Diett for livet!

[Pernille Borchgrevink]

Mange jenter lever og ånder for et selvbilde om at en tynn kropp er en vakker kropp. For flere blir dette vrengt om til det ekstreme. Jenter er flinke på å gi hverandre komplementer, men desverre blir disse ofte fokusert på hvor tynn en er. Hvis man skal følge jenters ideal vil dette ofte være å ha minst mulig feminine former, utenom pupper såklart:)!

Jeg savner et høyere fokus på sunne og vakre kropper istedenfor utsultede og sykeliggjorte.

Hvor tynn kan egentlig en jente bli før det blir stygt?

www.feelinspired.blogg.no

[Fredrik]

Flyttes til helse og livsstil.

[02-snapper]

god problemstilling - men: hvorfor skal tynnheten bestemmes av om det er "stygt" eller ikke, det burde heller være: "hvor tynn kan en bli før det blir usunt?"

Det jeg savner som treningsfokus er det som handler om prestasjon og forbedring. Om en skal trene i mange år famover hjelper det ikke å kun ha utseende som mål... en må ha andre verdier i treningen å fokusere på - blir jeg sterkere? får jeg mer overskudd? fungererjeg bedre i hverdagen?løper jeg raskere nå enn før? kan jeg kanskje prøve meg på en konkurranse?

jeg er selv i katagoriten "undervektig" (50 kg fordelt på 171 cm) - men får OFTE høre at jeg ser "perfekt" ut.. da burde jeg jo bli glad, men jeg blir nesten litt satt ut fordi jeg vet at min vekt per i dag skyldes en periode med liten matlyst. Alt som spises nå "tvinges" ned..og jeg må virkelig gå inn for det.. samtidig har jeg redusert treningsmengden for å ikke brenne meg ut når matlysten erså lav som den er.. Jeg føler meg ikke like ernergisk som før, jeg er mye trett og småsjuk.,.. da hjelper det liteå se "bra" ut når en føler seg fullstendig dritt...

så for meg tenker jeg at det beste en kan gjøre er å ha en normal, og stabil kroppsvekt = det betyr en kroppsvekt som tåler at en spiser litt digg en gang innimellom uten å legge fortpå seg. Øker du lett i vekt betyr det ofte at kroppen ikke er i balanse.. En skal ikke trenge å slanke seg før hver sommer.. finn en stabil vekt som du trives med, som gir deg nok overskudd og som du kan vedlikeholde resten av livet.. det er så uendelig mye bedre enn å presse kroppen ned i en vekt den egentlig ikke har godt av..

amen...

[Nadia]

Jeg synes ikke man skal klasifisere noen som stygge uansett hvilke kroppsfasong enn har! Noen er tynne av genetiske årsaker mens andre har en rundere utforming. Synes det er skikkelig fælt å skulle tenke at andre mennesker kikker på min kropp og tenker jeg er stygg fordi jeg ser sånn og sånn ut!

Jeg er derimot enig i at sunnhet fremfor tynnhet i form av overdreven slanking burde prioriteres. fks burde det være mer fokus på effekten og gleden av fysisk aktivitet allerede i barnehage og utover skoleårene. Hvordan kan vi forvente at ungdom skal håndtere fysisk aktivitet når det ikke finnes oppmuntring til annet en det å være slank!?

En sunn kropp kommer i mange strl og variasjoner, og det aller viktigste er ikke brystmål, midjemål eller hvor store biceps man har men om man trives i kroppen sin og behandler den godt!

[Pernille Borchgrevink]

Ja der sier dere kloke ord begge to. Hadde nok vært bedre å stille spørsmålet om hvor tynn kan en jente bli før det blir usunt:) Bare tenkte på problematikken rundt anoreksi og hvordan jenter ofte oppfordrer hverandre til et tynnhets ideal som ikke er helt sunt. Syntes det er forredelig å se alle bloggene der ute hvor jentene åpenlyst sier at de har anoreksi (det er virkelig synd på dem). Det som sjokkerer meg mest av alt er hvordan unge jenter tar til seg disse som sine forbilder.Fokuset mitt ble litt feil i det først innlegget, for det handlet aldri om klassifiseringen av stygg eller pen så må beklage for det.

Syntes bare det er trist å se så mye feil fokus fra unge jenter. Alle har forskjellige kropper og fasonger, men å presse kroppen til noe som ikke er bra verken fysisk eller psykisk er ikke en del av det perspektivet.

