Hefor

Lenge siden nå. Har jobbet jevnt og trutt med mat og trening,- og vært til lege. Eneste som er galt er lav blodprosent,- var nede på 11,3. Forrige måling, for 5 år siden viste 14,2 og det var rundt der jeg "alltid lå" jf. journalene mine. Årsak til lav blodprosent? Tja, jernmangel, uten at jeg vet grunn: tar jerntabletter nå uten at jeg merker noe virkning av det. (må de legge til at jeg ikke har menstruasjon lenger pga inngrep gjort.) Og vekta viser fortsatt over 80kilo. Nå er jeg nede i ca halvparten i mengde på det jeg spiser de tre følgende måltid;-før jobb ca 0600, måltidet jeg har 10 00 og måltidet jeg har 12-1300.... De to siste måltid om dagen (middag og kvelds)er også bevisst mindre mengde enn hva jeg vanligvis spiser. Men ikke så "ekstremt". Kveldsmaten kutter jeg noen gang ut, da jeg legger meg tidlig, stort sett bare kveldsmat hvis jeg har trent etter middag... (middag ca 17 og legger meg gjerne 2130....) Og de fleste "daglige" produkt er byttet ut med produkter med lavere kcal innholdet, samt mest mulig proteiner og mins mulig karbohydrater og fett. Har jobbet med noen "styrkeutfordringer";- som har gått ut på og øke belastning og antall rep (type kroppsvektøvelser) hver gang. Med så og så mange dager med øvelsene og deretter pause en eller to dager.. Med de eneste resultat at jeg ar gått rundt konstant stiv og støl og ikke greid og øke på noe mer etter tre.- fire økninger. Bedret farten på løpinga i ukene etter jeg begynte med jerntabletter,- og ble forsiktig optimist. Fortsatte på det opplegget,- men senere tester har vist at formen igjen er dalende,- også der. Ser at nå er neste steg en god, gammeldags slankekur. Og det må det bli,- etter at jeg har fått sjekket om jernlager og blodprosent er opp i normalt igjen til høsten (august). Vil ikke risikere feilmålinger pga slanking. Vet jo at det da kan bli "avvikende" verdier. Så da får jeg vel bare begynne og lese alle råd og tips for slanking her inne da. Og se om noe er blitt "nytt" og bedre siden den gang. Starter etter legetimen, (fortsetter selvfølgelig som nå frem til da! Kan ikke slappe av selv om slankekuren er på vent)Gir meg selv frem til desember og gå ned til 75 kilo. Og 1.januar skal jeg fortsatt veie 75 kilo. Til tross for jula!.

Har lest litt på hva jeg har skrevet og blir nesten flau over hvordan jeg har ordlagt meg. Virker som jeg prøver og unnskylde økt vekt og grunn til og forbli tyngre... Ser den. Men samtidig har jeg tenkt masse i dag over nettopp dette og hatt en deilig joggetur i duskregn. Beina sier vekta IKKE er forenelig med løpinga jeg ønsker, og jeg har vurdert situasjonen dithen at i år tåler jeg kanskje ikke stresset på jobb like godt som tidligere. Vet ikke om jeg sover letter/dårligere i tillegg. På denne tid av året dveler jeg ikke over natta som var, gleder meg bare til neste. Derfor skal jeg bare fortsette og trene og spise som flr, passe på og ikke gå mer opp. Og vurdere situasjonen på nytt i løpet av Mai, når ting er normale på jobb og nettene igjen varer til det faktisk er morgen Og ja, da må jeg vurdere lege om ting ikke endrer seg. Og viser evt prøver at alt er på stell, så får jeg legge meg paddeflat og sette igang planlegging av en litt lettere hverdag. Når jeg tenker meg om, så kan alternativene faktisk være verre og komme seg over. Tidlig overgangsalder f.eks Uansett. Hjalp og få frustrasjonen ned "på papiret" ialle fall... Litt mindre bekymret med en plan.. Hjelp til selvhjelp heter det visst. Om jeg husker, skal jeg oppdatere

