Jeans og "jenter, dere blir ikke store av styrketrening"?!

[inamarl3n]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette, eller om det er spørsmål eller bare noen tanker rundt det.

Som med alle utsagn i media, forum, forskning etc - så finnes det vel unntak? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg føler selv jeg er kanskje noe av et unntak. Jeg gikk fra 50 til 100kg i markløft på litt over et halvt år, og trent regelmessig tung styrke i ett år nå.

Hjemme igjen fra utenlandsopphold, har jeg og ei venninne begynt å trene sammen, det er knallmoro. Vi har trent omtrent like lenge, og begge har hatt veldig god utvikling i styrke. Vet at man ikke skal sammenligne med andre, men jeg ser på meg selv at jeg har blitt stor, synlig større med muskler, uten å være lean/lavprosent. Alle mine jeans passer ikke rundt lår og rumpe lenger. Hun har i motsetning fått de slanke musklene og sier hun sliter med å bli større.

Er dette slik det skal være? Vi snakket om at det er forskjellig type forbrenning, og at hun forbrenner all mat før hun rekker å bygge - mens jeg har lav forbrenning og blir stor raskt, og jeg ser jeg at fettprosenten er så og si uendret. Har lagt på meg muskler, og blitt stor - noe alle artikler jeg har lest sier at vi jenter ikke skal bli.

Ja, jeg skjønner at det er noe feil med med kostholdet - men hva? Jeg tar proteinshake på treningsdager, teller ikke kalorier - men spiser meg heller aldri mett, spiser normalt kosthold med grove kornprodukter, melkeprodukter, kjøtt, grønnsaker og frukt.

Klager ikke på musklene og styrken altså, jeg elsker det - men må jeg virkelig gi opp alle mine jeans for dette? Gjør alle jenter som trener styrke det?

[ATTACH]117140[/ATTACH]

[Mette M]

"Problemet" her er som du sier selv - kostholdet. Om du spiser "normalt" er det ganske stor sjanse for at du spiser for lite protein, og potensielt også mer kalorier enn det som er forenelig med målene dine Hvordan har vekten endret seg? Har du målt deg på kroppen med målebånd, hvordan har disse målene endret seg? Når det er sagt - man skal alltid kunne spise seg mett! Så bare det peker på at det er noe ubalanse i kostholdet ditt i forhold til behovene dine

EDIT: Så ikke bildet før nå, men der ser du jo tross alt helt normal ut Og at man endrer fasong av treningen er ingen hemmelighet, så avhengig av utgangspunktet ditt - ja, det kan hende alle buksene må byttes ut, opp til flere ganger

[inamarl3n]

"Problemet" her er som du sier selv - kostholdet. Om du spiser "normalt" er det ganske stor sjanse for at du spiser for lite protein, og potensielt også mer kalorier enn det som er forenelig med målene dine Hvordan har vekten endret seg? Har du målt deg på kroppen med målebånd, hvordan har disse målene endret seg? Når det er sagt - man skal alltid kunne spise seg mett! Så bare det peker på at det er noe ubalanse i kostholdet ditt i forhold til behovene dine

Når jeg sier at jeg ikke spiser meg mett, så mener jeg ikke at jeg går rundt sulten, men jeg mener at jeg ikke spiser så jeg kjenner den "metthetfølelsen". Klarer å stoppe da man skal stoppe liksom

Det er en slags ubalanse ja, og jeg liker ikke tanken på å begynne å måle mat/gram/kcal.

Jeg har brukt målebånd, men har ikke målt i det siste - noen cm opp kanskje. Vekten har variert fra 69 til 74kg, men i pluss det også.

Men selv om det er en naturlig forklaring på det :)P såklart) - så er det vel slik at man kan ha forskjellige gener? Si min venninne og jeg er like sterke og spiser det samme - mens jeg legger på meg (muskler og/eller fett) og hun blir bare mindre? Hvorfor er det slik? :s

[inamarl3n]

Jeg føler jo ikke at jeg har lagt på meg så mye i fett, men bygd muskler og blitt større uten å miste det fettet jeg hadde i utgangspunktet.. Høres kanskje rart ut men.

