Den perfekte kroppen i forhold til fettet på kroppen.

[Camomilla]

Du har et veldig poeng der Camomilla. Bodyfitness går til det ekstreme de siste ukene/månedene før konkurranse. Og på scenen skal konturene av muskler synes best mulig, så derfor er viktig med en lav fettprosent. Fettprosenten synker til et punkt hvor kroppen protesterer ved å "droppe" mensturasjonen.

Helt ærlig, tror jeg ikke dette er mer skadelig enn mange andre idretter hvor det også forekommer ekstremt mye trening over lang tid. Jeg tror faktisk kroppen tårler denne lille perioden med svært lav fettprosent. Men psyken derimot, den har nok ikke fullt så godt av det. Fitnessnora innrømte nylig dette.

Og her er vi vel inne på det trådstarter begynte å diskutere; uavhengig av hva man synes er fint/pent/attraktivt; hva er en sunn fettprosent? Slik jeg ser det må idealet være å ha en kropp som fungerer godt. Som er sterk og frisk og har overskudd til hverdagen. Dette er jo ikke alltid i overensstemmelse med BIKINIFORMEN Jeg tror også, som deg, at man fint tåler å ha lav fettprosent en periode - ellers ville det vel stått dårlig til med menneskeheten sett fra et evolusjonsmessig ståsted. Jeg innbiller meg at steinalderkvinner menstruerte når mattilgangen var god og vilkårene til stede for å kunne bære fram/fostre opp barn. At vi da mister menstruasjonen når kroppen sulter virker helt naturlig, sett i et slikt perspektiv. Om man skal trekke ressonementet enda litt lenger vil det jo da si at man sulter også når muskelmassen er stor, mens fettprosenten er lav?

[Camomilla]

Hun veide rundt 110kg og bestemte seg for å komme i form. Fokuset var på topp og motivasjonen var enorm. Hun trente og trente, etter 6 måneder satt hun ute og hvilte etter en treningsøkt. Hun så ned på beina sine og la merke til at knærne hennes hadde blitt så hovne. Hun antar dette er på grunn av for mye trening og etter en stund bestemmer hun seg for å dra til legen å sjekke det ut. Hun ankommer fastlegen sin som hun har vært hos i flere år, sitter i venterommet og venter på å bli ropt opp. Det kommer ingen og henter henne, underlig tenker hun. Hun går etter en stund opp til skranken og sier at hun har en legetime og lurer på hvor legen blir av. Skrankedamen spør etter navnet hennes, hun synes dette var litt underlig da hun hadde vært der ved flere anledninger før. Hun gir navnet sitt og skrankedamen ser rart på henne. Går inn og henter legen som kommer med en gang. Legen ser forskrekket på henne og sier han ikke kjenner henne igjen, etterhvert forklarer hun problemet hennes at knærna hadde blitt så hovne. Legen ser litt fortvilet ut, knærna hennes hadde absolutt ikke blitt noe hovne. Det var beina hennes som hadde blitt så spinkle at skelletet syntes alt for godt. Hun veide 40kg og ble sendt rett på sykehus hvor hun måtte være i noen dager for å få næring via et rør.

Et perfekt eksempel på perspektiver og vrangforestillinger, hun trodde knærna hennes var hovne, når det var beina hennes som var alt for tynne. Jeg har selv hatt et syklig fokus på trening og kosthold, den eneste grunnen til at det var syklig var grunnet mangel på kunnskap til kroppen. Det å være på 700kcal dietter i døgnet når du har en totalt forbrenning på 3500kcal og allerede lite fett på kroppen er doomed til å faile. Muskelmassen gikk parallelt ned med fettmassen. Jo større fokus og jo mer bestemt du er på å oppnå en "ideal kropp" - jo mer utsatt blir man for en vrangforestilling. Det er så mange forskjellige måter å få motivasjon på. Velger man den typiske "stå og se seg selv i speilet og si hvor feit man er" - vil det bite deg i rumpa i ettertid ved at du får problemer med selvbildet. Det er trossalt deg selv som står og disser deg selv. Hvordan skal man opprettholde et sunt selvbilde hvis man snakker negativt til seg selv? Det er helt klart den dårligste måten å få motivasjon på, psykologisk sett. Hvis du ikke er fornøyd med kroppen din nå, er det ikke automatisk sagt at du vil være fornøyd med "ideal-kroppen" din i en innbilt fremtid.

