Ortoreksi

[ola87]

Noen som har noen reaksjoner på denne artikkelen i Aftenposten?

http://sprek.aftenposten.no/sprek/Nar-sunnhetsiveren-tar-overhand-12499.html

Noen som kjenner noen som er sånn?

[wheysted]

Jeg kjenner ei som var sånn tidligere. Hun var rett og slett så opptatt av mat, trening, kosttilskudd osv at det ble vanskelig å fungere i hverdagen fordi hun gikk rundt og tenkte på dette hele tiden. Rent fysisk hadde hun det jo veldig bra, fikk i seg akkurat det hun skulle av næringsstoffer og var sunn og sprek, men hun slet ganske mye psykisk.

[Lily]

Noen som har noen reaksjoner på denne artikkelen i Aftenposten?

http://sprek.aftenposten.no/sprek/Nar-sunnhetsiveren-tar-overhand-12499.html

Noen som kjenner noen som er sånn?

Som det står i artiklen, så er det en økende andel tilfeller av ortoreksi. Media har selvsagt en del av "skylda", men et økende antall blogger som tar for seg "raw food", vegetarisk, lavkarbo, paleo, økologisk, etc, så skaper det et slags "press" til å være like flink og aller helst litt bedre. Mange blir også veldig forvirret over hva som er sunt, for en ting som er "sunt" i den ene dietten, er ikke sunt i den andre.

Men jeg skal ikke gå for langt OT, for det var vel ikke det som det ble spurt om. Nei, jeg kjenner ingen som har ortoreksi. Dvs, det er mulig jeg kjenner noen, men ofte forteller man ikke at man har en slik diagnose før man når bristepunktet (eller har brutt sammen). Dog tror jeg noen av skribentene bak flere av bloggene jeg leser har tendenser til ortoreksi. Om de har det eller ei, er umulig å svare på, da jeg ikke kjenner dem. Ofte kan man fremstå som en helt annen på en blogg, enn hva man er i virkeligheten.

[Amalie]

Ser for meg at det er veldig lett å gå fra anoreksi eller annen spiseforstyrrelse, over til ortoreksi..

[Lily]

Ser for meg at det er veldig lett å gå fra anoreksi eller annen spiseforstyrrelse, over til ortoreksi..

Og omvendt når ortoreksien tar fullstendig overhånd...

[Pinglo]

Jeg kjenner flere sånne. Riktignok er aviser glade i å stemple alle som ikke spiser godteri hver dag som ortorektikere, men man har jo også dem som har fått en så rigid og nærmest tvangspreget hverdag at det rimelig åpenbart påvirker livskvaliteten.

Uansett har jo ikke en diagnose en verdi sånn helt uten videre, det som har noe å si er jo om vedkommende fungerer i hverdagen eller ikke. Noen kan nok bli så opphengt i mat og kropp at det kan være slitsomt for andre å forholde seg til dem (og da kaller de dem "haters" i bloggen sin), og er man monomant opptatt av en ting, så går det ved et eller annet tidspunkt ut over livskvaliteten. Til tross for at samtlige ELSKER LIVET SITT (<3<3<3<3) så tenker jeg at en tilværelse med straffekardio fordi du fant ut at vaniljekesam inneholdt litt sukker, og man må ha med seg matpakke i enhver sosial sammenheng, vil føles litt begrensende etter hvert. Da kan de gå inn på internett og finne personer som er like fikserte som dem er, og overbevise hverandre om at det er ikke dem det er noe i veien med, det er verden.

Og det er som Lily nevner ganske skummelt, nettopp fordi det også åpner dørene for farligere spiseforstyrrelser enn "bare" ortoreksi.

* Jeg har jo synset litt om dette med tidligere spiseforstyrrede jenter som blir fitnessjenter, og da tror jeg nok det i mange tilfeller handler om å erstatte en spiseforstyrrelse med en annen. Siden disse fitnessjentene ikke sulter seg ihjel, sier det jo seg selv at det er mindre usunt enn anoreksi og liknende, men samtidig står jeg på mitt med at det er relativt ekstremsport å skulle sette noen av disse jentene på konkurransediett.

[Eizs]

ser strengt tatt ikke problemet, folk er forskjellige, om noen ønsker å være jævlig sunne, hvorfor kan de ikke få lov uten at "resten" skal stemple de som syke?

minner meg om diskusjonen rundt bigami eller hva de het..

