Lav fettprosent og opplevelse av livskvalitet

[Indiska]

Nå i disse fitnesstider har jeg ofte tenkt at folk med ganske lav fettprosent (<8 hos gutter og <16-17 hos jenter) må ha dårligere livskvalitet ettersom det å opprettholde lav fettprosent legger visse føringer på livsstilen og kostholdet og dermed hemmer livsutfoldelsen. Så slår deg meg at dette er opplevelser jeg projiserer på andre, og at andre tross alt lever et annet liv enn meg og har andre verdier og andre ønsker for fremtiden. Likevel slipper jeg ikke helt tanken på at begrensning av utfoldelse begrenser livskvaliteten, så derfor spør jeg dere - føler dere selv at dere er begrenset? Føler dere at det er områder dere må ofre, eller at dere nekter dere noe? Er kostholdet også en byrde, er treningen også en plikt?

[Stig Ingebrigtsen]

Jeg elsker det og føler meg aldri bedre en når formen er så skarp som mulig. Kost og trening kommer naturlig og jeg tenker ikke noe mer eller mindre på det om fettprosenten er over eller under 10.

[BROrilla]

for noen setter det nok enn del begrensninger, for andre ikke. Folk som har trent i mange år og har kvalitetsmasse tror jeg vil kunne kjøre en striktere "offseason" form uten å legge veldig mye i det, i noen tilfeller awsome offseason form. Kroppsvekt er ofte relatvit

[02-snapper]

Kommer nok veldig annpå hvor mye personen spiser. Da jeg drev aktivt med sykling spiste jeg i de mest hektiske rittperiodene rundt 3000 kcal daglig, holdt en stabil vekt og hadde fett% på 14. Hadde bra med energi og fungerte bra.

Men om en bevisst må begrense inntaket sitt for å opprettholde en lAv fettprosent så vil det etterhvert tære veldig på energien. Så tror nok detter veldig individuelt.

Har jo også vært sjuk med anoreksi og fikk målt fettprosenten til 9,8% (før jeg gikk.ned enda åtte kilo etterpå....!!)og husker da at energinivårt var lavt, konstant kald, usosial, trist PSV... Men dette skyldes ikke fettprosenten alene men kombinasjonen av lav fettprosent og minimalt matinntak.

Poenget mitt er at det ikke er så enkelt at en kan finne direkte sammenheng mellom fettprosent og livskvalitet.

[Therese]

Nei, tvert imot!

[runforit123]

Jeg spiser når jeg er sulten og har lite cravings i hverdagene. Er ikke noe jeg savner i kostholdet mitt. Nekter meg aldri noe. Spiser sjokolade, is, hjemmebakst etc hver helg. Har allikevel lav fettprosent og har energi til å løpe rundt 4 mil i uka. Så kan ikke si at jeg tenker over at fettprosenten min henger sammen med livskvalitet. Jeg har det som plommen i egget jeg

[Lachfaderen]

Nå i disse fitnesstider har jeg ofte tenkt at folk med ganske lav fettprosent (<8 hos gutter og <16-17 hos jenter) må ha dårligere livskvalitet ettersom det å opprettholde lav fettprosent legger visse føringer på livsstilen og kostholdet og dermed hemmer livsutfoldelsen. Så slår deg meg at dette er opplevelser jeg projiserer på andre, og at andre tross alt lever et annet liv enn meg og har andre verdier og andre ønsker for fremtiden. Likevel slipper jeg ikke helt tanken på at begrensning av utfoldelse begrenser livskvaliteten, så derfor spør jeg dere - føler dere selv at dere er begrenset? Føler dere at det er områder dere må ofre, eller at dere nekter dere noe? Er kostholdet også en byrde, er treningen også en plikt?

Jeg ser på det helt omvendt, og mener jeg har bedre livskvalitet når jeg gjør det som skal til for å opprettholde en form jeg trives med.

Regelmessig trening og et bra hverdagskosthold føles like naturlig ut for meg som et dobesøk...dvs.det bare skjer, og jeg tenker ikke over det.