetisk anlagt til å ha en viss mengde fett på kroppen, noe som vil si at "naturlig tynne" folk vil ha vanskeligheter med å legge på seg - og omvendt.

Short background on leptin and set-point

Leptin is a master-hormone with downstream effects on other hormones related to metabolism (T3/T4, neuropeptide-Y, epinephrine, among many others).

In the long-term, leptin is regulated by total amount of fat mass. A drop in leptin affects the other hormones negatively and vice versa. Low leptin leads to an increase in hunger and a decrease in metabolic rate, much like high leptin leads to a decrease in hunger and an increase in metabolic rate.

Generally speaking, lean people have low levels of leptin while obese have high levels of leptin. However, in the latter case, leptin resistance develops. This is likely an effect of chronically elevated leptin, much like insulin resistance is an effect of chronically elevated insulin.

The set-point theory of body weight-regulation is intimately connected to leptin and has a strong genetic component to it. Naturally lean people maintain a low body fat set-point by being leptin-sensitive; they can maintain a low body fat percentage and function optimally even with low leptin. But most of us aren't so lucky, which is why getting really lean is typically a difficult task.

http://www.leangains.com/2010/03/intermittent-fasting-set-point-and.html

[Camomilla]

Jeg synes alle varsellamper bør blinke når man får så lav fettprosent at menstruasjonen blir borte! Dette synes jeg er en veldig sterk indikasjon på at kroppen ikke får den næringen den trenger for å opprettholde de normale funksjonene. Jeg som var fjortis på 80-tallet husker med gru østblokk-turnerne - jenter som ikke en gang kom i puberteten på grunn av overtrening og en ekstremt lav fettprosent. Jenter som tidlig utvikler spiseforstyrrelser får også utsatt pubertet. Jeg synes det er veldig bekymringsfullt. Når kroppen ikke virker som den skal, har man jo ikke så stor glede av den som man kunne hatt?

[Gjest aaa]

For meg er det meste greit så lenge det ikke disser (ok, jenter kan få ha et par med kroppsdeler som kan "disse" litt ), men det viktigste er å beholde kurvene. For utrente synes jeg fettprosenten må være høyere enn for trente, for de har ikke nok kurver under fettet til at det ser pent ut.

Som Camomilla over sier, så har man definitivt gått for langt når man kødder til hormonene sine

[Lovelyliller.com]

jeg synes det er synd at jenter (og gutter forsåvidt) som er slanke, spiser sunt,trener, sover og er friske skal bli rakket ned på fordi de er tynne og ikke muskuløse slik som idealet har blitt. alle burde akseptere og respektere hverandre!

[BROrilla]

Jeg synes alle varsellamper bør blinke når man får så lav fettprosent at menstruasjonen blir borte! Dette synes jeg er en veldig sterk indikasjon på at kroppen ikke får den næringen den trenger for å opprettholde de normale funksjonene. Jeg som var fjortis på 80-tallet husker med gru østblokk-turnerne - jenter som ikke en gang kom i puberteten på grunn av overtrening og en ekstremt lav fettprosent. Jenter som tidlig utvikler spiseforstyrrelser får også utsatt pubertet. Jeg synes det er veldig bekymringsfullt. Når kroppen ikke virker som den skal, har man jo ikke så stor glede av den som man kunne hatt?

Største problemet med tidligere østblokkland og ddr var doping. Fler av damene ble menn...

[BROrilla]

jeg synes det er synd at jenter (og gutter forsåvidt) som er slanke, spiser sunt,trener, sover og er friske skal bli rakket ned på fordi de er tynne og ikke muskuløse slik som idealet har blitt. alle burde akseptere og respektere hverandre!

ikke omvendt også altså?

[Gjest aaa]

jeg synes det er synd at jenter (og gutter forsåvidt) som er slanke, spiser sunt,trener, sover og er friske skal bli rakket ned på fordi de er tynne og ikke muskuløse slik som idealet har blitt. alle burde akseptere og respektere hverandre!