Validering og bekreftelse fra andre mennesker er normalt sett det som gjør at mennesker blir "fornøyd" med kroppen sin. Du kan være tykk og helt fornøyd med det så lenge du har fått validering for utseende ditt og bekreftelse fra andre at du ser bra ut. Vi lever i et samfunn hvor en media fremstiller en idealkropp som tilhører "1%" av samfunnet. Tro det eller ei, hadde media fremstilt idealkroppen som en overvektig og tykk kropp - hadde dette veldig sikkert vært målet ditt. Det er slik vi fungerer, vi er sosiale vesner. Er vi opptatt av kroppen vår baserer vi mye av identiteten vår i den - det er en del av hvem du er som menneske. Så handler det selvsagt om hvor mye fokus du velger å ha, dette avgjøres som oftest av sosiale situasjoner, dine trosystemer, og referansepunkter i livet (hva er viktig og ikke).

Veldig sterkt å lese historien du gjenforteller, og selv om den er ekstrem tror jeg det er noe mange kvinner kan kjenne seg igjen i. Fitnessbloggen skrev jo for ikke lang tid siden en artikkel om at kvinner oppfatter seg selv som tykkere enn det de er i realiteten, mens det er omvendt for menn - de oppfatter seg selv som slankere. Og menn oppfatter kvinner som tykkere (post gjerne link til artikkelen, anyone, jeg fant den ikke når jeg søkte). Dette er nok tett knyttet opp til det du tar opp i det siste avsnittet ditt, og sier noe om hvordan vi oppfatter oss selv i forhold til idealene. Hvorfor er kvinner så mye mer kritiske til seg selv? Ville vi vært mer fornøyd om idealet var overvekt (slik det er i enkelte land)? Og er menn flinkere til å støtte opp om hverandres egoer - utseendemessig?

[Lily]

• Midlertidig håravfall
  
• Hudfargen vil endre seg til en guloransje
  
• Kviser
  
• Områder med mørkere hud (hyperpigmentering)
  
• Blå hender/armer
  
• Lett utsatt av frostskader ved fuktighet og kulde
  
• Punktformerte hudblødninger
  
• Lilla flekker i huden
  
• Fotsopp
  
• Neglebettenelse
  
• Kløe i kroppen
  
• Strekkmerker
  
• Betennelse i munnviken
  
• Utslett
  
• Opphoping av veske på forskjellige steder i kroppen
  
• Depresjon
  
• Forstoppelse og diare
  

Går det for langt:

1. Hull i tennene, tap av tenner og hår
   
2. Tap av syn
   
3. Hjertestans
   
4. Koma
   
5. Død
   

Komplikasjonene kan være store og kroppen gjør det den kan for å overleve. Den biologiske delen er ganske simpel, enkelt forklart gjør kroppen det den kan for å leve, og nedprioriterer de minst-livsviktigste oppgavene.

Her har du mange av de komplikasjonene som følger ved et alvorlig underskudd over lengre tid på en allerede tynn kropp. Men det er også en del andre;

- tap av muskelmasse i organer, f.eks. blære (problemer med vannlating) og lunger (tungt for å puste).

- hallusinasjoner

- apati (likgyldighet)

- smerter og verk i muskler og ledd

- konsentrasjonsproblemer (hjernen arbeider tregere)

- forvirring

- svekket hukommelse (lang- og korttidhukommelse)

- døsighet

Jeg har gjort endel research på akkurat dette emne, la meg dele en historie en kollega har fortalt meg.

Dette er tydeligvis noe som opptar deg. Er det "bare" generell nysjerrighet, eller er det noe du jobber med også?

[Gjest Brukernavn]

Dette er tydeligvis noe som opptar deg. Er det "bare" generell nysjerrighet, eller er det noe du jobber med også?

Ikke noe jobbrelatert, har hatt interesse for psykologi veldig lenge. Så er dette også et veldig interessant tema!

