Høna og egget når det gjelder kosthold og dagsform

[Miss Iron]

Har tenkt litt på det med på følge sunt kosthold og den påfølgende følelsen av velvære. Hvorfor blir en mer fornøyd en dag man har spist "riktig" i forhold til en dag man havner i nugattiskiva x 3?

Jeg har noen teorier, sjekk om du er enig her og kom gjerne med dine egne refleksjoner rundt dette:

1. Å forberede "riktig kost" som stekt filet og kokt ris/potet/grønnsaker, krever et visst mentalt overskudd, og i periodene en klarer å gjennomføre dette til dagens 3 hovedmåltider, så er man gjerne i et fysisk og mentalt overskudd som i seg selv gir velvære.

2. I de periodene av livet der en er for sliten til å fungere etter stressende arbdag, tung trening over en viss tid, søvnmangel, personlige problemer osv, så finnes ikke overskuddet til å dra frem stekepanna og skjærfjøla, og om en er i stand til den kognitivt krevende prosessen, så forutsetter det at en har hatt kapasitet forut til å handle de riktige matvarene på butikken først. Så dersom det ikke finnes krefter til å utføre forberedelsene til riktig kost, så er man i utgangspunktet så mentalt pumpa at kropp og hjerne hyler etter fred og ro, og da oppleves det vel som en belønning å slippe mas på kjøkkenet, stappe innpå med myke brødskiver med søtt pålegg....

Så mitt spørsmål til dere som regner dere som kremen av norsk sunn ungdom, finnes det romslighet for"down-perioder" i kostholdet, der en ikke gir seg selv dårlig samvittighet, men tillater seg å ikke være på topp hele året? Og det med riktig kost handler ikke bare om viljestyrke og disiplin, men vel så mye om livsfaser og dagsform?

Jeg opplever at "nazi-kosthold" i travle perioder bare kan forlenge en krevende fase med lite energi, enn å bare tenke at idag er det ikke dagen å presse seg mer enn jeg allerede har gjort, så skal jeg spise "riktig" når jeg er i form til å handle og lage sunn mat

.........................

[Keegil]

Jeg tror definitivt det ligger noe i dette. Samtidig er det også mange som vil holde et like "riktig" kosthold i stressende og slitsomme perioder, rett og slett fordi de føler at når alt annet er stress og slit og fælt, ja, da skal de i hvert fall ha kontroll på kostholdet!

Related: Slik knekker du fitnesskoden - Fitnessbloggen

[Mette M]

Jeg er nok ikke helt den rette til å svare her, siden jeg ikke synes det å spise "riktig" i seg selv er noe pes/mas/noe som krever ekstra innsats - det er enkelt og greit slik jeg spiser hele tida Eneste unntak er om jeg er sengeliggende syk (influensa, oppkast e.l), da spiser jeg det lille som går ned av det jeg ønsker. Den eneste forskjellen jeg merker på gode og dårlige perioder er hvor avanserte rettene mine blir. Ellers synes jeg et fornuftig kosthold i seg selv gir meg så mye mer energi og balanse i kroppen, at det ikke trengs noen ytterligere motivasjon for å ha det som en helt normal, fast rutine

[Andy]

Interessant problemstilling du tar opp her. Kjenner meg igjen i mye av det. For min del, så har jeg lagt fra meg de nazi-holdningene og spiser mer av hva jeg vil. Dvs jeg spiser stort sett bra mat, og noen ganger ikke så bra mat. Ser ikke på det som en down-periode av den grunn. Om jeg tyr til en grandis og ny og ne har ingen ting å si i det store bildet, og gir meg ikke dårlig samvittighet. Kanskje litt ubalanse i kostholdet det gir meg bedre balanse i livet en gang i blant

Det handler vel litt om å ha et sunt og balansert forhold til mat og kunne spise litt dårlig mat av og til uten at det 1) Fører til dårlig samvittighet og påfølgende straffing/kompensering, eller 2) Fører til at du mister alle hemninger og hiver i deg alt mulig rart fordi du spiste en ting som du ikke klassifiserer som sunn.

Skal sies at jeg ikke slenger en grandis i ovnen over en lav sko da. Noen ganger så må jeg bare ta meg selv i nakken, for det krever faktisk ikke SÅ mye å lage et enkelt og relativt sunt og godt måltid som dekker behovene!