[Adrian94]

ser strengt tatt ikke problemet, folk er forskjellige, om noen ønsker å være jævlig sunne, hvorfor kan de ikke få lov uten at "resten" skal stemple de som syke?

minner meg om diskusjonen rundt bigami eller hva de het..

seriøst?

[jallajalla]

ser strengt tatt ikke problemet, folk er forskjellige, om noen ønsker å være jævlig sunne, hvorfor kan de ikke få lov uten at "resten" skal stemple de som syke?

minner meg om diskusjonen rundt bigami eller hva de het..

At det er blitt å anse som en spiseforstyrrelse betyr jo rett og slett at man blir påvirket psykisk av å tenke og spise slik. Det finnes jo også de som kan være ekstremt sunne uten at de legger noe mer i det enn nettopp det.

Dessuten bør vel det meste her i verden kunne diskuteres? Om så er at man er for sunn, for usunn, for fet, for tynn, for politisk engasjert, for lite politisk engasjert eller hva det måtte være.

[Lily]

ser strengt tatt ikke problemet, folk er forskjellige, om noen ønsker å være jævlig sunne, hvorfor kan de ikke få lov uten at "resten" skal stemple de som syke?

minner meg om diskusjonen rundt bigami eller hva de het..

Noen mennesker kan være veldig sunne og opptatt av sunnhet uten at de nødvendigvis er syke. Men for mange "tipper" det over, og vil dermed påvirke hverdagen i negativ forstand. De er da syke mennesker, og trenger hjelp til å komme tilbake til normalen.

Når det gjelder siste setning, så må jeg si at det var totalt skivebom. Et enkelt søk på google, og du vil lett finne navnet på den spiseforstyrrelsen du skal frem ved å skrive "spiseforstyrrelse". Et nytt søk på "gigami", så vil du også se hva det er. Men den spiseforstyrrelsen du skal frem til er på en måte "bigami" også - et forhold til matskapet/kjøleskapet og et til doskåla. Anbefales ikke!

[Pinglo]

Vi har jo stort sett alle sammen en eller annen form for tvangstanker/handlinger, men for de aller fleste av oss er det jo helt uproblematisk. Her er det snakk om mangelsykdommer og alvorlig nedsatt livskvalitet.

(Dessuten er man ikke helt definert som menneske i Norge i 2011 dersom man ikke har minst 4-5 diagnoser.)

[Lily]

* Jeg har jo synset litt om dette med tidligere spiseforstyrrede jenter som blir fitnessjenter, og da tror jeg nok det i mange tilfeller handler om å erstatte en spiseforstyrrelse med en annen. Siden disse fitnessjentene ikke sulter seg ihjel, sier det jo seg selv at det er mindre usunt enn anoreksi og liknende, men samtidig står jeg på mitt med at det er relativt ekstremsport å skulle sette noen av disse jentene på konkurransediett.

Jeg er helt enig i at mange av fitnessjentene, som tidligere har hatt en spiseforstyrrelse, ofte erstatter det med "fitness nevrosa". Ofte ender nok dette opp i et syklig forhold det også. Når man har en spiseforstyrrelse, er forholdet til mat, kropp og/eller vekt forstyrret. Veldig ofte er man sterkt misfornøyd med kroppen sin, og sulter seg/BP'er for å kompensere med det vanskelige forholdet til kroppen og/eller andre vanskelige ting i livet.

Men når det er sagt, så kan trening også være positivt for en slik person. Mange er nedstemte (deprimerte), og trening vil kunne løfte humøret. Mange bærer på mye frustrasjon og sinne, og kan få ut noe av "dritten" ved å trene. Det som er farlig er når det tar overhånd også her, og da må de få hjelp til å få et nytt, godt forhold til trening og kosthold.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har slitt med forholdet til min kropp og mat over halve livet. For min del handler det om flere ting, og det er ikke bare maten som er "problemet" - men maten blir en slags "løsningen". Jeg har kommet enormt lagt i min vei mot frisk. Nå ønsker også jeg å starte å trene. Men fordi jeg vet at det kan gå feil vei, så vet jeg også hvilke fallgruver jeg kan gå i. Derfor vil jeg fokusere på trening også for andre grunner enn å være slank/"perfekt". Jeg må også passe på at jeg kan tillate meg å ta fri, og tillate å spise matvarer som betegnes som "usunne" innimellom, f.eks. ved en sosial anledning hvor det blir servert. Når jeg da evt. klarer å ha et slikt forhold til mat og trening, vil jeg si at jeg begynner å nærme meg frisk. Men jeg tror jeg trenger trening for å ha det godt med meg selv. Da kan jeg få ut den frustrasjonen jeg har inni meg, bli mer oppstemt de dagene jeg er nedstemt og ha en kropp jeg er litt mindre misfornøyd med...