[morten]

Her har du mange av de komplikasjonene som følger ved et alvorlig underskudd over lengre tid på en allerede tynn kropp. Men det er også en del andre;

- tap av muskelmasse i organer, f.eks. blære (problemer med vannlating) og lunger (tungt for å puste).

Eh.. Vet du om muskelmassen i feks blæra vil bygge seg opp igjen etter man er kommet opp til en normal vekt?

Jeg har hatt problemer med at jeg må veldig ofte på do de siste 3 årene

( det er ikke bare jenter som får spiseforstyrrelser! )

[Camomilla]

Eh.. Vet du om muskelmassen i feks blæra vil bygge seg opp igjen etter man er kommet opp til en normal vekt?

Jeg har hatt problemer med at jeg må veldig ofte på do de siste 3 årene

( det er ikke bare jenter som får spiseforstyrrelser! )

Jeg kan ikke noe om blæreproblematikken, men vil bare si at det er så sant, så sant og at vi ikke må glemme gutta der ute som sliter!

[Lily]

Eh.. Vet du om muskelmassen i feks blæra vil bygge seg opp igjen etter man er kommet opp til en normal vekt?

Jeg har hatt problemer med at jeg må veldig ofte på do de siste 3 årene

( det er ikke bare jenter som får spiseforstyrrelser! )

Når jeg var veldig syk, hadde jeg problemer med at jeg fløy på do hele tiden. Om det hadde noe med musklene i blæra, vet jeg ikke. Mulig det bare var en stressreaksjon. Men på et tidspunk hvor jeg var på mitt verste, mistet jeg kontroll over muskelfunksjonen, slik at jeg ikke var i stand til å gå på do. Blæren fylte seg opp, og til tross for 1 liter væske i blæren, klarte jeg ikke få det ut. Men ja, jeg måtte veldig på do! Jeg kunne ikke gå på do på 1 til 2 uker.

Nå idag, 2,5 år etter, må jeg fortsatt ofte på do. Men det er ikke annet enn at jeg ofte føler at jeg må, uten at det nødvendigvis er tilfellet. Akkurat som om den er overfølsom.

[wheysted]

Så lenge de konsentrerer seg om seg selv i stedet for å rakke ned på de som nå er tynne gjør det ingenting.

Helt enig.. unødvendig å rakke ned på de som er tynne også. Jeg synes både fitness-veltrent og tynn-jente kan være kjempefint Folk kler forskjellige ting.

[Chiara]

Hvor tynn er for tynn? når det ikker ser pent ut eller når kroppen ikke fungerer som den skal lengre. og vil kroppen slutte å fungere før den ser syk ut? Eller er allt individuellt?

[Gjest Brukernavn]

Hvor tynn er for tynn? når det ikker ser pent ut eller når kroppen ikke fungerer som den skal lengre. og vil kroppen slutte å fungere før den ser syk ut? Eller er allt individuellt?

Det er jo en individuell vurdering om hva man synes er en tynn kropp. Men ordet tynn er ikke noe annet enn et beskrivende ord, og burde ikke være en direkte helseindikator. Folk har mange forskjellige preferanser, noen synes det er pent med en veldig lav fettprosent, andre synes ikke det er fint. Poenget er vel at man ikke kan la andre avgjøre hva som er bra eller ikke basert på en utseendemessig avgjørelse. Fett-messig vil nok kroppen se "syk" ut før den slutter å fungere. Men igjen føler jeg det er veldig mange som innbiller seg hvordan det vil være å være så tynn, du må ikke glemme at kroppen din sier ifra - du vil nok ikke føle deg så frisk hvis du er for eksempel underernært. Så kroppen vil gi signal lenge før du er i en kritisk sone. Hovedpenget mitt er vel å illustrere at en veldig lav fettprosent ikke nødvendigvis er noe usunt, slik som veldig mange tror. Det er gjerne fordi det allerede er linket til spiseforstyrrelser.