He-he. Joda, tro meg, jeg kan det regnestykket der jeg spiser og trener nå på samme måte som jeg har brukt å gjøre i ukene før halvmarathon. Da har jeg ei vekt som er "fast" på mellom 72 og 74 kg... At jeg nå da plutselig ikke får "samme effekt" finner jeg merkelig. Jeg har gjort dette 4gang, flr løp, og samme resultat hver gang. Etter to uker er vekta opptil 4kg ned fra 75-76 kg grensa og den holder seg der. Etter 4-5 uker nå så har ikke vekta rikket seg... Derfor jeg er frustrert. Men kanskje jeg må innse at forbrenninga har blitt såpass mye redusert på de siste 3-4 mndr at mitt kalori behov er blitt så mye lavere.. Ikke vet jeg. Jeg bare vet at jeg kan ikke spise og trene som nå "resten av livet"...det er "for sundt" og litt for mye trening til at det passer meg. Da lever jeg heller med ekstra kilo, bare jeg ikke får et nytt "platåhopp".. Og ja, jeg er rimelig sikker på at mengde og type mat er som de foregående gangene og at trenina er av samme mengde og type. Åra med sykt sinn mtp mat og trening har gjort meg ganske bevisst på den biten

Antar det henger noen her inne som kan litt om vekt og kropp.. Saken er den at siden jeg fikk mitt siste barn for 7,5 år siden, har jeg hatt ei stabil vekt på mellom 75-76 kilo. Når jeg har "passe på veiinger" sånn ca annenhver uke, så variere den fra 74,0 som absolutt minimum, til og ha sneiet borti 80 kg en "dårlig dag". 4-6 ganger i året har jeg "kontrollveiing" for og vite at vekta faktisk er stabil. Det vil si, jeg veier meg på kvelden den dag jeg starter min første p-pille på et brett. Samme dag i syklus, samme tid på daget, og det blir da også samme ukedag. Passer på at denne dagen ikke kommer nært etter jul, påske eller ferie. Da ligger jeg, uten unntak på 75,5 kg med noen grams variasjon. Men etter jul har jeg ikke kommet meg under 80 kg. Jeg veide meg første gang for og "passe på" i midten/slutten av januar. Og ble overrasket da vekta viste nesten 83 kg!. Etter den gang har jeg fått til to "kontrollveiinger";- og begge gang har jeg veid 80,6kilo.Stabil med andre ord. Og jeg har faktisk tatt meg i nakkeskinnet og spist sunnere (mer grønnsaker, som brokkoli, blomkål, løk mm og lavfett proteinkider, kylling, karbonadekjøttdeig og hvit fisk (som jeg hater) i stedet for fet laks og ørret) og lagt inn litt ekstra trening i forhold til øke totallengde jeg jogger i uka og et par ekstra styrkeøvelser. Dette ville før faktsik gitt meg en kilo eller to NEDGANG i den stabile vekta. Men har ikke vært verdt det fordi jeg ikke liker hvitfisk, og elsker pastan og potetene mine...Men nå var det en "Nødløsning" Har ikke gjort noe annet disse månedene. Hverken i matveien eller på treningsfronten. Litt mer og gjøre på jobb, men det er det ALLTID på denne tid av året. Og vektoppgang pga av stress skulle uansett ikke vært nesten 6kilo !Er det alderen som gir tilleggs kilo? Er bare 37, blir 38, så tror ikke det kan være overgangsalder heller. Og igjen, nesten 6 kilo synes jeg er mye for slik "alderstillegg". Har noen erfaring med dette? Jeg er ikke på diett, hadde ikke som mål og gå ned i vekt. Disse 5-6 kilo jeg har lagt på meg, synes heller ikke mye, da jeg er 180 cm høy. Problemet er vel det at jeg jogger en del. Lange turer, og satser på en "halvmara" hvert år. Da er det mye og drasse på ...Noen kilo opp gjør at en tur på 15-16km kjennes i knær og hofter.. Dessuten så tenker jeg som så at om jeg "godtar" 5-6 kilo opp nå,- og holder meg slik noen år, hva gjør jeg om jeg får en ny slik vektoppgang. Bare godtar det? Kan jo ikke det! Det er jo slik man blir feit,- for og sette det på spissen. Er lege og blodprøver i forhold til hormoner eller andre avvik i "systemet" noe og gå for? Jeg går jo ikke videre opp i vekt heller, og ser for meg at dette er prøver som avdekker problem for folk som går opp i vekt, og FORTSETTER og gå opp i vekt. Ikke folk som har gått opp, men deretter holder seg stabil. Og føler ikke jeg er syk, så lege er liksom "Nødløsning". Jeg har prøvd lavkarbo for et par år siden, i håp om og bli et par kilo lettere, og komme i bedre form. Men det skjedde IKKE,- for og si det sånn. De jævligste to måneden i mitt liv når det kommer til mage/tarmfunksjon og alle treningsøkter var MYE tyngre enn før. Vekta gikk opp også. Selv om det var en moderat utgave. Så det ønsker jeg ikke prøve igjen. Bare så det er sagt Som en siste ting som gjør dette ekstra vanskelig; jeg har slitt med anorexia i ungdommen. Derfor vil større endringer i matveien enn hva jeg har gjort,- og også på treningsfronten, bli helt på kanten av hva jeg kan "takle" i forhold til at jeg da må ofre så mye tid på trening (evt endre trening fra trening jeg LIKER til og fokusere mer på styrke f.eks, som jeg hater) og god mat i matveien. Mitt hode vil tenke at ofrer jeg det og det i matveien, kan jeg lett spise mindre av det jeg ikke liker så godt også... Bare for og få ekstra god effekt...Og må jeg trene mer styrke, skal jeg i hvert fall unne meg MER av den treninga jeg liker... Helt tullete, men slik fungerer jeg. Tro meg, jeg har prøvd og feilet mange gang de 20 åra som er gått etter jeg ble "friskmeldt..... Om dette da i tillegg gjør at jeg går ned i vekt, så frykter jeg faktisk konsekvensene.

