Dette er så frustrerende!

[Monica7]

Jeg er sukkeravhengig. Og det ille.

Jeg har prøvd å gå ned i 6 mnd nå, ved å bare kutte ned på alt, ikke kutte ut. Det har bare resultert i ned, opp, ned, opp og stedet hvil. Dette fordi får jeg litt godteri, så må jeg ha mer, og da går alt ned.

Jeg ville vel kanskje ikke helt innse hvor ille min sukkeravhengighet var heller, det ville jo bety at jeg ikke kunne spise godteri.

Men nå har jeg de siste ukene kuttet ut godis, kaker og søtsaker fullstendig. Og sånn må det bare være for meg.

Det finnes mye annet jeg kan kose meg med, lage sukkerfritt kos selv, sukkerfri sjokolade osv.

Første uken jeg var sukkerfri hadde sønnen min bursdag, han skulle ha marsipankake med mange angry birds figurer på. Så jeg måtte jo sitte og holde på med marsipan i mange timer. Jeg elsker marsipan. Rett før spiste jeg kyllingfilet og maiskolbe, ble god og mett. Så med en gang jeg ble sulten igjen, en kyllingfilet og maiskolbe til. Og det hjalp. Og ikke minst det var min første seier, at jeg ikke engang smakte på en smule.

[Afterall]

Snakker kun for meg selv, men opplever hvertfall at har jeg først holdt meg borte fra varer med høyt sukkerinnhold (brus, sjokolade, godteri, etc.) frister det simpelthen ikke særlig når jeg igjen kommer over det. Kan gjerne ta et par uker, men jeg kjenner da ikke lengre noe behov eller craving

[ZuZu]

"Bra" at jeg ikke er alene om å spise mer enn gjestene gjør..

Når det gjelder vaflene i går spiste jeg maaaange etter at de hadde gått.. Også tenkte jeg faen heller, jeg orker ikke denne følelsen igjen, så jeg kastet de få som var igjen... Men det stoppet ikke der..

Og i går måtte jeg finskjære en kake i kantene og jaggu gikk det i grisen også

[chrissernh]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Lurer bare på om det feiler meg noe! Jeg har alltid vert glad i mat og spiser ganske Sundt. Men problemet mitt er at jeg kan rett og slett ikke være sosial.. Jeg kommer på all slags dumme unnskyldninger for ikke å komme i bursdag, komme på middag hos svigers (noe jeg blir invitert til ofte, og de er skikkelig søtmumser!!) grunnen til at jeg kommer på unnskyldninger er fordi hele dagen min blir ødelagt etterpå... Smaker jeg først litt søtt så er det gjort! Det trenger egentlig ikke være godt en gang, har jeg først fått smaken så spiser jeg all slags mulig rart!! Dette går meg på nervene! Jeg har nett hatt bursdag og jeg unngår å invitere fordi da må jeg servere noe..og da er det gjort..

Hva er grunnen til denne fråtsingen?

bare fortell noen som er i nærheten at hvis du begynner å spise mer enn det du egentlig skal så må de si ifra enkelt og greit!

[Frk Larsen]

Når jeg leste innlegget ditt nå, så kom gamle minner tilbake til meg.

For en del (ganske så mange) år siden, da jeg fremdeles bodde hjemme hos min mor, hadde jeg det på nøyaktig samme måte. Jeg holdt meg unna alle sosiale samlinger, selskaper, venninnekvelder, familiemiddager, alt...

Og noen dager gikk jeg amok i kjøkkenskapene. Jeg husker ikke helt hvordan det foregikk, men jeg lurer på om jeg styrtet ned på kjøkkenet i det samme jeg kom hjem fra skolen, hev i meg alt jeg kunne finne - Tine kremtopp med nesquick. Melk med 10 spiseskjeer nesquickpulver i, sjokade, nugatti (til og med hapå, og jeg liker ikke hapå en gang!!) med skje rett fra boksen. Jeg hev i meg så mye som mulig før min mor rakk å komme hjem fra jobb, som regel 20-30 min etter meg. Og man rekker å proppe i seg ganske mye drit på såpass 20 min.

Og for en jævlig følelse etterpå!! Det føles så unødvendig, og man føler seg så vanvittig ekkel.

Jaja. Det jeg husker, er at jeg på den tiden var veldig opptatt av vekt, og at jeg hadde en veldig streng liste med ja- og nei-matvarer. Ting jeg kunne spise, og ting jeg ikke kunne spise. Jeg spiste generelt alt for lite, og det var vel kroppens egen måte å rope om at den trengte mer energi..? Sannsynligvis.