[Chiara]

Det er jo en individuell vurdering om hva man synes er en tynn kropp. Men ordet tynn er ikke noe annet enn et beskrivende ord, og burde ikke være en direkte helseindikator. Folk har mange forskjellige preferanser, noen synes det er pent med en veldig lav fettprosent, andre synes ikke det er fint. Poenget er vel at man ikke kan la andre avgjøre hva som er bra eller ikke basert på en utseendemessig avgjørelse. Fett-messig vil nok kroppen se "syk" ut før den slutter å fungere. Men igjen føler jeg det er veldig mange som innbiller seg hvordan det vil være å være så tynn, du må ikke glemme at kroppen din sier ifra - du vil nok ikke føle deg så frisk hvis du er for eksempel underernært. Så kroppen vil gi signal lenge før du er i en kritisk sone. Hovedpenget mitt er vel å illustrere at en veldig lav fettprosent ikke nødvendigvis er noe usunt, slik som veldig mange tror. Det er gjerne fordi det allerede er linket til spiseforstyrrelser.

Den jeg understrekte synes jeg er litt viktig.

Det blir litt sånn, hva kom først, høna eller egget.

[Camomilla]

Jeg har lyst til å ta opp igjen denne tråden etter å ha lest denne interessante artikkelen: http://huntgatherlove.com/content/why-women-need-fat Dette er en anmeldelse av boka "Why women need fat" - en slanke-/kostholdsbok. Damen (Melissa McEwan) som anmelder er paleotilhenger, har blant annet studert landbruksøknomi, antropologi og ernæring. Artikkelen tar for seg kvinnebiologien og forsøker å forklare fra et evolusjonsmessig ståsted hvorfor vi har så mye kroppsfett. Den tar også for seg andre sider ved nytteverdien av dette kroppsfettet ut over det ekstra kaloribehovet en fruktbar kvinne har.

Menneskekvinner har i følge artikkelen mye høyere fettprosent enn andre primater:

Human women are unusual in the first place by how fatty we are. A slim woman can have a body fat percentage of 30%. A chimpanzee female has a body fat percentage around 5%. In this metric, we are closer to whales or polar bears than other primates. The fat is usually concentrated in the buttocks, breasts, thighs, and hips. Studies have shown that the average man finds fat in these areas particularly attractive.

Videre skriver hun:

What is this fat for? Interestingly, women tend to lose the fat in these areas as they have children even if they gain weight overall and have plenty to eat. The lose correlates to the number of children a woman has. Lassek and Gaulin found that most of this fat seemed to be lost during nursing. During this period, an average woman eats less than she needs and instead seems to use up this lower body fat.

Why is this happening? It doesn't make sense that women would be just using this fat to give the baby extra calories, because otherwise they would eat more.

Turns out that there is something in this fat tissue that the developing infant brain really needs. The human infant brain is unusually large and it's not just hungry for calories, it's hungry for fat. In particular it's hungry for DHA, the immediately usable form of omega-3 fatty acids that has been found to be crucial for optimal infant brain development.

Unfortunately, the diets of most American women only provide half of the DHA that a pregnant woman and her infant need. Another type of omega-3 fatty acid, Alpha Linoleic Acid (ALA) can be converted to DHA, but this conversion varies (though interestingly pregnant women have upregulated conversion and the placenta also has the ability to push DHA "uphill" creating a higher level of DHA in the infant's blood than in the mother's) and can be down-regulated by excessive omega-6 in the diet.

The authors theorize that towards the end of the pregnancy, a woman eats less in order to foster utilization of her own fat tissues that are rich in DHA. The fat in the hips, buttocks, and thighs has more DHA than the fat in other parts of the body. This DHA has been accumulated over many years, starting in infancy.

I read a frightening Facebook conversation I witnessed in which a girl was bragging about how her thighs didn't touch, another girl mentioned that she was so mad that her thighs kept touching even though she had gotten "thin.". Like this question on Paleohacks, many women find that weight seems to come off everywhere but the thigh/buttock/hip region where the gluteofemoral fat lies. This can be frustrating in a culture where slimness everywhere but the breasts is desired. But seen in the light of the importance of this fat, it makes sense why the body resists mobilizing this fat when weight is lost and many women can't achieve the thinness they want in this region without getting so thin everywhere else that they are dangerously overweight (her tror jeg det er en skrivefeil i artikkelen og at det egentlig skal stå "underweight") or their ribs are showing. These women don't have "lipodystrophy," they are normal women whose bodies are trying to remain functional in a world where our body ideals have become dysfunctional.