Ser denne er gammel, men føler for og svare allikevel. Man skal være forsiktig med og sammenlikne seg med andre på tider som dette. Jeg jogget langt og lenge i 3-4 år, før jeg skulle melde meg på halvmarathon. da ble det litt mer målrettet trening, selvsagt, og tidsforbruk ble en viktigere del av treninga. Gøy i starten og merket forbedring. Gikk fra og løpe mellom 6min15sek på km til og kunne holde 5min 30sek på km på distanser opp til 10km..... Jeg har aldri vært kjapp og har samme tempo på 60m som på mila. For og sette det på spissen. Etter løpet var gjennomført la jeg alt av GPS og tidsmålinger på hylla. Jeg gikk så utrolig lei og det er vanskelig og la være og prøve og slå tida på forrige tur når man er i siget. I tillegg så begynner man og snakke med andre om tidsforrbuk. Og fra og være fornøyd med og få ned MIN tid såpass mye, gikk jeg til og føle meg som en håpløs løper som egentlig ikke trener nok eller RIKTIG nok for og bli en flink løper. Jeg synes du skal ta tiden du brukte nå og bruke den som utgangspunkt for fremgang! For meg er tiden din bra, for den ene venninna mi hadde ikke noe over 55 min vært bra på den distansen. Bakker eller ikke! Det viktigste er og bli bedre! Jeg klarer knapt 15km/t på tredemølla på intervallene mine.. Da er det snakk om 45 sek om gangen! Til ekstrem sammenlikning så løper verdenseliten ca 20km/t på et Marathon. Så vær fornøyd med den fremgang du måtte få til! Sammenlikn alltid bare med deg selv, så blir det så mye morsommere og løpe Skal i gang med nytt halvmarathon nå, om to måneder, og har ikke begynt "tidstreninga" enda. Ikke en gang begynt og øke distansen min.. Men satser på og gjennomføre løpet joggende hele veien, men IKKE på og slå tida fra forrige gang. Og bli så opphengt i tid, var ikke sundt for min løpeglede! Det er fin i perioder og jobbe med fart, men pass på at det ikke blir for mye og at det bare er DINE tider du bruker