Jeg husker ikke hva jeg gjorde for å slutte å binge. Men sannsynligvis endret jeg kostholdet, og tillot meg å kose meg litt på daglig basis. Nå kan jeg faktisk begrense meg (såfremt det ikke er snakk om is). Hehe.

[Negativ]

Trolig er du noe man kaller en "jente". Til forskjell fra "menn" er "jenter" ute av stand til å la være å spise sjokolade og liknende. Min teori er at jenter går gjennom livet sitt hvor de lever på følelsene sine og bruker dem til å få viljen sin. Men ulikt en mann som hun kan bli sint og kjefte på for å få ham til å ta oppvasken er sjokoladen en formidabel motstander som står opp mot henne og nærmest helt uanfektet lar seg gjøre til gjenstand for allverdens følelser uten å bry seg det minste. Etter å ha følt veldig mye i retning sjokoladen (alt fra lyst til selvfornektelse, så depresjon og sist skam) er hun nødt til å resignere og se seg slått. Det var en hard kamp og hun er emosjenlt utmattet. Forsvaret er revet helt ned og hun vet at hun ikke har noe å stille opp med, the flood gates are: OPEN. Så da vet søtsakene å utnytte svakheten og bare angriper en mass til den er nedi magen hennes in toto.

(rockfactsemulering)

[Lisejenta]

Hvis du forteller svigers (og venner etc) at du har lagt om/prøver å legge om kostholdet, og at du av erfaring VET at du ikke klarer å stoppe dersom du spiser -tror du ikke de vil synes det er greit at du IKKE spiser? (og at de ikke blir fornærmet/maser på deg)? Eventuelt så kan du jo si ENDA klarere i fra hvis du merker at det ikke hjelper å si det "pent"; vet du, jeg har vært veldig flink hjemme, men jeg sprakk etter at jeg smakte hos dere sist, så vær så snill å respektere valget mitt"... ps; blir veldig nammers med hjemmelaga bars; proteinpulver, honning, havregryn, bittelitt vann (sist gang hadde jg oppi God Dag Frukt og valnøtter også og de holdt seg fint i frysern) søtt og godt og sunnere enn kake, tilogmed kid'en digger smaken:)

[Fez]

Jeg var sånn før, da jeg bodde hjemme. Mor og far kjøper inn snavvel for 500kr i uka og jegg spisee alltid snavvel når de gjorde det, uten å kjenne etter om jeg var mett. Brukte ofte å lage meg mat eller spise godteri fordi jeg kjeda meg også, og var rastløs. Det som redda meg, var når jeg flytta, og så hvor dyrt snavvel, usunn mat og brus var. Jeg ble rett og slett for grådig til å kjøpe sånt, og syns ikke det var verdt pengene. Så hjemme hos meg var det bare vanlig mat, og bare nok til å spise x antall porsjoner pr. dag. Jeg fikk da et mer avslappa forhold til snavvel, og spiste bare sånt når det var gratis(typ godteri skål på butikken o.l.).

Når jeg flyttet hjem igjen sist høst, falt jeg tilbake på gamle vaner og smalt opp 6kg på 6mnd, men nå har jeg igjen klart å la være å spise snavvel når de andre i familien gjør det. Og har et sunt forhold til godteri nå. Tror det eneste som hjalp var å holde meg selv opptatt med skole, jobb, trening osv. Pluss at å sitte på pc'en og skrive ting osv hjalp, for da glemte jeg å spise..

Junkfood derimot, har jeg lyst på 24/7. Men igjen, er det grådighet som hindrer meg i å spise det for ofte, men når jeg først skal ha det, slår jeg skikkelig på stortromma og kan fort finne på å kjøpe to menyer på Burger King og trykke i meg alt, så må jeg ligge på ryggen en time før jeg kan røre meg.

Håper det ordner seg for deg og du finner en løsning som funker for deg:) Har ikke noe tips å komme med anna enn det som folk har skrevet over her^^ good luck! :3

[Afterall]

....Snavvel...?

Urban Dictionary: snavvel

[Fez]

Haha, evt. trøndersk for godteri ol.