[Mette M]

Det er jo alltid en variasjon i forbrenning, gener og ikke minst i utgangspunktet deres - venninna di hadde antakeligvis lavere fettprosent enn deg til å begynne med, og mest sannsynlig spiser hun mindre enn deg totalt i løpet av uka. Veldig mange som er naturlig slanke/tynne er personer som ikke blir veldig fort sultne/de kjenner ikke så sterk sultfølelse, og om de da spiser etter sult/metthet vil en del av dem slite med å gå opp i vekt, med mindre de bevisst går inn for å spise nok. Det er også en forskjell på hvordan man responderer på makrofordelingen i kostholdet, og jeg ville derfor sett litt på hva du spiser i løpet av en dag og potensielt prøvd å øke inntaket av protein og grønnsaker til fordel for matvarer som metter dårligere, som brødmat o.l

[Raptorial]

Hvis du har spist såppass at du har gitt kroppen nok energi til å bygge muskler uten samtidig å tære på reservene, så gir det full mening om du ikke har forbrent mye fett.

Kroppen vil jo gjerne holde på energilagrene

(det trenger ikke å være situasjonen du er i, jeg sier bare at det kan skje.)

Fettprosenten vil jo uansett nødvendigvis synke, selv om fettmengden ikke nødvendigvis gjør det.

[inamarl3n]

Det er jo alltid en variasjon i forbrenning, gener og ikke minst i utgangspunktet deres - venninna di hadde antakeligvis lavere fettprosent enn deg til å begynne med, og mest sannsynlig spiser hun mindre enn deg totalt i løpet av uka. Veldig mange som er naturlig slanke/tynne er personer som ikke blir veldig fort sultne/de kjenner ikke så sterk sultfølelse, og om de da spiser etter sult/metthet vil en del av dem slite med å gå opp i vekt, med mindre de bevisst går inn for å spise nok. Det er også en forskjell på hvordan man responderer på makrofordelingen i kostholdet, og jeg ville derfor sett litt på hva du spiser i løpet av en dag og potensielt prøvd å øke inntaket av protein og grønnsaker til fordel for matvarer som metter dårligere, som brødmat o.l

Du har rett i at hun hadde lavere fettprosent - men synes det er rart at det har sammenheng med høy forbrenning og dårlig opptak til musklene - sammen med at hun kan spise sukker, karbo og mye av egentlig alt. Skjønner at det er slik det er, bare frustrerende med oss som ikke har det slik.

Jeg prøver å se det i sammenheng også, for noen år siden spiste jeg null karbo, trente bare kardio 6-7 dager i uken og gikk ned 12 kg - tynn som ei flis og generelt fornøyd med utseende, men da var det andre ting som ikke stemte (humør, selvfølelse, verdier.. 12 kg går ikke på bekostning av ingenting).

Så begynte jeg å spise mer og havnet på trivselsvekt (69kg) og har siden trent tung styrke og fortsatt spist noe jeg anser som sunt kosthold og i forhold til hvordan jeg har trent. Det er der jeg blir så fryktelig frustrert da det sies "jenter, dere blir ikke større av styrketrening" - fordi det er jo nettopp det jeg har blitt. Skal jeg spise mindre/sunnere nå, så er jeg jo tilbake på slankekur igjen da. Har fått med meg det du sier om proteiner/grønnsaker/mindre brødmat, men jeg synes jeg allerede har en fin balanse i det da.

Er ikke det at jeg ikke har lyst, men jeg prøver å tenke livsstil og ikke enda en slankekur...