[02-snapper]

men like skummelt som disse "anoreksi-bloggene" er MANGE (Ikke alle!!!) av disse" trenings og-kostholdsbloggene" hvor en lever på proteinpulver i alle matretter, trener nesten hver dag, legger jevnlig ut formbilder, trener kun med fokus på utseende og fett%...osv.. flere av disse bloggerne skriver også om å gå på "smeller" hvor de spise alt for mye sjokolade osv..og framstiller dette som en "Normal" ting..

det er IKKE normalt å få spisekick.. dersom kroppen er i balanse så får en ikke slike behov

[CaraMella]

men like skummelt som disse "anoreksi-bloggene" er MANGE (Ikke alle!!!) av disse" trenings og-kostholdsbloggene" hvor en lever på proteinpulver i alle matretter, trener nesten hver dag, legger jevnlig ut formbilder, trener kun med fokus på utseende og fett%...osv.. flere av disse bloggerne skriver også om å gå på "smeller" hvor de spise alt for mye sjokolade osv..og framstiller dette som en "Normal" ting..

det er IKKE normalt å få spisekick.. dersom kroppen er i balanse så får en ikke slike behov

Litt uenig der... Jeg spiser absolutt ikke for lite, men spisekick er noe som eksisterer i min verden.

Det behovet tror jeg , sjelden kommer med hva man mangler av "vanlig" mat, men heller det psykiske...

[Nadia]

anoreksi er en ting.. Ortoreksi er en annen ting! Uansett, all ekstremitet mtp på kosthold, trening og velvære ( Ja, velvære i følge det å være "perfekt" ) er pr definisjon en sykdom når fokuset overskygger sosialt liv, jobb, familie og øvrige prestasjoner i livet. Synes det er like trist å se på kroppsbyggere som ikke kan tilatte seg selv å ta et kakestykke i bursdag fordi det korresponderer ikke med deres "way of life" ( les: fordi de selv mener de ikke har godt av det. Har perspektiv for allergier og div. ) Slik som jeg synes det er trist å se unge jenter slanke seg til døde. Ekstremitet er feil grunnlag uansett hvilken rettning den tar! Derfor synes jeg at fokuset på kropp burde senkes til et nivå der vi appluderer det friske og sterke mennesket til den grad at vi godtar variasjoner. Kanskje kan ikke Hansen få like store armer som Jensen, men fy søren og flott han ser ut allikavel!

Min mening er i alle fall at det har gått for langt når man er på punktet at et kakestykke gir deg dårlig samvittighet! Det er å skape en ond sirkel som gjør deg avhengig av sunnhet, det å være tynn eller det å yte best mulig 100% av tiden. Sunnhet handler ikke bare om det fysiske, det handler vel så ve om det psykiske. Har du feil motivasjon straffer du kroppen din indirekte uansett hvor sunn man er!

[02-snapper]

Litt uenig der... Jeg spiser absolutt ikke for lite, men spisekick er noe som eksisterer i min verden.

Det behovet tror jeg , sjelden kommer med hva man mangler av "vanlig" mat, men heller det psykiske...

Spisekick eksisterer for mange,og det er nok både psykiske og fysiske grunner bak - men det er jo ikke "normalt". Om en har en sunn livsstil og ikke er overfokusertpå mat og trening så skal ikke slike ting prege hverdagen. tenk f.eks på da du var barn: da handlet det ikke om å spise på en bestemt måte - mat bare var noe en spise når en var sulten/fikk servert, og godis var helt supert en gang i uka. Jeg hadde ofte matrester igjen på talerkenen, og snop til overs etter en lørdag. Som voksen tømmer vi nesten alltid tallerkenen, og har vi en posesmågodt forsvinner sannsynligvis hele.. eller?

[CaraMella]

Spisekick eksisterer for mange,og det er nok både psykiske og fysiske grunner bak - men det er jo ikke "normalt". Om en har en sunn livsstil og ikke er overfokusertpå mat og trening så skal ikke slike ting prege hverdagen. tenk f.eks på da du var barn: da handlet det ikke om å spise på en bestemt måte - mat bare var noe en spise når en var sulten/fikk servert, og godis var helt supert en gang i uka. Jeg hadde ofte matrester igjen på talerkenen, og snop til overs etter en lørdag. Som voksen tømmer vi nesten alltid tallerkenen, og har vi en posesmågodt forsvinner sannsynligvis hele.. eller?

Jupp ... jeg har tenkt mange ganger på HVOR og NÅR kom denne spisetrangen.. For meg vet jeg det er psykisk, men årsaken kan jeg ikke finne ut av..:thumbsdown:

[Gjest Brukernavn]

Jeg mener selv at det å ha et "overdrevent" fokus på kosthold og trening i seg selv absolutt ikke er noe problem. Og det er faktisk veldig synd at mennesker er "redd" for å få et overdrevent syn på det.