[IngunnE]

Jeg tror at mange "utenforstående" kan se på en "normal" person som en person med ortoreksia. Da det er en hårfin forskjell på å trives med å ha et VELDIG sunt forhold til mat, og til å ikke trives. Denne forskjellen tror jeg også det er vanskelig for andre å oppdage. Jeg vet at mange setter reaksjoner ved min egen livsstil, men det var en livsstilsendring som jeg trives med. JA jeg trener mye, og JA jeg er opptatt av hva jeg får i meg, men jeg vet også at det er det beste for min kropp, og unner meg fint et kakestykke innimellom.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg stiller meg skeptisk til å stille en diagnose ved det, da det, som nevnt, er en såpass hårfin forskjell på sunn livsstil og EKSTREM livsstil.

[Lily]

Jeg tror at mange "utenforstående" kan se på en "normal" person som en person med ortoreksia. Da det er en hårfin forskjell på å trives med å ha et VELDIG sunt forhold til mat, og til å ikke trives. Denne forskjellen tror jeg også det er vanskelig for andre å oppdage. Jeg vet at mange setter reaksjoner ved min egen livsstil, men det var en livsstilsendring som jeg trives med. JA jeg trener mye, og JA jeg er opptatt av hva jeg får i meg, men jeg vet også at det er det beste for min kropp, og unner meg fint et kakestykke innimellom.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg stiller meg skeptisk til å stille en diagnose ved det, da det, som nevnt, er en såpass hårfin forskjell på sunn livsstil og EKSTREM livsstil.

Nettopp, det er kjempevanskelig! I hvert fall for en som ikke har peiling. Men noe av det jeg "ser" etter, for å vurdere om en person har ortoreksi eller ei er følgende:

- Er maten utelukkende sunn, og har vedkommende vanskelig for å unne seg sunn mat.

- Dersom vedkommende spiser noe som ikke er "bra" i hans/hennes øyne, og får en dertil "psykisk" reaksjon.

- Ekstremt opptatt av hva maten inneholder, og unngår mat som en ikke vet hva består av. F.eks. mat på resturant.

- Perfeksjonisme, både i forbindelse med mat og utenom.

Selv dette er ikke nok til å stille en diagnose, men likevel kan det fungere som en "pekepinn" på om vedkommende er i faresonen for å utvikle en ortoreksi...

[IngunnE]

Nettopp, det er kjempevanskelig! I hvert fall for en som ikke har peiling. Men noe av det jeg "ser" etter, for å vurdere om en person har ortoreksi eller ei er følgende:

- Er maten utelukkende sunn, og har vedkommende vanskelig for å unne seg sunn mat.

- Dersom vedkommende spiser noe som ikke er "bra" i hans/hennes øyne, og får en dertil "psykisk" reaksjon.

- Ekstremt opptatt av hva maten inneholder, og unngår mat som en ikke vet hva består av. F.eks. mat på resturant.

- Perfeksjonisme, både i forbindelse med mat og utenom.

Selv dette er ikke nok til å stille en diagnose, men likevel kan det fungere som en "pekepinn" på om vedkommende er i faresonen for å utvikle en ortoreksi...

Enig i det du sier, men er viktig å tenke på at det kun er pekepinner. En person som en frisk, og blir dømt av andre for å ha ortoreksia, eller generelt bare besatt, kan være utrolig sårende. Men dette er helt klart gode pekepinner, og en bør være OBS på denne typen spiseforstyrrelse. Men det er rett og slett snakk om å skille mellom interesse og besettelse. Og det ER vanskelig.

[Gamla]

Og omvendt når ortoreksien tar fullstendig overhånd...

Var på vei med alt på en gang med meg, men fikk stoppa det før det ble ille.. Skjønnte vel litt selv når jeg ikke turte drikke appelsinjuice fordi det var 1 gram fett i.. Studerte alt av innhold i mat, måtte unngå ditt og unngå datt, til slutt kan du ikke spise noen ting, enten pga tilsettningsstoffer, eller kalorier, eller karbohydrater, eller sukker eller fett osvosvosv...

Det mange må forstå, er at det ikke her er snakk om å stemple sunne folk som syke, men å se nærmere på de som er ekstreme. Alt som langt overgår normen, blir ekstremt, eller mest manisk og påvirker livet, hverdagen og helsen, fysisk og psykisk. Overdrivelsen og dertil forringelse av livskvaliteten.