[inamarl3n]

(også kalt "en dårlig dag")

[Mette M]

Livsstil er akkurat den tankegangen du skal ha, og man hverken trenger eller skal ekskludere makroer eller hele matvaregrupper Jeg tror nok at du også kan spise både sukker og karbo uten å legge på deg av det, men det hele handler om mengder og hyppighet. Å få en oversikt og økt forståelse for kosthold bør ikke være synonymt med noen slankekur, men om du føler at det er en form for press eller stress så lar du selvsagt være. Men om det er slik at du faktisk ønsker å redusere fettprosenten, så må du antakelig se litt nærmere på det, slik at du kan finne en fornuftig tilnærming som lar deg spise deg mett og være fornøyd samtidig

Jeg vil forsåvidt påpeke at det er sant at vi jenter ikke blir spesielt store av tung styrketrening, men igjen vil økt mengde muskelmasse se helt forskjellig ut rent visuelt på en person med 15 % fett og en person med si 25-30 % fett

[inamarl3n]

Godt å høre! Etter det som føles ut som mange år med ulike dietter, slankekurer, jojo og demotiverende resultater (fordi alt det handler om ting som skal skje raskt, og skal det jo ikke gjøre) - har jeg aldri vært så motivert til å ha en bra livsstil med rom for å kose seg og leve slik som man vil. (det siste året) Men jeg skjønner absolutt hva du mener! Tusen takk for bra veiledning, om jeg kan få kalle det det

[Mette M]

Godt å høre! Krysser fingrene for at du finner den gylne middelvei, og koser deg nedover den

[Linjemannen]

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/dere-med-store-lår-hvor-handler-dere-bukser.23530/#post-846153

Det er ikke bare lett for oss gutta heller...

[inamarl3n]

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/dere-med-store-lår-hvor-handler-dere-bukser.23530/#post-846153

Det er ikke bare lett for oss gutta heller...

Hehe oops!

Der har jeg en fordel da kan du si, for alt av skjørt passer jo fortsatt, er verre med de legger, lår og rumpe!

De tilpasset jo moten etter hipster/slim/tighte jeans, når kommer klær som passer muskel-folket??

[wombat]

Jeg har blitt litt større, ikke noe hulk-bulk, men har måttet bytte ut det som ikke var stretch i av bukser :-p Eller gå med smekken åpen fordi ræven har blitt større. Haha.

Du får ta deg en tur til Tyrkia. Der er visst stretch mye kulere enn her. Tror forresten de har fått inn noen stretchbukser som er grei nok på bikbok? Du kan jo evt sjekke.

[Aurelius]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette, eller om det er spørsmål eller bare noen tanker rundt det.

Som med alle utsagn i media, forum, forskning etc - så finnes det vel unntak? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg føler selv jeg er kanskje noe av et unntak. Jeg gikk fra 50 til 100kg i markløft på litt over et halvt år, og trent regelmessig tung styrke i ett år nå.

Hjemme igjen fra utenlandsopphold, har jeg og ei venninne begynt å trene sammen, det er knallmoro. Vi har trent omtrent like lenge, og begge har hatt veldig god utvikling i styrke. Vet at man ikke skal sammenligne med andre, men jeg ser på meg selv at jeg har blitt stor, synlig større med muskler, uten å være lean/lavprosent. Alle mine jeans passer ikke rundt lår og rumpe lenger. Hun har i motsetning fått de slanke musklene og sier hun sliter med å bli større.

Er dette slik det skal være? Vi snakket om at det er forskjellig type forbrenning, og at hun forbrenner all mat før hun rekker å bygge - mens jeg har lav forbrenning og blir stor raskt, og jeg ser jeg at fettprosenten er så og si uendret. Har lagt på meg muskler, og blitt stor - noe alle artikler jeg har lest sier at vi jenter ikke skal bli.

Ja, jeg skjønner at det er noe feil med med kostholdet - men hva? Jeg tar proteinshake på treningsdager, teller ikke kalorier - men spiser meg heller aldri mett, spiser normalt kosthold med grove kornprodukter, melkeprodukter, kjøtt, grønnsaker og frukt.

Klager ikke på musklene og styrken altså, jeg elsker det - men må jeg virkelig gi opp alle mine jeans for dette? Gjør alle jenter som trener styrke det?