Slank er bra, men det er jo ikke rart at de som trener for å bli sterke ikke synes tynt er like bra

[Lovelyliller.com]

Slank er bra, men det er jo ikke rart at de som trener for å bli sterke ikke synes tynt er like bra

Så lenge de konsentrerer seg om seg selv i stedet for å rakke ned på de som nå er tynne gjør det ingenting.

[Gjest aaa]

Så lenge de konsentrerer seg om seg selv i stedet for å rakke ned på de som nå er tynne gjør det ingenting.

Jeg tror du kommer til å oppleve at de fleste som trener er mer tolerante enn de som ikke gjør det. Vi er veldig klar over at det finnes forskjellige idealer, og selv om vi ofte har sterke meninger om hva vi selv liker, så innser vi at andre også har det - og kanskje har andre meninger enn oss. Selv liker jeg ikke "tynn", men det betyr ikke at jeg ikke verdsetter personens innsats for å komme seg dit.

Nå bør vi uansett kanskje bli enige om terminologi før man snakker seg bort, for "tynn" for meg er hakket før "anorektisk". "Slank" for meg er ofte det samme som andre kaller "tynn". For meg er forskjellen at jeg synes "tynn" er en definisjon som passer for dem som begynner å se sykelige ut, men som ikke klinisk kan diagnostiseres med anoreksia.

[Camomilla]

Største problemet med tidligere østblokkland og ddr var doping. Fler av damene ble menn...

Javisst, dette hjalp helt sikkert ikke! Men disse jentene hadde nok ikke kommet i puberten uten doping heller - også norske dopfrie idrettsjenter med lav fettprosent har senere utvikling enn andre.

Man sier at "strong is the new skinny". At idealet fordrer en sterk kropp framfor en mager er vel en positiv utvikling. Likevel er det noe som skurrer for meg når fitnessidealet tilsier en fettprosent ned på 10 for kvinner. Jeg leste denne artikkelen her på Fitnessbloggen for en tid tilbake: http://fitnessbloggen.no/dette-er-bodyfitness/ der det understrekes at at det er den sunne og atletiske kvinnekroppen det legges vekt på, samtidig skrives dette:

Det er klart at man må ha lav nok fettprosent slik at muskulaturen kommer best mulig frem, men det skal fortsatt utstråle skjønnhet og sunnhet.

For meg blir dette selvmotsigende, siden jeg ser på en unaturlig lav fettprosent som usunt.

[Camomilla]

Føler bare at jeg må presisere: Dette er jo toppidrettsutøvere, og de fleste toppidrettsutøvere beveger seg vel litt på kanten av hva som er sunt og ideelt for kroppen. Det jeg tenker på er at idealet om lavest mulig fettprosent - uavhengig av muskelvekst - er usunt i seg selv. Og ikke noe vi som ikke bedriver toppidrett bør streve etter dersom vi ønsker å være - hm - sunnest mulig.

[Gjest aaa]

For meg blir dette selvmotsigende, siden jeg ser på en unaturlig lav fettprosent som usunt.

Enig der. Body fitness (?) på 80- og tidlig 90-tallet var, slik jeg ser det, mye bedre. Definerte mageruter på damer ser jeg på som et faresignal, og det er synd man må gå så langt for å konkurrere...

[BROrilla]

Javisst, dette hjalp helt sikkert ikke! Men disse jentene hadde nok ikke kommet i puberten uten doping heller - også norske dopfrie idrettsjenter med lav fettprosent har senere utvikling enn andre.

