JohannesL

Om jeg tenker feil nå er det vell bare deler av adductor magnus som vil ha en ekstensjonsfunksjon over hofteleddet, men da kan den være en synergist ja. Adductor brevis, longus, pectineus og gracilis vil vell ligge ventralt for frontalplanet over hofteleddet og dermed flektere.

I kneleddet er quadriceps agonist, i hofteleddet er setemusklene agonist. Gluteus maximus kan eksempelvis ikke være antagonist for quadriceps i kneleddet når den ikke har en direkte funksjon over kneleddet. Adduktorer i hofteleddet vil ha varierende fleksjon og ekstensjonsfunksjon over hofteleddet, og vil dermed såklart ikke være en agonist for EKSTENSJON i hofteleddet, men være agonist for adduksjon... Prøv å forstå hva hovedfunksjonen til de forskjellige musklene er istedenfor å pugge hva som er agonist og antagoinst osv. Jeg tviler på at hva du definerer som agonist og synergist er ekstremt viktig så lenge du vet hvilke muskler som er vesentlig for å gjennomføre den aktuelle bevegelsen.

Her er det bevegelse over flere ledd og hvor mye hver enkelt muskel arbeider er svært avhengig av teknikk. Prøv å tenk hvert enkelt ledd separat, jeg er forøvrig ikke uenig i det du sier.

Nå leste jeg ikke hele artikkelen, og er heller ikke uenig med det faktumet at menn har høyere selvmordsrate. Poenget mitt var at en må se på det større bildet og forklaringen til personen var svært forenklet (i mine øyner), og det finnes nok ingen enkel forklaring på hvorfor menn har høyere selvmordsrate. Det er godt mulig at forklaringen han kommer med er EN av årsakene. Som sagt, kvinner har høyere rate når det kommer til selvmordsFORSØK, og mange forklarer dette blandt annet med at menn har mer effektive metoder når de først skal ta sitt eget liv. Bruk av våpen ol hos menn, og overdose hos kvinner er typisk, om jeg ikke husker feil. Although suicide rates are lower among women, women lead men two to one in suicide attempts.http://www.sciencedaily.com/releases/1998/11/981112075159.htm Første kilden jeg fant ved et kjapt google-søk, men du finner nok ganske mye om temaet med litt grundigere søking.

Jeg sitter ikke med noen fasit hvertfall, og det blir nok i større grad et definisjonsspørsmål. Her må du nok tenke mer hvilke muskler som i hovedsak vil gjennomføre bevegelsen, mens hvilke som kan hjelpe til. Eks1: Knefleksjon: Agonist: biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus. Synergist (i min mening): gastrocnemius, sartorius osv, altså andre muskler som også kan flektere i kneleddet, men ikke vil ha like stor påvirkning som hamstrings. Eks2: Kneekstensjon: agonist quadriceps femoris. Synergist: Ingen Ikke like klart her (sikkert andre som kan forklare bedre og/eller riktigere), men håper du ble litt klokere.

Dersom en ser på antall som forsøker å ta selvmord eller har selvmordstanker vil tallene bli det stikk motsatte. Forklaringen på hvorfor menn har høyere selvmordsrate er vell mer en synsing fra personens side enn et faktum, og forklaringen her kan være så mangt, eksempelvis, valg av metode.

Det nærmeste du kommer en fasit er at muskelen som har motsatt virkning over det leddet som agonisten utfører et arbeid, er antagonisten. Eks1: Kneekstensjon: agonist: quadriceps femoris. antagonist: biceps femoris, semitendinosus, semimembranosus. Eks2: Dorsalfleksjon av ankel: agonist: tibialis anterior, antagonist: triceps surae.

Hadde makspulsen din vært 197 hadde det trolig vært vanskelig å holdt en så høy hjertefrekvens over så lang distanse. Det vil nok ikke være skadelig slik du trener, men det er heller ikke spesielt gunstig for best mulig progresjon.

Hovedsakelig mål med treningen og hvor mye du trener, men her fikk jeg delvis svar på spm. Om det er "idiotisk" slik du trener vil være veldig avhengig av hva hensikten med treningen er og hvor mye du trener.

Det kommer veldig an på hva du er ute etter. Dersom du løper fordi du synes det er gøy, og for å forbenne kalorier, ser jeg ingen grunn til å endre på noe, med mindre du løper på høy intensitet mange ganger i uken. Dersom du har et ønske om å forbedre utholdenheten og forbedre tiden på eksempelvis en 3000meter ville jeg gjort noen endringer. For å forbedre utholdenheten må du få kroppen ut av "balanse" (bryte homeostasen), på denne måte vil kroppen din tilpasse seg ved å forbedre utholdenheten (økt slagvolum osv). Den raskeste måten å forbedre utholdenheten på er å trene intervaller, grei tommelfingerregel her er at du skal ha et ekstra drag i kroppen på samme fart som de foregående når du er ferdig. Ved rolige langturer krever det en vesentlig større total treningsmengde for å forbedre utholdenheten på f.eks en 3000meter. Her kan du jogge eller gå i et tempo der du kan føre en samtale. Dette betyr forvørig ikke at du bare skal trene intervaller, det vil bli monotont og en vesentlig større belastning for kroppen. Skal du eksempelvis trene 3 ganger i uken KAN 1 intervalløkt og 2 rolige joggeturer på 1-2timer være en ok tommelfingerregel. En makspulstest kan som sagt være viktig å gjennomføre, men følger du enkle prinsipper ved intervalltrening og utholdenhetstrening som fortalt over, kan du komme på god vei uten å tenke på hjertefrekvens. Pulssoner er ment som en pekepinn på intensiteten du skal ligge på, og ikke absolutte verdier. Av norsk standard vil det være normalt å ligge hovedsakelig i sone 1 på rolige langturer og sone 3-4 under intervalldrag. Ble veldig generelt svar det her, men vanskelig å gi et konkret svar med så lite informasjon.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10647555 Å trene bare ett sett KAN være like effektivt som flere sett for utrente personer. I de fleste tilfeller vil det nok være gunstig med flere sett.

Rulleskibindingene skal skrues fast i NIS-platen, men det klarer en fint uten mal.

http://fitnessbloggen.no/opptak-politihoyskolen-guide/

Uten tvil, midjemål i tillegg vil gi en mye bedre indikator på fordeling av fett som vil ha mye å si, men som sagt, de færreste er veltrente og det vil dermed ha liten betydning sett i det store perspektiv. Å bruke BMI alene på individer er jeg helt enig i er lite gunstig.

MEN, hvor stor andel utgjør disse store veltrente mennene? Når en ser på forekomsten av overvekt på et populasjonsnivå (som Norge) vil BMI være en rimelig grei indikator IMO. Veltrente menn vil utgjøre liten, om ikke ingen forskjell på de 76% som blir omtalt her.