Jeg skal fremstille en metafor jeg forklarte til en kamerat som var interessert i dette "ekstreme" fokuset på trening og kosthold, og hvorfor så mange har problemer med det.

La oss si at du har flere tankesett, forskjellige måter å tenke på i forhold til forskjellige mål du har. Faktum er(!) at vil du gjøre ekstreme endringer på kroppen, må du gjøre ekstreme endringer i tankesettene dine, avhengig av utgangspunkt selvsagt. Og det er det her 90% av de som trener ikke gjør, de nekter (ubevisst) å endre tankesettene sine. La oss si, Ida på 30 år er overvektig og vil slanke seg ned til en "modell" kropp. Det første spørsmålet må være "Hvorfor er Ida overvektig i utgangspunktet?". Fordi hun har hatt en holdning til mat og trening som har gjort henne slik. (La oss utelukke helsemessige aspekter som kan være grunnen til dette, det er ikke diskusjon). Ida bestemmer seg for å begynne å trene. Hun har valgt et nytt mål, en ny livsstil.

Hun skal gå en ny vei i livet sitt. Denne veien har et helt annet terreng enn hva hun er vant til. La oss forestille oss at den vanlige "veien" hun har gått er en vei hvor det ikke er så mange hinder, la oss putte metaforen i et innbilt terreng. Som for eksempel en skog(livsstil og mål). Hun er vant til å gå i skogen, i skogen er hun kjent, hun har på seg lette joggesko(tankesettet). Det er få utfordringer i den skogen hennes, fordi hun spiser og gjør som hun vil uansett.

Nå har hun satt seg et helt nytt mål, fettredusering. Terrenget hun skal bevege seg i, og jeg må poengtere at det kun er en metafor, er et vinterlagt fjellterreng. Hun begynner å gå i dette terrenget, men hva har hun på seg? Jo, de lette joggeskoene sine. Tankesettet hennes er det samme. Hun har bare begynt å gå i et nytt terreng, hun sier til seg selv, "Nå skal jeg gå ned 20kg"! Og bare begynner å rusle ut i dette nye terrenget. Men hva har hun på seg? Joggesko... Hun rusler ute i snøen med kun joggesko. I starten møter hun mye motstand fra terrenget sitt, hun begynner å bli kald på føttene sine; "Men jeg vil jo spise hva jeg vil!! Jeg vil ha sjokolade og pizza hele tiden! Dette er bullshit!". Hun har ikke adaptert til det nye terrenget sitt, hun har ikke endret tankesett. Hun møter konstant motstand i forhold til treningen og kostholdet sitt.

Hun nekter rett og slett å adaptere, hun nekter å ta på seg de varme vinterskoene som gjør at hun kan rusle rundt i dette terrenget uten problemer. Selvsagt kan det være eventuelle hinder i ny og ne. Men at hun rusler rundt med de gamle joggeskoene sine i snøen gjør at hun er ekstremt dårlig til å håndtere terrenget sitt.

Nå skal jeg være litt krass, men intensjonen er å åpne til nye perspektiv.

Det handler ikke om å gi opp alle de gode tingene for å oppnå målet sitt, det handler om å adaptere tankesettet slik at du jobber på linje med hva du vil oppnå. Mange tror at det er "stress" og at livskvaliteten blir redusert ved å ikke unne deg det du vil ha hele tiden. Men hvorfor i alle dager klager du på at du ikke kan spise kake? Spis kake hvis du har lyst da vel. Du synes det er slitsomt å trene? Men så ikke gjør det da, det er ingen som tvinger deg. Er det slitsomt å spise sunt? Så slutt, spis hva du vil, gjør hva du vil. Hvis du tenker over det, så er det ganske latterlig å gjøre noe som du absolutt ikke har lyst til å gjøre. "Men da oppnår jeg jo ikke målet mitt..." Da må du spørre deg om det er verdt å gå rundt med det gamle tankesettet ditt i det nye terrenget du beveger deg i. Det er ikke noe problem å komme i den aller beste formen du har mulighet for å være i. Det er faktisk veldig lett, det tar bare litt tid.