Kort oppsummert på norsk: Dersom det ekstra kroppsfettets eneste funksjon er å sørge for ekstra kalorier til et energikrevende svangerskap, ville man kunne kompensert for manglende kroppsfett ved å spise mer. Det kan man ifølge boken ikke. Kvinnefettet inneholder DHA, en omega3 fettsyre som er avgjørende i utviklingen av fosterets hjerne. Fettet som kvinner samler på lår, ende, hofter og bryster er spesielt rikt på denne fettsyren. Ut over i et svangerskap vil kvinnen tære på dette fettet, som er akkumulert gjennom oppveksten. Mange kvinner finner det frustrerende at kroppsfettet på hofter, lår og stump sitter klistret - idealet fordrer jo kun kroppsfett i brystregionen. Men sett i lys av viktigheten av dette fettet, blir det logisk at kroppen nødig slipper dette fettet, og beskytter det ved å tære på muskler/organer før dette forsvinner.

Min mening: Jeg kan bare snakke ut fra egne erfaringer - men jeg erfarer at nå som jeg er slank (normal bmi på 23,5 og fettprosent på 25-27) blir jeg skremt av at idealet tilsier at jeg skal slanke meg enda mer. Jeg har fremdeles 10-15 kg. fett på kroppen. I løpet av slankeprosessen min har jeg latt kroppens sult- og metthetssignaler styre hvor mye jeg spiser. Jeg har altså ikke talt kalorier, men begrenset stivelsesrike matvarer og fått en mye bedre apetittkontroll. Siden kroppen min har spist av kroppsfettet, har jeg ikke opplevd sult i slankeprosessen. Jeg spiser fremdeles slik og vekta har stagnert. Det forteller meg at det kroppsfettet jeg har igjen nå, er det fettet kroppen min "mener" at jeg bør ha. Så lenge jeg ikke begir meg ut på galeien og spiser sukker og korn som tøyser til blodsukkerreguleringen, bør jeg kunne stole på at kroppen min "vet" hva jeg bør veie. Og hvor høy fettprosent jeg bør ha. Og det er helt uavhengig av hva JEG mener er optimal bikiniform

[Gjest aaa]

Min mening:

Jeg er ganske enig med deg. For min del kan folk få slanke seg så mye de vil, men når menstruasjonssyklusen blir ujevn må man forstå at man driver med noe organismen ikke trives med.

Og, ja, det er nok en grunn til at vi menn liker former...akkurat som at dere liker muskler og andre tegn på at vi er sunne. Litt som deg, så ser ikke jeg vitsen med å skulle gå noe lavere enn 10% - det måtte i hvert fall være fordi jeg ville bevise noe

[Camomilla]

En interessant teori du nevner. Og du kommer absolutt med flere gode poenger. Jeg mener enda det blir veldig vanskelig å påstå at det finnes en "ideell" fettmengde/fettprosent, og det du opplever som "stagnering" kan bare være at du ikke har noe særlig kaloriunderskudd lenger.

Ja, det er nok helt riktig. Forskjellen nå er at jeg opplever sult ved kaloriunderskudd - det gjorde jeg ikke da jeg gikk ned i vekt. Min teori er at kroppen tok av det fettet som var overflødig. Det vil altså si at det som er igjen av en eller annen grunn er nødvendig.

Det er jo ingen tvil at samtlige kjønn trenger en viss mengde fett for å være funksjonell, kvinner trenger mer enn menn da dem skal fostre opp et barn, om dette med DHA er jo dette tross alt kun en artikkel og ikke et studie.

http://www.ajcn.org/content/77/2/473.short

http://informahealthcare.com/doi/abs/10.1080/14767050600738396

http://www.springerlink.com/content/v52r48k2w73r4661/

Fra de studiene forstår jeg det slik at høyere inntak av disse fettsyrene mens man er gravid fører til en økning i DHA-nivåer i babien, og ikke slik at man er avhengig av å ha en viss fettmengde tilgjengelig. Så det å ta tilskudd vil hjelpe.