[Jaffa86]

kjenner meg også godt igjen i det du skriver, særlig med tanke på selvkontroll. nugatti fra boksen, masse is, nøtter, osv alt jeg kom over egentlig gikk ned på høykant, og etterpå kommer den sure svie :/

tenkte jeg skulle dele med deg hvordan jeg har begynt å tenke for noen år siden som har resultert i en ny livsstil som jeg kan leve med =)

jeg har mange søtmoms venner, og da er det vanskelig å basere seg på viljestyrke, for meg er den oppskrytt når det kommer til mat. om jeg er på filmkveld eller middag hos svigers så spiser jeg det som er bra for meg...ellers står jeg over, rett og slett. syns de jeg er kjiip eller hva det skulle være, så får det gå sin gang- jeg vil være en glad person som har overskudd til å være en god venn og kjæreste. ikke deppa og føle meg ekkel. skal ikke si at jeg aldre kommer til å gå på en skikkelig smell igjen, men jeg prøver å legge til rette for å ikke gjøre det....

dette med og unne seg noe, det er akkurat det jeg gjør, bare ikke i form av sukker og kaker, for det trenger jeg ikke lengre...jeg unner meg en sunnkropp, uten cravings.

* ikke kjøp inn godis- kjøp inn masse frukt og grønt som frister

* husk den følelsen man har når man har spist ALT for mye, og magen holder på å

sprekke og er kvalm hele dagen etterpå

*treningen er skikkelig ubehagelig dagen etterpå

* tenk hvor mye f.eks kesam og bær man kan spise isteden for 100 g sjokolade....det er SKIKKELIG mye =)

*fortell din kjære at du sliter med å si nei, og som andre sier bare fortell svigers at du endrer livstil, kutter sukker, prikker sommerformen, si at du har spist og er mett.er man mett så er man mett..de kan ikke putte det i munnen din om du ikke vil....

* bytt til sukrin

Jeg har vel så godt som lykkes å kvitte meg med sukkersuget, la om til lavkarob for mange år siden, og det ble mye nei-mat og regler. helt til i nyere tid, da lot jeg karber fra frukt slippe til, noe som er utrolig digg!

Min overbevisning er at kroppen har lyst på det man gir den.

masse lykke til =)

[Janne1]

mange flotte tips jeg får her, Og det er egentlig "godt" å vite at jeg ikke er alene med å overspise.

Mange sier at de er sukkeravhengig å må venne seg av det osv.. tingen er at jeg aldri har vert spesielt glad i sukker, og vil ikke kalle meg sukkeravhengig. Men nå derimot ? kan man plutselig bli det da ? er ikke det at jeg må ha direkte sukker, når jeg får carvings så kan jeg så og si spise alt... litt rundtstykke, polarbrød, allslags dritt som ligger i frysen, gomler på pålegg, drikker tønnevis med kakao, brunost, syltetøy osv osv... er vel helst mat jeg tyr til. Jo mettere jeg blir jo deiligere er det... bortsett fra når jeg er ferdig... :-( sjeldent jeg har godteri i hus for vist det er åpnet så får det ikke være i fred. Sjokolade som ikke er åpnet derimot kan ligge i flere mnd.

Men vist jeg unner meg smågodt en lørdagskveld så spiser jeg alt som er der, og deretter går jeg over til mat, for jeg føler meg kvalm, men alikevel sulten (selvom jeg har spist en stor middag).

Jeg spiser alltid en god middag før jeg unner meg noe (som noen tipser om) men det hjelper ikke, for jo mer mett jeg er, jo mer cravings får jeg..Når jeg først får cravings prøver jeg med kesam og bær, skyr(som jeg elsker), yoghurt og mye godt som jeg er veeeeldig glad i til vanlig, men det hjelper ikke! jeg MÅ deretter spise skiver, rundstykke,polarbrød,lefser, helst med nugatti eller brunost og syltetøy, og kakao.. det må med! jeg spiser fort, prøver å sette meg ned å kose meg... sier til meg selv at selvom jeg har spist en god middag, kan jeg unne med dette ene rundstykke med kakao til, men et funker ikke uansett... blir fram og tilbake til kjøkkenet, og spiser fortere og fortere....

Jeg har så utrolig lyst å kunne unne meg noe med kontroll.

Jeg vingler opp og ned 2-3 kilo hele tiden, det gjør forsåvidt ingenting, jeg er slank nok nå, men det går jo på bekostning av det mentale, jeg har det ikke godt med meg selv når cravings tar overhånd.. det er en vondt følelse..skjelver som sagt og blir nesten hysterisk...

Beklager langt innlegg... er egentlig bare godt å få det ut..