Mente ikke at det var en FORDEL og ha små lår og legger som skøyteløper, men og poengtere at noen, samme hvor sterk de er,- ikke oppnår like store muskler som andre. Vil tro denne nevnte skøyteløper trente like mye og tungt som sine medskøytere,- og kanskje t.o.m hadde et kompleks for pipestilkene. For som jeg husker det var det så vidt man skimtet leggene Men nå trener jo ikke toppidrettutøvere for og SE bra ut da, de trener for og bli best mulig i det de gjør. For skøyteløpere betyr det ekstremt mye styrke, eksplosiv og utholdende, i lår, legger og rumpe.. At denne mannen ikke utviklet kraftigere legger er dog nok et unntak, men allikevel et rent fakta. Alle får ikke store, kraftige muskler. Samme hvor mye og tungt de trener. Da hadde man vel ikke trengt anabole steroider heller.......For har inntrykk av at en god del av de som bruker det trener GODT, MYE, RIKTIG og TUNGT;- men mange av de ville aldri fått stor nok kropp til og bli profesjonelle uten juks. Men i følge utsagnet som startet tråden, så er det tilfelle. Altså at man kan bli så stor man vil bare man trener hardt nok..... Og det er det jeg mener er feil. Noen blir ikke store i det hele tatt, menn så vel som kvinner. Andre sliter jo andre veien,- med og fort bli "klumpete" uten og ville det (som den nevnte venninda). SÅ hvorfor er det da helt usannsynlig at man trener NOK og RIKTIG om man ikke har kraftige legger og lår? Lurer jeg på......Synes det viser veldig mye uvitenhet og jeg skjønner presset om og bruke ulovlige midler om dette er den gjengse oppfatning på treningsstudio rundt omkring.........Enten trener man ikke rett eller så er man bare dum........Fordi man har tynne ben.........Man vi vel helst motbevise begge deler, og da tror jeg noen bare har en vei og gå.. Faktisk den "dumme" veien.. Men men.....Man risikerer jo faktisk og bli tatt bilde av, lagt ut på nett og ledd av på forum som dette, om man ikke oppnår "store nok" legger og lår, med påskrift som "hvis du er en god venn, lar du ham ikke hoppe over "leg day" "...Eller noe lignende......

Var det ikke en nederlandsk skøyteløper som var kjent for EKSTREMT tynne ben,- og særlig legger? Var under storhetstiden til Koss,- men er ikke i stand til og huske navn...Skøyteløpere er vel spesielt sterke i lår og legger,- og derfor også over snittet i størrelse her? Tror utenom denne mannen, så har både kvinner og menn jeg husker og ha sett på skøyteisen på TV hatt "Ufint" store lår og legger....Men altså, det finnes unntak. OG han var jo blant de beste i verden........... SÅ vil tro at noen "stilker" som er supersterke finnes det der ute...På samme måte som det finnes løpere, som ikke trener tung styrke, men likevel har six-pack og biceps i størrelseorden Marit Bjørgen+....Og denne løperen,-hun trener vel ikke styrke i det hele tatt, så vidt jeg vet. Og siden vi tidvis er treningskompiser, så vet jeg det ganske sikkert... Man skal LDRI være bombastisk når det kommer til trening, kropp og resultat....