Ja, det er synd artikkelen ikke har en referanseliste, da hadde det vært enklere å tolke/underbygge påstandene. Men siden dette er en artikkel OM en bok er det jo strengt tatt ikke artikkelforfatterens meninger som frontes. Selv om hun skriver kritisk til noen av avsnittene. Slik jeg ser det er ikke problemet i første rekke om man kan ta tilskudd med DHA ved for lave nivåer/for lite kroppsfett, men at hele fertiliteten forstyrres av for lav mengde/dårlig sammensatt kroppsfett. Det blir altså vanskeligere å unnfange (noe som sier seg selv ved uregelmessig/uteblitt menstruasjonssyklus) i det hele tatt.

Disse avsnittene er tankevekkende i denne sammenhengen:

The mechanism they use to explain this is leptin, which plays many important roles in fertility. It also tells a woman's hypothalamus how much body fat she has and then uses this as a guide to tell the body how much of the nutrients that come from meals that she should store and how much should circulate in the blood. When a woman has higher body fat, her hypothalamus "tells her cells to pay less attention to her insulin's request to save." Higher fat stores mean more fat, sugar, and amino acids in the blood. Nutrients are more available to the placenta in the first place and the brain is more amenable to requests for more. But too much fat can be a bad thing at a certain point. Heavier mothers are more likely to suffer from preeclampsia, which could be because the placental hormones that "request" more nutrients are overactive and then the cells of the placenta burrow deeper into the wall of the womb to access the biggest arteries, causing an immune-system reaction. Interestingly, it's more likely if it's the first time a mother is carrying a particular man's child and becomes less likely as she bears more children by the same man.

So Lassek and Gaulin theorize that a larger waist signals to a man that a woman might already have a child to take care of and has also already used up some of her valuable DHA-rich fat. Another controversial idea they introduce is that even a child-less woman will gain weight as she ages because she is likely to have fewer children, so in order to increase the likelihood of genes being passed on, it's more important for any children she has to survive because she might not get another chance. So her waist accumulates fat in order to have a bigger baby, even if that means increasing the risk of the childbirth.

But even if some weight-gain is desirable, things seem to have gone haywire recently. Women gain this weight much earlier and are overall much heavier than their foremothers. They also suggest it's possible that the low amount of DHA in our diets might be responsible for higher overall fat accumulation, reasoning that if a woman gets half as much DHA from her diet as another woman, she will have half as much DHA in each pound of fat. So in order for her body to accumulate an optimum total amount of DHA, she will need to store more fat. I didn't feel the evidence was very strong for this theory, mostly the observation that women are thinner in countries with high-DHA diets, but it is very interesting.

The next part of the book is devoted to the idea of achieving "a natural healthy weight." It examines several studies that show that being slightly overweight (BMI of 25-29) seems to actually be healthy for women (but not for men). A lot of this stuff is similar to what was in the Healthy At Every Size book I read.

[Ninian]

Camomilla! Sinnsykt spennende! Jeg skal rett hjem og lese resten av artikkelen, og kommer til å ta ekstra mye Omega3 fremover. Hvis jeg blir gravid, skal jeg ta enda mer, har lenge tenkt på dette med kjendiser som blir rettere i figuren når de får barn. Vil gjøre det jeg kan for å beholde min smale midje og de runde formene ellers! Håper det går an å "tilfredstille" barnets behov ved fiskeolje, så jeg kan beholde kurvene mine.

[Camomilla]

Jeg vil bare komme med en rettelse av den litt kjappe oppsummeringen jeg gjorde tidligere: Avsnittet snakker om BARSELTIDEN, ikke svangerskapet. AMMING tærer på lårfettet, og det er SPEBARNETS hjerne som trenger fettsyrene, ikke fosteret som jeg skrev litt før. Nå vil jeg tro et foster har godt av de samme næringsstoffene som spebarnet, så det gjelder nok i svangerskapet også.