[M. M]

Så lenge man ser på totalen, og har et relativt sunt kosthold til vanlig, bør det absolutt være greit å slenge en grandis e.l. i ovnen og være fornøyd med det. Uten dårlig samvittighet. Og som Andy sier finnes det mange sunne og enkle alternativer man kan bruke til å balansere kostholdet i travle/stressende perioder

[Miss Iron]

Jeg tror definitivt det ligger noe i dette. Samtidig er det også mange som vil holde et like "riktig" kosthold i stressende og slitsomme perioder, rett og slett fordi de føler at når alt annet er stress og slit og fælt, ja, da skal de i hvert fall ha kontroll på kostholdet!

Related: Slik knekker du fitnesskoden - Fitnessbloggen

ja, hadde det slik en periode, men går ikke i lengden

[Miss Iron]

Så lenge man ser på totalen, og har et relativt sunt kosthold til vanlig, bør det absolutt være greit å slenge en grandis e.l. i ovnen å være fornøyd med det. Uten dårlig samvittighet. Og som Andy sier finnes det mange sunne og enkle alternativer man kan bruke til å balansere kostholdet i travle/stressende perioder

det har du rett i; har gått mye over fra varmmat som krever forberedelser til reker(matmesteren), lofoten grove fiskeburgere, tunfisk i vann, og som karb del; rå gulrøtter, grove skiver og kald ris... men av og til er det ingenting som kan måle seg med saftig nugattiskiver!!

[Kristin Charm]

For min del, som de andre sier, så er det mange regner som "nazi-kosthold" noe jeg trives veldig godt med. I stressende og vanskelige perioder spiser jeg som jeg alltid har gjort, nettopp fordi det er det kostholdet som gir meg den energien og overskuddet jeg trenger til å ta fatt på perioden og komme meg gjennom den Men det krever da tilnærmet ingenting av meg, og jeg tenker aldri "nå skal jeg være flink og spise bra". Hadde jeg hatt en behov for å hoppe i sjokoladeskåla hadde jeg gjort det, og det gjør jeg uten problemer de dagene det frister :happy:

[TMHL]

Dette er teorier jeg har tenkt på lenge, og endelig dukker det opp en tråd for det!

Jeg vil tro at det er veldig fra person til person hvordan man opplever dette. Noen nevner at de trives med det man regner som "nazi-kosthold", mens andre syntes det kanskje er litt mer krevende å holde et slikt kosthold.

Selv syntes jeg at jeg kjenner meg godt igjen i teoriene. For å ta et eksempel: i desember opplevde jeg en svært tung periode, grunnet personlige problemer, og hadde absolutt ikke overskudd nok til å lage meg noe "super-sunt" kosthold i form av grønnsaker, frukt og rent kjøtt. Det ble mye i brødskiver, sjokoladeplater og masse vafler som jeg da fikk servert av familien.

Men etter denne perioden (nå på nyåret), har jeg reflektert rundt selv dette med et sunt kosthold - om hvorfor jeg spiser slik som jeg gjør. Grunnet til sunt kosthold er rett og slett fordi jeg får mer energi, og at jeg får en bedre velvære - men det er ikke alltid jeg trives med det, fordi det har gitt meg både mye stress og en type angst for alt som har med sukker å gjøre.

Derfor har jeg nå funnet ut at jeg ikke skal anstrenge meg så mye med å ha et såkalt "nazi-kosthold", bare spise sunt, men også ha mye mer romslighet for "down-perioder" uten å ha noen form for dårlig samvittighet.

Så konklusjonen min er vel at jeg tror det ikke bare handler om viljestyrke og disiplin, men også om livsfaser og dagsform - som du nevner

[Miss Iron]

Dette er teorier jeg har tenkt på lenge, og endelig dukker det opp en tråd for det!

Jeg vil tro at det er veldig fra person til person hvordan man opplever dette. Noen nevner at de trives med det man regner som "nazi-kosthold", mens andre syntes det kanskje er litt mer krevende å holde et slikt kosthold.

Selv syntes jeg at jeg kjenner meg godt igjen i teoriene. For å ta et eksempel: i desember opplevde jeg en svært tung periode, grunnet personlige problemer, og hadde absolutt ikke overskudd nok til å lage meg noe "super-sunt" kosthold i form av grønnsaker, frukt og rent kjøtt. Det ble mye i brødskiver, sjokoladeplater og masse vafler som jeg da fikk servert av familien.