Nå gidder jeg sjelden/aldri lese helsereportasjer i media, såfremt det ikke er snakk om medisinsk fremskritt mtp behandling/kur mot sykdommer. Men akkurat dette fikk et par minutter av min oppmerksomhet,- og det gjaldt vel kun overspising i JULA, og at den ikke trengte og gi helsemessige skader,- om mant trente litt hver dag.. Man ville kanskje gå opp i vekt, men mindre enn om man IKKE trente (noe som sikkert stemmer for de FLESTE), men det viktigste var at man ikke fikk betydelig negative utslag på blodverdier, insulinresistens ol ved og trene, vs IKKE trene.....I løpet av Jula. Om man regner den som en eller to uker er vel hipp som happ, var ikke akkurat her snakk om at det var lurt og LEVE slik..... Noen gang finner jeg morsommere "teorier" her inne enn hva jeg noensinne har kunne husket på og lese i det verste sladderblad i forhold til mat, trening og livsstil. (selvsagt finner jeg også tips og ting som jeg synes er interessant og riktig for MEG! Så jeg er ikke ensidig negativ til sidene,- bare så det er sagt) .Jeg gidder bare ikke kommentere og sette meg på "min høye hest" og disse de som tilber og takker for disse svar/innlegg.... Jeg tror man finner mange "guder" her inne som har svar på det meste, bare fordi de har lest litt om ernæring og trening....Som en treningskompis av meg sa, hvordan har det seg at 17-18åringer som nesten ikke har klart og fullføre grunnskole,- plutselig har "doktorgrad" i ernæring og fysiologi? Fordi de har trent i et par år og hengt på treningsstudio og lest litt om mat.....Han refererte IKKE til noen her inne, eller Fitnessbloggen i det hele tatt, men til litt generelle holdninger man kan finne blant "treningseksperter".....Og som jeg synes sammenfaller med noen råd og innlegg man kan finne her inne... Så får dere roper ut om VG og KK og alle andre "dårlige råd";- hvorfor bry seg? Er ikke sikkert det rådet DU ler av er verre for "fru Jensen" enn hva Periodisk faste og/eller TUNG styrketrening er,- for at hun skal bli strammere og i bedre form....Kanskej var det akkurat det "teite tipset" som skulle til for at hun tok seg selv i nakken, begynte og PRØVE en bedre livsstil,- og deretter fant ut at dette er noe hun LIKER...For så og ende opp med et letter, sunnere og bedre liv enn hun hadde?

Synes programmet i sin helhet var litt for ekstremt.:Man var enten ekstremt fornøyd med sin doping, eller man fikk se ekstreme NEGATIVE erfaringer med doping... Tror ingen som bruker doping selv skjønner "når det har gått for langt",- som med alt annet man blir fysisk og/eller psyksik avhengig av....... Denne dama våknet ikke opp som mann en morgen hun heller, det skjedde gradvis...Er selv helt anti-doping, om det gjelder utholdenhet eller styrke,- men føler ikke det var et program for "min sak"...Igjen, det ble for ekstremt. Ingen ungdommer tror at deres hjerte vil "eksplodere" uten at de "merker noe" før det går så langt,- eller at de vil la det gå så langt at de "bytter kjønn" (hallo, de vil jo selvsagt slutte den dag de evt oppdager skjegg eller forstørret klitoris, eller pupper hos menn). Så de vil heller så på de "vellykkede" innslagene og helel rtrekkes mot valg om og begynne. Føler jeg. Litt mer "dempet" informasjon og nærbilder av "feminine bodybildere" og deres hårvekst på hake og rygg f.eks...Kvsebilder og kanskje filmer av hjertet til en som har dopet seg før og etter start av bruk av anabole steroider? Mange glemmer jo det faktum at hjertet er en muskel..Ergo vil alle midler som skal påvirke musklene i kroppen OGSÅ påvirke hjertet..... Nei,huff...Vet jo at jeg taler til "tomme tønner" når det kommer til doping. De som vil, begynner uansett og tror det er vanskelig og få ungdommer (og voksne) bort fra det om de har bestemt seg...... "er ikke farlig om man bruker det riktig"...Gjelder jo absolutt det meste her i livet,- men når det ikke er funnet en grense på "riktig og galt" bruk, så er det vel streng tatt ikke noe "trygg"måte og bruke noe på? Og hvordan kan man vite at man har kontroll over bruken av anabole steroider, og at man ikke "har blitt" en av de avhengige? Er det en bjelle som ringer eller noe ?