Så hva skjer hvis du spiser den ene kaka? Mest sannsynlig ikke så utrolig mye. Det er ikke så farlig å gjøre ting som strider i mot målet ditt. "Men jeg får så dårlig samvittighet..." Men hvorfor gjør du det da? Hvorfor spiser du en kake for så å få dårlig samvittighet, hva er det for noe da? Kos deg hvertfall hvis du skal spise noe sånt, er ikke det hele poenget? "Men da legger jeg på meg..." Ja men det er jo ditt valg å spise den kaka. Og kanskje kunnskapen din til ernæring og kosthold er litt svak. Ta det fra meg, jeg har et mål om å oppnå en ganske lav fettprosent, jeg unner meg vafler, boller, pizza, kebab, sjokolade og andre matretter som ikke kan være så gunstige, og det er flere dager i uka hvor jeg har et stort kalorioverskudd, selvom målet mitt er å redusere fettprosenten. Hvorfor det? Fordi jeg har lyst.

Det å endre tankesettet sitt er ikke noe som skjer over natta, det kan ta tid, men vær ihvertfall innstilt på å gjøre det dersom du har lyst til å endre noe, du må tenke annerledes, isteden for å være en bortskjemt unge som går rundt barbent i snøen og nekter å ta på seg sko og klager hele veien. Ekstreme holdninger til kosthold og trening er ikke noe problem i seg selv, det er holdningene og kunnskapen rundt.

Og en liten annen ting:

Synes det er like trist å se på kroppsbyggere som ikke kan tilatte seg selv å ta et kakestykke i bursdag fordi det korresponderer ikke med deres "way of life" ( les: fordi de selv mener de ikke har godt av det. Har perspektiv for allergier og div.

Siden jeg allerede er i den litt krasse holdningen, så må jeg si at det er ganske egoistisk å påstå at det er "synd" at noen ikke har lyst på kake. Du tror ikke en person som allerede går imot resten av majoriteten og takker nei til sånne ting får nok pes for det? Det er det samme som når folk klager på at en vegetarianer takker nei til kjøttmåltid. Hva med å faktisk respektere at det finnes mennesker med et annet syn på kosthold og mat enn deg. Det er ganske elementært for menneskeheten å kunne godta at andre har andre livssyn og tro enn deg. Hva hvis jeg skulle gått rundt og kommentert på at folk spiser usunt, "Jasså, du spiser en kake ja.. 2000 kalorier ekstra det, blir nok noen gram ekstra fett på kroppen din idag gitt, nå blir du tjukk". Det er fortsatt ganske ironisk, at de samme personene som så gjerne er raske på å komme med slengbemerkninger på at folk ikke spiser likt som dem, så gjerne skulle ønske de hadde et bedre kosthold selv. Intet personlig, Nadia. Det gjelder ikke alle.

[Nadia]

FYI, hverken bemerker eller påtvinger folk noe de ikke vil. Derimot registrerer jeg og synes det er synd å ikke kunne tilate seg et kakestykke i sosialt lag alà bursdager, dåp etc etc fordi du er på diett. En diett som ikke har bakgrund i medisinske behov men kun utifra kontrollbehovet i kostholdet. Å ikke ha respekt for mennesker har ingen ting med mitt syn på ekstremdietters kakespising. Jeg har bøtter å spann av respekt, hadde jeg ikke respektert kunne jeg fint funnet på å kommentert det, noe jeg lar være.

Jeg er selv ekstremt forsiktig med sukker i hverdagen, men jeg har ikke et sånt syn på det at om jeg tilater meg selv et lite kakestykke i bursdag er kroppen min forgiftet av glukose. Derfor spiser jeg kakestykket med god samvittighet og tenker som så at et kakestykke er lov nettopp fordi det blir så sjeldent.

Jeg skjønner at du synes det er ok å være overdrevent/ekstremt opptatt av sunnhet og kosthold og jeg har en annen oppfattning. Vi får være enige om å være uenige men, det har seg nå sånn at basis for de fleste med spiseforstyrrelser/ortoreksi er kontrollbehovet ovenfor den overdrevne aktivitet ( mat, trening, velvære.)

[Inger-Lise]

FYI, hverken bemerker eller påtvinger folk noe de ikke vil. Derimot registrerer jeg og synes det er synd å ikke kunne tilate seg et kakestykke i sosialt lag alà bursdager, dåp etc etc fordi du er på diett. En diett som ikke har bakgrund i medisinske behov men kun utifra kontrollbehovet i kostholdet. Å ikke ha respekt for mennesker har ingen ting med mitt syn på ekstremdietters kakespising. Jeg har bøtter å spann av respekt, hadde jeg ikke respektert kunne jeg fint funnet på å kommentert det, noe jeg lar være.

Jeg er selv ekstremt forsiktig med sukker i hverdagen, men jeg har ikke et sånt syn på det at om jeg tilater meg selv et lite kakestykke i bursdag er kroppen min forgiftet av glukose. Derfor spiser jeg kakestykket med god samvittighet og tenker som så at et kakestykke er lov nettopp fordi det blir så sjeldent.