Men etter denne perioden (nå på nyåret), har jeg reflektert rundt selv dette med et sunt kosthold - om hvorfor jeg spiser slik som jeg gjør. Grunnet til sunt kosthold er rett og slett fordi jeg får mer energi, og at jeg får en bedre velvære - men det er ikke alltid jeg trives med det, fordi det har gitt meg både mye stress og en type angst for alt som har med sukker å gjøre.

Derfor har jeg nå funnet ut at jeg ikke skal anstrenge meg så mye med å ha et såkalt "nazi-kosthold", bare spise sunt, men også ha mye mer romslighet for "down-perioder" uten å ha noen form for dårlig samvittighet.

Så konklusjonen min er vel at jeg tror det ikke bare handler om viljestyrke og disiplin, men også om livsfaser og dagsform - som du nevner

du har skjønt det;)

[Keegil]

ja, hadde det slik en periode, men går ikke i lengden

det har du rett i; har gått mye over fra varmmat som krever forberedelser til reker(matmesteren), lofoten grove fiskeburgere, tunfisk i vann, og som karb del; rå gulrøtter, grove skiver og kald ris... men av og til er det ingenting som kan måle seg med saftig nugattiskiver!!

du har skjønt det;)

Du er nesten nødt til å åpne for at dette er svært individuelt. Det er ikke gitt at "alle" synes saftige nugattiskiver er godt, eller at "alle" vil føle at det er greiere å spise "dårligere" mat i visse slitsomme perioder. Som jeg eksemplifiserte er det mennesker som tenker annerledes, og at det ikke går i lengden er ingen objektiv sannhet for alle, selv om du føler det slik for ditt eget vedkommende. Folk er svært ulike mentalt, og mental kapasitet varierer fra fra person til person. At noen har kapasitet til å drive med både porno kosthold og en stressende hverdag samtidig, og at det porno kostholdet hjelper vedkommende å takle den stressende hverdagen snarere enn motsatt, er ingen selvmotsigelse. Et fornuftig kosthold har tross alt som funksjon å få deg til å fungere optimalt til alt annet du gjør.

[Tjoms]

Et annet perpektiv er de av oss som har diverse intoleranser for noen matvarer.

Glutenallergikere er lite motiverte til å spise brødskive med nugatti når de vet hva de fører til for ekspempel.

De kan vel ikke kalles for "mat-Nazier" for det? ;-)

[TMHL]

Du er nesten nødt til å åpne for at dette er svært individuelt. Det er ikke gitt at "alle" synes saftige nugattiskiver er godt, eller at "alle" vil føle at det er greiere å spise "dårligere" mat i visse slitsomme perioder. Som jeg eksemplifiserte er det mennesker som tenker annerledes, og at det ikke går i lengden er ingen objektiv sannhet for alle, selv om du føler det slik for ditt eget vedkommende. Folk er svært ulike mentalt, og mental kapasitet varierer fra fra person til person. At noen har kapasitet til å drive med både porno kosthold og en stressende hverdag samtidig, og at det porno kostholdet hjelper vedkommende å takle den stressende hverdagen snarere enn motsatt, er ingen selvmotsigelse. Et fornuftig kosthold har tross alt som funksjon å få deg til å fungere optimalt til alt annet du gjør.

Der er jeg helt enig i deg. Mennesker er svært ulike mentalt som du nevner.

Det varierer absolutt fra person til person

[Miss Iron]

Du er nesten nødt til å åpne for at dette er svært individuelt. Det er ikke gitt at "alle" synes saftige nugattiskiver er godt, eller at "alle" vil føle at det er greiere å spise "dårligere" mat i visse slitsomme perioder. Som jeg eksemplifiserte er det mennesker som tenker annerledes, og at det ikke går i lengden er ingen objektiv sannhet for alle, selv om du føler det slik for ditt eget vedkommende. Folk er svært ulike mentalt, og mental kapasitet varierer fra fra person til person. At noen har kapasitet til å drive med både porno kosthold og en stressende hverdag samtidig, og at det porno kostholdet hjelper vedkommende å takle den stressende hverdagen snarere enn motsatt, er ingen selvmotsigelse. Et fornuftig kosthold har tross alt som funksjon å få deg til å fungere optimalt til alt annet du gjør.

Meningen med å åpne tråden var jo å høre hvordan dere andre tenker rundt dette temaet og introen var mitt forhold til dette, så dersom du tenker at jeg har produsert en allmenn sannhet som passer for alle til enhver tid, så har du nok desverre misforstått meg Da uttrykte jeg meg vel litt uklart da, ikke meningen