Et tiltalende fjes, og han må være MINST 185 høy. han trenger ikke være "ripped" i det hele tatt. Visst er det fint og se på en "Chippendale" kropp, men ærlig talt føler jeg at en så veltrent kropp kanskje krever en del innsats mtp tid på trening og et kosthold som ikke helt matcher mitt...Men han bør ta vare på seg selv og da kan det godt være en fjellets mann som liker turer i skog og mark, jakt og slike ting, som at han er ute og jogger et par-tre gang i uka eller trener på "gymmet" en tre-fire gang...Og det skal heller ikke være Grandis og Toro hver dag, og øl, brus og smågodt i hverdagen.... ALler viktigste er at han ikke skal være "hekta" på data/Tv spill..

Joda, ser den...Men det er liksom ille nok den "andre" underlivsundersøkelsen vi kvinner må gjennom regelmessig,- har liten lyst på en "ekstra", bare for at man ikke skal finne noe..Det gjør man jo ikke på den andre heller da,- men den føler jeg fortsatt er MIDNRE intim enn det som KAN komme til og skje om jeg går for og sjekke magen... neste gang semrtene slår til for fullt,- kanskej skal jeg ringe legen da? Blir alltid til at man skal vente litt, og se..også blir smertene mer "utholdelig";- også er det sikkert lenge til enste gang det blir like ille..

Har også "irritabeltarm" plager. Men aldri vært til doktot, og gidder ikke ta den tid det tar og først gå til lege, så få henvisning til sykehus for kamera opp i rattata og evt avføringsprøver, og til slutt få konklusjon; du ahr "irritabel tarm"..Prøv oghold deg unna hvetemel, melk, noen typer frukt osv osv....Som om man på nesten 40 år ike har prøvd alt....... Så sier familie da at man BØR sjekke, i tilfelle det er noe "farlig" som er skyld i plagene...Joda, hadde de dukket opp de siste årene, men har hatt mage og avføringsproblem siden jeg kan huske, så om det er noe "farlig" hadde jeg nok vært død ER det flere som kvier seg for og få "diagnosen" på papir, pga samme tanker? ER det noen som faktiks HAR fått hjelp av undersøkelse og funnet tilstand som er "kurerbar" , altså ikke "irritabel tarm" men "sykdom",- som ikke er farlig(da hadde jeg jo vært død som sagt), men likevel en sykdom som kan behandles, iallefall symptomene....Om noen har det, vil jeg gjerne hør, så skal jeg vurdere litt mer om jeg skal gjøre noe med mageproblemne..Hadde vært greit og ikke ha vondter i varierende grad og i variernde varighet HVER dag........

7-kamp kvinner og 10-kamp menn Kan man være mer gjennomtrent? Også har man danserer og klatrere..Folk som bare gjør noe de elsker, uten egentlig og trene..Selvsagt trener de, men for MEG virker det som det er andre ting enn "Og komme seg i form" som drar folk mot disse idrettene. Spenning(klatring), mestringsfølelse(klatring) og musikk/rytme og interesse for dette for dansere....Det virker som de bli supertrent bare ved og ha det moro