Man sier at "strong is the new skinny". At idealet fordrer en sterk kropp framfor en mager er vel en positiv utvikling. Likevel er det noe som skurrer for meg når fitnessidealet tilsier en fettprosent ned på 10 for kvinner. Jeg leste denne artikkelen her på Fitnessbloggen for en tid tilbake: http://fitnessbloggen.no/dette-er-bodyfitness/ der det understrekes at at det er den sunne og atletiske kvinnekroppen det legges vekt på, samtidig skrives dette:

For meg blir dette selvmotsigende, siden jeg ser på en unaturlig lav fettprosent som usunt.

absolutt.. Toppidrett generelt er hardt ( jeg ser ikke på dette som toppirdrett) men poenget er at vil man bli best, må man ofre noe. Det som kanskje er farligst med dette, ang treningen på egenhånd er at man ofte ikke har noen som forteller hvor farlig det kan være osv. Folk vet for lite og vilha resultater for fort.

[Camomilla]

absolutt.. Toppidrett generelt er hardt ( jeg ser ikke på dette som toppirdrett) men poenget er at vil man bli best, må man ofre noe. Det som kanskje er farligst med dette, ang treningen på egenhånd er at man ofte ikke har noen som forteller hvor farlig det kan være osv. Folk vet for lite og vilha resultater for fort.

Er ikke fitnessutøvere toppidrettsutøvere? Jeg har ikke god greie på idrett, så jeg skal ikke uttale meg. Men jeg har en kollega som stilte i NM nå, og hun trener gresselig mye. Og målrettet. Og på et helt annet nivå enn det jeg ser på som mosjon Jeg trodde dette var idrett, jeg

[BROrilla]

Er ikke fitnessutøvere toppidrettsutøvere? Jeg har ikke god greie på idrett, så jeg skal ikke uttale meg. Men jeg har en kollega som stilte i NM nå, og hun trener gresselig mye. Og målrettet. Og på et helt annet nivå enn det jeg ser på som mosjon Jeg trodde dette var idrett, jeg

Ja noen ser nok på fitness og bygging som idrett. Jeg ser på det som show. Jeg vet at dette er hardt, men for mg blir det ikke idrett. Mer en hobby som sliter på hele kroppen:)

[Lily]

Javisst, dette hjalp helt sikkert ikke! Men disse jentene hadde nok ikke kommet i puberten uten doping heller - også norske dopfrie idrettsjenter med lav fettprosent har senere utvikling enn andre.

Man sier at "strong is the new skinny". At idealet fordrer en sterk kropp framfor en mager er vel en positiv utvikling. Likevel er det noe som skurrer for meg når fitnessidealet tilsier en fettprosent ned på 10 for kvinner. Jeg leste denne artikkelen her på Fitnessbloggen for en tid tilbake: http://fitnessbloggen.no/dette-er-bodyfitness/ der det understrekes at at det er den sunne og atletiske kvinnekroppen det legges vekt på, samtidig skrives dette:

For meg blir dette selvmotsigende, siden jeg ser på en unaturlig lav fettprosent som usunt.

Du har et veldig poeng der Camomilla. Bodyfitness går til det ekstreme de siste ukene/månedene før konkurranse. Og på scenen skal konturene av muskler synes best mulig, så derfor er viktig med en lav fettprosent. Fettprosenten synker til et punkt hvor kroppen protesterer ved å "droppe" mensturasjonen.

Helt ærlig, tror jeg ikke dette er mer skadelig enn mange andre idretter hvor det også forekommer ekstremt mye trening over lang tid. Jeg tror faktisk kroppen tårler denne lille perioden med svært lav fettprosent. Men psyken derimot, den har nok ikke fullt så godt av det. Fitnessnora innrømte nylig dette.

Jeg tror det er svært vanskelig for noen som ikke har opplevd det selv å vite hvordan en vektreduksjon kan påvirke psyken. Selv på så kort tid som fitnessutøvere er "tynne", så blir de så hardt påvirket. Tenk da på hvordan det er for en som har hatt spiseforstyrrelser i mange år. Det er en grunn til at det tar lang tid å bli frisk, og at sannsynligheten for å bli frisk reduseres med antall år som syk og hvor undervektig man har vært. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bli frisk - hadde det vært slik knne jeg bare dratt ned på kirkegården å begynt å grave min egen grav.