Jeg skjønner at du synes det er ok å være overdrevent/ekstremt opptatt av sunnhet og kosthold og jeg har en annen oppfattning. Vi får være enige om å være uenige men, det har seg nå sånn at basis for de fleste med spiseforstyrrelser/ortoreksi er kontrollbehovet ovenfor den overdrevne aktivitet ( mat, trening, velvære.)

Du sier du synes det er synd at noen ikke unner seg et kakestykke.. Hva med de som ikke har særlig lyst på kake? På de som ikke synes det er så veldig stas med kake, og som da ikke ser vitsen i å trykke i seg et kakestykke som både bryter med dietten og som en ikke får særlig glede ut av? Vi gjør alle valg og avveiinger i hverdagen. Noen synes det er veldig godt med kake og synes det er verdt å spise et stykke, mens andre mener ikke det. Hvem er du til å dømme de som vurderer dette ulikt fra deg selv? Beklager at virker litt krast innlegg, men jeg personlig begynner å bli litt lei av kommentarer og bemerkninger på hvordan jeg velger å leve mitt liv og de valgene jeg tar...

[Hege Slåttum]

anoreksi er en ting.. Ortoreksi er en annen ting! Uansett, all ekstremitet mtp på kosthold, trening og velvære ( Ja, velvære i følge det å være "perfekt" ) er pr definisjon en sykdom når fokuset overskygger sosialt liv, jobb, familie og øvrige prestasjoner i livet. Synes det er like trist å se på kroppsbyggere som ikke kan tilatte seg selv å ta et kakestykke i bursdag fordi det korresponderer ikke med deres "way of life" ( les: fordi de selv mener de ikke har godt av det.

Det er stor forskjell på å være sykelig opptatt av mat/kcal/sunnhet og det å jobbe målrettet for å oppnå det man vil. Det er ikke gitt at noen som sier nei takk til kake (eller alkohol, brød, sjokolade, osv) er sykelig opptatt av sunnhet. Det kan være så enkelt at de vet hva som må til for at de skal oppnå målet sitt, og ikke ser det som noe stort offer å la være å innta noe som ikke er hensiktsmessig.

Ortoreksi er for øvrig ikke en psykiatrisk diagnose på linje med anoreksi, bulimi, overspising og EDNOS (uspesifiserte spiseforstyrrelser).

[linnii]

god problemstilling - men: hvorfor skal tynnheten bestemmes av om det er "stygt" eller ikke, det burde heller være: "hvor tynn kan en bli før det blir usunt?"

Det jeg savner som treningsfokus er det som handler om prestasjon og forbedring. Om en skal trene i mange år famover hjelper det ikke å kun ha utseende som mål... en må ha andre verdier i treningen å fokusere på - blir jeg sterkere? får jeg mer overskudd? fungererjeg bedre i hverdagen?løper jeg raskere nå enn før? kan jeg kanskje prøve meg på en konkurranse?

jeg er selv i katagoriten "undervektig" (50 kg fordelt på 171 cm) - men får OFTE høre at jeg ser "perfekt" ut.. da burde jeg jo bli glad, men jeg blir nesten litt satt ut fordi jeg vet at min vekt per i dag skyldes en periode med liten matlyst. Alt som spises nå "tvinges" ned..og jeg må virkelig gå inn for det.. samtidig har jeg redusert treningsmengden for å ikke brenne meg ut når matlysten erså lav som den er.. Jeg føler meg ikke like ernergisk som før, jeg er mye trett og småsjuk.,.. da hjelper det liteå se "bra" ut når en føler seg fullstendig dritt...

så for meg tenker jeg at det beste en kan gjøre er å ha en normal, og stabil kroppsvekt = det betyr en kroppsvekt som tåler at en spiser litt digg en gang innimellom uten å legge fortpå seg. Øker du lett i vekt betyr det ofte at kroppen ikke er i balanse.. En skal ikke trenge å slanke seg før hver sommer.. finn en stabil vekt som du trives med, som gir deg nok overskudd og som du kan vedlikeholde resten av livet.. det er så uendelig mye bedre enn å presse kroppen ned i en vekt den egentlig ikke har godt av..

amen...

Wow, du sa akkurat det jeg alltid tenker, men som jeg ikke har funnet de rette ordene på. Jeg er også naturlig slank, men trener både styrke og kondisjon fordi jeg vet den kombinasjonen er fin på sikt. Trening bør først og fremst handle om et ønske om å ta vare på kropp og helse, ikke å se ut som det ene eller andre. Hvis trening kun handler om det utseendemessige, tror jeg man fort mister mye av gleden ved å ha en kropp som fungerer.