Det viktigste for meg var og ikke jogge/trene for ofte..Nå jogger jeg gjerne hver dag, men alt over 3 turer er bonus... Grunnen til det er at jeg mange gang har begynt og trene, også merker man fremgang så fort,- og blir litt "bitt" av basillen. Plutselig kommer den en lengre periode man ikke får seg ut på tur,- og man føler at "alt var til ingen nytte";- man gidder ikke "starte på nytt,- enda".... Så jeg satte meg et mål som skulle være mulig og nå, samme f...hvor travlet jeg hadde det/syk jeg var/hadde vært. To joggeturer i uka, evt en joggetur og en innetrening, med mest fokus på styrketrening tilpasset joggere. Sykdom varer sjelden lenger enn noen dager, sånn "ute av stand til og trene syk" iallefall...Og selv under ferie så bør man få til og trene ett eller annet to gang i uka..Etter noen måneder så hadde jeg "funnet mitt tidsskjema" og to økter var like innarbeidet som og dra til jobb hver dag. DA først begynte jeg og tenke mer bevist på treningen, antall økter, type økter osv...Og nå så føler jeg at 4 treninger i uka er "must",- under ferie er det fortsatt 2 økter som gjelder,- og er jeg syk, så prøver jeg alikvel så fort jeg føler det er mulig slik at det i "snitt" blir 2økter på ei uke... Jeg er vel litt "motstrøms" i forhold til råden her, men for MEG så var gode treningsvaner/rutiner det viktigste og få inn,- så kom mer "seriøs" trening Kanskje kan det være til hjelp for andre også? Kan også nevne at jeg kjøpte sko til 499 en gang i året de første 6 år jeg trente, og mine første "Joggeklær" kjøpte jeg først 7 år etter jeg begynte og jogge. Før den tid var det min manns avlagte treningsklær jeg brukte opp siste rest av..... De siste 3 år har jeg derimot funnet stor glede i og kjøpe nytt treningstøy, selv om det har null og si for prestasjonene mine Og i fjor kjøpte jeg mitt dyreste par joggesko EVER;- 1799 kostet de...og den dag i adg får jeg dårlig samvittighet,- selv om jeg elsker de Lykke til på veien til et aktivt liv !

Barn og mat er nok et ømtålig tema for mange...VI har et barn som spiser masse forkjellig og elsker og være med bestemor ut i hagen og smake på bær, frukt og grønnsaker..Også et barn som rett og slett kaster opp når det smaker på mat det ikke liker!. Og ikke bare må SMAKEN være rett, ulike konsistenser er nok til at det kastet opp..Hva gjør man da? Heldigvis er det bedring der, men det "øyes" mye fortsatt,- og det hender det kommer opp igjen om det er absolutt ikke "spiselig" for barnet... VI prøver også og ha minst to ulike grønnsaker på bordet,- og de spiser heldigvis laks, ørret og "torskepinner" (fiskepinner med ren rosk inni)...Og den mest kresne er mer glad i rent kjøtt i alle typer (både vilt, kalkun, kylling, lam, svin..),men ofte "Jeg liker ikke" ved bordet alikevel..OGså den som spiser mye forksjellig. OG smake ute i hagen er ikke det same som o gspise det i et måltid. Selv ikke om man har plukket det og tilberedt det selv. VI har rett og slett bare sagt de MÅ smake,- liker de ikke,blir det ikke mer mat før kveldsmaten. Og sånn er det....Om det har blitt bedre..Tja, ikke nevneverdig..Men slipper og lage middag i to omganger,-og barna har enda ikke blir syke eller dødd. SÅ plutselig en dag..... Må bare si at jeg har prøvd x-antall ulike "sunne" pizzabunner,- men det nektes og spise..Det blir hvetemelsbunn heretter Jeg selv kjenner ærlig talt ikke forskjell, jeg sier ikke til barna at det er annen bunn, men jammen kjenner det de ikke.Uten unntak! Fullkornspasta i lasagnen eller andre gryter med pasta..Nekter og spise..Merkelig...FUllkornris kjenner JEG annen smak på, så den har jeg ikke laget til de enda....