Jeg tror også grunnen til at spiseforstyrrelser ofte starter i tenårene er fordi hjernen ikke er helt utviklet, og er mer sårbar for de påkjenningene en "slankekur" vil påføre hjernen. Som man sier; "det går til hode på en"...

Nå begynner jeg å dra inn spiseforstyrrelser atter en gang, men det er veldig relevant til temaet. Og det er derfor jeg er så interessert i dette temaet også. Jeg ønsker å vite hva som er mekanismene bak, for å forstå hva så som skjer, for dermed å kunne vite hva en kan gjøre for å hindre de negative konsekvensene i å få så alvorlige følger som de kan få.

[Gjest Brukernavn]

...

Nå begynner jeg å dra inn spiseforstyrrelser atter en gang, men det er veldig relevant til temaet. Og det er derfor jeg er så interessert i dette temaet også. Jeg ønsker å vite hva som er mekanismene bak, for å forstå hva så som skjer, for dermed å kunne vite hva en kan gjøre for å hindre de negative konsekvensene i å få så alvorlige følger som de kan få.

Det er jo hovedsaklig to deler ved en spiseforstyrrelse. Du har det psykolgiske og biologiske. Den biologiske effekten vil gjerne være underernæring. Så vil kroppen gjøre alt den kan for å holde seg selv gående, og etterhvert nedprioritere forskjellige oppgaver som ikke er livsviktig.

Vanligvis er energi prioriteringen slik:

27% går til leveren, 19% går til hjernen, 7% til hjertet, 10% til nyrene, 18% til skjellettmuskelaturen, og 19% til andre oppgaver. Når man trener prioriteres det selvsagt mer energi til å reparere muskler.

Når man ikke får nok energi (kalorier) og har for små fettlagre til å dekke underskudded vil kroppen velge muskler som energikilde, denne prosessen i seg selv krever litt energi. 1 kilo fett kan dekke et underskudd på 90kcal/per døgn. Når man da etterhvert ikke har mulighet til å dekke underskuddet vil som sagt kroppen nedprioritere oppgaver og man kan få disse symptomene:

• Tørr hud og flassing
  
• Midlertidig håravfall
  
• Hudfargen vil endre seg til en guloransje
  
• Kviser
  
• Områder med mørkere hud (hyperpigmentering)
  
• Blå hender/armer
  
• Lett utsatt av frostskader ved fuktighet og kulde
  
• Punktformerte hudblødninger
  
• Lilla flekker i huden
  
• Fotsopp
  
• Neglebettenelse
  
• Kløe i kroppen
  
• Strekkmerker
  
• Betennelse i munnviken
  
• Utslett
  
• Opphoping av veske på forskjellige steder i kroppen
  
• Depresjon
  
• Forstoppelse og diare
  

Går det for langt:

1. Hull i tennene, tap av tenner og hår
   
2. Tap av syn
   
3. Hjertestans
   
4. Koma
   
5. Død
   

Komplikasjonene kan være store og kroppen gjør det den kan for å overleve. Den biologiske delen er ganske simpel, enkelt forklart gjør kroppen det den kan for å leve, og nedprioriterer de minst-livsviktigste oppgavene.

Så over til den psykologiske delen.

Her er det mye som spiller inn. For å ikke gjøre det så komplisert til de som ikke har så mye kjennskap til psykologi, så handler det hovedsaklig om en vrangforestilling. For eksempel vil en jente (ubevisst) velge å fokusere negativt på kroppen sin. Ha en innbilt idealkropp som dem gjerne vil oppnå. Det handler mye om perspektiver. Jeg har gjort endel research på akkurat dette emne, la meg dele en historie en kollega har fortalt meg.