For det første så ser den rumpa riktig så lekker ut, keep it up^^

For det andre er det ingenting som heter "lange slanke muskler"; du er født med de musklene du er født med, og det er rett og slett ikke mulig å trene de "lengre" eller "kortere" Sterkere? Ja. Mer utholdne? helt klart. Men du får aldri trent bicepsen til å gå fra skuldra og ned til armbåndsuret,uansett hvor lenge du holder på

Forskjellig type forbrenning(Jeg er ikke utdannet innen ernæring,så dette blir pur synsing fra min side) høres ut som et svært lite sannsynlig scenario i mine ører. Vi mennesker fungerer stort sett på samme måte når det kommer til interne mekanismer(det er derfor doktorene går etter det samme, enten de er i india eller på snåsa). Dessuten, hvis hun forbrenner all energien så fort hun stapper den i seg, hvordan har hun da klart å bli sterkere?

Når det kommer til sammenligning,så er det viktig å ta hensyn til f.eks høyde, antropometri/kroppsbygning, opprinnelig styrkenivå, fettprosent og så videre. En person med korte armer vil f.eks se mye mer muskuløs ut enn en person med lengre armer,da han har mindre plass å bygge muskler på,så det han bygger blir automagisk seende mer og større ut i forhold.

Om venninnen din sliter med å bli større, ja da spiser hun rett og slett ikke nok. Det er så såre enkelt for alle de 17årgamle guttene her inne på 180 cm og 60 kilo som lurer på hvorfor de ikke har noe fremgang i bicepcurls, og det er så enkelt for din venninne også.

Med mindre du har et eller annet alvorlig medisinsk galt med deg, så tror jeg neppe forbrenningen din er så forsvinnende liten heller, men heller at du spiser nok til at du klarer å prestere bra på trening.

Ellers; Blir man sterkere, så vil det gi utslag i mer muskulært volum, at musklene blir større. Det betyr derimot ikke at jenter klarer å trene seg til å bli like SCHVÆÆRE som det noen gutter har mulighet til, da vi har mer testosteron enn dere.

Den "dere blir ikke store av styrketrening" er nok mer siktet mot de tøysejentene som ikke tør annet enn å fifle med de råååsa 2kilosmanualene , for ellers blir de seende ut som menn(du vet, de boledamene med adamseple og Barry-White-stemme?) enn jenter som tør å leke med skikkelige vekter;)

Og ja, med store lår kommer store bukser. Evt skjørt, tights, eller onepiece.

[wombat]

Vi mennesker fungerer stort sett på samme måte når det kommer til interne mekanismer(det er derfor doktorene går etter det samme, enten de er i india eller på snåsa).

Må bare kverulere her...

Meg og en venninne bodde sammen i 8 uker og spiste akkurat nøyaktig det samme. Jeg var 156 cm høy og veide XXXXX kg (ja, jeg vet at vekten er foruroligende lav, jeg må bare ha den med for å prove a point) og hun var 162 cm høy og veide 71 kg.

Vi spiste altså 1-2 grandiosaer, 1-2 gulrotkaker/vaniljekaker etc (ja, vi var kakemonstre), et par pakker pepita-kjeks, drakk uhorvelige mengder med cola (kanskje totalt 4-6 store flasker pr dag?) og spiste snop. Ja, det var mitt lekre kosthold..... Men ja, hun la på seg 7 kg på de 8 ukene, mens vekten stod bom stille hos meg. Skulle ikke egentlig JEG lagt på meg mest? Jeg må jo ha forbrukt minst kalorier siden jeg hadde minst vekt? Eller? Aktivitetsnivået var det samme; plantet foran tv-skjermen og gamet 24/7 (utenom når vi sov).

How U explain dis?

[poyekhali]

Må bare kverulere her...

Meg og en venninne bodde sammen i 8 uker og spiste akkurat nøyaktig det samme. Jeg var 156 cm høy og veide 37 kg (ja, jeg vet at vekten er foruroligende lav, jeg må bare ha den med for å prove a point) og hun var 162 cm høy og veide 71 kg.