Ninian: Ja, dette er veldig interessant selv om mye av det kanskje er spekulasjoner. Jeg har ofte lurt på hvorfor rumpefettet er limt selv om en kvinne kan ha kragebein som stikker ut og se mager ut i fjeset. At kvinners kosthold nå inneholder stoffer (mye omega 6) som motvirker produksjon og lagring av DHA vil jo i følge disse teoriene føre til at kroppen registrerer et underskudd av disse fettsyrene som er viktige i reproduksjonen. Teorien forklarer jo langt på vei hvorfor vi trenger en høy fettprosent på kroppen og mister forplantningsevnen når andelen kroppsfett blir for lavt. Det forklarer kanskje også noe av den dårlige apetittreguleringen hos mange kvinner - de kan ha kroppsfett, men av en "dårlig" kvalitet, og kroppen gir signaler om å spise mer for å lagre mer. Altså blir det å spise riktig og nok mat for å opprettholde en sunn fettprosent ganske avgjørende.

Jeg skal aldri mer slutte med tran jeg heller Jeg har også kuttet drastisk tilbake på nøtter, som er den største kilden til omega 6 i mitt eget kosthold. Jeg gjorde dette før jeg leste artikkelen, siden jeg opplever en lett inflammasjonstilstand i kroppen, og eneste endringen i kostholdet mitt har vært mer nøtter. Siden forholdet mellom omega 6 og omega 3 bør være ca 1:3 vil jeg tro at jeg fikk alt for mye av det ene i forhold til det andre. Jeg spiser nemlig ikke på langt nær nok fisk til å kompensere for det økte nøtteforbruket. Andre kilder til animalt omega 3 ville jo vært kjøtt, fugl og egg, men siden dyra våre fores på korn holder fettsyrene fra disse også en annen kvalitet Jeg tenker at dersom man (som meg) ikke har mulighet til å begrense seg til økologiske matvarer og grasfødd kjøtt/viltfanget fisk burde nok tran stå fast på bordet

[Lily]

Veldig interessant Camomilla...

Jeg tror jeg må sette meg litt mer inn i dette før jeg kan si meg opp en mening, men det er nok noe i det...

[Camomilla]

Veldig interessant Camomilla...

Jeg tror jeg må sette meg litt mer inn i dette før jeg kan si meg opp en mening, men det er nok noe i det...

Dette med evolusjonsbiologi/-psykologi er jo et minefelt i forskningen. Og det blir ekstra viktig å skille mellom fakta og årsakssammenheng. Det er jo knapt mulig å forske på mennesker som levde for titusenvis av år siden, i beste fall kan man forske på jeger-/samlerkulturer som eksisterer i dag. Og det er jo på ingen måte sikkert at dette er direkte sammenlignbart siden disse kulturene også etter all sannsynlighet har hatt en sterk utvikling.

Slik jeg leser denne artikkelen tar boken for seg mange fakta:

• Menneskekvinner har ideelt mellom 20 og 30% kroppsfett

• Dette fettet er sammensatt med en høy andel DHA-fettsyrer

• Spebarnshjernen trenger høy andel DHA-fettsyrer i kosten

• Kvinners kroppsammensetning og fettprosent endrer seg med antall barn og alder

Alt dette er jo fakta. Det er bare slik det er. Spekulasjonsfaktoren ligger jo i forsøket på å forklare HVORFOR det er slik. Paleotilhengere har en tendens til å hekte det meste på evolusjonskroken, så her bør man være en kritisk leser. At kvinner blir lettere overvektig, og overvektig på en annen måte enn menn er jo også fakta, men vi kan vel neppe si noe bastant om hvorfor. Disse teoriene gir altså en annen innfallsvinkel, noe jeg personlig finner spennende Jeg synes det tas for lite hensyn til biologien i kostholdsdebattene, som stort sett fokuserer på livsstilsfaktoren.

[Assie]

2-5%?? Det er helt sinnsykt lite!!

er under 5% i det hele tatt mulig?

[VegarL]

2-5%?? Det er helt sinnsykt lite!!

er under 5% i det hele tatt mulig?

iallefall med dop. Sies at fra 4% og nedover taes det viktige fettet rundt organer og bad things start to happen.