Hun veide rundt 110kg og bestemte seg for å komme i form. Fokuset var på topp og motivasjonen var enorm. Hun trente og trente, etter 6 måneder satt hun ute og hvilte etter en treningsøkt. Hun så ned på beina sine og la merke til at knærne hennes hadde blitt så hovne. Hun antar dette er på grunn av for mye trening og etter en stund bestemmer hun seg for å dra til legen å sjekke det ut. Hun ankommer fastlegen sin som hun har vært hos i flere år, sitter i venterommet og venter på å bli ropt opp. Det kommer ingen og henter henne, underlig tenker hun. Hun går etter en stund opp til skranken og sier at hun har en legetime og lurer på hvor legen blir av. Skrankedamen spør etter navnet hennes, hun synes dette var litt underlig da hun hadde vært der ved flere anledninger før. Hun gir navnet sitt og skrankedamen ser rart på henne. Går inn og henter legen som kommer med en gang. Legen ser forskrekket på henne og sier han ikke kjenner henne igjen, etterhvert forklarer hun problemet hennes at knærna hadde blitt så hovne. Legen ser litt fortvilet ut, knærna hennes hadde absolutt ikke blitt noe hovne. Det var beina hennes som hadde blitt så spinkle at skelletet syntes alt for godt. Hun veide 40kg og ble sendt rett på sykehus hvor hun måtte være i noen dager for å få næring via et rør.

Et perfekt eksempel på perspektiver og vrangforestillinger, hun trodde knærna hennes var hovne, når det var beina hennes som var alt for tynne. Jeg har selv hatt et syklig fokus på trening og kosthold, den eneste grunnen til at det var syklig var grunnet mangel på kunnskap til kroppen. Det å være på 700kcal dietter i døgnet når du har en totalt forbrenning på 3500kcal og allerede lite fett på kroppen er doomed til å faile. Muskelmassen gikk parallelt ned med fettmassen. Jo større fokus og jo mer bestemt du er på å oppnå en "ideal kropp" - jo mer utsatt blir man for en vrangforestilling. Det er så mange forskjellige måter å få motivasjon på. Velger man den typiske "stå og se seg selv i speilet og si hvor feit man er" - vil det bite deg i rumpa i ettertid ved at du får problemer med selvbildet. Det er trossalt deg selv som står og disser deg selv. Hvordan skal man opprettholde et sunt selvbilde hvis man snakker negativt til seg selv? Det er helt klart den dårligste måten å få motivasjon på, psykologisk sett. Hvis du ikke er fornøyd med kroppen din nå, er det ikke automatisk sagt at du vil være fornøyd med "ideal-kroppen" din i en innbilt fremtid.

Validering og bekreftelse fra andre mennesker er normalt sett det som gjør at mennesker blir "fornøyd" med kroppen sin. Du kan være tykk og helt fornøyd med det så lenge du har fått validering for utseende ditt og bekreftelse fra andre at du ser bra ut. Vi lever i et samfunn hvor en media fremstiller en idealkropp som tilhører "1%" av samfunnet. Tro det eller ei, hadde media fremstilt idealkroppen som en overvektig og tykk kropp - hadde dette veldig sikkert vært målet ditt. Det er slik vi fungerer, vi er sosiale vesner. Er vi opptatt av kroppen vår baserer vi mye av identiteten vår i den - det er en del av hvem du er som menneske. Så handler det selvsagt om hvor mye fokus du velger å ha, dette avgjøres som oftest av sosiale situasjoner, dine trosystemer, og referansepunkter i livet (hva er viktig og ikke).

Noen er ute etter å trene for å føle seg bra, andre er ute etter å trene for å se bra ut også har vi alt i mellom. Det er når det estetiske blir mer viktig enn det følelsesmessige problemer kan oppstå. Derfor er det viktig å ikke bli opphengt i de samme tankemønsterne og heller ikke bruke de samme perspektivene når man analyserer seg selv og sine mål. For å holde det sunt kan man alltids måle kalori inntak og forbruk for å se hvordan man ligger an. Men dette er igjen bare toppen av isfjellet på den psykologiske delen. Det er mye mer som kan ligge bak en spiseforstyrrelse.