Vi spiste altså 1-2 grandiosaer, 1-2 gulrotkaker/vaniljekaker etc (ja, vi var kakemonstre), et par pakker pepita-kjeks, drakk uhorvelige mengder med cola (kanskje totalt 4-6 store flasker pr dag?) og spiste snop. Ja, det var mitt lekre kosthold..... Men ja, hun la på seg 7 kg på de 8 ukene, mens vekten stod bom stille hos meg. Skulle ikke egentlig JEG lagt på meg mest? Jeg må jo ha forbrukt minst kalorier siden jeg hadde minst vekt? Eller? Aktivitetsnivået var det samme; plantet foran tv-skjermen og gamet 24/7 (utenom når vi sov).

How U explain dis?

Alt er, jævlig relativt.

[Aurelius]

Du har rett i at det kan høres temmelig funky ut og det gjør det og, gitt at dere spiste like mye hver (men hvor mye hver av dere spiste vet vi jo ikke, så da blir det vanskelig å si stort om hvor mye man "skulle "ha gått opp)

men en mulig forklaring er jo at folk som regel har en kroppsvekt som er produktet av deres matvaner(og matvaner som er et produkt av deres kroppsvekt!); enkelte folk som er tynne og hevder de kan "spise alt og ikke legge på seg et gram"; undersøker man hva de faktisk spiser, ser man ofte at de spiser mindre mengder, og eller skjeldnere enn personer som veier mer, som og har en tendens til å fortære større mengder mat oftere,eller spiser mer energitett mat.

Spiser man lite mat over lengre perioder blir jo kroppen vant til følelsen av lite mat, og man kan da føle seg stappmett på porsjoner som ville vært i minste laget for en person som er vant til mer mat.

Men jeg vet ingenting om kosthold/ernæring/fysiologi; utenom at smør er kanongodt, så det er veldig mulig jeg er langt ute på viddene. Men det høres ihvertfall ikke feil ut i mitt hode.

PS; hvordan gikk du frem for å få kroppsvekten opp og frem fra der den var?

[wombat]

Du har rett i at det kan høres temmelig funky ut og det gjør det og, gitt at dere spiste like mye hver (men hvor mye hver av dere spiste vet vi jo ikke, så da blir det vanskelig å si stort om hvor mye man "skulle "ha gått opp)

men en mulig forklaring er jo at folk som regel har en kroppsvekt som er produktet av deres matvaner(og matvaner som er et produkt av deres kroppsvekt!); enkelte folk som er tynne og hevder de kan "spise alt og ikke legge på seg et gram"; undersøker man hva de faktisk spiser, ser man ofte at de spiser mindre mengder, og eller skjeldnere enn personer som veier mer, som og har en tendens til å fortære større mengder mat oftere,eller spiser mer energitett mat.

Spiser man lite mat over lengre perioder blir jo kroppen vant til følelsen av lite mat, og man kan da føle seg stappmett på porsjoner som ville vært i minste laget for en person som er vant til mer mat.

Men jeg vet ingenting om kosthold/ernæring/fysiologi; utenom at smør er kanongodt, så det er veldig mulig jeg er langt ute på viddene. Men det høres ihvertfall ikke feil ut i mitt hode.

PS; hvordan gikk du frem for å få kroppsvekten opp og frem fra der den var?

Haha, nei, jeg tror selv Thomas (han som er ernæringsfysiolog her inne) kommer til kort med å forklare hvordan den greien vår kunne ha seg. Jeg var normal i kroppen frem til jeg fikk problemer med mat, og deretter holdt jeg meg på veldig lav vekt uansett hva jeg spiste omtrent (for min del er teorien at jeg spiste så elendig mat at kroppen bare syntes det var boss og gadd ikke ta til seg så mye næring fra det - men vet ikke om det går an), mens nå er det litt sånn opp og ned.

Idag veier jeg 45 kg, men veide faktisk 51 kg for en stund siden. Jeg begynte å spise mer, og var veldig motivert for det - og da kom det en enorm sultfølelse plutselig - så jeg var sulten hele tiden og lå sikkert på bortimot 2700-3000 kcal et par uker, og etter det gikk det veldig greit å ligge på sånn 2100-2300 kcal og gå litt og litt opp i vekt. Nå spiser jeg fortsatt 2300 + kcal, men vekten går både opp og ned litt her og der, så vet ikke helt hva som feiler kroppen min.

PS: Å komme seg fra 36 til 42 kg var i behandling for spiseproblematikken, så det jeg forklarte nå var vel fra jeg begynte å trene og VILLE legge på meg. Om du lurer på hvordan det foregikk før det er det sikkert ikke noe som er like lurt å dele i offentlig fora. Fjerner btw vekten i det andre innlegget så ikke det gir noen idèer.

[BROrilla]

For det første så ser den rumpa riktig så lekker ut, keep it up^^

For det andre er det ingenting som heter "lange slanke muskler"; du er født med de musklene du er født med, og det er rett og slett ikke mulig å trene de "lengre" eller "kortere" Sterkere? Ja. Mer utholdne? helt klart. Men du får aldri trent bicepsen til å gå fra skuldra og ned til armbåndsuret,uansett hvor lenge du holder på

Forskjellig type forbrenning(Jeg er ikke utdannet innen ernæring,så dette blir pur synsing fra min side) høres ut som et svært lite sannsynlig scenario i mine ører. Vi mennesker fungerer stort sett på samme måte når det kommer til interne mekanismer(det er derfor doktorene går etter det samme, enten de er i india eller på snåsa). Dessuten, hvis hun forbrenner all energien så fort hun stapper den i seg, hvordan har hun da klart å bli sterkere?

Når det kommer til sammenligning,så er det viktig å ta hensyn til f.eks høyde, antropometri/kroppsbygning, opprinnelig styrkenivå, fettprosent og så videre. En person med korte armer vil f.eks se mye mer muskuløs ut enn en person med lengre armer,da han har mindre plass å bygge muskler på,så det han bygger blir automagisk seende mer og større ut i forhold.

Om venninnen din sliter med å bli større, ja da spiser hun rett og slett ikke nok. Det er så såre enkelt for alle de 17årgamle guttene her inne på 180 cm og 60 kilo som lurer på hvorfor de ikke har noe fremgang i bicepcurls, og det er så enkelt for din venninne også.

Med mindre du har et eller annet alvorlig medisinsk galt med deg, så tror jeg neppe forbrenningen din er så forsvinnende liten heller, men heller at du spiser nok til at du klarer å prestere bra på trening.

Ellers; Blir man sterkere, så vil det gi utslag i mer muskulært volum, at musklene blir større. Det betyr derimot ikke at jenter klarer å trene seg til å bli like SCHVÆÆRE som det noen gutter har mulighet til, da vi har mer testosteron enn dere.

Den "dere blir ikke store av styrketrening" er nok mer siktet mot de tøysejentene som ikke tør annet enn å fifle med de råååsa 2kilosmanualene , for ellers blir de seende ut som menn(du vet, de boledamene med adamseple og Barry-White-stemme?) enn jenter som tør å leke med skikkelige vekter;)

Og ja, med store lår kommer store bukser. Evt skjørt, tights, eller onepiece.

Ja vi er alle bygd opp på samme måte, men så består vi også av arvmatriell som igjen bestemmer våre egenskaper. Har man ikke de rette forutsettningene så stopper ting fort opp uansett hvor mye man prøver. Men sånt finner man nok ikke ut før man har prøv og feilet 1000000000ish ganger . Der kommer feks stoffskifte inn som er arvelig... Mitt er feks ganske høyt, men det er det fler i familen som har.

Overspiser man så kan det gjøre endring på dna`et vårt. Genene våres blir skrudd av. Kanskje pga kroppens måte på å beskytte seg på. Trening skal få de "på" igjen. For alt vi vet så kan kanskje dette gå i arv. Ikke vet jeg. Regn synsing, kanskje de som evt sliter med div vekt, fysikk etc har over tid/generasjoner "mistet" noen gode arvmatriell pga dårlig holding iht mat, trening etc fra foreldre og lenger bakover.

time will show